Samling for skoleeiere og skoleledere
|
|
- Tone Ellingsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Trude Alfsvåg og Toril Frafjord Hoem lesesenteret.no
2 Plan Gi en oversikt over satsingsområdet lesing i UiU Presentere en modell som kan fungere som optikk når en skal arbeide med å utvikle en skoles lesepraksis 2
3 Hva kjennetegner lærerarbeid? Autonomi Pedagogisk frihet og fravær av kontroll Accountability Ansvar for elevenes læringsutbytte Større krav om å begrunne pedagogisk praksis i forskning Det er så mange ting det kommer an på! Usikkerhet og dilemmaer Ikke faste standarder 3
4 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 4
5 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 5
6 Hva er lesing? Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007) 6
7 Fag Leseaktivitet Teksttype Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Eksempler på sentrale lesestrategier Teksttolking, å lese med fordobling... Repetert lesing... Visualisering, samlesing... Kildekritikk, kontekstualisering sammenligning...
8 Så hvordan leser vi i skolen i dag? Læreboka spiller en dominerende rolle i faget (Skjelbred og Aamotsbakke, 2010; Hodgson, Rønning og Tomlinson, 2012; Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016). Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen: Les fra s. til og svar på spørsmål (Maagerø og Skjelbred, 2008). Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlighet Pinsettlesing (Løvland, 2011) Tomgangsskriving (Mehlum, 2004) IRE-samtaler (Cazden, 2001) 8
9 Hva er en god (lese)lærer? 9
10 Noen fellestrekk ved spesielt dyktige (lese)lærere Systematisk og kontinuerlig arbeid i klasserommet God planlegging med klar sammenheng mellom mål, tekst og arbeidsmåte Høy kvalitet på klasseromssamtaler og diskusjoner ved bruk av åpne spørsmål Bredt tekstutvalg, kobling mellom ulike tekster og bruk av tekster Eksplisitt undervisning og modellering i lesestrategier Utvikle ordforråd og aktivere forkunnskaper Lesing som sosial prosess Anmarkrud, Ø. (2007): Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse. I Bråten, I. (red): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. og Roe, A. (2014): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen.
11 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter Utvikler strategiske lesere o/utvikling/ungdo mstrinnet/lesing/
12 Modell for utvikling av skolens lesepraksis Område for utvikling Spørsmål til eksisterende praksis Mulige handlingsalternativer 12
13 Modell for utvikling av skolens lesepraksis Område for utvikling Forskning viser at mange elever ikke er motivert for lesing Spørsmål til eksisterende praksis Hva kan vi gjøre for at elevene skal ha forventninger til teksten? Hva kan vi gjøre for å skape engasjement for lesing? Mulige handlingsalternativer Benytte førlesingsstrategier for frontloading - Gruble-tegning - Idemyldring - Drama 13
14 Modell for utvikling av skolens lesepraksis Område for utvikling Forskning viser at elever strever med fagspråket Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi for at elevene skal utvikle et fagspesifikt vokabular? Mulige handlingsalternativer Begrepskart Ordbok Bruke ordene i meningsfulle sammenhenger Knytte fagspesifikt vokabular til kriterier for kvalitet 14
15 Modell for utvikling av skolens lesepraksis Område for utvikling Forskning viser at gode lesere bruker mange avkodingsstrategier. Forsking viser at elevene ikke leser bilder eller figurer på en fagrelevant måte. Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi i vår leseundervisning for å trene elevene i å avkode ord, bilder og figurer? Mulige handlingsalternativer Dele opp i morfem Høytlesing Omforming 15
16 Modell for utvikling av skolens lesepraksis Område for utvikling Forskning viser at elevene ikke bruker lesestrategier aktivt Forskning viser at elevene er flinkest til å finne informasjon, ikke til å reflektere over tekster Spørsmål til eksisterende praksis Hvilke typer strategier legger vi mest vekt på? Hvordan gir vi elevene mulighet til å uttrykke seg om det de har lest? Mulige handlingsalternativer??? 16
17 Erfaring fra skoler i endring Endring av praksis er ein prosess som krever handling over tid! Endringsprosesser på egen skole kan være smertefullt... Dersom hele kollegiet kommer dithen at vi stiller spørsmål til egen praksis i klasserommet, tror jeg vi kan gjøre nyttige framskritt Kanskje utviklingsmøter kan ta utgangspunkt i en problemstilling og et spørsmål i stedet for en innledning og et forslag? Vi må tørre å diskutere egen praksis, der en kan dele både positive og negative erfaringer, og der det er rom for å spørre hvorfor gjør du det slik? 17
18 Erfaringsutveksling Til erfaringsutvekslingen skal dere ta med artefakter: Teksten dere leste Oppgavene/oppdragene dere ga elevene Stillaser som ble bygget underveis Elevtekster/produkter/elevutsagn/ osv. fra undervisningsopplegget. I presentasjonen av opplegget skal dere 1. Si noe om hva som var målet for opplegget. 2. Vise fram og begrunne stillaser som ble bygget underveis for at elevene skulle være i stand til å gjennomføre oppgaven de fikk. 3. Reflektere over hvordan det gikk sammen med tilhørerne (Stille utfordrende spørsmål til hverandre). 18
19 19 Vi må tørre å diskutere egen praksis, der en kan dele både positive og negative erfaringer, og der det er rom for å spørre hvorfor gjør du det slik?
20 Refleksjonsnøkler Fortell mer om... Hva er det du ser og hører som får deg til å si det... 20
21 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 21
22 Tema for ressurslærersamlingene 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 22
23 Å planlegge for kompetanseutvikling Forskning viser at det bør være god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering Spørsmål til eksisterende praksis I hvilken grad finner vi sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i våre planer? Mulige handlingsalternativer Baklengs planlegging Rike vurderingsoppgaver Kriterier for kvalitet 23
24 Å tenke som en aktivitetsdesigner eller som en vurderer? 24
25 Tenke som en aktivitetsdesigner (Wiggins og Mac Tighe 2000) Lage halvårsplaner (Fordeler emner i lærebøkene på måneder + kobler dem til kompetansemål) Planlegge aktiviteter som er spennende i emnet (Hva elevene skal gjøre for å lære fagstoffet) Planlegge vurderingssituasjoner (Prøver, presentasjoner, rapporter, arbeid i timen, lekser, muntlig aktivitet i timene, skriftlig arbeid osv.) 25
26 Tenke som en vurderer: planlegge baklengs Steg 3. Hvordan vil du planlegge undervisningen slik at de lærer? Steg 1. Hva skal elevene lære? Steg 2. Hvordan skal de få vist at de har lært? Kompetanse er evnen til a løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer 26
27 27
28 Starte med å sette sammen klynger av kompetansemål drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og talet. reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar
29 Tips 1: For å finne hovedspørsmål, legg til for å forstå etter kompetansemålet og fullfør setningen. drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet... for å forstå hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten for å forstå hvorfor mennesker i samme land går til krig mot hverandre for å forstå at to ulike ideologier nesten førte verden ut i en tredje verdenskrig... 29
30 Tips 2: utforske den faglige substansen med utgangspunkt i SUBSTANTIV og ADJEKTIV 30 drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Hvorfor er det så vanskelig å skape fred i Midt-Østen? Multiple tekster kan gi en dypere forståelse av en konflikt Det å lære et fag er å lære språket i faget, lese og ytre seg på fagrelevante måter. 30
31 31 Tips 3: Vær på utkikk etter faglige begreper
32 Tips 4: Finn ideer til vurderingsoppgaver med utgangspunkt i VERBENE drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Hva skal elevene bruke lesinga si til? 32 32
33 Lesing + skriving + muntlighet = sant Elevene må ikke bare lære fakta i et emne, men også fruktbare måter å presentere emnet på i klasserommet Hvorfor er det så vanskelig å skape fred i Midt-Østen? Ideer til vurderingsoppgaver: Elevene skal reflektere og formidle egne synspunkter med utgangspunkt i de ulike tekstene de leser Elevene skal formulere egne spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten og oppgi kilder på en relevant måte(aftenposten junior kan være modelltekst) 33
34 Sette sammen flere tekster Lesefasen Førlesefasen De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død. Blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri oppleve noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle! Modelltekst til etterlesefasen 34
35 Under lesing Læreren må bygge ulike former for stillas og gi ulike lesebestillinger for at elevene skal kunne drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet og reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. 35
36 Bygge stillas for elevene (lesebestillinger) Hjelp til å huske Oppsummere, gjenfortelle Eksempel: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Hjelp til å organisere Skille ut viktig informasjon, visualisere teksten Eksempel: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typer illustrasjoner Hjelp til å utdype Oppklare, finne sammenhenger, knytte tekster til tidligere kunnskaper Eksempel: ulike typer strukturerte samtaler, tekst til tekst strategier, stille spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Hjelp til å overvåke Finne ut hva en kan og hva en ikke kan Tenke høgt, stille spørsmål, sette strek under ord en ikke forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdyping Overvåking 36
37 Hvordan skal en starte for å hekte elevene på? når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, læringslogger Tankekart ABC- idemyldring Bilder når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Fleip eller fakta Førlesingsloop når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 37
38 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 38
39 Tema for ressurslærersamlingene 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 39
40 Forslag til bruk av nasjonale prøver Lærerveiledning og analyserapport blir lagt i PAS skoleleder må ta ansvar for at lærerne blir kjent med disse. 40
41 Den beste måten både å forberede og følge opp resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag! 41
Samling for skoleeiere og skoleledere
Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 29.09.16 lesesenteret.no Plan ha en oversikt over sentrale tema i satsingsområdet lesing i
DetaljerRessurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14
Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing
DetaljerGod lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)
God lese- og skriveplanlegging Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) Sentrale spørsmål Kva er god planlegging av læring? Kva er læring? Kva er kompetanse? Korleis integrere lesing og
DetaljerLESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL. Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS
LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL Skolemøtet for Rogaland, 16.11.18 Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS LESESTRATEGIER I ALLE FAG PLAN FOR ØKTA Hva er lesekompetanse og hva
DetaljerRessurslærersamling 3
Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 01.04.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?
DetaljerTeksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.
God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerRessurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no
Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 06.09.16 lesesenteret.no 2 Meld deg inn i facebookgruppa Ressurslærere i lesing! Plan for ressurslærersamlingene
DetaljerRessurslærersamling 3
Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 14.03.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?
DetaljerGEIRANGERSAMLING. Unni Fuglestad, universitetslektor Lesesenteret
GEIRANGERSAMLING Unni Fuglestad, universitetslektor Lesesenteret LESING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT- PLAN Kva er lesing? Lesing i Kunnskapsløftet Kva gjer ein dyktig lesar og leselærar? Stillas for leseforståing
DetaljerRessurslærersamling 3
Ressurslærersamling 3 Helhetlig undervisningsplanlegging der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 21.10.15 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e)
DetaljerSamling for skoleeiere og skoleledere
Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet 21.10.14 lesesenteret.no Læringsutbytteformuleringer ha en forståelse av hvordan en kan lede utviklingsarbeidet på sin skole ha
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerRessurslærersamling 2
Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 13.01.16 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerRessurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no
Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 06.09.16 lesesenteret.no 2 Meld deg inn i facebookgruppa Ressurslærere i lesing! 3 Kven er du? Kvifor er du
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerLESING OG SKRIVING I YF
LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerRessurslærersamling 2
Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 01.11.2016 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerLesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder
Lesing i naturfag Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU Bilder: bt.no; google bilder Oversikt Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag Naturfagets språk Konkret arbeid med lesing i naturfag 2
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerLesing av sammensatte tekster
Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
Detaljer4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4
1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle
DetaljerRessurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerAktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
DetaljerRessurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no 12.09.15
Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 12.09.15 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerOppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole
Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven
DetaljerLøpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster
Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerINNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.
INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2
DetaljerJeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best.
Lokal læreplan etter LK-06 ved Vardåsen skole Fag: Norsk 4.trinn Timefordeling på trinnet: 8 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter Med forbehold om endringer
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerMuntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerNorsk 5. kl
Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto
DetaljerÅrsplan i norsk 4.klasse 2019/2020
Overordnet plan for fagene Fag: Norsk Trinn: 4. trinn Skole: Årnes Lærer: Svein Bernhard Aas År: 2019-2020 Lærestoff: Zeppelin språkbok 4 m/arb.bok, Zeppelin lesebok 4 m/arb.bok, Zeppelin skriftforming
DetaljerHALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
DetaljerHaukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland
Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6
DetaljerKOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,
KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, 3. Gjenfortelle og forklare hva leseleksen handlet om forklare og reflektere over innholdet i muntlige Lytte til ulike
DetaljerKomponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter
Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerLokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter
Lokal læreplan Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Tema Grunnleggende ferdigheter Arbeidsmetode,
DetaljerLesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!
- med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler
DetaljerGerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve Gerd Fredheim og Marianne Trettenes START LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med STA Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike typer gjennom perspektiv
DetaljerVURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse
NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.
DetaljerLesing i matematikk. Innhold. Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk ARTIKKEL SIST ENDRET:
Lesing i matematikk ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Aspekter ved god leseopplæring i matematikk - Å lære å lese matematikk - Å lese for å løse problemer
DetaljerFra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.
Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerEmne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.
Årsplan 2017/2018 Fag: Samfunnsfag Faglærere: Bjørnar Gundersen & Morten Sztanka Trinn: 9 Period e 34-40 Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse Kultur og mangfold
DetaljerÅrsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015
Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Uke/ period e TEMA Kompetansemål KL-06 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs / tips / metode (TPO, læringsstrategi,
DetaljerÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN
ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014
Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
DetaljerÅrsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerSKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38
DetaljerÅrsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN
Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN Gjennom hele året: - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om
DetaljerÅrsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017
Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Læreverk: Zeppelin Språkbok (blå), Zeppelin lesebok (gul), Leseforståelsehefter, Modelltekster fra Skriv så blekket spruter. Uke Tema Kompetansemål: Læringsmål: Innhold
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerStrategiopplæring og engasjement for lesing
Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerFaglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon
Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
DetaljerÅrsplan i norsk for 5. klasse Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Kriterier (eleven kan når )
Årsplan i norsk for 5. klasse 2018-2019. Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) Hele året Lesing av ulike tekster med samtaler (begreper) Håndskrift
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerEVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF
TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene Europa og verden en geografisk oversikt (Integreres i resten av emnene) Geografi: lokalisere og
DetaljerGrunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår
SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare
DetaljerÅrsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Norsk 2016 2017 Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerLesing av fagtekst! Wenche Erlien!
Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir
DetaljerSamling for skoleeiere og skoleledere
Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 08.09.15 lesesenteret.no Læringsmål ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av
Detaljer