Samling for skoleeiere og skoleledere

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samling for skoleeiere og skoleledere"

Transkript

1 Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet lesesenteret.no

2 Læringsutbytteformuleringer ha en forståelse av hvordan en kan lede utviklingsarbeidet på sin skole ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag ha en forståelse av hvordan kunnskapen kan brukes i din rolle som skoleleder 2

3 Ny praksis Stiller spørsmål Justering Planlegge og igangsette aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon og refleksjon 3

4 Område for utvikling Spørsmål til eksisterende praksis Mulige handlingsalternativer 4

5 5

6 Hva er lesing? Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007). 6

7 Lesing som grunnleggende ferdighet = Literacy-reform Hvert fag har forskjellig tenke- og væremåte som bygger på faget sin egenart! (Shanahan& Shanahan, 2008) 7

8 Tenke- og væremåte som tilhører faget «Å lese som en litteraturviter» For eksempel lese med fordobling (skjønnlitteratur) «Å lese som en historiker» For eksempel stille spørsmål til fortiden (hvem, hva, hvor, hvorfor) «Å lese som en naturviter» For eksempel stiller spørsmål og setter frem hypoteser om nåtiden «Å lese som matematiker», For eksempel lese nøye og være sikker på at en har fått med seg alle detaljer «Å lese som musiker» For eksempel kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symbol, tegn og former for notasjon 8

9 Hva sier forskning om lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene? Læreboka spiller en dominerende rolle i faget. Den økte tilgangen til IKT-baserte læremidler ser ikke ut til å endre på det. Det arbeides mye med å motivere elevene og sette faglige tema inn i en sammenheng. Lite forarbeid med tekstene. Selve lesingen overlates til elevene. Etterarbeid er mye relatert til å svare på spørsmål. Oppfatter leseopplæring som noe som hører norskfaget til (Skjelbred og Aamotsbakken, 2010). 9

10 Noen typiske kjennetegn på en god leser Er aktive og engasjerte, motiverte og strategiske Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt eller formålet med lesingen. Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid.

11 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter Utvikler strategiske lesere Utvikling/ Ungdomstrinnet/ Lesing/

12 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte

13 Frontloading (Buehl 2011) Tekstene elevene skal lese, forutsetter at elevene har en god del akademiske forkunnskaper. Men elevene har ulik akademisk kunnskap. Frontloading handler om å bygge akademisk kunnskap for lesing i stedet for å bygge akademisk kunnskap gjennom lesing. 13

14 Frontloading (Buehl 2011) Les om det først, så snakker vi om det etterpå. Vi snakker om det først, leser for å gå mer i dybden, snakker igjen. 14

15 Førlesingsaktivitetene vil variere i forhold til elevenes bakgrunnskunnskaper når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, læringslogger Tankekart ABC- idemyldring Bilder når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Fleip eller fakta Førlesingsloop når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 15

16 Hvilke spørsmål kan vi som skole stille for å utvikle lesepraksisen vår? Område for utvikling: Forskning viser at mange elever ikke er motivert for lesing Spørsmål til eksisterende praksis Hva kan vi gjøre for at elevene skal ha forventninger til teksten? Hva kan vi gjøre for å skape engasjement for lesing? Mulige handlingsalternativer: Benytte førlesingsstrategier for frontloading - Gruble-tegning - Idemyldring - Drama 16

17 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter 17

18 Lesemengde Leseforståelse Vokabular Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord er arbeid med fag! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 18

19 !## %&% # og handels&%# #! I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en!## %&%. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%! #. Den &%! # &%?) # Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias #%!%# på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. &%! # blir igjen konger på havet og?&% godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &% #!%# av Storbritannia. I stedet innfører han en handels&% # mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handels %# # %&, som britene hadde brukt flere & #! # % # på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av & %#! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter & %# Aleksander 1. av Russland side i &% # %# og inngår &#% #! med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med / % #!. Preussen blir en #!!#%& # mellom de to nye vennene. En #!!#%& er et &% #! område mellom to stater. 19

20 Ingvaldsen og Kristensen: Historie 8 Allianser og handelsblokader I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter tsar Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne. Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et nøytralt område mellom to stater. 20

21 21

22 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elever strever med fagspråket Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi for at elevene skal utvikle et fagspesifikt vokabular? Mulige handlingsalternativer: Begrepskart Ordbok Bruke ordene i meningsfulle sammenhenger Knytte fagspesifikt vokabular til kriterier for kvalitet 22

23 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter 23

24 Læreboka mange teksttypar 24

25 Faglesing som risikosport Bilder er lærerikt hvis en ikke er så god til å lese. Jeg lærer mest av skrift. Bilder er mest for små barn. (Løvland 2011) 25

26 26

27 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at gode lesere bruker mange avkodingsstrategier. Forsking viser at elevene ikke leser bilder eller figurer på en fagrelevant måte. Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi i vår leseundervisning for å trene elevene i å avkode ord, bilder og figurer? Mulige handlingsalternativer:?? 27

28 Komponenter i god leseundervisning Utvikler strategiske lesere 28

29 I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene på dagtid? Hva kjøper de til duredimlene? Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle? 29

30 Fire ulike lesestrategiar: Hukommelsesstrategi Oppsummera, gjenfortelja Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Organiseringsstrategi Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar Utdjupingsstrategi Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Overvakingsstrategi Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan Tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdjuping Overvaking 30

31 Skriving har innverknad på leseforståing «The evidence is clear: writing can be a vehicle for improving reading. In particular, having students write about a text they are reading enhances how well they comprehend it.» (Graham & Hebert, 2010) 31

32 Men ikkje kva som helst skriving. Respondera på ein tekst (personlege reaksjonar etc) Har sterk positiv betydning for leseforståelsen Skriva oppsummeringar Har positiv betydning for leseforståelsen Skriva notater Moderat positiv betydning for leseforståelsen Svara på spørsmål Litt positiv betydning for leseforståelsen 32

33 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elevene ikke bruker lesestrategier aktivt Forskning viser at elevene er flinkest til å finne informasjon, ikke til å reflektere over tekster Spørsmål til eksisterende praksis Hvilke typer strategier legger vi mest vekt på? Hvordan gir vi elevene mulighet til å uttrykke seg om det de har lest? Mulige handlingsalternativer:??? 33

34 Komponenter i god leseundervisning 34 Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

35 Fagrelevant lesing Den tradisjonelle måten har vore å svare på korte spørsmål frå lærebokteksten Literacy: å bruke lesing (og skriving) til ulike føremål og i ulike situasjonar Relevant lesesituasjon: Ein les ut frå korleis ein skal bruke det ein har lese Baklengs undervisingsplanlegging (Fjørtoft 2014): Kva skal elevane lære korleis skal dei få vist det dei har lært- korleis skal dei lære? Lage relevante og varierte vurderingssituasjonar: autentiske og rike vurderingsoppgåver Gift, A. Kielland 35

36 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at det er sammenheng mellom leseforståelse og lesingens bruksområde Spørsmål til eksisterende praksis Hvordan legger vi til rette for at elevene får bruke kunnskapen på ulike måter? Mulige handlingsalternativer: Autentisk skrivesituasjon Paneldebatt Presentasjon 36

37 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

38 Hvor er kunnskapen i organisasjonen xxx skole? (Blackler, 1995) Kunnskapen i organisasjonen må artikluleres for at den skal kunne gjøres til gjenstand for refleksjon. Hvordan gjør vi det på xxx skole i dag? Er det grunn til å gjøre noe annerledes? I tilfelle hvorfor og hvordan? Kunnskapen må være handlingsorientert for å kunne settes ut i live. Finne konkrete handlingsalternativer og prøve disse ut. For at kunnskapen skal kunne bli en del av en felles forståelse i skolekulturen må den også nedfelles i form av et felles rammeverk. Hva er lesepraksis på xxx skole? Hvilke prinsipper og teorier er det som ligger til grunn for denne? Hva står det om lesing i handlingsplanen? Et felles begrepsapparat for å kommunisere samme budskap, tror vi er en viktig suksessfaktor her. Komponenter for god leseopplæring, baklengs planlegging, stillas, modellering, rike vurderingsoppgaver (autentiske oppgaver),. 38

39 Læringsutbytteformuleringer ha en forståelse av hvordan en kan lede utviklingsarbeidet på sin skole ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag ha en forståelse av hvordan kunnskapen kan brukes i din rolle som skoleleder 39

40 Litteraturliste Bråten, I. (red.). (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet, teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk. Blackler, F. (1995). Knowledge, knowledge work and Organizations: An Overview and Interpretation. Organization Studies 16/6, s Buehl, D. (2011). Developing Readers in the Academic Disciplines. Newark. DE: International Reading Assosiation Fjørtoft, H. (2014): Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget Graham, S. og Hebert, M. A. (2010). Writing to read. Evidences for How Writing Can Hartberg, E., Dobson, S., Gran, L. (2012). Feedback I skolen. Oslo: Gyldendal akademiske. Irgens, E. J. og Hernes, T. (2012). Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Lastet ned fra Kulbrandstad, L.I (2003): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget Løvland, A. (2011) På jakt etter svar og forståing. Bergen: Fagbokforlaget. OECD (2007). Reading literacy: a framework for PISA Paris: OECD papers. Roe, A Lesedidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. Shannahan, T. og Shannahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolecents: Rethinking Content- Area Literacy. Harvard Educational Review; Spring 2008, 1; ProQuest. pg 40. Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.). (2010). Lesing av fagtekst som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. Skole i praksis.

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord

Detaljer

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler strategiske lesere

Komponenter i god leseundervisning. Utvikler strategiske lesere Komponenter i god leseundervisning Utvikler strategiske lesere I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no 12.09.15

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no 12.09.15 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 12.09.15 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter

Detaljer

Samling for skoleeiere og skoleledere

Samling for skoleeiere og skoleledere Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 08.09.15 lesesenteret.no Læringsmål ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Stor norsk studie: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, 2006-2009 (Amotsbakken og Skjelbred, 2010) Mykje

Detaljer

Meir om lesing i eit heilskapleg perspektiv. Margunn Mossige

Meir om lesing i eit heilskapleg perspektiv. Margunn Mossige Meir om lesing i eit heilskapleg perspektiv Margunn Mossige Mål à Vurdering Sentral idé Hva truer naturmangfoldet? Plan: Før Under Etter 2 Baklengs planlegging Eleven må vite kor han skal hen, korleis

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 01.04.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Ressurslærersamling 3 Helhetlig undervisningsplanlegging der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 21.10.15 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e)

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Kongsvinger Plan dag 2 Vi skal blant annet se på Sammenhengen mellom lesing og skriving for å forstå

Detaljer

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring 24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter

Detaljer

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Kongsvinger Plan 08.30-14.00 Vi skal blant annet se på Sammenhengen mellom lesing og skriving for å

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag BYGGFAG FYR-skolering * Oslo høsten 2015 15.11.15 lesesenteret.no 2 Undervisning/opplæring eller læring? Utfordringer i skolen i dag En av tre

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr

Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr Lesing og skriving av fagtekst på Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr 2. trinn Anne Hoslemo Meling og Toril Frafjord Hoem Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk. Et prosjekt ved Høgskolen i Vestfold (HiVe)

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk. Et prosjekt ved Høgskolen i Vestfold (HiVe) Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk. Et prosjekt ved Høgskolen i Vestfold (HiVe) Skriving i lærerutdanninga, Trondheim 10. mai 2011 Karianne Skovholt (karianne.skovholt@hive.no)

Detaljer

Lesing er... - referanseliste

Lesing er... - referanseliste Lesing er... - referanseliste Bøker Den andre leseopplæringa Bjorvand, Agnes Margrethe og Tønnessen, Elise Seip (red.) (2002). Den andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo:

Detaljer

Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon

Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon Lesing som grunnleggande ferdigheit i teknikk og industriell produksjon FYR-skulering Oslo hausten 2015 15.11.15 lesesenteret.no Innhald Lese i TIP Grunnleggande ferdigheiter Leseprosessen aktivitet og

Detaljer

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO A person is functionally literate who can engage in all those activities

Detaljer

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane: Grunnleggjande leseopplæring Bratteberg skule 4.mars 2009 Lesing Gjennom eit menneskeauge får ordet liv, det kan røre, opprøre og skape om. Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte

Detaljer

Ressurslærerseminar 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Ressurslærerseminar 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Ressurslærerseminar 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Innramming Mål: At dere ressurslærere får et godt grunnlag til å koble sammen forståelser av lesing i ungdomstrinnsatsingen med hvordan dere

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

Lesing som grunnleggande ferdigheit i Service og samferdsel

Lesing som grunnleggande ferdigheit i Service og samferdsel Lesing som grunnleggande ferdigheit i Service og samferdsel FYR-skulering Oslo hausten 2015 02.12.2015 lesesenteret.no Innhald Grunnleggande ferdigheiter Lese i SS Leseprosessen aktivitet og døme Mål for

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Yrkesfag FYR-skolering 1 * Oslo høsten 2014 21.10.14 lesesenteret.no Utfordringer i skolen i dag En av tre ungdommer dropper ut før de har fullført

Detaljer

Lesing og skriving. -som grunnleggende ferdigheter. Sandvika 08.april 2014 marte.blikstad-balas@ils.uio.no

Lesing og skriving. -som grunnleggende ferdigheter. Sandvika 08.april 2014 marte.blikstad-balas@ils.uio.no Lesing og skriving -som grunnleggende ferdigheter Sandvika 08.april 2014 marte.blikstad-balas@ils.uio.no Plan for dagen Ny GIV-metodikk: didaktiske prinsipper Motivasjon hvordan og når kan vi motivere

Detaljer

!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

!Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing !Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Hvorfor satse på lesing? Praktiske eksempler / erfaringer fra piloteringen Lesesenteret

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle

Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter Notodden Innhold: Fagplanene for PEL-faget Fokus på Læringsutbyttebeskrivelsene Litteratur og pensum Eksempel

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet

God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet Innledning... 3 Hva sier forskningen?... 3 Lesing som grunnleggende ferdighet... 4 God leseundervisning... 6 1. Å utvikle gode språklige ferdigheter... 6

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Marte Blikstad-Balas (marte.blikstad-balas@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Masse praktiske,

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Min Ny GIV-historie Prosjekt Blanke ark 2 fokuselever + en hel klasse 6 uker med fokus på de

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Fort ferdig eller lurt lest?

Fort ferdig eller lurt lest? Fort ferdig eller lurt lest? En undersøkelse om lekselesing i ungdomsskolen av siri hovda ottesen og aasfrid tysvær En undersøkelse viser at lekselesing ikke var en integrert del av lesestrategiopplæringen

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Lesing og læringsstrategier

Lesing og læringsstrategier Lesing og læringsstrategier Margunn Mossige Et eksempel på god undervsning Tenk over: Hva er det som gjør at elevene engasjerer seg i og forstår teksten? www.skoleipraksis. no Knut Skrindo Oslo katedralskole

Detaljer

Lese-og skrivestrategier

Lese-og skrivestrategier Lese-og skrivestrategier Lese og ikke forstå, fri og ikke få, å seile med ingen vind, er tre nytteløse ting. Bjørg Gilleberg Løkken Bjørg Gilleberg Løkken Lærebokforfatter adjunkt med norsk, pedagogikk,

Detaljer

Emneplan for lesing og skriving i alle fag (10 studiepoeng)

Emneplan for lesing og skriving i alle fag (10 studiepoeng) Emneplan for lesing og skriving i alle fag (10 studiepoeng) Course Plan for Developing Literacy Across the Curriculum (Grades 1-7) (10 ECTS) Emneplan godkjend av studieutvalet ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Høst og vår FXLEO1100 FXLEO1110 FXLEO1120 FXLEO2100 FXLEO2110

Høst og vår FXLEO1100 FXLEO1110 FXLEO1120 FXLEO2100 FXLEO2110 Lesing 1 og 2 Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: 2 + 2 Vurdering: Høst og vår Emnekode: FXLEO1100 FXLEO1110 FXLEO1120 FXLEO2100 FXLEO2110 Det humanistiske fakultet, Nasjonalt

Detaljer

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig

Detaljer

5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt

5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt 43 5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt bidrag til bodskapen utan sjølv å gå gjennom medvitets port Rommetveit, 1972, side 55 Ord både i tale og i skrift er

Detaljer

«Forstår du det du leser?»

«Forstår du det du leser?» «Forstår du det du leser?» www.bibleexplained.com Leseopplæringsplan for Danielsen Barne- og Ungdomsskule Versjon 1.0, november 2011 1 Innhold 1. Grunnlag for planen 2. Lesing i alle fag 3. Kjennetegn

Detaljer

Tekststykker i matematikk

Tekststykker i matematikk Tekststykker i matematikk av gerd fredheim For at elever skal kunne klare å skape mening i en matematisk tekst, må de ha kompetanse i å lese sammensatte tekster. Men å bygge seg opp en slik kompetanse

Detaljer

Lærerveiledning. LESING OG SKRIVING i fagene START. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug

Lærerveiledning. LESING OG SKRIVING i fagene START. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes START LESING OG SKRIVING i fagene GAN Aschehoug START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 1 Innhold Mål med boka 3 Bokas oppbygging og innhold

Detaljer

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster

Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Lise Helgevold 12.02.14 lesesenteret.no Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Min Ny GIV-historie Prosjekt Blanke ark 2 fokuselever + en hel klasse 6 uker med fokus på de

Detaljer

7 Metakognisjon At vide

7 Metakognisjon At vide 68 7 Metakognisjon At vide hvad man ikke ved er og en slags allvidenhet Metakognitive lesere kan kontrollere, regulere og justere egen forståelse og egen læringsprosess; De målretter lesingen sin og vet

Detaljer

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013. Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Ressurslærerseminar Del 2 13.11.2013 Jan Inge Reilstad og Dag Husebø Tenkt plan for dagen Ta opp tråder fra i går og forlenge disse Lesedidaktikk og alignment Vise eksempel på samarbeid Analysere praksiseksempel

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lisbeth M Brevik (l.m.brevik@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Mange praktiske eksempler

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Læringsstrategi. bedre skole 2 2009

Læringsstrategi. bedre skole 2 2009 Læringsstrategi 42 bedre skole 2 2009 Lesestrategier i undervisningen Av Rune Andreassen og Helge Strømsø I tillegg til å avkode enkeltord, må en god leser kunne variere lesemåte avhengig av tekst, formål

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling

Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling Ressurslærers bidrag Tema 1 Utgangspunkt: Innvikling Teaching is an enormously difficult job that looks easy (Labaree, 2005: 99) Den sokratiske kleggen (Tiller og Skrøvseth,

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold ##Sje oppse Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter i alle fag... 13 Karianne Skovholt LK06 en literacy-reform... 14 Literacy... 15 Digital literacy, multiliteracies og kritisk literacy...

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Lesing 1 og 2. Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Undervisningssemester: 2 + 2. Emnekode:

Lesing 1 og 2. Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Undervisningssemester: 2 + 2. Emnekode: Lesing 1 og 2 Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: 2 + 2 Vurdering: Høst og vår Emnekode: Lesing 1 VLE101 eller VLE102 + VLE103 Lesing 2 VLE104 + VLE105 Kompetanse for kvalitet

Detaljer

Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes

Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes av astrid roe De nasjonale leseprøvene tar utgangspunkt i målene for lesing i læreplanen, der lesing er en grunnleggende ferdighet på

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing

Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing Tips til lesestrategier som kan benyttes før, under og etter lesing Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Tips til aktiviteter du kan bruke

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling. Disse modellene er tenkt som arbeidsverktøy for refleksjon og planlegging. De kan fri9 brukes i utvikling av egen virksomhet. Det er også oppgi9 kilder

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning

Detaljer

Velkommen til SOL-kurs 3. Systematisk observasjon av lesing

Velkommen til SOL-kurs 3. Systematisk observasjon av lesing Velkommen til SOL-kurs 3 Program Velkommen Lesing i fag Lunsj Lesing i fag forts Takk for i dag Lesing i fag Alle lærere er ikke norsklærere, men alle er leselærere. Problemet er ikke at elevene ikke kan

Detaljer

CAP Kontrakt aktivitetsprogram. Kreativt læringsprogram

CAP Kontrakt aktivitetsprogram. Kreativt læringsprogram CAP Kontrakt aktivitetsprogram Kreativt læringsprogram MÅL Når du er ferdig med dette kontraktsprogrammet, skal du ha kunnskap om: 1. Hva det vil si å være buddhist. 2. Viktige hendelser i buddhismens

Detaljer

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER OG UTVIKLINGSVERKTØY Mars 10 Forord Elevene trenger en stor mengde gode og varierte metoder/verktøy/strategier for å lære best mulig. Dette heftet

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2, 8-13

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2, 8-13 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2, 8-13 Studiepoeng: 15 + 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: Høst og vår Vurdering: Høst og vår Emnekode: VLE210/ VLE211 Faglig ansvar: Deltakerne

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Ungdomstrinnet Wenche Erlien, Naturfagsenteret Mål Få forståelse for hvorfor lesing og bruk av digitale verktøy er viktig i naturfag Få eksempler

Detaljer

SMIODDEN SKOLE «ALLE KAN» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING

SMIODDEN SKOLE «ALLE KAN» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING SMIODDEN SKOLE «ALLE KAN» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING SMIODDEN SKOLE «TETT PÅ» GODE RELASJONER GOD UNDERVISNING «ALLE KAN» RELASJONSBYGGING INNSATS & HUMØR DRISTIGHET BEGEISTRING STOLTHET Det er kult

Detaljer

Kan vi gi elever på femte trinn læreboka og be dem lese den på egenhånd?

Kan vi gi elever på femte trinn læreboka og be dem lese den på egenhånd? Kan vi gi elever på femte trinn læreboka og be dem lese den på egenhånd? Artikkelen presenterer hovedfunnene i en masteroppgave i spesialpedagogikk. Funnene viser at det er nær sammenheng mellom elevenes

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn)

Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emne GLU2121_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2121_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Grunnleggende ferdighet i lesing

Grunnleggende ferdighet i lesing Grunnleggende ferdighet i lesing 1 Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer