Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Transkript

1 Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

2

3 Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning for elevers læringsutbytte 1. Derfor er vurdering et satsingsområde i norsk grunnopplæring. Vurdering er også gitt større oppmerksomhet i lærerutdanningene, og det forskes mer på vurdering i opplæringen nå enn før. Dette gjelder både i Norge og internasjonalt. Utdanningsdirektoratet arbeider på flere måter for bedre vurderingspraksis i norsk grunnopplæring. Denne brosjyren retter oppmerksomheten mot underveisvurdering som redskap i læringsprosessen og tar for seg noen prinsipper i læringsarbeidet. Brosjyren er ment som informasjon og inspirasjon og som grunnlag for diskusjon om praksis på egen skole. Erfaringer fra Norge og andre land viser at elever lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling I brosjyren utdypes disse prinsippene ut fra bestemmelsene om individvurdering i forskrift til opplæringsloven. 1 Blant annet Black og Wiliam 1998, Sadler 1989, OECD/CERI 2005, OECD/CERI (Looney) 2008, Hutchinson og Hayward 2005, Hayward 2007, Engh m.fl. 2007, Stobard 2008

4 Kjenner elevene til målene for opplæringen? I norske læreplaner bygger vurdering i fag på et målrelatert vurderingsprinsipp. Det betyr at elevers prestasjoner vurderes ut fra forhåndsdefinerte mål for kompetanse eller kunnskap 2. Målrelatert vurdering forutsetter at lærere og elever har en felles forståelse av målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen. Resultatene fra Elevundersøkelsen tyder på at elevene i for liten grad kjenner til målene for opplæringen 3. Hva sier elevene på din skole, og hvordan følges resultatet opp? 2 Korp Elevundersøkelsen 2007 og 2008

5 Kjenner elevene til hva som vektlegges i vurderingen? Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes eller hans kompetanse. Elevene ser lettere om målene er nådd og får et forhold til sin faglige utvikling når de gjøres kjent med hva som forventes av dem i ulike læringssituasjoner. Det blir da mer forutsigbart og tydelig hvordan presta sjoner vurderes, og hva som for eksempel skal til for å oppnå en god karakter. Evalueringen av Reform 97 viste at elever på barnetrinnet får diffuse tilbake meldinger som ikke gir elevene kunnskap om hva som kjennetegner en god prestasjon. Det er derfor like viktig på barnetrinnet som på senere trinn at lærere beskriver for elevene hva det vil si å nå kompetansemålene og hva som skal til for å prestere bra i faget 4. Erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis viser at det er lettere å motivere elevene når lærere forteller i forkant hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen. Dessuten rapporterer flere lærere at de blir tryggere som lærere fordi «vi vet hva vi skal se etter». I prosjektet jobber lærere i grunnskolen og i videregående opp læring med å beskrive hva som kjennetegner ulik måloppnåelse. Et prinsipp for dette arbeidet er at også lav måloppnåelse skal beskrives som kompetanse og ikke som mangel på kompetanse. Årsaken er at forskning tyder på at det gir mer læring for alle når det er tydelig for eleven hva han/hun mestrer og hva som skal til for å bli bedre i faget. Det kan også gjøre det lettere for eleven å følge med på egen læring og utvikling. Omtrent halvparten av elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring sier at læreren har snakket med dem om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene i mange eller i alle fag 5. Hva sier elevene på din skole, og hvordan følges resultatet opp? 4 Klette Elevundersøkelsen 2007 og 2008

6

7 Får elevene tilbakemelding om hva de skal gjøre for å bli bedre i faget? Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger kommunisert på riktig måte, gir gode resultater i form av økt læringsutbytte 6. Underveisvurdering skal derfor gis løpende i opplæringen og gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget 7. Omtrent halvparten av elevene sier at de i mange eller i alle fag får tilbake meldinger om hva de bør gjøre for å bli bedre 8. Dette tyder på at mange elever i for liten grad får tilbakemeldinger de lærer noe av. Hva sier elevene på din skole, og hvordan følges resultatet opp? Deltar elevene i vurderingen av sitt eget arbeid? Elevenes aktive deltakelse i læringsprosessene kan føre til bedre læring 9. Det er derfor et krav i forskriften at eleven deltar i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling 10. For at elevene skal utvikle ansvar og oppleve at de har innflytelse, må de reflektere rundt læringsarbeidet og diskutere hva som er målene for opplæringen. Gjennom slikt arbeid utvikler elevene et begrepsapparat og en forståelse av hva det vil si å vurdere kvaliteten på eget og andres arbeid. En måte å stimulere til dette på er at elevene vurderer eget og hverandres arbeid. Bare en fjerdedel av elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring sier at de i mange eller i alle fag får vurdere eget arbeid. Tilsvarende andel for mellom trinnet er cirka 45 prosent 11. Hva sier elevene på din skole, og hvordan følges resultatet opp? 6 St.meld. nr. 16 ( ) 7 Forskrift til opplæringsloven 8 Elevundersøkelsen 2007 og Perry m. fl. 2007, Black og Wiliam 1998, Sadler 1989, Dale og Wærness 2006, Flutter og Ruddock Forskrift til opplæringsloven 11 Elevundersøkelsen 2007 og 2008

8 Kultur for læring Prinsippene over er grunnleggende i underveisvurderingen. Samtidig er det en rekke andre forhold som er avgjørende for elevenes læring. For å utvikle en vurderingskultur som har læring som mål, er det viktig å arbeide med felles forståelse av begreper som kompetanse, kunnskap, ferdigheter, vurderingsgrunnlag og vurdering av og for læring. Mye avhenger også av hvordan prinsippene settes ut i livet. Vurdering har store konsekvenser for den som blir vurdert. Det gjelder derfor å ha et reflektert forhold til hvordan vurderingspraksis også påvirker elevenes motivasjon og selvfølelse.

9 Etter å ha studert vurderingspraksis i en rekke klasserom, presenterer forskerne Black og Wiliam to modeller for å illustrere ulike aspekter ved vurdering og læring: Kultur for belønning og kultur for måloppnåelse 12. Kultur for belønning: Når læringskulturen er fokusert på belønning i form av stjerner, smilefjes, karakterer og rangering, vil elevene konsentrere seg om å oppnå disse belønningene fremfor å ha fokus på læringsbehov. I slike læringsmiljø bruker elevene mye tid og energi på å lete etter riktige svar. De tør ikke stille spørsmål fordi de er redd for å mislykkes. Elever som har problemer og dårlige resultater tror at de mangler evner, og at de ikke kan gjøre så mye med det. De trekker seg tilbake og unngår å lære fordi de erfarer at det bare leder til skuffelse. I stedet prøver de å bygge opp selvtilliten på andre måter. Mens de flinke gjør det bra i en slik kultur, vil antallet underytere øke. Kultur for måloppnåelse: Denne læringskulturen kjennetegnes ved tro på at elevene faktisk kan nå målene. Vurdering er et viktig virkemiddel for læring, men må kommuniseres på riktig måte. Dette vil særlig gi gode resultater for elever med lav måloppnåelse. Grunnen er at læreren retter mye av oppmerksomheten mot de problemene som oppstår i det løpende arbeidet. Både elev og lærer får en klar forståelse av hva som er problematisk og hvilke nye mål som må settes for å oppnå forbedring. En elev vil akseptere og arbeide med slike tilbake meldinger, hvis de ikke er farget av undertoner om evner, konkurranse eller sammen ligning med andre elever. Få lærere vil kjenne seg igjen i bare en av beskrivelsene. Modellene er ikke ment som en oppskrift, men som et utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i arbeidet med å utvikle vurderingspraksisen på egen skole. 12 Black og Wiliam 1998

10 Illustrasjoner i denne brosjyren: Annlaug Auestad ILLUSTRASJON/DESIGN og StudioM7

11 Hvor kan du lese mer om dette? I brosjyren finner du flere referanser. Her presenteres fullstendig litteraturliste: Black, P. og Wiliam, D. (1998): Inside the black box. Raising standards through classroom assessment. London: King s College London. Dale, E.L. og Wærness, J.I. (2006): Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget. Engh, R., Dobson, S., Høihilder, E.K. (2007): Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Flutter, J. og Ruddock, J. (2006): Consulting Pupils. What s in it for schools? London og New York: Routledge Falmer. Hayward, L. (2007): Curriculum, Assessment and Pedagogies in Scotland: The quest for social justice Ah kent yir faither. I: Journal of Assessment in Education, 14 (2), s Hutchinson, C. and Hayward, L. (2005) The Journey So Far: Assessment is for Learning in Scotland. I: Curriculum Journal. Special Edition on International Assessment, 16 (2). Klette, K. (red.) (2003): Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Korp, H. (2003): Kunskapsbedömning hur, vad og varför. Kalmar: Myndigheten för skolutveckling. Kunnskapsdepartementet (2006): St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. OECD/CERI (2005): Formative Assessment. Improving learning in secondary classrooms. Paris: OECD. OECD/CERI (Looney, J.) (2008): Teaching, Learning and Assessment for Adults. Improving foundation skills. Paris: OECD. Perry, K.E., Donohue, K.M., Weinstein, R.S. (2007): Teaching practices and the promotion of achievement and adjustment in first grade. I: Journal of School Psychology, 45 (3), s Sadler, R. (1989): Formative assessment and the design of instructional systems. I: Instructional Science, 18, s Stobard, G. (2008): Testing Times. The uses and abuses of assessment. New York: Routledge. Sjekk nettsiden Her finner du blant annet informasjon om Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis, presentasjoner, rapporter, fagartikler og eksempler på kjennetegn på måloppnåelse i fag.

12 utdanningsdirektoratet Kolstadgata 1 Postboks 2924 Tøyen Tlf: Faks: