Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Transkript

1 Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS

2 Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen i grunnleggende ferdigheter er derfor en del av arbeidet med yrkesretting. Definisjon av yrkesretting, rammeverk for FYR- prosjektet

3 Utfordringer i samfunns- og arbeidsliv i dag Raske teknologiske endringer i arbeidslivet nye kompetansebehov Økte krav til lesing og skriving mange har for svake leseferdigheter Mange faller ut av arbeidsmarkedet lave fødselstall, eldrebølge OECD: Skills Strategy for Norway: Challenges and Possibilities (12) 2014: Anbefaling: Styrke grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving

4 Slik yrkesfaglæreren ser det Elevene begynner i videregående opplæring med for svake grunnleggende kunnskaper og ferdigheter De er i realiteten ikke motivert for a legge ned den nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for a kunne gjennomføre viderega ende opplæring Rapport : Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det. Utdanningsforbundet. Stemmer dette bildet med elevene du har? Hvilke utfordringer har EL på din skole? Samtal med sidemannen.

5 Hva menes med grunnleggende ferdigheter? PROGRAMFAG Fagspesifikke ferdigheter = PRAKTISKE FERDIGHETER + Ferdigheter som ikke tilhører ett bestemt fag, men inngår i alle fag og utvikles på fagets premisser. Lesing Skriving Regning Muntlighet Digitale ferdigheter Ordet grunnleggende er ikke det samme som enkel eller begynner. PÅ FAGETS PREMISSER Er en forutsetning for å utvikle faglighet.

6 Samtal med sidemannen I hvilke sammenhenger innen elektro er det viktig å ha gode leseferdigheter? Gi eksempler. og Hvilke erfaringer har du med elevene sine lesevaner?

7

8 Lesing er Avkoding X forståelse (Gough & Tunmer, 1986) Reading literacies er evnen til å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet. (Kjærnsli & Olsen 2013)

9 Literacy og literacies Skriftkyndighet eller tilgangskompetanse. Literacies (flertall). Vi må alle forholde oss til ulike sosiale omgangsformer knyttet til tekstbruk som krever ulikt av oss. Ø Jobb, skole, privatliv: samtaler på offentlig kontor, brev til et nært familiemedlem, faglig samtale med kollega eller kunde.

10 Lesing i data og elektronikk er noe annet enn lesing i norskfaget Norsk Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Elektro Å kunne lese i elektrofag innebærer å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk, anbefalinger og kundens behov. Slike tekster kan være håndbøker, utstyrsmanualer, montasjeveiledninger, lover, forskrifter, normer, arbeidsbeskrivelser, datablad og prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet. 10

11 Mester lærling også i lesing og skriving? Fagspesifikke ferdigheter è mester lærling Grunnleggende ferdigheter è mester lærling? modellering

12 Mål, vurdering og undervisning er tre sider av samme sak før under etter Baklengs planlegging

13 Hvordan styrke leseferdigheten i elektro? Ved at lærer legger til rette for at elevene leser noen utvalgte tekster i klasserommet. setter målfor lesingen ( lesebestillinger ) aktiverer eller skaper bakgrunnskunnskap viser hvordan en kan lese tekstene slik at elevene selv kan ta dem i bruk. flytter framover leseaktivitetene til FØR og UNDERVEIS i lesingen, i stedet for ETTER lesing.

14 Bakgrunnskunnskap «Trolig er det ingen annen enkeltfaktor som er så viktig for hva en person husker og forstår av et gitt lærestoff som den bakgrunnskunnskapen han bringer med seg inn i læresituasjonen.» (Elstad og Turmo, 2010, s. 35). Hvordan kan du aktivere eller skape bakgrunnskunnskap? Hvordan engasjere elevene inn i teksten?

15 Har du elever som reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om. ser på overskriftene. leser nøkkelord på første side i kapitlet. stiller spørsmål til formålet med lesingen. blar gjennom sidene for å få oversikt over teksten. tenker gjennom hva de kan om emnet fra før. ser på bildene i boka. Mortensen- Buan, 2009

16 Elektronisk infrastruktur - historiske riss - TELENETTET Eksempel på arbeid med lesestrategier etter ide fra EL- lærer på Gand vgs, Sandnes. Vi prøver ut...

17 I Før lesingen - Snakk i par A snakker i 1 min. Deretter snakker B i 1 min. Bruk spørsmålet under: Hvordan engasjerer du elevene inn i arbeid med tema Elektronisk infrastruktur og telenettet? Ø Vi deler noen forslag i plenum 17

18 II Før lesingen Se på overskriften Telenettet. Skriv FØR du har lest noe: Hva tror du dette handler om? Hvordan virker slike anlegg? Hvorfor skal du lære om slike anlegg? Ø Snakk deretter med sidemannen om det du har skrevet. 18

19 III Før lesingen Tippekupongen (forventningsskjema) Påstand Rett Galt Telenettet fungerer kun for fasttelefoner og trådløse telefoner. Telenettet er bygd opp av sentraler, sambandslinjer og fordelere. De grå metallboksene er de synlige delene av telenettet og kan ofte observeres på samme sted som strømnettet. I hvilke fag/emner ser du at tippekupongen kunne aktivisert dine elevene?

20 IV Før lesingen andre forslag Arbeid med ord som kan være vanskelige; Fagspesifikke ord spredenettet Generelle akademiske ord kapasitet(- sproblemer) Hverdagslige ord samband(- slinjer), tverrforbindelser Til hjelp: Ulike typer kolonnenotat og ordkart

21 I Underveis i lesingen Mål for lesingen ( lesebestilling ): Etter at du har lest skal du kunne forklare med egne ord hva Telenettet er. Les høyt i gruppe fra overskriften Telenettet s.80 og frem til s.81 (ISDN). A leser 1.avsnitt, B kommenterer kort, C lytter. Bytt så på rollene. Les også illustrasjonerog bildetekst.

22 II Underveis i lesingen II Les stille s. 80 fra Telenettet og ned sida. Noter på post- it- lapper. Velg en av disse skriveoppgavene: Noter ned nye ord Noter ned viktig fagstoff Lag minst 2 spørsmål til det du leser

23 Etter lesingen For å finne ut av om man har lært, må elevene etter innlæringen sjekke at de har forstått ved å reorganisere kunnskapen. Dersom eleven her finner ut at han ikke har oppnådd målene for arbeidet, må han vende tilbake til et tidligere stadium i innlæringsprosessen. Ø Husker vi lesebestillingen? Forklar med egne ord hva Telenettet er.

24 Diskuter med sidemannen: Hvordan vil du arbeide med en slik tekst med dine elever? Hva vil være det viktigste for elevene å få med seg? 24

25 Vi ser praksisfilmen Fra paragraf til praksis Tenk over: Hvilken rolle har lærene i undervisningsopplegget vi ser her? Hvilke arbeidsmåter blir bruk? Hvilke ideer eller tips får du til arbeid med fagtekst i egen klasse?

26 Oppsummer for deg selv 3 min: 2 lesestrategier/arbeidsmetode/ideer som du vil ta med deg videre i egen praksis. Fra arbeidet med Telenettet Fra filmen om internkontrollforskriften Fra utdelt materiell

27 Fokus på lesing og skriving i programfag elevens mestring i skolehverdagen nå elevens mestring i praksis i bedrift elevens læring i livslangt perspektiv; kompetanse, yrkene endrer seg. Skolen må henge med i disse endringene og sørge for at elevene mestrer utfordringer de får her og nå og i et livslangt perspektiv. Gode fagspesifikke ferdigheter (praktiske + de 5) gir endringskompetanse