Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

Transkript

1 Vurdering for læring Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

2 Innhold Tema 1: Hvorfor vurdere? Statlig styring Læreplanarbeid Forskning Erfaringer fra vurderingspraksis Tema 2: Sentrale begreper Felles forståelse av vurderingsbegrepene Hva vil vurdering ha å si for din praksis? Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

3 Mål for dagen kunne gjøre rede for vurdering ut fra læreplanen, opplæringsloven og relevante forskrifter skille mellom og utdype sentrale begrep innenfor vurderingsfeltet gjøre rede for begrepet kompetanse planlegge og gjennomføre vurderingsarbeid som vil fremme elevenes motivasjon og mestring i faget Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

4 Kriterier for et godt kurs: Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

5 Del 1- Hvorfor vurdere Statlig styring Læreplanarbeid Forskning Erfaringer fra vurderingspraksis Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

6

7 2012

8 Dagens vurderingspraksis St.meld. nr 16 ( ) Hevder at i norsk skole har manglende vurderingskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter

9 Dagens vurderingspraksis Etableringen av ny evalueringskultur er antakelig den viktigste enkeltstående forandring som må gjennomføres for å heve standarden i undervisningen 2012 Hva slags vurderingskultur møter eleven i dagens skole? Ny forskrift endrer lærernes forhold til elevvurdering. Høgskolelektor Cathrine Borgen i samtale med en rektor fra grunnskolen. OECD 2004

10 L-97 og LK-06 forskjeller L-97 En sammenhengende fortelling om hva som er verd å vite og hva en bør gjøre på de forskjellige klassetrinn Et felles, nasjonalt definert dannelsesprogram som fokuserer på hva skolen skal ta utgangspunkt i Genren har karakter av utopien om ta med alt som er verdt å vite LK-06 Et budskap om kompetanser og ferdigheter med fokus på hva en skal kunne i et humankapital-perspektiv Definisjonsmakten ligger i internasjonalt utviklede redskaper og begreper i kledd en vitenskapelig objektivitet på hvilke ferdigheter og kompetanser som er av verdi Genren har karakter av et regneark hvor en plotter inn kompetansemålinger hos den enkelte copyright sigmund lieberg 10

11 Fokus flyttes fra innhold i undervisning til læringsutbytte. Fra INPUT til OUTPUT

12 Hvem har makta over LK.06? EUmål PISA COUNCIL OF EUOPE DEPARTE- MENT DIREKTOR- AT TIMMS STORTING? L.PL. 06 COMMON EU FRAMEWORK NASJONALE PRØVER DeSeCo HØRING L.PL.GRUPP ER OECD unesco GATT copyright sigmund lieberg 12

13 Hva skal vurderes? forskrift til opplæringslova

14 Styringsdokumenter LOV FORSKRIFTER Ny forskrift fra Nytt felles vurderingskapittel for GS og VGS (KAP. 3)

15 Rettigheter og plikter Opplæringsloven med forskrifter Skolens vegtrafikklov Kjøreregler brudd på reglene fører til..

16 Hvem sin jobb er det å lære?

17 VURDERING SOM LÆRINGSFREMMENDE Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning for elevers læringsutbytte VURDERINGSKULTUR

18 Tema 2: Sentrale begreper Felles forståelse av vurderingsbegrepene Hva vil vurdering ha å si for din praksis?

19

20

21 Begrepsgjennomgang Kompetanse Kompetansemål Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse Standard Læringsmål Underveisvurdering Sluttvurdering Vurderingsskjema

22 Hva er vurdering? Å innhente informasjon om elevers kompetanse Å finne bevis på læring

23 Vurdering Individrelatert Grupperelatert Målrelatert

24 Individrelatert vurdering Elevens prestasjoner vurderes ut fra elevens egen utvikling og forutsetning

25 Grupperelatert vurdering en elev vurderes opp mot prestasjonene i en gruppe eller en på forhånd gitt fordeling normativ vurdering - fjernet fra LK06

26 Ståstedsanalyse

27 Målrelatert vurdering vurdering av hvorvidt eleven har nådd de målene som er satt opp for opplæringen

28 Grunnlaget for vurdering Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanene for fag. Grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel er skolens ordensreglement.

29 Underveisvurdering skal ha læring og utvikling som mål være løpende og systematisk være et grunnlag for å tilpasse opplæringen

30 Vurdering FOR læring Når kokken smaker på suppen mens den lages, er det vurdering FOR læring. Kokken kan tilføye ingredienser underveis med formål å forbedre smaken på suppen (jf. Stake i Scriven 1992:169)

31 Vurdering AV læring Når gjestene smaker på suppen er det vurdering AV læring. Sluttproduktet er vurdert og en konklusjon er tatt (Stake i Scriven 1992: 169)

32 Hensikten med vurdering; å finne bevis på læring Observasjon Dialog Bevisene samles inn over tid.. Elevarbeid Davies 2007:46 Tre ulike bevis på læring

33 Utfordring 1. Arbeid med elevenes kompetanse 2. Arbeid med kjennetegn på måloppnåelse 3. En vurderingspraksis som fremmer læring

34 Nå er det din tur til å jobbe!

35 Systematisk vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av læringsutvikling St.meld.nr.16 Alle elever har behov for informasjon om og vurdering av sin læringsutvikling for å motiveres til innsats Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger gir gode resultater i form av økt læringsutbytte

36 Elevers forutsetninger for å lære styrkes dersom de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. får råd om hvordan de kan forbedre seg. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. kilde:

37

38 Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

39 Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

40 Grad av måloppnåelse av skriftlig innlevering i engelsk Innhold Struktur Språk Totalt Oppsummering: Høy Middels Lav Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

41 Hva har jeg lært? Gå til læringsmåla, hva kan jeg, hva kan jeg ikke? Hvorfor? Hva skal jeg gjøre neste gang? Hva skal jeg trene videre på? Metakognisjon

42 Klare mål/hensikt A student who looks for nothing in a reading assignment usually finds it Hvis du ikke vet hvor du skal, spiller det heller ingen rolle hvor du går

43 Krav til formulering av læringsmål Presise (uttrykke hva som forventes av kunnskaper, ferdigheter og holdninger) Relevante (for eksempel ta utgangspunkt i kompetansemålene i Kunnskapsløftet) Kommuniserbare (må være formulert på en slik måte at elevene forstår dem) Evaluerbare (må være mulig å evaluere i hvilken grad elevene når dem eller nærmer seg dem)

44 Er dine læringsmål presise? relevante? kommuniserbare? evaluerbare? Hvordan bruker du mål i din undervisning?

45