Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag"

Transkript

1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lisbeth M Brevik NOVEMBER 2014

2 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Mange praktiske eksempler på tvers av fag

3 VURDERING FOR LÆRING

4 Kilde: Marte Blikstad-Balas LÆRER START SLUTT LÆRER

5 Kilde: Marte Blikstad-Balas Er det «mer jobb» med VFL? Hvor skjer det viktigste vurderingarbeidet?

6 - Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? spurte Alice «Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det» Kilde: Black & Wiliam, Det kommer an på hvor du skal, sa katten. - Det spiller ingen rolle, sa Alice. - Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: «Alice i Eventyrland»

7 Litt på spissen: VFL og skatteoppgjør? Marte Blikstad-Balas 2013

8 LESING

9

10 Å lese To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende måte, fordi det omfatter og påvirkes av en lang rekke faktorer Kulbrandstad (2003, s. 47): «Lesing er mange forskjellige ting samtidig» Bråten (2007, s. 11): «Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst»

11 Hva påvirker leseforståelsen? Hvordan vurderer vi lesing?

12 Å lese Begynneropplæring Å knekke lesekoden Å lese i teknisk forstand Automatisere avkoding Spesialundervisning Ulike former for lesevansker, for eksempel dysleksi Videre leseopplæring Videreutvikling av leseferdigheter Skape engasjement for lesing Lesestrategier

13 Leseforståelse Kilde: Brevik og Gunnulfsen (2011)

14 Hva forteller dette oss om leseforståelse?

15 Eller dette?

16 Og dette?

17 Hva er dette? En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Kilde: Ivar Bråtens bok Leseforståelse (2007)

18 Å lage drager En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Kilde: Ivar Bråtens bok Leseforståelse (2007)

19 Lesing som verktøy i fagene Nike-lesing Sherlock Holmes-lesing Brevik (2014): Fra Nike til Sherlock Holmes:

20 Lenke: Lesing av fagtekst to ganger + skjønnlitterær tekst Hva gjør læreren for å få elevene til å bli bevisste sine strategier?

21 skumlese Fra Lisbeth M Breviks bok «Core English» (2012)

22 skanne Fra Lisbeth M Breviks bok «Core English» (2012)

23 dybdelese Fra Lisbeth M Breviks bok «Core English» (2012)

24 Hva gjør læreren for å modellere god lesing? Modellering av lesing https://www.teachingchannel.org/videos/theories-of-character

25 Metakognisjon Kvalitetskontroll av leseforståelsen Metakognitiv strategibruk innebærer å ha kunnskap om hvilke ulike lesestrategier som finnes, hvilke som fungerer best i ulike situasjoner og hvordan de kan brukes

26 Elevenes metakognisjon Intervjuer: Elev: Intervjuer: Elev: Intervjuer: Elev: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke har forstått? det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått hvor lenge kan det går før du oppdager det? det kan vare ganske lenge også. hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Kilde: Astrid Roe, 2008, s. 93, ungdomstrinnet, PISA+)

27 Hva kjennetegner gode lesere? De er strategiske (de har et mål) De har aktiv deltakelse i leseprosessen De har oversikt og kontroll over tankeprosessene sine (altså kan gode lesere oppdage eventuell mangelfull konsentrasjon) De har opparbeidet et stort repertoar av strategier og tilpasser lesingen til teksten og situasjonen De skiller mellom lesing for å lære og lesing som underholdning De organiserer lesingen sin ut i fra tekstens oppbygning

28 Hva kjennetegner svake lesere? Kjennetegn ved svake lesere er blant annet at de ikke forstår at de ikke forstår og at de oppfatter suksess som et resultat av flaks. De slutter å tenke på det de har lest i det lesingen er avsluttet. Overdrevent fokus på ytre faktorer (teksten, lyset, stolen ) Ofte mangler en plan for lesingen Lesingen er passiv og uten mye refleksjon Svake lesere kan sjelden identifisere hvor i teksten årsakene til den manglende forståelsen ligger Hva betyr dette for deg som lærer?

29 Teknisk tegning (traktorskuffe) Lage monteringsveiledning? Japansk tegnestil Lese engelsk undertekst?

30 Lesefaser Før lesing Underveis Etter lesing Hva gjør du (oftest)?

31 Lesestrategier: FØR UNDER ETTER Marte Blikstad-Balas 2013 FØR LESINGEN - aktivere tidligere kunnskap - definere mål og hensikt UNDER LESINGEN - overvåke egen forståelse på en rekke måter - bruke tekstens struktur for å navigere (assosiasjoner til bilder, underoverskrifter) - komme med antakelser og forslag - ta grep ved manglende forståelse ETTER LESINGEN - oppsummere, reflektere, vurdere

32 FØR Hva pleier du å gjøre før dere leser en tekst i dine timer?

33 «Jo mer eleven tar med seg inn i lesesituasjonen, jo mer kan eleven ta med seg ut av lesesituasjonen»

34 V-Ø-L Førlesefasen Etterlesningsfasen Hva vet jeg om emnet? Hva ønsker jeg å vite om emnet? Hva har jeg lært om emnet? Eks. Brevik & Gunnulfsen, 2012

35 Marte Blikstad-Balas 2013

36 Hvem skal ut? Kilde: Marte Blikstad-Balas Hva kan være poenget med en slik oppgave?

37 Ordsky hva tror dere denne teksten handler om? Marte Blikstad-Balas 2013

38 Marte Blikstad-Balas 2013

39 Understreking/utheving

40 Tankekart (før) Kilde: Brevik & Gunnulfsen, 2011 liten diktatur MAUR svart mange søt

41 UNDER Gi eleven noe å lete etter! Hvilken mening skal hentes ut av teksten?

42 Kolonnenotat Kilde: Skjæveland + Mossige, i heftet Læringsstrategier i alle fag

43 Marte Blikstad-Balas 2013

44 ETTER

45 Tankekart (etter) Kilde: Brevik og Gunnulfsen, 2011 liten tue svart sti MAUR søt diktatur mange

46 Storyboard /dreiebok Kilde: Brevik og Gunnulfsen, 2011

47 Sammenligne Batman Ulv Rev Spiderman Superman

48 Diskutere/debattere det vi har lest: hva betyr det?

49 De tre lesefasene Praktiske øvelser & ulike lesestrategier

50 Altså Elevene må vurdere egen lesing aktivt være tilstede i teksten Sørg for at at du kan «se» elevens lesing - Førlesing - Her: tankelesing, aktivering av forkunnskaper, quiz - Underveislesing - Her: stoppe underveis, koble med forkunnskaper og det de har lest allerede, BISON, oppsummering underveis - Etterlesing - Her: Bearbeide, organisere, visualisere, oppsummere, boksskjema, stafett

51 SKRIVING

52 Hva forteller dette om skriving?

53 Og dette?

54 FØR SKRIVING UNDERVEIS I SKRIVINGEN ETTER SKRIVING Planlegge skrivingen - mål? - teksttype? - poeng? Produksjon - støtte - veiledning - strukturerende hjelp Revisjon - se over teksten - vurdere egen tekst - revisjonskompetanse

55 Skriving i skolen Tenkeskriving Innover-rettet skriving Eksplorerende skriving Utforskende skriving Skriving som strategi Notater Idedugnadsøvelser fartsskriving, alt du vet om, tankekart, osv Presentasjonsskriving Utover-rettet skriving, skriving som skal vurderes, leses av læreren og andre Sammendrag Rapporter Fortellinger Bokstavark og mønsterøvelser (Vurderes ikke) osv. (Kan vurderes)

56 Paradoks - Elev bruker mye tid på å lage en tekst (eleven ferdig!) - Lærer bruker mye tid på å gi tilbakemelding på tekst (lærer ferdig!) - Eleven får tilbakemeldingen (alle ferdige!) Eleven og læreren må møtes i teksten! Respons har liten eller ingen effekt etter at skrivingen er avsluttet

57 Elevene trenger hjelp til å strukturere innhold - Mange foretrekker å skrive fortellinger, fordi «tidstråden» er der (Først og så og så og så og så til slutt ) - Stoffet som skal skrives ned må ha en struktur, denne må i stadig større grad konstrueres av eleven (i hvert fall i saktekster) - Her må VI gi elevene noen gode alternativer Marte Blikstad-Balas 2013

58 Planlegging: hva slags skriving?

59 FØR SKRIVING

60 FØR SKRIVING - Pass på at alle har noe å skrive om - Hva er det som skal med i teksten? Hvor kan eleven finne informasjon? - Hva slags type oppgave er det? Finnes det noen eksempeltekster elevene kan se på for inspirasjon eller som kan gjennomgås på tavla?

61 FØR SKRIVING Aktivere forkunnskaper (som ved lesing!) Ofte innebærer førskriving det samme som førlesing: - Samtaler i klassen? - Hva slags tekst er det vi skal lese/skrive? Hva er typisk for sånne tekster? - Vis gjerne gode eksempler eller modeller skrivingen spesielt viktig å trene eleven i å fokusere på en leser

62 Et av poengene med skrivestrategier «ASSOSIASJONSSKRIVING» Planlagt skriving med et mål (eleven vet hva som skal sies i teksten, og hvordan)

63 Før skriving - for eksempel storyboard Hva skal skje i teksten din?

64 Planleggingsfase: hva skal med i teksten? Tidslinjedisposisjon: Beskrive den norske rødreven Først finner elevene ut hva de vil ha med i teksten sin - skriv det på post-it-lapper Reven spiser: - fugler - insekter - egg - frukt og bær (hamstrer) Revens fiender: - ulv - gaupe - jerv - kongeørn

65 Planleggingsfase hvilken rekkefølge? Hvilken rekkefølge skal dette disponeres i? Hva skal teksten starte med? Og så? Og så? Og til slutt? Sett momentene i rekkefølge Forklar og diskuter med medelever eller lærer Reven er pattedyr Matvanene Revens fiender Reven er med i mange eventyr + avslutning? + mennesker?

66 Jonathan Safran Foer Tree of Codes

67 UNDER- VEIS

68 Underveis i skriveprosessen Som med lesing handler strategiene underveis i skriving om å bidra til at eleven hele tiden er tilstede i teksten og «sjekker hvordan det går». - Skriverammer - Setningsstartere

69 5-avsnitts artikkel

70 5-avsnitts artikkel

71 Teksbinding gi eleven alternativer

72 Sammenligne rev og ulv, med konkrete strategier underveis

73 Venn-diagram ULV REV

74 Begrepsvegg

75 «Seeds of scrience, roots of reading»

76 Bindeord (struktur)

77 Skriveramme

78 Sammenligning: Ulv og rev Avsnitt 1 (introduksjon): En ulv og en rev har mange likhetstrekk, men også noen forskjeller. Avsnitt 2 (likheter): Avsnitt 3-4 (ulikheter): Ulven og rever er altså like, men det er også flere ting som skiller dem. Avsnitt 4 el 5 (konklusjon): Selv om reven og ulven altså kan være ulike, er deres mange likheter et bevis på at de er beslektede arter.

79 ETTER

80

81 Vurdering for læring (VfL) og skriving START SLUTT Hjelp elever der eleven er i skriveprosessen!

82 Oppsummering av alt Det viktigste er å hjelpe eleven der eleven er, på et tidspunkt eleven fremdeles er i leseprosessen eller skriveprosessen Del læringsaktiviteter inn i mindre biter motiverende med delmål Finn elevenes personlige motivasjon eller hensikt «skolsk» og privat Se etter bevis på læring

83 Takk for meg!

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Marte Blikstad-Balas (marte.blikstad-balas@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Masse praktiske,

Detaljer

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne

Detaljer

Lesing og skriving. -som grunnleggende ferdigheter. Sandvika 08.april 2014 marte.blikstad-balas@ils.uio.no

Lesing og skriving. -som grunnleggende ferdigheter. Sandvika 08.april 2014 marte.blikstad-balas@ils.uio.no Lesing og skriving -som grunnleggende ferdigheter Sandvika 08.april 2014 marte.blikstad-balas@ils.uio.no Plan for dagen Ny GIV-metodikk: didaktiske prinsipper Motivasjon hvordan og når kan vi motivere

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Kongsvinger Plan 08.30-14.00 Vi skal blant annet se på Sammenhengen mellom lesing og skriving for å

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Kongsvinger Plan dag 2 Vi skal blant annet se på Sammenhengen mellom lesing og skriving for å forstå

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen NY GIV Akershus fylkeskommune 25. oktober 2011 Les mindre forstå mer Ann Line Elisabeth Tyrdal Gunnulfsen 2011 Les mindre - forstå mer Kl. 10.30 11.30 Lesing og skriving og læringsstrategier Kl. 11.30

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om

Detaljer

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Lærer, forfatter & skoleforsker Hvordan kan vi observere forståelse? Vi kan snakke med elevene Brevik & Gunnulfsen

Detaljer

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN

GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN Planen er dynamisk den skal være synlig og forpliktende for alle som jobber med lese- og skriveopplæringen ved vår skole. Kunnskapsløftet I kunnskapsløftet

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper

Detaljer

Leseplan for Hundvåg skole

Leseplan for Hundvåg skole Leseplan for Hundvåg skole INNHOLD: INNHOLD 2 FORORD 3 Å KUNNE LESE SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET 4 DETALJPLANLEGGING AV EN LÆRINGSØKT 5 LESESTRATEGIER 6 LÆRINGSSTRATEGIER 6 LESEPLANER FOR TRINN 11-17 Leseplan

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil

Detaljer

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole. «Forståelse skapes i samspill med tekst, situasjon og leser» Om læringsstrategier og lesestrategier Begrepene læringsstrategier

Detaljer

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede

Detaljer

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Lese-og skrivestrategier

Lese-og skrivestrategier Lese-og skrivestrategier Lese og ikke forstå, fri og ikke få, å seile med ingen vind, er tre nytteløse ting. Bjørg Gilleberg Løkken Bjørg Gilleberg Løkken Lærebokforfatter adjunkt med norsk, pedagogikk,

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor

Detaljer

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Læreverk: Zeppelin Språkbok (blå), Zeppelin lesebok (gul), Leseforståelsehefter, Modelltekster fra Skriv så blekket spruter. Uke Tema Kompetansemål: Læringsmål: Innhold

Detaljer

Lokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter

Lokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter Lokal læreplan Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Tema Grunnleggende ferdigheter Arbeidsmetode,

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

For lærere på 1. til 7. trinn

For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole For lærere på 1. til 7. trinn Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. 1 Forord Elever

Detaljer

Kongsvinger dag 5 22.11.2013

Kongsvinger dag 5 22.11.2013 Kongsvinger dag 5 22.11.2013 Enda mer Ny Giv? Er det mulig? Hva i all verden skal vi gjøre i dag? Sikker noe lesegreier? Plan: Vi ser litt mer på MUNTLIGE FERDIGHETER og DIGITALE FERDIGHETER Fokus: god

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1, Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring 24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter

Detaljer

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa

Detaljer

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter

Detaljer

Lokal læreplan. Lærebok. Læringsstrategi Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV

Lokal læreplan. Lærebok. Læringsstrategi Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV Lokal læreplan Lærebok: Antall uker 6 uker Tema: 1 Skolestart Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV Lærebok. Annet lærestoff. Zeppelin

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier

Detaljer

Slik leser jeg for å forstå!

Slik leser jeg for å forstå! Modum kommune Slik leser jeg for å forstå! Elevers fortellinger om egne læringsprosesser og bevisste valg av strategier for lesing av fagtekster Skrevet av Ann Elisabeth Gunnulfsen, prosjektleder. 1 Innhold

Detaljer

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole!

Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Lære å lære! At vide hvad man ikke veder og en slags allvidenhed! Piet Hein Sammen skaper vi kunnskap for livet! 1 Innhold: Læreplanen -06 s.3 Lese-

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger

Detaljer

Hvordan observere forståelse?

Hvordan observere forståelse? Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver

Detaljer

Lesing og læringsstrategier

Lesing og læringsstrategier Lesing og læringsstrategier Margunn Mossige Et eksempel på god undervsning Tenk over: Hva er det som gjør at elevene engasjerer seg i og forstår teksten? www.skoleipraksis. no Knut Skrindo Oslo katedralskole

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Lisbeth M Brevik 19.4.2012 Akershus Fylkeskommune Dag 2 Kl 10.45 11.30 Kl 11.30 12.15 LUNSJ Kl 12.15 15.15 1. Sammenhengen mellom lesing og skriving for

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.

Detaljer

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk Marit Aasen og Hege Rangnes 26.11.15 1 Fem grunnprinsipper 1. Sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse spesielt for flerspråklige

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer

Detaljer

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Lesing og skriving i naturfag!

Lesing og skriving i naturfag! !!! - aktiviteter som fremmer læring! Wenche Erlien! Integrering av GRF i fag! Kunnskapsløftet tung bør å bære? (NIFU STEP rapport 42/2009). Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Skrive for å mestre. Lisbeth M Brevik Ungdomsskolekonferansen 2012

Skrive for å mestre. Lisbeth M Brevik Ungdomsskolekonferansen 2012 Skrive for å mestre Lisbeth M Brevik 17.9.2012 Ungdomsskolekonferansen 2012 Agenda Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Modelltekster Prosessorientert skriving Skrivestrategier Lærer, forfatter & skoleforsker

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER OG UTVIKLINGSVERKTØY Mars 10 Forord Elevene trenger en stor mengde gode og varierte metoder/verktøy/strategier for å lære best mulig. Dette heftet

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet Nabospråksundervisning SIST ENDRET: 10.09.2015 Dette undervisningsopplegget handler om å arbeide med nabospråk. Innhold Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Detaljer

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper

Detaljer

Lese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte

Lese- og læringsstrategier på Bøleråsen skole. Et informasjonshefte for foreldre/foresatte Lese- og læringsstrategier på Et informasjonshefte for foreldre/foresatte 01.02.2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Hva er læringsstrategier?... 2 Strategiplan for... 2 Læresamtale... 3 Tankekart...

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

Lesing i alle fag. Metoder og strategier

Lesing i alle fag. Metoder og strategier Lesing i alle fag Metoder og strategier Mål med foredraget Alle pedagoger skal få ideer til hvordan en kan arbeide med den grunnleggende ferdigheten lesing i alle fag. Tema for foredraget Hvordan kan systematisk

Detaljer

NY GIV. Akershus fylkeskommune. 25. oktober 2011. Tapasbord. Ann Elisabeth Gunnulfsen

NY GIV. Akershus fylkeskommune. 25. oktober 2011. Tapasbord. Ann Elisabeth Gunnulfsen NY GIV Akershus fylkeskommune 25. oktober 2011 Tapasbord Ann Elisabeth Gunnulfsen Line Tyrdal 2011 Grunnprinsipper: Gjentakelse av strategiens hensikt. Gjentakelse av aktivitetens hensikt. Bevissthet hos

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer