VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

Transkript

1 VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K

2 DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere eget arbeid, egen faglige utvikling og egen kompetanse (jf. 3-12).

3 METAKOGNISJON Å overvåke sin egen læringsprosess å være oppmerksom på hva du forstår når du lærer å være oppmerksom på hva du ikke forstår når du lærer kunne bruke erfaringene senere Santa, Haven & Valdes: 2004

4 SELVREGULERT LÆRING er i hvilken grad eleven er metakognitiv, motivert, handlende aktiv og deltakende i sin egen læringsprosess (Zimmerman, 2007:167).

5 VIKTIGE PRINSIPPER NÅR ELEVENE FÅR OPPLÆRING I LÆRINGSSTRATEGIER: at strategiene blir lært i kontekst med fagene at det er nær overførbarhet mellom eksempel og elevenes eget bruk at elevene har en høy grad av delaktighet i aktiviteten, at de er metakognitive under prosessen. (Hattie, Biggs & Purdi, 1996).

6 VURDERING FOR Å FREMME metakognitive ferdigheter for å sikre både faglig utvikling bevissthet om læring

7 Kultur for måloppnåelse: Denne læringskulturen kjennetegnes ved tro på at elevene faktisk kan nå målene. Vurdering er et viktig virkemiddel for læring, men må kommuniseres på riktig måte. Dette vil særlig gi gode resultater for elever med lav måloppnåelse. Grunnen er at læreren retter mye av oppmerksomheten mot de problemene som oppstår i det løpende arbeidet. Både elev og lærer får en klar forståelse av hva som er problematisk og hvilke nye mål som må settes for å oppnå forbedring. En elev vil akseptere og arbeide med slike tilbakemeldinger, hvis de ikke er farget av undertoner om evner, konkurranse eller sammenligning med andre elever. Black, P. og Wiliam, D. (1998): Inside the black box. Raising standards through classroom assessment. London: King s College London.

8 LEDELSE AV VURDERINGSARBEIDET KREVER EN AUTORITATIV LÆRER! Trygge relasjoner lærer elev, elev-elev Metakognitive samtaler om læring Tydelige mål, forutsigbarhet Tro på måloppnåelse for elevene Rom for egenvurdering God tilbakemeldingskultur

9 ..og jeg har lært meg brøk

10 UNDERVEISVURDERING Mens underveisvurdering kan hjelpe alle elever, har det gitt spesielt gode resultater for svake elever ved at man på den måten konsentrere seg om særskilte problemer i arbeidet og gir dem en klar forståelse av hva som er feil og hvordan man kan fikse det. Elever kan akseptere og arbeide etter slike beskjeder, så lenge disse ikke blir forstyrret av overtoner om evner, konkurranse og det å sammenligne seg med andre. Oppsummert; tilbakemelding til elever skal være om de særskilte kvalitetene av hans eller hennes arbeid med råd om hva hun eller han kan gjøre for å utvikle det og at man unngår sammenligning med andre elever. (Black & William: 1998)

11 EGENVURDERING På den måten er elevenes egenvurdering ikke en luksus men faktisk avgjørende for underveisvurdering. Når noen forsøker å lære noe, har tilbakemelding tre elementer: det å være kjent med målet man jobber mot bevis for hva man allerede kan forståelse for hvordan man skal klukke gapet mellom disse to Alle tre må til en viss grad bli forstått av eleven for at han eller hun kan gjøre tiltak for å forbedre egen læringen. (Black & William:1998)

12 NØKKEL-ELEMENTER Bakgrunnskunnskap Klare mål/hensikt Forfatterens håndverk Aktive elever Lese Skrive Tenke Snakke Organisere/reorganisere Metakognisjon Santa, Havens & Valdes: 2004

13 Øvelse

14 LESING ER DET VERSTE JEG VET!

15 UTVIKLING AV ORDFORRÅD.... er en av de faktorene som er av størst betydning for leseforståelse. Det er en god ide å sjekke ordforståelsen hos elevene forhold til de tekstene de skal lese. (Håland, Helgevold & Hoel: 2008)

16 FAGSPRÅK Eleven må kjenne begrepene i fagområdet for å kunne forstå og kunne tilegne seg kunnskap i faget. Vi snakker om: førfaglige begrep faglige begrep Eksempel: Molekyler forutsetter kunnskap om atomer, elektroner, protoner, nøytroner, periodiske system

17 FØR - UNDER - ETTER LESESTR A TE G I E R

18 Sjekkliste for eleven Før lesing er det lurt o å tenke over hva du skal lære o å få oversikt over teksten du skal lese o å skumme (diagonal, loddrett, slange, linje) o å se på bilder og overskrifter o å prøve å finne ut (gjette på) hva teksten kan handle om o å tenke over hva du kan fra før o å se etter ord du ikke kjenner (være oppmerksom, bevisst og målrettet)

19 Mens du leser er det lurt å o ta en liten pause etter hvert avsnitt, og tenke på det du har lest og det du skal lære o vurdere om teksten handler om det du tenkte/trodde før lesing (gjettet du rett?) o stoppe opp ved ord og utrykk du ikke forstår o lese med blyant i hånd (notere og/eller tegne) o stille spørsmål til deg selv

20 Etter lesing er det lurt o å vurdere hva du har lært (jeg har lest, nå kan jeg.) o å snakke med noen om det du har lest o å skrive logg eller jeg har lest setninger o å lage spørsmål til teksten o å sjekke om teksten handlet om det du trodde o å tegne fra teksten (eller synliggjøre forståelse på andre måter) o å oppsummere ( krympe ) teksten (skrive 2-3 setninger om innholdet)

21 Roe: 2008 Gode og selvstendige lesere Svake og uselvstendige lesere Før lesing Under lesing Etter lesing Aktivisere tidligere kunnskap Forstå mål og hensikt Velge passende strategier Fokusert og oppmerksom Antakelser og forslag Oppklarende strategier Sammenheng i teksten nye ord og uttrykk Struktur for å forstå bedre Organiserer og sammenholder Overvåker forståelse Vet hva de forstår Bevisst på hva de har forstått Reflekterer over det de har lest Suksess er innsats Oppsummerer Tilleggsinformasjon Bunting/Wåle, Høgskolen i Telemark Leser uten å forberede seg Uten å vite hvorfor Uten å vurdere hvordan man skal gripe den an Lett distrahert Bli ferdig Registrerer ikke det de ikke forstår Ikke viktige ord og begreper Ikke struktur Ny informasjon ikke sammenholde Vet ikke at de ikke forstår Slutter å tenke over innholdet Suksess er flaks

22 Lære å lære filosofi og prinsipper Før Under Etter Bakgrunnskunn skap Klare mål Aktive elever Forfatterens håndverk Organisere informasjon Metakognisjon Modellering Veiledet arbeid

23

24 LITTERATUR Black, P. & Dylan, W (1998): Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment, nsideblackbox.pdf Hattie, J., Biggs, J., & Purdie, N. (1996). Effects of Learning Skills Interventions on Students Learning: A Meta-Analyses. Review of Educational Research, 66, (2), s Håland, Anne; Lise Helgevold og Trude Hoel (2008)Lesing er -., Stavanger, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk- etter den første leseopplæringen, Oslo: Unversitetsforlaget Santa, Carol M., Havens, Lynn T. & Valdes, Bonnie J. (2004): Project CRISS Creating Independence through Studentowned Strategies. (3rd edition). Iowa: Kendall/Hunt Publishing Company. Zimmerman, B.J.& Schunk, D.H. (2007). Motivation: An essential dimension of self-regulated learning. I D:H: Schunk & B.J. Zimmerman (red.), Motivation and self-regulated learning: Theory, research, and applications, s. 1-30