Lær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole

Transkript

1 Lær deg å lære Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole 1

2 I dette heftet finnes en oversikt over en del av læringsstrategiene som brukes på Sædalen skole. Læringsstrategier handler enkelt sagt om det å lære seg å lære. "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner."(oppl.l. 1-2 og LK06 generell del) Eleven trenger ikke bare å være i stand til å beherske ulike læringsstrategier, men bør også bli bevisst på formålet med å lese, å lytte, å skrive, å snakke eller å samhandle og på når det kan lønne seg å bruke strategier. (UDIR) Tankekart er en nedtegning av tanker og ideer og brukes som en måte å «brainstorme» på. Metoden går ut på å skrive et ord eller begrep i midten av et ark og deretter skrive ord som dukker opp rundt på arket. Et tankekart er en veldig effektiv måte å samle og motta informasjon på, det er en veldig kreativ og logisk metode å ta notater og bearbeide notater på, et tankekart lager bokstavelig talt et kart over ideene dine. Alle tankekart har noe til felles. De har en naturlig organisering som stråler ut fra sentrum og bruker linjer, symboler, ord, farger og bilder i henhold til enkle metoder. Tankekart utformes ofte som tankebobler. BO-overblikk Se på Bilder, lese Overskrift og snakke om hva vi tror teksten handler om. Viktig å bli bevisst på at det er mye annen "informasjon" på sidene, ikke bare det som står skrevet. Lesefinger Når barnet skal lese selv, skal det alltid bruke lesefinger, det er pekefinger på den hånden barnet skriver med. Fingeren føres under ordene mens de leses. Dette for å orientere seg lettere i teksten, i tillegg til at lesehastigheten legges på et fornuftig nivå. Letelese er å la øynene lete i teksten etter noe helt spesielt. Formålet med å letelese er å finne en bestemt informasjon. 2

3 Nærlese er å lese alle ordene i teksten grundig og nøyaktig. Formålet med å nærlese kan være å lære noe, få med seg detaljer og forstå sammenhenger. Skumlese, eller skumming, er å lese og oppfatte deler av teksten. Skumlesing gir en oversikt over tekstens struktur og innhold. Skumlesing er også en effektiv måte å repetere på. Strukturert tankekart Elevene organiserer stoffet i et strukturert tankekart slik at de elementene som hører sammen plasseres i samme bobler eller bokser i ulike styrker. Dette skaper en ryddig og god oversikt over temaet. Strukturert tankekart kan lett gjøres om til et styrkenotat. To-kolonne notat Elevene deler arket inn i to kolonner. Kan brukes for å få fram hovedpunkt og detaljer. Hovedidéen/nøkkelord står i venstre kolonne og detaljene eller forklaringer står i høyre kolonne. 3

4 VENN-diagram er et verktøy for en visuell sammenligning av for eksempel tekstinnhold. Enkelt forklart er et diagram to (eller flere) sirkler som overlapper hverandre, der man fyller inn stikkord i midten for å vise hva som er felles og i de ytre feltene for å få fram det som er ulikt. Et venndiagram egner seg dermed utmerket som en etterlesingsaktivitet for strukturering av det leste. BISON-overblikk B = Bilder/illustrasjoner/bildetekst I = Innledningen (les hvis det finnes) S = Siste avsnitt (les hvis det finnes) O = Overskrifter (les) N = NB-ord. Viktige ord som skiller seg ut, ordforklaringer ofte i margen. VØL-skjema I et VØL-skjema setter man opp hva man vet fra før (V), og hva man ønsker å lære mer om (Ø) i forkant av et arbeid. I etterkant fyller man inn hva man har lært (L). 4

5 Styrkenotat er en studiestrategi for å få oversikt og struktur over et kunnskapsområde. Strategien er egnet til å skille mellom overordnede og underordnede begreper. I styrkenotatet er hovedbegrepet man skal definere styrke 1. Styrke 2 er detaljer/underbegreper som forteller noe om hva som kjennetegner styrke 1. Styrke 3 er detaljer/underbegreper som forteller noe om hva som kjennetegner styrke 2 osv. 5