Lesestrategier Å lese fagtekster på ungdomstrinnet

Transkript

1 Lesestrategier Å lese fagtekster på ungdomstrinnet Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

2 Min Ny GIV-historie Prosjekt Blanke ark 2 fokuselever + en hel klasse 6 uker med fokus på de grunnleggende ferdighetene Stor framgang Suksesskriterier: Tydelige mål og krav Lesestrategier i arbeidet med fagtekster Skjønnlitterær lesing 2x20 min hver dag Variasjon og motivasjon Samarbeid med foresatte

3 Mål for denne økta: Kortsiktig mål: Du får verktøy du kan bruke i din neste undervisningsøkt Langsiktig mål: Å arbeide med lesestrategier i alle fag

4 Leseopplæring Lære å lese Lese for å lære Er vi mer opptatt av å komme oss gjennom stoffet enn å sikre elevenes leseforståelse?

5 Summeoppgave Hva er en god leser? Hva gjør en god leser i møte med en fagtekst? Hvordan kan vi sikre at Ny GIV- elevene får utviklet sine lesestrategier i alle fag? Sum med personene rundt deg i 1 minutt.

6 Prinsipper for god leseopplæring Bakgrunnskunnskap Klare mål Forfatterens håndverk Aktive elever (Re)organisere stoffet Metakognisjon

7 FØR UNDER ETTER

8 FØR lesing er det lurt å tenke over det du skal lære å se på bilder og overskrifter å finne ut /gjette på hva teksten handler om å tenke over hva du kan fra før å se etter ord du ikke kjenner

9 BISON - blikk B bilder/illustrasjoner I ingress/innledning S slutt/sammendrag/siste avsnitt O overskrifter N NB- ord

10

11 Hvem skal ut?

12 Hvem skal ut?

13 Hvem skal ut?

14 Quiz Musikk-sjangeren rap Symfoniorkester EMINEM Dimmu Borgir A B C 14

15 Film-sjangeren action High School Musical Lange flate ballær Mission impossible A B C 15

16 Hva er forskjellen på skjønnlitteratur og sakprosa? Skjønnlitteratur er skjønn og romantisk. Sakprosa er saklige og kjedelige. Skjønnlitteratur er oppdiktede fortellinger. Sakprosa beskriver fra virkeligheten rundt oss. Ikke oppdiktet. Skjønnlitteratur beskriver fortiden. Sakprosa beskriver framtiden. A B C 16

17 Sakprosa: Leserinnlegg Det var en gang tre troll som ville ta turen til. Til politikere i Bø. Nå må det bli slutt på all den bil-kjøringa opp og ned. Til 4 pers. Først finner du fram egg og mel. Sett ovnen på 220 grader A B C 17

18 Hvor hører noveller hjemme? Sakprosa Ingen egen sjanger Skjønnlitteratur A B C 18

19 Førlesingsloop Svar: Alle kart er unøyaktige fordi det er umulig å overføre den kuleformede jorda til et flatt kart. Spørsmål: Hvilken fasong har jordkloden? Svar: Jordkloden har samme fasong som en kule. Svar: Globusen er delt inn i breddesirkler og meridianer fordi disse til sammen danner et gradnett som gjør at vi kan gi nøyaktig posisjon for alle punkter på jorda. Spørsmål: Hvordan ligger polpunktene i forhold til ekvator? Svar: Polpunktene ligger på 90 N og 90 S fra ekvator. Spørsmål: Hva er en globus? Svar: En globus er en forminsket modell av jordoverflaten. Spørsmål: Hva er ekvator? Svar: Ekvator er en tenkt ring som deler jordkloden i to halvkuler Spørsmål: Hva heter de to halvkulene jorda er delt i? Svar: De to halvkulene jorda er delt i heter den nordlige og den sørlige halvkule. Spørsmål: Hva er en breddesirkel? Svar: En breddesirkel er sirkler på globusen som ligger parallelt med ekvator. Spørsmål: Hva er en meridian? Svar: En meridian er sirkler på globusen som går fra nordpolen til sørpolen. Spørsmål: Hvorfor har vi delt inn globusen i breddesirkler og meridianer? Spørsmål: Hva er 0-meridianen? Svar: 0-meridianen er den meridianen som går gjennom Greenwich-observatoriet i London. Spørsmål: Hvor mange grader østover og vestover kan vi dra? Svar: Vi kan dra 180 grader østover og 180 grader vestover (til sammen 360 grader). Spørsmål: Hva viser målestokken på et kart? Svar: Målestokken på et kart viser oss forholdet mellom en avstand vi måler på kartet og den samme avstanden i virkeligheten. Spørsmål: Hva betyr målestokken 1: 50000? Svar: Målestokken 1: betyr at 1 cm på kartet er cm (=500m) i virkeligheten. Spørsmål: Et kart har målestokken 1: 5000 og et annet kart har målestokken 1: Hvilket kart viser det største området? Svar: Kartet med målestokken 1: viser det største området. Spørsmål: Hvorfor er alle kart unøyaktige?

20 Etterlesingsloop Svar: Alle kart er unøyaktige fordi det er umulig å overføre den kuleformede jorda til et flatt kart. Spørsmål: Hvilken fasong har jordkloden? Svar: Jordkloden har samme fasong som en kule. Svar: Globusen er delt inn i breddesirkler og meridianer fordi disse til sammen danner et gradnett som gjør at vi kan gi nøyaktig posisjon for alle punkter på jorda. Spørsmål: Hvordan ligger polpunktene i forhold til ekvator? Svar: Polpunktene ligger på 90 N og 90 S fra ekvator. Spørsmål: Hva er en globus? Svar: En globus er en forminsket modell av jordoverflaten. Spørsmål: Hva er ekvator? Svar: Ekvator er en tenkt ring som deler jordkloden i to halvkuler Spørsmål: Hva heter de to halvkulene jorda er delt i? Svar: De to halvkulene jorda er delt i heter den nordlige og den sørlige halvkule. Spørsmål: Hva er en breddesirkel? Svar: En breddesirkel er sirkler på globusen som ligger parallelt med ekvator. Spørsmål: Hva er en meridian? Svar: En meridian er sirkler på globusen som går fra nordpolen til sørpolen. Spørsmål: Hvorfor har vi delt inn globusen i breddesirkler og meridianer? Spørsmål: Hva er 0-meridianen? Svar: 0-meridianen er den meridianen som går gjennom Greenwich-observatoriet i London. Spørsmål: Hvor mange grader østover og vestover kan vi dra? Svar: Vi kan dra 180 grader østover og 180 grader vestover (til sammen 360 grader). Spørsmål: Hva viser målestokken på et kart? Svar: Målestokken på et kart viser oss forholdet mellom en avstand vi måler på kartet og den samme avstanden i virkeligheten. Spørsmål: Hva betyr målestokken 1: 50000? Svar: Målestokken 1: betyr at 1 cm på kartet er cm (=500m) i virkeligheten. Spørsmål: Et kart har målestokken 1: 5000 og et annet kart har målestokken 1: Hvilket kart viser det største området? Svar: Kartet med målestokken 1: viser det største området. Spørsmål: Hvorfor er alle kart unøyaktige?

21 Fleip eller fakta / Ta sjansen!

22 VØL skjema Jeg vet Jeg ønsker å lære Jeg har lært..

23 UNDER lesing er det lurt å ta en liten pause etter hvert avsnitt og tenke på det du har lest og det du skal lære å vurdere om teksten handler om det du tenkte/trodde før du leste å stoppe opp ved ord og uttrykk du ikke forstår å lese med blyant i hånda (notere/tegne)

24 Les og si noe Startere: Det handler om Jeg har lært/hørt at Det står i boka at Jeg tenker/tror at Jeg lurer på hvorfor Jeg tror hovedideen er Det var rart at Det var spennende at

25 Les med fokus: Spørreord Hvem? Hva? Når? Hvor? Hvorfor? Hvordan?

26 Les med fokus: Ta sjansen!

27 ETTER lesing er det lurt å vurdere hva du har lært ( nå har jeg lært nå kan jeg ) å snakke med noen om det du har lest å skrive logg eller jeg har lest setninger å lage spørsmål til teksten å tegne, skrive, organisere og reorganisere kunnskapen fra teksten å oppsummere ( krympe ) teksten (skrive 2-3 setninger om innholdet)

28 Friformkart

29 Boksskjema

30

31 Øvebok

32 Finn noen som.. Inn i ringen Tema: Napoleon Finn noen som kan Bevis/forklaring Signatur.. si tre ting om Napoleons oppvekst forklare hva Code Napoleon var, og hvorfor det var en bra lovsamling... fortelle om Napoleons felttog mot Russland og forklare hvorfor dette ble en katastrofe.. si tre positive og tre negative sider ved Napoleons styre Hva? Hvorfor? Positive: Negative:

33 Venndiagram

34 Skjønnlitterær lesing Lesing for underholdningens/kosens skyld Velg bøker som er spennende og på riktig nivå Snakk om bøker i klasserommet, få elevene til å gi hverandre anbefalinger Les 20 min hver dag på skolen og 20 min hver dag hjemme

35 Arbeid med skjønnlitteratur: Boksamtalen Vis interesse for boka (både lærer og foresatte) Still åpne spørsmål Få tak i noe som er privat mellom eleven og boka Få eleven til å fortelle om boka: Hva husker du best? Hva har du lest siden sist? Hva liker du å lese? Hvor ofte leser du? Hvem er hovedpersonen? Hva tror du symboliserer?

36 Arbeid med skjønnlitteratur: Bokgløtt

37 Andre aktiviteter du kan bruke etter lesing: Styrkenotat Tankekart To-kolonnenotat Læringslogg Læresamtale Dramatisering Elevundervisning Spill og konkurranser og sikkert 1000 ting til DEL MED HVERANDRE!

38 Oppgave Tenk på et emne du vet du skal arbeide med i ett av dine fag neste uke. Tenk ut et fullstendig leseopplegg med klare mål og aktiviteter før, under og etter lesing. Del ditt leseopplegg med personen ved siden av deg. Gjennomfør opplegget

39 Oppsummering og min konklusjon Vi trenger kompetanse i de grunnleggende ferdighetene for å kunne delta i samfunnet Elevene i Ny GIV trenger strategier/verktøy/stillaser for å utvikle disse ferdighetene Å arbeide systematisk med de grunnleggende ferdighetene i et fag er å arbeide systematisk med faget

40 Referanser Bøker: Blichfeldt, Heggem og Larsen (2006): Kontekst 8-10 Basisbok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Bunting og Lund (2006): Mill Mange Intelligenser - Læringsstiler - Læringsstrategier. Oslo: PEDLEX Norsk Skoleinformasjon Skjønsberg ( 2006): Underveis. Historie 8. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Artikler: Andreassen og Strømsø (2009): Lesestrategier i undervisningen i Bedre skole Fagpressen. Skjelbred og Aamotsbakken (2008): Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene i Bedre skole Fagpressen Teigen (2009): Leseopplæring på ungdomstrinnet alle faglæreres ansvar! i Bedre skole Fagpressen Nettsteder: Bisonblikk på ( ) Observert Leseopplæring på ( ) Observert Kontakt: tonje@skrivesenteret.no