Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter

Transkript

1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Marte Blikstad-Balas Kongsvinger

2 Plan dag 2 Vi skal blant annet se på Sammenhengen mellom lesing og skriving for å forstå Hva påvirker leseforståelsen? Læringsstrategier og de gode verktøyene for å «angripe teksten» Modellering av lese og skrivestrategier Tekster og undervisningsopplegg

3 Introduksjon om lesing

4 Hva vil det si å lese? Smith og Bronski er venner og bor i England. Smith har lært seg det russiske alfabetet, men har ikke hatt tid til å lære seg russisk. Bronski lærte å snakke russisk av foreldrene sine, men har aldri lært å lese og skrive språket. En dag får Bronski et brev på russisk fra en slektning. Han kan ikke lese det, men viser det til Smith. Smith kan ikke forstå det, men det går likevel bra; Smith leser ordene høyt, Bronski gjenkjenner dem og forstår innholdet. Men hvem leser? (Etter Crystal 1988:209, hentet fra Kulbrandstad 2003:17)

5 Å lese To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende måte, fordi det omfatter og påvirkes av en lang rekke faktorer Kulbrandstad (2003): lesing er mange forskjellige ting samtidig (s. 47) Bråten (2007): leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst (s.11) OECD/PISA 2007: reading literacy is understanding, using, reflecting on and engaging with written texts, in order to achieve one s goals, to develop one s knowledge and potential and to participate in society

6 De fem dimensjonene Lesing fremstår gjerne som en helhet, men utviklingen av barns leseevne omfatter flere dimensjoner som inngår i et samspill: Fonologisk bevissthet Ordavkoding Leseflyt Leseforståelse Leseinteresse (Lundberg og Herrling 2008)

7 Å lese Begynneropplæring Å knekke lesekoden Å lese i teknisk forstand Automatisere avkoding Spesialundervisning Ulike former for lesevansker, for eksempel dysleksi Videre leseopplæring Videreutvikling av leseferdigheter Skape engasjement for lesing Lesestrategier

8 Sammenhengen mellom lesing og skriving Uløselig knyttet sammen I skolen: lese for å skrive, skrive for å dokumentere at en har lest eller hvor godt noe som er lest er forstått. Veldig ofte er det lesing og skriving som måles vel så mye som «fagkunnskap» LITERACY

9 FØR SKRIVING UNDER SKRIVING ETTER SKRIVING Planlegge skrivingen -mål? -teksttype? -poeng? Produksjon -støtte -veiledning -strukturerende hjelp Revisjon -se over teksten -vurdere egen tekst -revisjonskompetanse

10

11 Hva påvirker leseforståelsen? Ytre faktorer: -lyd, lys, temperatur -tekstens innhold, form og vanskegrad Faktorer knyttet til leseren selv: -ordavkoding, leseflyt, lesehastighet -bruk av forkunnskaper, kjennskap til lesestrategier, bruk av lesestrategier, evne til å overvåke egen leseprosess Faktorer som påvirker alle læringsprosesser: -konsentrasjon, utholdenhet, selvtillitt, evne til å reflektere over egen læring

12 Leseprosess Informasjonsprosessering Avkode ord Gjenkjenne ord Forstå Kognitive prosesser Ferdigheter Strategier Nybegynner - ekspert Kognitive prosesser og relaterte fenomen Kontekst Motivasjon Selv-monitorering

13 Metakognisjon Kvalitetskontroll av leseforståelsen Metakognitiv strategibruk innebærer å ha kunnskap om hvilke ulike lesestrategier som finnes, hvilke som fungerer best i ulike situasjoner og hvordan de kan brukes

14 Elevenes metakognisjon Intervjuer: Elev: Intervjuer: Elev: Intervjuer: Elev: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke har forstått? det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått hvor lenge kan det går før du oppdager det? det kan vare ganske lenge også. hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Roe 2008: 93, ungdomstrinnet, PISA+)

15 Hva kjennetegner gode lesere? De er strategiske (de har et mål) De har aktiv deltakelse i leseprosessen De har oversikt og kontroll over tankeprosessene sine (altså kan gode lesere oppdage eventuell mangelfull konsentrasjon) De har opparbeidet et stort repertoar av strategier og tilpasser lesingen til teksten og situasjonen De skiller mellom lesing for å lære og lesing som underholdning De organiserer lesingen sin ut i fra tekstens oppbygning

16 Hva kjennetegner svake lesere? Kjennetegn ved svake lesere er blant annet at de ikke forstår at de ikke forstår og at de oppfatter suksess som et resultat av flaks. De slutter å tenke på det de har lest i det lesingen er avsluttet. Overdrevent fokus på ytre faktorer (teksten, lyset, stolen ) Ofte mangler en plan for lesingen Lesingen er passiv og uten mye refleksjon Svake lesere kan sjelden identifisere hvor i teksten årsakene til den manglende forståelsen ligger

17 Hva er det viktig at dine elever vet om å lese? Hvilke grunnleggende innsikter om lesing synes dere det er viktig at elevene deres får kjennskap til?

18 FAGTEKSTER

19 Undersøkelser viser De færreste elevene får oversikt over teksten (ser på bilder, nøkkelord, overskrifter, blar gjennom kapittelet) reflekterer over hva teksten handler om, og hva de vet fra før stiller spørsmål ved formålet (Mortensen-Buan 2006:170)

20 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Fra Ivar Bråtens bok Leseforståelse. 20

21 Å lage drager En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Fra Ivar Bråtens bok Leseforståelse. 21

22 HALVE GRUPPA leser de andre lukker øynene... (30 sekunder, skumlese) Oppgave lånt fra Lisbeth M. Brevik og Ann Elisabeth Gunnulfsen 2012

23

24 så bytter dere

25 Ann Elisabeth Gunnulfsen

26 Hovedinnholdet?

27 Fra boken «Yggdrasil»

28 Kjennetegn ved læreboktekster Sterkt multimodale (krever sammensatt lesekompetanse for maksimalt utbytte) Har et krevende fagspråk som forutsetter at elevene får hjelp til å lese tekstene (ekstra fokus: fagord, sammensatte ord, høy grad av teknikalitet) Det er varierende i hvilken grad lærebøker tilbyr ulike leseposisjoner (eks lese for å reflektere kritisk, lese for å tolke, lese for å hente informasjon) Mest synlig fokus på grunnleggende ferdigheter på småskoletrinnet (Skjelbred og Aamotsbakken 2010)

29 Kjennetegn ved elevers lesing av fagtekster Elevene evner i liten grad å utbytte alle de tekstlige elementene i lærebøkene (fokuserer mest på verbalspråket ) Elevene ser på leseopplæring som noe de får i norskfaget. De tenker lite på at lesestrategisk arbeid i norskfaget kan overføres til andre fag. Minoritetsspråklige elever arbeider med de samme læremidlene som de andre. (Skjelbred og Aamotsbakken 2010)

30 OECD/Pisa Norge skårer lavere enn OECD-gjennomsnittet når det gjelder å motivere elevene til å lese ved å : - be elevene forklare det de har lest -gi eleven spørsmål som utfordrer tekstforståelsen -gi eleven nok tid til å tenke igjennom svarene sine -anbefale bøker eller forfattere -vise hvordan tekstens informasjon bygger på tidligere kunnskap (ting eleven kan) -vise hvordan informasjon i teksten kan relateres til elevens liv

31 Fagspråk og lavfrekvente ord EF blir til EU En av de grunnleggende tankene i Europasamarbeidet da EF ble til, hadde vært å forhindre en ny ødeleggende stormaktskrig i Europa. Ved siden av opprettelsen av et felles marked forutsatte dette også et politisk samarbeid om utenrikspolitikk og felles sikkerhet. Tankene om en politisk union var lenge vagt formulert, noe som også avspeilte opinionen i de ulike medlemslandene.

32 EF blir til EU En av de tankene i Europa-samarbeidet da EF ble til, hadde vært å en ny ødeleggende i Europa. Ved siden av av et felles dette også et politisk samarbeid om utenrikspolitikk og felles sikkerhet. Tankene om en politisk union var lenge, noe som også i de ulike medlemslandene.

33 Naturfag Høy grad av teknikalitet Ikke bare de naturfaglige ordene, men også andre ikke-faglige abstrakte ord Dagliglivets ord omdefineres i de faglige tekstene og får her et mer presist definert og faglig innhold

34 Motsetningsfylt bruk? NATURFAG KRAFT STRÅLER SPENNING RLE VARME FRYSE GASS SMELTE HVERDAGEN NORSK

35 Lesing i matematikk Svært høy grad av multimodalitet Langsomme tekster (alt er viktig, mange meningsskapende ressurser på en gang) Matematiske tekster krever noe annet av leseren en lesekompetansen en bruker for å lese lange verbalspråklige tekster Få pauser i lesingen (lite overflødig)

36 Hvordan forbedre elevenes leseferdigheter?

37 Undervisning i leseforståelse Vi må lære elevene våre at lesekompetansen er i stadig utvikling og forbedring. Konkrete grep kan gjennomføres før, under og etter lesingen Vi kan vise elevene våre at ulike formål krever ulik type lesing

38 Betydningen av forarbeid Jo mer eleven tar med seg inn i lesesituasjonen, desto mer klarer de å ta med seg ut av den Hva kan vi gjøre før elevene skal lese? HVA HVORDAN- HVORFOR

39 Lesestrategier Mer enn ferdigheter eller teknikker Roe: alle de grepene som lesere gjør for å fremme leseforståelsen Handler om å ha tilgang på en rekke verktøy som gjør at en kan løse problemer som dukker opp underveis i lesingen

40 Lesestrategier FØR LESINGEN -aktivere tidligere kunnskap - definere mål og hensikt UNDER LESINGEN - overvåke egen forståelse på en rekke måter - bruke tekstens struktur for å navigere (assosiasjoner til bilder, underoverskrifter) -komme med antakelser og forslag - ta grep ved manglende forståelse ETTER LESINGEN - oppsummere, reflektere, vurdere

41 Lærer modellerer Brevik og Gunnulfsen 2012 Læreren må modellere strategiene Viktig å bruke metaspråk Si hva du gjør Sett navn på strategiene Forklar hvorfor elevene skal gjøre det Forklar hvordan elevene kan bruke strategien Fortell når strategien egner seg Elevene må «tvinges» til å bruke strategiene Først da får de erfaring i å anvende en strategi Først da kan de velge kritisk Først da kan de velge bort en strategi

42 Modellere strategier Rick s Reading workshop

43 Lærer modellerer (Brevik og Gunnulfsen 2012) Læreren må modellere strategiene Viktig å bruke metaspråk Si hva du gjør Sett navn på strategiene Forklar hvorfor elevene skal gjøre det Forklar hvordan elevene kan bruke strategien Fortell når strategien egner seg Elevene må «tvinges» til å bruke strategiene Først da får de erfaring i å anvende en strategi Først da kan de velge kritisk Først da kan de velge bort en strategi

44 Ulike lesemåter: skumlese Lisbeth M Brevik og Ann Elisabeth Gunnulfsen 2012: Les mindre, forstå mer

45 Ulike lesemåter: å skanne Lisbeth M Brevik og Ann Elisabeth Gunnulfsen 2012: Les mindre, forstå mer

46 dybdelese Lisbeth M Brevik og Ann Elisabeth Gunnulfsen 2012: Les mindre, forstå mer

47 Hvordan leser du

48

49 Alt er bedre enn dette: «Les side 25-32»

50 Gi elevene et mål med lesingen

51 Notere fra lesingen

52 Synliggjøre hvordan elevene bør lese tekster i de ulike fagene Vise hvordan man leser bilder, modeller, grafer Forklare /diskutere hva som er typisk for tekstene i faget (for eksempel tekstsamtaler) Snakke om egne lesestrategier Gi oppgaver som krever ulike måter å lese på Gi ulike tekster til ulike elever (skriv teksten enklere?)

53 Inspirasjonsvideo I Skrivende Stund: ressurshefte

54 Undervisningsopplegg Hva må du tenke på når du skal jobbe med lesing og skriving? EKSPLISITT instruksjon Modellering Gi ulike alternativer Hjelp og råd til alle

55 Vi skal se på noen lesestrategier de kan brukes på uendelig mange måter. Det er meningen at de skal tilpasses til dine opplegg Gjør det som passer best for deg og din klasse! Mange av disse kan brukes både FØR, UNDER og ETTER lesing

56 V-Ø-L Førlesefasen Etterlesningsfasen Hva vet jeg om emnet? Hva ønsker jeg å vite om emnet? Hva har jeg lært om emnet? Eks. Kulbrandstad 2003

57 sjekkliste 1. Skriv liste over hva du kan om emnet 2. Les teksten: Hvis en opplysning, beskrivelse eller hendelse - Bekrefter det du trodde ( dette visste jeg ): sett en hake - Er motsatt av det du trodde ( jeg trodde noe annet ): sett et minustegn - Er helt nytt for deg ( det visste jeg ikke ): sett et plusstegn + - Gjør deg usikker ( jeg forstår ikke dette ): sett et spørsmålstegn? Mål: reflektere kontinuerlig i lesingen og samtidig oppdage sammenhenger mellom innholdet i teksten og tidligere kunnskaper Hentet fra Roe 2008: 93-94

58 Spørsmål underveis Historisk: lærerens jobb å stille spørsmål (disse styrer lesingen) Som lesestrategi: elevene stiller selv spørsmål underveis Informasjonsspørsmål (finne informasjon i teksten) Refleksjonsspørsmål (tolke og forstå) Refleksjonsspørsmål som utfordrer teksten (reflektere analytisk) Refleksjonsspørsmål for å vurdere teksten (reflektere kritisk) Hvem, hva, hvor, når, hva Nevne, definere, identifisere, utpeke Hvorfor, hvordan, på hvilken måte? Forklare, finne sammenhenger, sammenligne, kontrastere Visualiser, lat som, tenk deg at, hvis, så Foregripe, lage hypoteser, trekke nye slutninger rekonstruere Forsvar, bedøm, begrunn, hva mener du? Forsvare, bedømme, begrunne

59 Storyboard/dreiebok Brevik og Gunnulfsen (2012)

60 Hvem skal ut?

61 Hvem skal ut?

62 Noen eksempler: grafisk fremstilling Tankekart, grafiske former eller figurer krever at man selv strukturerer innholdet i teksten på nytt. Man må velge ut det viktigste. OBS: Som alle andre strategier er dette noe som ikke fungerer for alle. Noen elever hevder at tankekart for dem kun fører til rot i hodet og de bør få lov til å strukturere innholdet på andre måter (sammendrag, stikkord, tabell)

63 Modeller sammen med elevene

64 Tankekart - Hva kan vi bruke tankekart til? - Før lesing? - Etter lesing?

65 Tidslinjer Strukturerer innhold kronologisk Historiske hendelser men også alt annet, inkludert elevens egen lesing av en tekst

66 Georg får en fantastisk plan Georg begynner å lage medisinen Shampo, tannpasta Barbersåpe Ansiktskrem Neglelakk Hårfjerner Flassfjerner Gebissrens Deodorant Parafin Hårspråy Parfyme Pudder Leppestift Vaskepulver Gulvpuss Loppepudder Kanarifuglfrø Skosverte Karri Sennep Ekstra sterk chillisaus Svart pepper Pepperrotsaus

67 Brevik og Gunnulfsen 2012

68 Kollonenotat

69 Ordsky tekst om (førlesing)

70 Ordsky (wordle.net)

71 Ordsky i naturfag

72 Passing notes

73 Referanser Brevik, L.M og Gunnulfsen, A. (2012) Les mindre, forstå mer! Strategier for lesing av fagtekster. Gyldendal Akademisk. Bråten, I (2007): Leseforståelse. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag Kulbrandstad, L. I (2003): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen. Fagbokforlaget Roe, A (2008): Lesedidaktikk- etter den første leseopplæringen. Oslo. Universitetsforlaget Santa, C.M og Engen, L: Prosjekt CRISS- Creating Independence through Student-owned Strategies norsk utgave: Lære å Lære. Stiftelsen Dysleksiforkning

74 Kulbrandstad: Lesing i utvikling Brevik og Gunnulfsen: Les mindre, forstå mer ( ) Bråthen: Leseforståelse Roe: Lesedidaktikk Skjelbred og Aamotsbakken: lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet Mortensen-Buan sett inn