Lese-og skrivestrategier

Transkript

1 Lese-og skrivestrategier Lese og ikke forstå, fri og ikke få, å seile med ingen vind, er tre nytteløse ting. Bjørg Gilleberg Løkken

2 Bjørg Gilleberg Løkken Lærebokforfatter adjunkt med norsk, pedagogikk, engelsk og veiledningspedagogikk. Mange års undervisnings og ledelseerfaring fra alle trinn i grunnskolen. Kursholder i bl.a. - Lesing som grunnleggende ferdighet - Skriving som grunnleggende ferdighet - Vurdering

3 Lesestrategier Skrivestrategier Vurdering for læring

4 Lærer: Jeg kan mye om lese-og læringsstrategier!

5 Utfordring: Å få elevene til å bruke strategiene når de leser

6 leser for dårlig Kristian er 19 år og leser så dårlig at det er vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Han kan bokstavene, han kan lese en tekst høyt men han skjønner ikke innholdet. Selv enkle tekster må han lese minst fire ganger. Og Kristian er bare én av mange. En av ti voksne nordmenn leser så dårlig at de har problemer med å fungere i samfunnet. Aftenposten,

7 Intervju med elev: Intervjuer: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke forstår? Elev: Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått. Intervjuer: Hvor lenge kan du lese før du oppdager det? Elev: Det kan vare ganske lenge også. Intervjuer: Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? Elev: Da lukker jeg boka og tenker at jeg har lest det. Astrid Roe. Lesedidaktikk, 2011

8 Hvordan leser dine elever? Tause lesere mangler bevissthet om egen tenking når de leser. Bevisste lesere vet når forståelsen svikter, men mangler strategier for hva de skal gjøre for å forstå. Strategiske lesere vet når forståelsen svikter, og vet hva de skal gjøre for å forstå. Reflekterte lesere reflekterer over egen lesing, bruker strategier både når de ikke forstår og for å forstå bedre. Kelley og Claussen-Grace (2007)

9 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lykkes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig trivelig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse. Bransford & Johnson, 1972, s.722 Å lage en drage

10 Det var karakteristisk at de partielle F-verdiene i analysene varierte en god del i størrelse. Dette gjør at de predikative bidragene fra hver av de tre predikatorene er ulike. Vi ser at det samme mønsteret går igjen i alle analysene. Generelt evnenivå hos de største F-verdiene med en variasjon innenfor området 37,3 til 76,1 språklig auditiv evne har de minste med variasjonsbredde 0,0-13,9. Mange elever leser uten forståelse

11 Dårlige lesere forstår ikke at de ikke forstår vet ikke hvilke strategier de skal bruke

12 Hvordan kan vi hjelpe elevene inn i lærebøkene?

13 Bli kjent med læreboka 1 Se på omslagsillustrasjonen. 2 Hva er tittelen på boka? Hvorfor er den tittelen valgt, tror du? 3 Hvor mange sider er det i boka? 4 Studer innholdslista. I hvilket kapittel kan du lære om? 5 På hvilken side finner du stikkordslista? a. Hvordan er stikkordlista ordnet? b. Bruk stikkordslista og finn hvor du kan lese om? 6 Bla i boka og finn et foto eller en tegning du liker godt. Fortell hvorfor du liker akkurat det bildet.

14 Kunne Kenneth ha vært din elev? Tenker ikke etter om han vet noe om det han skal lese før han begynner. Begynner å lese uten å ta et overblikk. Leser ikke overskrifter og underoverskrifter. Ser ikke på bilder - leser ikke bildetekster. Ser ikke på tabeller. Vurderer ikke hvorfor eller hvordan han skal lese en tekst. Leser alle tekster på samme måten. Stopper ikke underveis i lesingen for å vurdere egen leseforståelse. Leter etter oppgavene.

15 Hvordan vil elevene dine lese denne siden? Hva tror du vil være vanskelig?

16 Hva kjennetegner en god leser?

17 Hva kjennetegner en god leser? har gode kodingsferdigheter har et godt ordforråd vet hvordan og hvorfor hun/ han leser har god førforståelse har god metakognisjon stiller spørsmål under lesingen greier å lese mellom linjene

18 Avkodingsferdigheter Lytt til elevenes høytlesing! Dårlige lesere oppdager ikke når de leser feil hopper over linjer sløyfer endelser blander bokstaver el. bytter ut ord God leseopplæring innebærer at alle lærere hører elevene lese høyt i sitt fag. (Maagerø og Skjelbred 2010)

19 En Arbeid god leser med har ord et og godt begreper ordforråd Nøkler til forståelse Lesestoppere for svake lesere Hvert fag sine nøkkelbegreper Jo større ordforråd, jo lettere å lære nye ord Hva gjør du for å utvide elevenes ordforråd?

20 Kenneth forstår ikke disse ordene: Imperiet Koloni Råvarer Importere fyrstestat

21 Les fagtekster høyt for elevene Elevene streker under ord de ikke forstår

22 Ordbank før lesing Disse ordene kan jeg Jeg tror jeg vet hva disse betyr Disse forstår jeg ikke Vi tar ofte for gitt at elevene lærer seg fagspesifikke ord og uttrykksformer bare ved å lytte og lese.

23 Ord og uttrykk i en skjønnlitterær tekst Han var i siget. Han konverserte. Det var tilløp til kork i døra. Piffen gikk ut av Markus. Han spiser som en hest. Han ignorerte gjestene. De hadde fått besøk av en liten blære. Hvilket uttrykk betyr det samme som sammenstimling?

24 Sjekkliste for læreren Hvilke ord er helt nødvendig å kunne for å forstå teksten? Fagord? Hverdagsord? Hvordan kan elevene bruke ordet i sammenheng med sin egen virkelighet? Hvordan kan elevene enklest lære ordet?

25 Elevene må lære FØR DU LESER MENS DU LESER ETTER AT DU HAR LEST

26 Førlesing Hva en elev får ut av en bestemt tekst er langt på vei bestemt av hva eleven vet om tekstens innhold fra før( ) Ja, antakelig er det ingen annen enkeltfaktor som har så stor betydning for hva personer forstår og husker av det de leser, som den forkunnskapen de bringer med seg inn i teksten. Bråten(2007) En god leser har god førforståelse

27 B I O Blikk B I S O N

28 Skrive før snakke Hvorfor er så mange elever tause i klasserommet? De er mest redd medelevers reaksjoner Noen trenger mer tid enn andre til å tenke og formulere svar Hva vet du om dette fra før?

29 1. Tenkeskrive Skrive før snakke 2. Rask utveksling av tanker i smågrupper ( de får høre hva medelever har tenkt perspektivutviding)

30 Strategier ved lesing av fagtekster FØR du leser MENS du leser BIO-overblikk Skriv og snakk sammen: Hva tror du teksten handler om? Hva vet du om dette fra før? Tankekart VØL-skjema (V-ruta) ETTER at du har lest

31 En god leser har et godt ordforråd vet hvordan og hvorfor hun/ han leser Skal jeg lese for å lære? finne opplysninger i en tabell? finne ut hva en tekst handler om kose meg?

32 Hvorfor skal jeg lese denne teksten? Hvordan skal jeg lese teksten? skumlese letelese nærlese

33 Hvilken lesemåte vil du velge hvis du skal finne ut hva opium er? Hvilken lesemåte vil du velge hvis du skal finne ut hva teksten handler om?

34 Elevene må lære FØR DU LESER MENS DU LESER ETTER AT DU HAR LEST

35 En god leser har gode kodingsferdigheter har et godt ordforråd vet hvordan og hvorfor hun/ han leser stiller spørsmål under lesingen

36 Mens du leser Lesestopp underveis for å åpne teksten å holde på konsentrasjonen å lære og forstå

37 Strategier ved lesing av fagtekster FØR du leser MENS du leser ETTER at du har lest BISON-overblikk Snakk sammen: Hva tror du teksten handler om? Hva vet du om dette fra før? Tankekart VØL-skjema (V-ruta) Nøkkelord Tankekart Finne informasjon i teksten Stille spørsmål til teksten Finne den viktigste setningen i et avsnitt

38 Mens du leser: Stopp etter hvert avsnitt og skriv fem nøkkelord. Skriv nøkkelordene under hverandre. 39

39 NØKKELORD Stendersamfunnet Privilegier Adelen Vanlige folk kongen

40 I klassa Elevene jobber sammen, to og to. A leser en side, B leser en annen side. Hver skriver 5 nøkkelord. Elevene legger vekk tekstene og forteller hverandre hva de har lest.

41 Lag tankekart mens du leser Skriv istid i ruta i midten Bygg ut tankekartet mens du leser.

42 Mens du leser: Still spørsmål til teksten Hva er den oransje revolusjonen?

43 Skriv den viktigste setningen i avsnittet

44 Jeg mener den viktigste setningen er: Noen få hadde privilegier. Jeg mener den viktigste setningen er: Folk var delt inn i grupper eller stender.

45 Lærer modellerer og leser høyt avsnitt for Stopp og avsnitt. eller eller eller

46 Elevene Elevene må må lære lære lesestrategier FØR DU LESER MENS DU LESER ETTER AT DU HAR LEST

47 Strategier ved lesing av fagtekster FØR du leser BIO-blikk Snakk sammen: Hva tror du teksten handler om? Hva vet du om dette fra før? Forberedelse til læresamtale. MENS du leser ETTER at du har lest Nøkkelord Tankekart Stille spørsmål til teksten Handlet teksten om det du trodde? Hva lærte du som du ikke kunne fra før? Hva kan du gjøre for å huske det du har lest? Bruke nøkkelordene og skrive sammendrag.

48 Sammendrag/resymé Writing summaries about a text proved to be better than simply reading it, reading and rereading it, reading and studying it, and receiving reading instructions. Steve Graham: Writing next

49 Sammendrag 1. Ta et BIO-overblikk over teksten. 2. Nærles hele teksten. 3. Skriv nøkkelord til hvert avsnitt. 4. Bruk nøkkelordene og skriv setninger for hvert avsnitt. Bruk dine egne ord!

50 Nøkkelord Sammendrag Stender Privilegier Adelen Vanlige folk kongen Folk i Frankrike var delt inn i grupper som ble kalt stender. Noen hadde privilegier, de kunne slippe å betale skatt. Den viktigste oppgaven for adelen var å krige. Vanlige folk skulle arbeide. Kongen sto over alle, og han kunne bestemme lover og regler.

51 Modeller til elevene kan strategien 1. Presenter 2. Modeller 3. Lærerstyrt veiledning 4. På egen hånd

52 Sluttrapport om evaluering av K06 Forskerne finner mye overflatelæring, og de ser få spor av opplæring som fremmer elevenes dybdeforståelse. Nordlandsforskning 2012

53 Hva fører til læring? 1. Gå et år om igjen 2. Skifte skole 3. Testing 4. Lekser 5. Egenvurdering 6. Nivåinndeling 7. Lærervurdering 8. Åpne vs lukkede romløsninger 9. God tilbakemeldingskultur 10. Vise eksempler på gode presentasjoner 11. Etterutdanning av lærere 12. Ros til elevene ( Hattie og Timberley 2007) 54

54 Hva fører til læring? 1. Egenvurdering ( >1.44) 2. Lærervurdering (>0.9) 3. God tilbakemeldingskultur( >0.72) 4. Etterutdanning av lærere (>0.64) 5. Lekser (>0.58) 6. Vise eksempler på gode prestasjoner (>0,57) 7. Effekt av testing (>0.46) Liten effekt: 1. Gi elever ros (>0,14) 2. Nivådeling ( > 0,10) 3. Åpen vs lukkede romløsning( >0,00) 4. Gå opp igjen ett år ( > - 0,16) 5. Skifte skole ( > - 0,34) Hattie satte opp en indikator for effektiv undervisning. Alt over 0.4 er bra 55

55 Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eiga arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling

56 Fra Læringsmål Lage tankekart Notere nøkkelsetninger Lage ordbank Svært god kompetanse Sortere informasjon i et avansert tankekart med flere strukturer Notere ned relevante nøkkelsetninger som kortfattet kan oppsummere innholdet i et avsnitt Lage eget system for ordbank med forklaringer av vanskelige ord og begreper Nokså god eller god kompetanse Sortere informasjon i et tankekart med flere strukturer Notere ned nøkkelsetninger som gjør det mulig å oppsummere innholdet i et avsnitt Lage ordbank med forklaringer av vanskelige ord og begreper Lav kompetanse Sortere informasjon i et enkelt tankekart med enkelte strukturer Notere ned noen nøkkelsetninger som gjør at en til en viss grad kan oppsummere innholdet i et avsnitt Under veiledning lage ordbank med forklaringer av vanskelige ord og begreper

57 Lære å nærlese Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Nærlese og gjengi innholdet Jeg kan nærlese. Jeg greier å gjengi noe av innholdet. Jeg kan nærlese. Jeg greier å gjengi mesteparten av innholdet. Jeg kan nærlese tekster i ulike sjangere. Jeg greier å gjengi hovedinnholdet og alle viktige detaljer i teksten. Jeg greier å reflektere over innholdet. Bruke lese -og læringsstrategier Jeg bruker av og til en lese- og læringsstrategi for å huske og lære. Jeg bruker lese -og læringsstrategier for å huske og lære, og jeg kan forklare hvordan disse strategiene kan brukes. Jeg greier å velge mellom ulike lese -og læringsstrategier for å huske og lære, og jeg kan forklare hvorfor og hvordan disse strategiene kan brukes.

58 Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. (Black and Wiliam) Læringsmål er skritt på veien til å nå kompetansemål Tydelige, realistiske mål skaper motivasjon for læring

59 Å formulere læringsmål Eksempler på læringsmål Eleven kan lese en fortelling og gjenfortelle et dikt og beskrive en tabell og gjøre rede for en artikkel og drøfte en oppskrift og forklare et kart og finne fram et intervju og forklare en faktatekst og gjøre rede for en novelle og finne litterære virkemidler en bruksanvisning og lage osv 60

60 Gode læringsmål Er forståelig for alle elevene Alle elevene kan nå målet Inneholder minst ett output-verb Lese og finne argumenter for og i mot Kan omfatte mer enn ett kompetansemål og kompetansemål fra flere fag

61 Sammenhengen mellom mål og motivasjon 63

62 Utfordringer Frustrasjon Tilpasset opplæring Eva Ove Ane Kaj Kjedsomhet Forutsetninger 64

63 Gode leselærere har tro på at alle elever kan bli flinkere til å lese vet hvilke strategier gode lesere bruker utnytter ulike læringssituasjoner til å arbeide med lesestrategier er klar over at motivasjon er viktig har god tekstkompetanse spesielt i egne fag har tro på vurdering og legger særlig vekt på underveisvurdering Astrid Roe, 2011

64 Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Vurdering for læring i skriving

65 Hvilke utfordringer har vi som skrivelærere? Å gi elevene skrivelyst Å lære elevene å skrive gode tekster Å få elevene til å forbedre teksten Å veilede og vurdere Gi tilbakemelding og framovermelding

66 Å skrive faktatekster Skrive ulike typer tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder for skriving. Komp.mål etter 10.trinn

67 Å skrive en faktatekst trinn for trinn 1 Velg et tema 2 Hvilke kilder kan du bruke? 3 Finn stoff i minst to kilder 4 Skriv nøkkelord mens du leser 5 Lag et tankekart med nøkkelordene 6 Bestem rekkefølgen på det du vil ha med 7 Bruk tankekartet og skriv setninger

68 1. utstyr Bestem rekkefølgen ett avsnitt pr. boble 4. Sport for alle Fotball 2. kjente klubber Bruk tankekartet og skriv setninger 3. regler

69 8 Skriv innledning 9 Skriv hoveddel med ett avsnitt for hvert hovedtema på tankekartet 10 Skriv avslutning 11 Sett inn bilder til teksten.

70 Hvorfor starter teksten med en ingress? Hvorfor har forfatteren mellomoverskrifter? Hva vil du skrive om i en faktatekst om krokodiller? Skriv nøkkelord, lag tankekart. Finn stoff i andre kilder. Lag en disposisjon. Elevene må få modell og mønster

71 Læringsmål Å skrive en faktatekst Mottakeren av teksten Fakta Disposisjon Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt Jeg skriver slik at en som vet mindre om temaet enn meg, forstår noe av det jeg skriver. Jeg skriver en tekst med noen få faktaopplysninger Jeg følger noe av disposisjonen min. Jeg skriver slik at en som vet mindre om temaet enn meg, forstår mesteparten av det jeg skriver. Jeg skriver en tekst og holder meg stort sett til fakta. Jeg følger mesteparten av disposisjonen min. Jeg skriver slik at en som vet mindre om temaet enn meg, forstår godt hva jeg skriver. Jeg skriver en faktatekst og har med viktige faktaopplysninger. Jeg følger disposisjonen min og skriver en s.h. tekst. Overskrift Teksten har en overskrift. Teksten har en overskrift som passer ganske godt til innholdet. Illustrasjon Teksten har illustrasjoner. Illustrasjonene passer ganske godt til teksten. Teksten har en overskrift som passer svært godt til innholdet. Illustrasjonene passer svært godt til teksten.

72 Sjekkliste Jeg har Ja Nei holdt meg til fakta fulgt disposisjonen laget en overskrift satt inn illustrasjoner mellomtitler avsnitt

73 Hva vil du prøve ut med egne elever av det du har hørt om i dag?