Forord Innledning om bokens motiv og tema... 15

Transkript

1 5 Forord Innledning om bokens motiv og tema Kapittel 1 Hvorfor Kunnskapsløftet? Kunnskapssamfunnets kjennetegn Fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn: utdanningspolitiske orienteringer Kunnskap og kompetanse Kunnskapsorganisasjon og differensiering Forskyvninger i styringssignalene om differensiering underveis i Kunnskapsløftet Læringsstrategier har en uklar status i reformen Solidarisk kunnskapssamfunn Er ikke lærerutdanningen med i kunnskapssamfunnets utdanningslinje? Utdanningspolitikk med industrisamfunnets teori praksisforståelse fører ikke til et kunnskapssamfunn for alle Mål, læringsutbytte og resultatorientering års utdanningshistorie med liten grad av mål- og resultatvurderinger Urovekkende forskningsfunn Årsaksforklaringer Sosial utjevning Tester og indikatorer på kvalitet i skolen Kvalitetsindikatorer Testvurdering som utgår fra industrisamfunnet Hvordan er utviklingen i Norge? Analyse av skoleeiers prioriteringer og tiltak... 51

2 6 Kapittel 2 Minoritetsspråklig opplæring i et komplekst og mangfoldig kunnskapssamfunn Kamil Øzerk Innledning: Kunnskapsløftet er en læreplanreform i et mangfoldig og komplekst samfunn PISA og TIMMS avdekker problemer: Likeverdig opplæring settes på dagsordenen Strategiplanen: Likeverdig utdanning i praksis Strategiplanen Strategiplanen ble ikke brukt i betydelig grad av mange skoleeiere. 62 St.meld. nr. 30 ( ): Kultur for læring St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring Tidlig innsats for sosial utjevning Sammenfatning Minoritetsspråklig opplæring fra 1980-tallet til 2000-tallet Innledning Mønsterplanen av Økonomiske forutsetninger for gjennomføringen av M Læreplanen for videregående opplæring De økonomiske forutsetningene for opplæringen av språklige minoriteter i R94-skolen De pedagogiske forutsetningene for læreplanen av 1997 (L97) Kursendring fra 1987 til 2000-årene Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet En skjønnsmessig vurdering blir anbefalt, og rektor skal ha ansvaret. 80 Skjønnsmessig vurdering ble juridisk bindende Skjemaveldet begynte å øke Logikken i Utdanningsdirektoratets rundskriv ble kritisert Kapittel 3 Å gjøre Kunnskapsløftets læreplanverk til et godt styrings- og arbeidsgrunnlag i kunnskapssamfunnet Innledning Skoleeiernes prioritering av lokalt læreplanarbeid Skoleeiernes prioriteringer og tiltak Skoleeiernes synspunkter på hvor tydelige læringsmålene er Tilbud om etterutdanning... 92

3 7 Prioritering av lokalt læreplanarbeid, men liten grad av samsvar med Kunnskapsløftet som utdanningsreform Konklusjon Revideringer av styringsdokumentet er påkrevd Overordnede verdier og læreplaner for fag Formålet Sosial kompetanse Dannelse Medansvar Vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Konklusjon Kritiske analyser av kunnskapsforståelsen i Kunnskapsløftets læreplanverk Industrisamfunnets kunnskapssyn i Generell del av Kunnskapsløftets læreplanverk Godt utgangspunkt i enkelte læreplaner for fag Å skille mellom kunnskapsformidling og den aktive eleven er ikke holdbart Utviklingen av Læreplaner for fag med kompetansemål er ikke fullført Læreplaner for fag med kompetansemål Et oppgjør med forståelsen av allmenndannelse i Generell del er nødvendig Ulike læreplantyper Valg av substans i læreplaner med kompetansemål i fag Valg av arbeidsmåter og metoder i læreplaner med kompetansemål. 125 Grunnleggende ferdigheter i alle fag en god intensjon Premissdokumenter Utdanningspolitiske strategivalg Relasjoner mellom grunnleggende ferdigheter og samfunnskonteksten Grunnleggende ferdighet og spørsmålet om dannelse Kommunikasjonsforutsetninger og handlingskompetanse som skolefaglige mål En konklusjon om dannelse Anbefalinger

4 8 Kapittel 4 Kriterier for kvalitet og felles kvalitetsansvar i skolesektoren Innledning om Kunnskapsløftet som utdannings- og læreplanreform. 144 Hva kjennetegner Kunnskapsløftet som utdanningsreform? Læreplan et formalisert mandat om studieforløp Hva kjennetegner Kunnskapsløftet som læreplanreform? Problemstilling Skoleeiers prioriteringer og tiltak Innledning Skoleeiernes arbeid med grunnleggende ferdigheter i kompetanseutviklingen Skoleeiernes prioriterte tiltak Analysen Kategorier av skoleeiere når det gjelder resultatorientering og læringsfokusering Sammenfatning Oppfølging og dialog i hele skolesektoren Kriteriumsorientert test- og vurderingstradisjon Indikatorer på kvalitet og sakkyndig skjønn Konklusjon Kapittel 5 Vurdering FOR læring i Kunnskapsløftet Innledning Kompetansebaserte vurderingskriterier Departementale styringssignaler før innføringen av Kunnskapsløftet Utviklingen av departementale styringssignaler Forskrifter for individuell vurdering Empiriske analyser av skoleeiers prioriteringer og tiltak «Vurdering for læring» som tema for etterutdanning Vurdering for læring i praksis Å stille spørsmål og gi arbeidsoppgaver Konstruktiv tilbakemelding Elevenes vurdering av hverandre og seg selv Formativ bruk av summative tester/prøver

5 9 Kapittel 6 Kompetansemål, kjennetegn på måloppnåelse og karaktersetting Oppnåelse av kompetanse Grad av måloppnåelse Analyse og kritisk tenkning Kritiske analyser av kjennetegn på måloppnåelse Strukturen i nasjonalt ferdigstilte eksempler på kjennetegn Lokalt utarbeidede kjennetegn Klassifiseringen i nasjonalt ferdigstilte kjennetegn og skolenes lokale kjennetegn Strukturen i nasjonalt ferdigstilte eksempler på kjennetegn i Mat og helse Taksonomien i nasjonalt ferdigstilte eksempler på kjennetegn Strukturen i de lokale eksempler på kjennetegn Taksonomien i de lokale eksempler på kjennetegn Taksonomi Områdeinndelingen Taksonomien innenfor det kognitive området Mestringsnivåer og oppfølging Kritiske analyser av forskriften og forslag til nye forskriftsbestemte karakterbeskrivelser En empirisk analyse om karaktersetting Behold betegnelsen på karakteren Kritikk av betegnelsen «nokså god kompetanse» Nye karakterbetegnelser Spørsmålet om lav kompetanse og elevens mestring Kontinuitet i det faglige vurderingssystemet Kapittel 7 Rett til videregående læring: en velferdsrett til skolefaglig læring for alle Innledning Rett til læring Velferdsrett til skolefaglig læring for alle Kritiske kommentarer Tidlig innsats og forebygging Tidlig innsats med kritisk grense Sterkere forpliktelser til tidlig innsats og forebygging Plikt til kontinuerlig og systematisk oppfølging

6 10 Systemforsvarlighet Institusjonell svikt og systemfeil Systemforsvarlig undervisning/opplæring Styring i undervisningen/opplæringen Tilsyn i undervisningen/opplæringen Kontroll i undervisningen/opplæringen Sanksjon i undervisningen/opplæringen En konklusjon om velferdsrettsordninger Tilpassede og differensierte opplæringsforløp Læreplaner med praktiske tilnærminger Tilpasset opplæring Tilpasning og differensiering Gradert læringsstøtte i opplæringen Innledning om begrepsbruk Grunnleggende kompetanse som kritisk grense Kapittel 8 Motivasjon gjennom hele grunnopplæringen Innledning Beskrivelser og analyser av elevers, lærlingers og lærekandidaters motivasjon Motivasjon Suksess og nederlag Oppfatninger av egen dyktighet og resultatforventninger Måltaksonomi Utdanningspsykologiske retningslinjer for god undervisning/ opplæring Å sette mål Valg av realistiske og utfordrende arbeidsoppgaver Elevmedvirkning og kategorier for differensierte opplæringsforløp. 270 Individuell mestring i lærende fellesskap Lærerens forventninger i læringsfellesskaper Litteraturliste