Samling for skoleeiere og skoleledere

Transkript

1 Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet lesesenteret.no

2 Læringsutbytteformuleringer ha en forståelse av hvordan en kan lede utviklingsarbeidet på sin skole ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag ha en forståelse av hvordan kunnskapen kan brukes i din rolle som skoleleder 2

3 Ny praksis Stiller spørsmål Justering Planlegge og igangsette aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon og refleksjon 3

4 Område for utvikling Spørsmål til eksisterende praksis Mulige handlingsalternativer 4

5 5

6 Hva er lesing? Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007). 6

7 Lesing som grunnleggende ferdighet = Literacy-reform Hvert fag har forskjellig tenke- og væremåte som bygger på faget sin egenart! (Shanahan& Shanahan, 2008) 7

8 Tenke- og væremåte som tilhører faget «Å lese som en litteraturviter» For eksempel lese med fordobling (skjønnlitteratur) «Å lese som en historiker» For eksempel stille spørsmål til fortiden (hvem, hva, hvor, hvorfor) «Å lese som en naturviter» For eksempel stiller spørsmål og setter frem hypoteser om nåtiden «Å lese som matematiker», For eksempel lese nøye og være sikker på at en har fått med seg alle detaljer «Å lese som musiker» For eksempel kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symbol, tegn og former for notasjon 8

9 Hva sier forskning om lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene? Læreboka spiller en dominerende rolle i faget. Den økte tilgangen til IKT-baserte læremidler ser ikke ut til å endre på det. Det arbeides mye med å motivere elevene og sette faglige tema inn i en sammenheng. Lite forarbeid med tekstene. Selve lesingen overlates til elevene. Etterarbeid er mye relatert til å svare på spørsmål. Oppfatter leseopplæring som noe som hører norskfaget til (Skjelbred og Aamotsbakken, 2010). 9

10 Noen typiske kjennetegn på en god leser Er aktive og engasjerte, motiverte og strategiske Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt eller formålet med lesingen. Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid.

11 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter Utvikler strategiske lesere Utvikling/ Ungdomstrinnet/ Lesing/

12 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte

13 Frontloading (Buehl 2011) Tekstene elevene skal lese, forutsetter at elevene har en god del akademiske forkunnskaper. Men elevene har ulik akademisk kunnskap. Frontloading handler om å bygge akademisk kunnskap for lesing i stedet for å bygge akademisk kunnskap gjennom lesing. 13

14 Frontloading (Buehl 2011) Les om det først, så snakker vi om det etterpå. Vi snakker om det først, leser for å gå mer i dybden, snakker igjen. 14

15 Førlesingsaktivitetene vil variere i forhold til elevenes bakgrunnskunnskaper når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, læringslogger Tankekart ABC- idemyldring Bilder når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Fleip eller fakta Førlesingsloop når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 15

16 Hvilke spørsmål kan vi som skole stille for å utvikle lesepraksisen vår? Område for utvikling: Forskning viser at mange elever ikke er motivert for lesing Spørsmål til eksisterende praksis Hva kan vi gjøre for at elevene skal ha forventninger til teksten? Hva kan vi gjøre for å skape engasjement for lesing? Mulige handlingsalternativer: Benytte førlesingsstrategier for frontloading - Gruble-tegning - Idemyldring - Drama 16

17 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter 17

18 Lesemengde Leseforståelse Vokabular Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord er arbeid med fag! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 18

19 !## %&% # og handels&%# #! I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en!## %&%. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%! #. Den &%! # &%?) # Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias #%!%# på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. &%! # blir igjen konger på havet og?&% godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &% #!%# av Storbritannia. I stedet innfører han en handels&% # mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handels %# # %&, som britene hadde brukt flere & #! # % # på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av & %#! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter & %# Aleksander 1. av Russland side i &% # %# og inngår &#% #! med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med / % #!. Preussen blir en #!!#%& # mellom de to nye vennene. En #!!#%& er et &% #! område mellom to stater. 19

20 Ingvaldsen og Kristensen: Historie 8 Allianser og handelsblokader I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter tsar Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne. Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et nøytralt område mellom to stater. 20

21 21

22 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elever strever med fagspråket Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi for at elevene skal utvikle et fagspesifikt vokabular? Mulige handlingsalternativer: Begrepskart Ordbok Bruke ordene i meningsfulle sammenhenger Knytte fagspesifikt vokabular til kriterier for kvalitet 22

23 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter 23

24 Læreboka mange teksttypar 24

25 Faglesing som risikosport Bilder er lærerikt hvis en ikke er så god til å lese. Jeg lærer mest av skrift. Bilder er mest for små barn. (Løvland 2011) 25

26 26

27 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at gode lesere bruker mange avkodingsstrategier. Forsking viser at elevene ikke leser bilder eller figurer på en fagrelevant måte. Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi i vår leseundervisning for å trene elevene i å avkode ord, bilder og figurer? Mulige handlingsalternativer:?? 27

28 Komponenter i god leseundervisning Utvikler strategiske lesere 28

29 I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene på dagtid? Hva kjøper de til duredimlene? Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle? 29

30 Fire ulike lesestrategiar: Hukommelsesstrategi Oppsummera, gjenfortelja Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Organiseringsstrategi Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar Utdjupingsstrategi Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Overvakingsstrategi Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan Tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdjuping Overvaking 30

31 Skriving har innverknad på leseforståing «The evidence is clear: writing can be a vehicle for improving reading. In particular, having students write about a text they are reading enhances how well they comprehend it.» (Graham & Hebert, 2010) 31

32 Men ikkje kva som helst skriving. Respondera på ein tekst (personlege reaksjonar etc) Har sterk positiv betydning for leseforståelsen Skriva oppsummeringar Har positiv betydning for leseforståelsen Skriva notater Moderat positiv betydning for leseforståelsen Svara på spørsmål Litt positiv betydning for leseforståelsen 32

33 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elevene ikke bruker lesestrategier aktivt Forskning viser at elevene er flinkest til å finne informasjon, ikke til å reflektere over tekster Spørsmål til eksisterende praksis Hvilke typer strategier legger vi mest vekt på? Hvordan gir vi elevene mulighet til å uttrykke seg om det de har lest? Mulige handlingsalternativer:??? 33

34 Komponenter i god leseundervisning 34 Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

35 Fagrelevant lesing Den tradisjonelle måten har vore å svare på korte spørsmål frå lærebokteksten Literacy: å bruke lesing (og skriving) til ulike føremål og i ulike situasjonar Relevant lesesituasjon: Ein les ut frå korleis ein skal bruke det ein har lese Baklengs undervisingsplanlegging (Fjørtoft 2014): Kva skal elevane lære korleis skal dei få vist det dei har lært- korleis skal dei lære? Lage relevante og varierte vurderingssituasjonar: autentiske og rike vurderingsoppgåver Gift, A. Kielland 35

36 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at det er sammenheng mellom leseforståelse og lesingens bruksområde Spørsmål til eksisterende praksis Hvordan legger vi til rette for at elevene får bruke kunnskapen på ulike måter? Mulige handlingsalternativer: Autentisk skrivesituasjon Paneldebatt Presentasjon 36

37 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

38 Hvor er kunnskapen i organisasjonen xxx skole? (Blackler, 1995) Kunnskapen i organisasjonen må artikluleres for at den skal kunne gjøres til gjenstand for refleksjon. Hvordan gjør vi det på xxx skole i dag? Er det grunn til å gjøre noe annerledes? I tilfelle hvorfor og hvordan? Kunnskapen må være handlingsorientert for å kunne settes ut i live. Finne konkrete handlingsalternativer og prøve disse ut. For at kunnskapen skal kunne bli en del av en felles forståelse i skolekulturen må den også nedfelles i form av et felles rammeverk. Hva er lesepraksis på xxx skole? Hvilke prinsipper og teorier er det som ligger til grunn for denne? Hva står det om lesing i handlingsplanen? Et felles begrepsapparat for å kommunisere samme budskap, tror vi er en viktig suksessfaktor her. Komponenter for god leseopplæring, baklengs planlegging, stillas, modellering, rike vurderingsoppgaver (autentiske oppgaver),. 38

39 Læringsutbytteformuleringer ha en forståelse av hvordan en kan lede utviklingsarbeidet på sin skole ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag ha en forståelse av hvordan kunnskapen kan brukes i din rolle som skoleleder 39

40 Litteraturliste Bråten, I. (red.). (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet, teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk. Blackler, F. (1995). Knowledge, knowledge work and Organizations: An Overview and Interpretation. Organization Studies 16/6, s Buehl, D. (2011). Developing Readers in the Academic Disciplines. Newark. DE: International Reading Assosiation Fjørtoft, H. (2014): Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget Graham, S. og Hebert, M. A. (2010). Writing to read. Evidences for How Writing Can Hartberg, E., Dobson, S., Gran, L. (2012). Feedback I skolen. Oslo: Gyldendal akademiske. Irgens, E. J. og Hernes, T. (2012). Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Lastet ned fra Kulbrandstad, L.I (2003): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget Løvland, A. (2011) På jakt etter svar og forståing. Bergen: Fagbokforlaget. OECD (2007). Reading literacy: a framework for PISA Paris: OECD papers. Roe, A Lesedidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. Shannahan, T. og Shannahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolecents: Rethinking Content- Area Literacy. Harvard Educational Review; Spring 2008, 1; ProQuest. pg 40. Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.). (2010). Lesing av fagtekst som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. Skole i praksis.