Komponenter i god leseundervisning. Utvikler strategiske lesere

Transkript

1 Komponenter i god leseundervisning Utvikler strategiske lesere

2 I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene på dagtid? Hva kjøper de til duredimlene? Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle? 2

3 Ulike aspekt ved lesing Elevarbeid er i stor grad knyttet til å svare på spørsmål Kunne finne fram og hente ut informasjon Kunne tolke og trekke slutninger Kunne reflektere over og vurdere form og innhold i det de har lest (Roe 2014) 3

4 4 Hva sier forskning om læremiddelbruk? Læreboka spiller en dominerende rolle i faget. Mye substansutvikling og svarjakt i motsetning til tekstskaping og strategiutvikling (Løvland 2011). Dersom læreren på prøver ønsker å teste Elevene blir i noe stor annet grad enn overlatt husk, til kan seg han selv tenke med seg lesingen. Les fra s. til og svar på spørsmål (Maagerø og Skjelbred 2008). hvordan spørsmålet ville bli9 om eleven Fokuserer ikke hadde på :lgang grunnleggende på kilder. ferdigheter Spørsmål som i lesing blir og skriving: meningsløse med kilder måler sjelden Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål elevenes sjangeren. kompetanse! Sjangeren For inviterer å kunne til utøve korte, stikkordspregede fagrelevant tekster skriving må ofte elevene ikke mer få mulighet enn avsnitt, enkeltord :l eller å produsere punktlister. tekst ut fra åpne spørsmål Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse (Hartberg, Dobson og Gran 2012). Oppmuntrer til skippertakspugging Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan Relativt reliable men trolig lav validitet (Fjørtoft 2009).

5 Lesestrategier er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008) Strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon: et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet. 5

6 Fire ulike lesestrategiar: Hukommelsesstrategi Oppsummera, gjenfortelja Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Organiseringsstrategi Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar Utdjupingsstrategi Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Overvakingsstrategi Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan Tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdjuping Overvaking 6

7 Skriving har innverknad på leseforståing «The evidence is clear: writing can be a vehicle for improving reading. In particular, having studenst write about a text they are reading enhancees how well they comprehend it.» (Graham & Hebert, 2010) 7

8 Men ikkje kva som helst skriving. Respondera på ein tekst (personlege reaksjonar etc) Har sterk positiv betydning for leseforståelsen Skriva oppsummeringar Har konsistent positiv betydning for leseforståelsen Skriva notater Moderat positiv betydning for leseforståelsen Svara på spørsmål Litt positiv betydning for leseforståelsen 8

9 Starters -både til munnlege samtalar og til loggskriving Eg trur dette handlar om Eg har lest at Ordet trur eg betyr Eg trur hovedideen er Når eg las minna dette meg om Det var merkeleg at Dette avsnittet handlar om Eg undra meg over fordi Eg likte godt at fordi Eg skjøna ikkje kvifor/korleis Utdjupingsstrategi 9

10 Da jeg leste avsnittet om kineserne, la jeg merke til At hvert femte menneske i verden er kinesisk At Kina har verdens eldste sammenhengende sivilisasjon At bare 10% av jorda i dette svære landet er fruktbar og der dyrkes det for det meste ris, men også hvete og hirse. Jeg lurer på om landet dyrker all risen sin selv, det bor jo ca milliarder mennesker der? Jeg ble overrasket over at ¾ av befolkningen bor på landet og er bønder. For det finnes jo mange store byer i Kina. Jeg ble kjempeoverrasket over at 53 minoritetsgrupper i Kina bruker egne talespråk og 23 har egne skriftspråk. Og vi som klager over at vi har to! Jeg la også merke til at kinesiske urter og urtemedisin og akupunkturbehandling blir brukt over hele verden i dag. 10 Jente 9.trinn

11 11 Organiseringsstrategi

12 Den litterære samtalen Utdjupingsstrategi -samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering (kompetansemål, 10. trinn) Hva gjør denne mannen i håret til mamma?

13 Den litterære samtalen med utgangspunkt i «Håret til Mamma» 13 Linnea: Det kan hende at det er mannen til moren, eller kanskje faren til Emma. Linn: Jeg tror det er faren. Gaute: Nei Ole: Det ser ut som julenissen. Gaute: Nei, han var litt tykk, jeg tror ikke hun ville hatt, ikke for å være slem mot han mannen da, han var litt, han ser ut som en gartner eller noe. Lærer: Du sa julenisse, Ole. Ole: Ja, han har fasongen til det. Gaute: Han ser litt lur ut på en måte, smiler litt. Linn: Kanskje en lege? Linnea: Det virker som om Emma prøver å finne fram til hva som er problemet til moren, hvorfor hun er så lei seg og sånn, og det finner hun på en måte inni håret. Lærer: Tenker du at han kan være årsaken? Linnea: Heller at han prøver å hjelpe, han sier jo det. Gaute: Eller kan det være at det ikke er en mann, på en måte, det er billedlig talt, men jeg vet ikke hvordan. Eller kanskje en følelse, han representerer en følelse til moren eller noe. Stian: Vi vet at mannen er vennlig. Lærer: Hvordan kan vi vite det? Stian: Han reddet henne. 9. trinn

14 Den litterære samtalen (Skardhamar, 2011) Identifikasjonsspørsmål: Bånd mellom litteraturen og leseren: Har du opplevd, hørt om, sett, følt noe lignende? Har du vært forelska noen gang? - Refleksjonsspørsmål: Skal få leseren til å reflektere over innhold og språk. Hvorfor tror du hovedpersonen handler slik han gjør? Hvorfor ler vi av denne teksten? Er det noe med innholdet? Er det noe med språket? - Overføringsspørsmål: Skal få leseren til å relatere lesingen til eget liv Kunne dette ha skjedd i dag? Hva ville du gjort hvis Er det riktig/galt å? 14 Åpne spørsmål!

15 Å finne sammenhenger Utdypingsstrategi Teksten kan knyttes til eget liv, andre kjente tekster og til kunnskap om den virkelige verden (Harvey & Goudvis, 2000). Tekst- til - meg selv Tekst til- tekst Tekst til verden 15

16

17

18

19

20 Det er det vi går og venter på 20

21 21

22 Refleksjonslogg om arbeidsprosessen: I fjor i femte klasse satt vi bare stille og leste for oss selv hver dag. Det var ikke noe gøy, og jeg syns ikke jeg lærte noe særlig. Men dette er gøy, og nå lærer jeg masse. Vi leser og skriver og snakker hele tiden. (Roe, 2014). Mulige spørsmål å stille elevene: Hva gjør du når du når du leser og ikke forstår? Hvordan leser du bildene i teksten? Hva gjør du når du skal starte å lese en tekst? Overvåkingsstrategier 22

23 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elevene ikke bruker lesestrategier aktivt Forskning viser at elevene er flinkest til å finne informasjon, ikke til å reflektere over tekster Spørsmål til eksisterende praksis Hvilke typer strategier legger vi mest vekt på? Hvordan gir vi elevene mulighet til å uttrykke seg om det de har lest? Mulige handlingsalternativer:??? 23

24 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

25 25 Utprøvinger er målrettet og avgrenset.

26 Forberedelse til neste samling: Erfaringsdeling: Hva har du fått godt til i rollen som ressurslærer? Hva er utfordringene? Forbered deg på å løfte fram to moment til hvert spørsmål. 26

27 Læringsutbytteformuleringer ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag kunne omformer kunnskaper til didaktisk arbeid i klasserommet ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i din rolle som ressurslærer 27

28 Litteraturliste Bråten, I. (red.). (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet, teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk. Buehl, D. (2011). Developing Readers in the Academic Disciplines. Newark. DE: International Reading Assosiation Dahle, G og Nyhus, S. (2007) Håret til mamma. Oslo: Dappelen Graham, S. og Hebert, M. A. (2010). Writing to read. Evidences for How Writing Can Improve Reading. A Carnegie Corporation Time to Act Report. Washington, DC: Alliance for Excellent Education. Grimnes, L. Børresen, B. og Svenkerud, S. (2012). Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Hartberg, E., Dobson, S., Gran, L. (2012). Feedback I skolen. Oslo: Gyldendal akademiske. Leonni, L. (1974). Fish is fish. Lund, E. (2011). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Løvland, A. (2011) På jakt etter svar og forståing. Bergen: Fagbokforlaget. OECD (2007). Reading literacy: a framework for PISA Paris: OECD papers. Roe, A Lesedidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. Shannahan, T. og Shannahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolecents: Rethinking Content-Area Literacy. Harvard Educational Review; Spring 2008, 1; ProQuest. pg 40. Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.). (2010). Lesing av fagtekst som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. Skardhamar, A.K. (2011). Litteraturundervisning teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Blogg om bruk av Garageband i musikk. 28