Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger"

Transkript

1 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan føre til en høyere måloppnåelse og bedre produkt/ framføringer (Gamlem & Smith, 2013). Elever framhever en integrert dialogisk form for tilbakemelding som nyttig, fordi denne 1 gir tilbakemeldingsinformasjon mens eleven er i prosess, 2 den er spesifikt rettet mot elevens bidrag, og 3 den gir informasjon om hva som er bra, samtidig som et videre utviklingspotensial blir løftet fram og drøftet. I en studie av Gamlem og Smith (2013) framhever elever dimensjoner som de oppfatter som sentrale for en god tilbakemeldingspraksis i klasse rommet. Elevene sier at det relasjonelle er viktig når man skal gi og søke etter tilbakemeldinger. Videre blir tilbakemeldinger opp fattet som negative eller positive av elever basert på en lærers praksis, og ulike typer av tilbakemelding er oppfattet som mer nyttige enn andre. I den videre teksten vil jeg skrive litt om hver av disse dimensjonene og hvordan elever framhever dem som verdifulle for deres læringsprosesser. Tilbakemelding for laering og utvikling_bok.indb :15:36

2 112 kapittel 9 Relasjoner og (u)ærlige tilbakemeldinger Elever sier at relasjoner mellom aktører i et klasserom kan føre til at tilbakemeldinger kan bli oppfattet som ærlige eller uærlige. Elever forteller at de lett blir for snille og gir anerkjennende tilbakemeldinger til sine venner, og at de på den andre siden kan «straffe» elever de ikke liker, gjennom å gi negative tilbakemeldinger. Dersom objektive vurderingskriterier mangler når elever skal gi tilbakemeldinger til hverandre, blir det i stedet personlige meninger ut fra hva eleven liker / ikke liker. Dette oppfattes som et dilemma da mangel på kriterier kan gi et inntrykk av at en «kritisk» tilbakemelding er mer personlig enn substansiell. Har en objektive kriterier, vil derimot en kritisk tilbakemelding virke konstruktiv og legitim. Et annet element elevene framhever, er at lærere ofte påpeker at elever skal gi «positive kommentarer» til hverandre, noe de opplever fører til at de blir uærlige dersom arbeidet trenger revisjon, eller har store mangler. Elever sier at når de skal fokusere på «noe positivt», blir det mest ros og lite nyttig informasjon som kan hjelpe eleven videre (Gamlem & Smith, 2013). Positiv og negativ tilbakemelding Elever snakker også om at tilbakemeldinger kan være positive eller negative basert på innholdet og hvordan de kan brukes videre (Gamlem & Smith, 2013). Elevers oppfatninger er at negative tilbakemeldinger er tilbakemeldinger der eleven blir fortalt at han kunne ha gjort en bedre jobb selv når han mener han har gjort sitt beste blir fortalt at han må arbeide mer og bedre, men ikke hvordan Tilbakemelding for laering og utvikling_bok.indb :15:36

3 elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 113 får tilbakemeldingen etter at arbeidet er ferdig, og ikke kan bruke informasjonen til å bedre produktet og/eller prestasjonen får ros rettet mot seg som person, men ikke informasjon som kan støtte det faglige. Elever beskriver en tilbakemelding som positiv og nyttig for deres læring når tilbakemeldingen gir anerkjenning for arbeid, prestasjon og/eller innsats gir spesifikk informasjon om hvordan eleven kan forbedre arbeidet er gitt tidsriktig (at den kan brukes videre, eller her og nå) er mulig å følge opp og bruke for videre arbeid (eleven forstår innholdet og ser en mening med det) Et interessant resultat fra studien er at tilbakemeldinger som blir beskrevet som nyttige, mister sin verdi dersom elever ikke får mulighet til å bruke dem for revidering av arbeidet og en forbedring av nåværende prestasjon. Altså at en «positiv» og nyttig tilbakemelding kan gå over til å bli «negativ» og unyttig basert på de systemene som er i klassen til å få bruke tilbakemeldingene. Når tilbakemeldingene blir gitt etter at arbeidet er ferdig, har de liksom ikke noe verdi lenger. Et annet viktig resultat basert på elevenes oppfatninger av tilbakemeldinger er utsagnet om at «det er negativt å bli fortalt at de kunne ha gjort bedre arbeid, når eleven mener å ha gjort sitt beste» (ibid.). Her møter vi noe av utfordringen med å gi en tilbake melding som kan være relatert til oppgave- og prosessnivået, men som blir tolket ut fra et personnivå fordi eleven ikke har mer å komme med. Eleven har altså vist sine kunnskaper og ferdigheter ut fra det mestringsnivået han nå er på. Tilbakemelding for laering og utvikling_bok.indb :15:36

4 114 kapittel 9 Elevers oppfatninger av ulike tilbakemeldingstyper Tilbakemeldinger elever får fra sine lærere, ser ut til å bli oppfattet som mer eller mindre nyttige basert på hva de inneholder, og i hvilken grad elevene kommer i dialog med sine lærere om innholdet som blir formidlet. I min egen doktorgradsstudie er det studert hvordan elever oppfatter nytteverdien av ulike typer tilbakemeldinger de får, gir og søker etter i klasserommet (Gamlem, 2014). Basert på elevers beskrivelser ble det utviklet en typologi som viser til fire ulike tilbakemeldingstyper som kjennetegner innholdet i tilbakemeldingsinteraksjoner i et klasserom (Gamlem & Smith, 2013). Under er det vist til de ulike tilbakemeldingstypene og hvordan de står i sammenheng med elevers deltakelse og kommunikasjon om innholdet, se figur 9. Passiv mottaker Aktiv deltaker Type C Rapportering Spesifisering av deltaking Spesifisering av utviklingsmoment Type A Karakterer, poeng Belønning Straff Type D Dialogisk tilbakemeldingsinteraksjon Konstruksjon av måloppnåelse Konstruksjon av en videre retning Type B Kontrollering Anerkjenning Godkjenning Lite verbal interaksjon Mye verbal interaksjon Figur 9 Typer av tilbakemelding i læringsaktivitet og elevers opplevelse av deltakelse Tilbakemelding for laering og utvikling_bok.indb :15:36

5 elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 115 Tilbakemeldinger som karakter eller poeng Elever beskriver type A som en tilbakemelding som består av en karakter eller poeng. Dette er en tilbakemeldingsinformasjon som er gitt etter at et arbeid er ferdig, og elever kan bli belønnet eller straffet i poeng eller karaktergiving alt etter deres deltakelse. Elever sier at dersom de har vist stort engasjement og vilje til innsats, får de gjerne uttelling for dette som ekstra poeng eller en ekstra pluss på karakteren. De sier at det er greit å få tilbakemeldingsinformasjon om hva læreren synes om elevens prestasjon, men at denne tilbakemeldingen handler om verdsetting av det de har gjort, og ikke gir noe informasjon om hva de kan gjøre bedre. Når det gjelder elevers deltakelse, framstår denne typen av tilbakemelding med lite verbal interaksjon mellom lærer og elev, og eleven blir en passiv mottaker av tilbakemeldingen. Tilbakemeldinger som kontrollering Type B handler om en form for kontrollering av elevers arbeid, og er oppfattet av elever som evaluerende tilbakemelding som gir lite informasjon som kan støtte deres videre læringsarbeid. Denne tilbakemeldingen kan likevel motivere til videre innsats, da den inneholder anerkjenning og godkjenninger. Elever sier det er viktig at læreren godkjenner deres arbeid, og at eleven opplever å bli sett av læreren. Altså ønsker elever tilbakemeldinger både på et faglig og et personnivå. Når det gjelder elevers deltakelse, framstår denne typen av tilbakemelding med mye verbal interaksjon mellom lærer og elev, men eleven opplever å være en passiv mottaker av tilbakemeldingen. Tilbakemelding for laering og utvikling_bok.indb :15:36

6 116 kapittel 9 Tilbakemeldinger som rapportering Den tredje typen av tilbakemeldinger, type C, er beskrevet som en rapportering, der både lærer og elever spesifiserer måloppnåelse og hva som kan gjøres videre for en høyere måloppnåelse. Denne typen av tilbakemelding er ønsket og oppfattet som en verdifull tilbakemelding når elever får den fra sine lærere eller sine medelever. Elever sier at det som kjennetegner denne typen tilbakemelding, er at den gir informasjon om hva som er bra, hva som kan utvikles videre, og hvordan. (Hvor er du? Hvor skal du? Hvordan kommer du deg videre?) Dilemmaet er at denne tilbakemeldingstypen blir oppfattet å miste sin styrke og verdi dersom den blir gitt etter at elevens arbeid er ferdig. Da går denne tilbakemeldingsinfor masjonen over til å bli negativ, den blir mer som en påpeking av det eleven ikke mestrer, ikke har fått til uten en mulighet til å bruke informasjonen for en forbedring. Når det gjelder elevers deltakelse, framstår denne typen av tilbakemelding med lite verbal interaksjon mellom lærer og elev, men eleven opplever å være en aktiv deltaker i arbeidet med å gi tilbakemeldinger. Elevens aktive deltakelse blir framhevet i de klasserommene der elever gir tilbakemeldinger til hverandre, og gjennom elevers arbeid med egenvurdering. Egenvurderingen elevene viser til, blir oppfattet som en rapportering til læreren, der de skal melde inn til læreren etter en prøve eller på slutten av en ukeplan/arbeidsplan om hvordan de opplever sin egen prestasjon og arbeidsinnsats. En tilbakemeldingsform som vil kunne ha lite påvirkning på elevers videre faglige utvikling, fordi informasjonen handler om en verdsetting av egen prestasjon og i mindre grad om elementer som styrker en selvreguleringsprosess og gjør eleven bevisst på kvalitetsaspekt som kan nyttes for videre læring og utvikling. Tilbakemelding for laering og utvikling_bok.indb :15:36

7 elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 117 Tilbakemeldinger som faglige dialogiske interaksjoner Type D, en faglig dialogisk tilbakemeldingsinteraksjon, er tilbakemeldinger som blir uttrykt gjennom dialog mellom elev og lærer og elev og elev. Dette kan gå ut på at en lærer tar utgangspunkt i elevens ståsted (forkunnskap, forforståelse, misoppfatninger) og viser en videre vei for læringsarbeidet gjennom veiledning, modellering og samtale. Elever sier at denne typen tilbakemeldinger fører til læring, støtter deres forståelse og innsikt i temaer de arbeider med, og gir målrettet individuell informasjon for det videre arbeidet. Den oppleves som nyttig fordi tilbakemeldingsinformasjonen blir formidlet som en integrert del i en arbeidsprosess den blir formidlet når eleven trenger den, og kan bruke den. Når elever viser til tilbakemeldinger de gir til sine medelever, sier de at denne typen av tilbakemeldinger blir formidlet gjennom for eksempel prosessorientert skriving i norsk. Når det gjelder elevers deltakelse, framstår denne typen av tilbakemelding med mye verbal interaksjon mellom lærer og elev og elev og elev, og elever opplever å være aktive deltakere med hensyn til å gi og få tilbakemeldinger som vil være nyttige for deres videre arbeid. Perspektiver på tilbakemeldinger og tilbakemeldingspraksiser Elever sier at de får tilbakemeldinger fra lærerne sine på hva som kan gjøre et arbeid (oppgaven) bedre, men at denne informasjonen ofte blir gitt etter at arbeidet er fullført (Gamlem & Smith, 2013). Dette viser klart at lærere i skolen gir tilbakemeldinger til sine elever men elever ser ikke ut til å alltid oppleve eller forstå denne informasjonen som (nyttig) tilbakemelding fordi den er gitt for sent, og Tilbakemelding for laering og utvikling_bok.indb :15:36

8 118 kapittel 9 således i liten grad inneholder informasjon som elevene opplever kan brukes. Nettopp det å kunne bruke tilbakemeldingsinfor masjon for videre læring er noe av det som må være utgangspunktet for tilbakemeldinger som har til intensjon å støtte for læring, altså til bakemeldinger gitt som underveisvurdering (Black & Wiliam, 1998b; Hattie & Timperley, 2007; Ramaprasad, 1983; Sadler, 1989). Når elever sier at informasjonen er gitt for sent til at den kan brukes, kan dette vise til ulike vurderingspraksiser: (1) Lærer vurderer elevens bidrag når man har avsluttet temaet og gått over på et nytt emne, (2) elevens arbeid er vurdert, og en karakter er gitt sammen med kommentarer, og (3) tilbakemeldingsnivået ligger på oppgaven og ikke på prosess eller selvregulering. Punkt 1 og 2 går på en forståelse av tilbakemeldingens formål, og lærers forståelse av dette vil prege tilbakemeldingspraksisen (vurdering for eller av læring). Det som kan være verdt å merke seg under punkt (3), er at Hattie og Timperley (2007) har framhevet at dersom tilbakemeldinger fokuserer på prosessnivået og blir gitt etter at en arbeidsoppgave er ferdig, vil den kunne ha nytteverdi for elever (kunne brukes) når læreren går over til et nytt tema. Dette er fordi prosessinformasjon (strategibruk) kan overføres til en annen oppgave/aktivitet. Tilbakemelding på prosess- og selvreguleringsnivå som er gitt etter at en oppgave er avsluttet, vil altså kunne inneholde elementer som elever kan finne nyttige og naturlige å overføre til andre oppgaver. Således ser det ut til å være like viktig å bygge kompetanse hos lærere for hvilket tilbakemeldingsnivå (produkt, prosess, selvregulering, person) de bruker, som bevisstgjøring om når tilbakemeldinger er gitt. Det siste, når tilbakemeldinger skal gis, er kanskje det lærere hører mest om når de arbeider med underveisvurdering. Dette fører til at jeg argumenterer for at ved å etablere tilbakemeldingspraksiser i skolen som tar utgangspunkt i både oppgave, prosess og selvreguleringsnivå, vil lærere og elever oppleve at underveisvurdering Tilbakemelding for laering og utvikling_bok.indb :15:36

9 elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 119 som framstår som en «vurdering av læring» (for eksempel beskrivende tilbakemeldinger gitt etter en innlevering, prøve), kan brukes naturlig i en videre læringsprosess (Gamlem, 2014). Korrigerende og supplerende tilbakemeldinger gitt etter at en oppgave er ferdig, trenger således ikke å bli oppfattet som et signal om «at man ikke lykkes», men som et signal om «hva man kan lykkes med». Jeg vil også presisere at tilbakemeldinger gitt mens elever er i læringsprosesser, er noe av det sentrale for en underveisvurdering (Black & Wiliam, 1998b, 2009), så kanskje blir det et spørsmål om å definere hva denne tilbakemeldingen skal bestå av (oppgave, prosess, selvregulering), og en forståelse av hvor lenge læringsprosessen skal vare (to uker, et år, hele livet). I en studie av Gamlem og Smith (2013) kom det fram at egenvurdering blir lite praktisert, og at denne formen for tilbakemeldingspraksis blir oppfattet av elever i ungdomsskolen som en «rapportering» til lærer som skal bli gitt etter at et arbeid er utført (innlevering, arbeidsplan, prøve). Lærer etterspør da informasjon om i hvilken grad elevene synes de har jobbet godt, om oppgaven(e) var vanskelig(e), og om de syntes de hadde en lav, middels eller høy måloppnåelse. Spørsmål som må stilles, er i hvilken grad en slik informasjon kan støtte elevers læring, og i hvilken grad en slik egenvurdering vil være til støtte for elevens videre læringsprosesser. En forutsetning for at den observerte egenvurderingen skal kunne fungere som støtte for elevers selvregulering, er problematisk både på grunn av innholdet, timingen (blir praktisert som vurdering av læring etter at arbeidet er utført) og elevers manglende forståelse av mål og suksesskriterier (Gamlem, 2014). En utfordring i bruk av egenvurdering ligger i at elever ser ut til å mangle informasjon om læringsmål, suksesskriterier og strategier for høyere mestring (prosessnivå). Når det gjelder vurdering av måloppnåelse, har Sadler (2010) framhevet at elever vil trenge noe av den samme vurderings- Tilbakemelding for laering og utvikling_bok.indb :15:36

10 120 kapittel 9 kompetansen som lærere bruker når de skal vurdere spriket mellom hva elever presterer, og hva som er mål for oppgaven/aktiviteten. Elevene må ha informasjon om og forståelse av hva gode prestasjoner innenfor det de arbeider med, er, hvordan nåværende prestasjon er sammenlignet med en god prestasjon, og hva som kan gjøres for å tette gapet (Hattie & Timperley, 2007; Sadler, 1989, 2010). Elever i ungdomsskolen uttrykker et ønske om mer tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan føre til en høyere måloppnåelse og bedre produkter/framføringer (Gamlem & Smith, 2013; Wendelborg mfl., 2011). Elever framhever en integrert faglig dialogisk form for tilbakemelding som nyttig fordi den gir faglig tilbakemelding mens eleven er i prosess, er spesifikt rettet mot den enkelte elevs bidrag, og gir informasjon om hva som er bra, samtidig som videre utviklingspotensial blir løftet fram og drøftet (Gamlem & Smith, 2013). Dette tilbakemeldingsmønsteret kan sammenlignes med det Mercer og Littleton (2007) poengterer når de viser til interaksjon ut fra et felles kommunikativt rom basert på den nærmeste sonen for utvikling. Samhandling blir da bygd ut fra en interpsykologisk sone som vektlegger deltakernes bidrag, felles forståelse av mål og inneholder støtte (scaffolding) for å legge til rette for en utvidet og eventuelt ny forståelse. Tilbakemelding for laering og utvikling_bok.indb :15:36

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets

Detaljer

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen

Detaljer

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

v/ Line Tyrdal

v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des 2015 Siv M. Gamlem Sivmg@hivolda.no Vår (for)forståing? Egenvurdering er (skriv ein definisjon ut frå di forståing om kva eigenvurdering

Detaljer

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere 2014 Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å bruke informasjon om elevene dine til å tilpasse opplæringen

Detaljer

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringelevmedvirkning og egenvurdering Ny giv 03.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Line Tyrdal 28.01.11

Detaljer

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Bodø, 19.10.10 Utdanningens funksjoner

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Brobygging - byggkonstruksjon Trinn: 4. trinn Tidsramme: 2-3 uker à 2 timer pr uke -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Hjelpespørsmål for FAU

Hjelpespørsmål for FAU Hjelpespørsmål for FAU Til kvalitetsoppfølgingsmøtet i 2017 skal skolen velge ett av punktene under. Elevråd, FAU og skolen skal alle presentere et vurderingskryss på dette punktet, med utgangspunkt i

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

Fra undervisning til læring

Fra undervisning til læring Fra undervisning til læring Etter å ha kikket på læreplaner for grunnskolen har elever fått SVÆRT mye undervisning, samtidig som enkelte av dem har lite kompetanse. Hva skjer? Vil vi tenke annerledes rundt

Detaljer

Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster. Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet!

Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster. Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet! Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet! Torill Strand, HiO 2011 Prosjektet Sakprosaskriving i ungdomsskolen. En

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis

Detaljer

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning. Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat & helse Tema: Kunne følge en oppskrift Trinn: 6. trinn Tidsramme: 2 ½ økt ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015 Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i

Detaljer

Om grunnleggende ferdigheter

Om grunnleggende ferdigheter Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Vurdering for læring - framovermeldinger

Vurdering for læring - framovermeldinger Vurdering for læring - framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune Marianne Dahl Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Konjunksjoner, subjunksjoner, leddsetninger og helsetninger. Trinn: 7.trinn Tidsramme: 4 uker -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning Underveisvurdering Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning Teorigrunnlag: Vurdering for læring Vurdering for læring er arbeidet med å søke etter og tolke bevis

Detaljer

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7 Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal få mer kunnskap om: 2. og 3. prinsipp, dvs tilbakemeldinger og råd i læringsprosessen

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Ja, helt riktig! Sånn kan det også gjøres

Ja, helt riktig! Sånn kan det også gjøres Ja, helt riktig! Sånn kan det også gjøres En studie av tilbakemeldinger som del av formativ vurdering i klasserommet Sophie Alette Waagaard Taugard Masteroppgave i pedagogikk ved institutt for pedagogikk

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag:Naturfag Tema: Energi Trinn: 7 Tidsramme: 8-10 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Mål

Detaljer

Utdanningsdirektoratet 4.februar 2014

Utdanningsdirektoratet 4.februar 2014 Utdanningsdirektoratet 4.februar 2014 Klasseledelsens ytre dimensjon Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Struktur Vurderingens ytre dimensjon (skjer etter undervisning) Vurdering

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015 Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process

Detaljer

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Vurdering i musikkfaget

Vurdering i musikkfaget Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling

Tilbakemelding for læring og utvikling Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 6 (VFL) Oslo, 1.desember 2015 sivmg@hivolda.no Dei fire prinsippa i «Vurdering for læring» Elevar lærer best når dei 1. forstår kva

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Klær Trinn: 2. Tidsramme: ca. 4 uker 4-5 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 9. trinn Tidsramme: 4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering Vurdering Fag: Norsk Tema: Å skrive fortelling Trinn: 5.trinn Tidsramme: 4 uker ------------------------------------------------------------------------ Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011 Vurdering for læring Lillehammer mars 2011 Gode skoler og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det? Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer