Plan for individuell vurdering

Transkript

1 Utdanningssektoren Plan for individuell vurdering Vurdering for læring Februar 2012

2 Innhold 1. Innledning Nasjonale krav for individuell vurdering Individuell vurdering i Skedsmoskolen Vurderingsbegreper Vurderingsverktøy Underveisvurdering Vurdering i den daglige undervisningen Vurdering i et halvårsperspektiv Halvårsvurdering i fag Halvårsvurdering i orden og oppførsel og føring av fravær Sluttvurdering Varsling Eksamen Dokumentasjon Utvikling av skolens vurderingskultur Referanser Vedlegg Vedlegg 1 Skolens vurderingspraksis - spørreskjema (Udir) Vedlegg 2 Mal for utarbeidelse av kjennetegn på måloppnåelse Vedlegg 3 Eksempel på vurdering for ungdomstrinnet (fagets lange linjer) Vedlegg 4 Dokumentasjon på at halvåsvurdering er gitt

3 1. Innledning Skedsmo kommunen har fra høsten 2009 og fram til våren 2011 gjennomført prosjektet Individuell vurdering hvor alle skolene har deltatt. Det har i hele perioden vært et mål å utvikle en felles kommunal praksis på området og en plan for individuell vurdering. Skoleåret deltok Skedsmo kommune i Utdanningsdirektoratets prosjekt Bedre vurderingspraksis hvor fokus var å utarbeide og prøve ut kjennetegn på måloppnåelse i fagene. Erfaringene fra det nasjonale prosjektet var veldig positive. Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i skolen. Vurdering som har læring som mål, er derfor et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetting om økt læringsutbytte for alle. Planens hensikt er å sikre en god vurderingspraksis i Skedsmoskolen. 2. Nasjonale krav til individuell vurdering Kunnskapsdepartementet utarbeidet nye forskrifter til opplæringsloven om individuell vurdering i grunnopplæringen gjeldende fra 1. august 2009 (Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4). Vurdering skal bidra til elevenes motivasjon og læring, og regelverket er et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en rettferdig og likeverdig vurdering. Den nye forskriften er utarbeidet på bakgrunn av dokumentert kunnskap om vurdering for læring. Viktige innholdsmessige elementer i vurdering for læring er tydeliggjøring av formålet med vurdering og grunnlaget for vurdering styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som har læring som mål Det vil si at elevene: o forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem o får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen deres o får råd om hvordan de kan forbedre seg o blir involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid styrking av elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i opplæringen innføring av halvårsvurdering i hele grunnopplæringen innføring av planlagt samtale med eleven hvert halvår på barnetrinnet og ungdomstrinnet 2

4 Utdanningsdirektoratet publiserte høsten 2010 rundskriv Udir med retningslinjer om individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring. Rundskrivet klargjør bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven er inndelt i følgende kapitler, kun de som gjelder grunnskolen er gjengitt (se lenker til forskriftstekstene under Referanser). I Generelle føresegner til 3-10 II Undervegsvurdering til 3-16 III Sluttvurdering til 3-19 IV Fritak frå vurdering til 3-24 V Eksamen til 3-27 VI Dokumentasjon til Individuell vurdering i Skedsmoskolen Forskrift til opplæringsloven, kapittel 3 og rundskriv fra Utdanningsdirektoratet er basis for Plan for individuell vurdering i Skedsmo. Av hensyn til lesbarhet blir det ikke referert til lovparagrafene fra kapittel 3 fortløpende. Det er kun andre referanser som oppgis i teksten. Utvikling av et felles vurderingsspråk er en forutsetning for god vurderingspraksis og kultur. De viktigste vurderingsbegrepene blir her beskrevet, og disse merkes i den videre planen med fotnote. 3.1 Vurderingsbegreper 1. Kompetansemål målene i læreplanen Kunnskapsløftet 2. Læringsmål er en tolkning av kompetansemål til mer lokale mål, gjerne brutt ned på hvert årstrinn. 3. Kjennetegn på måloppnåelse en oversettelse av målene som bidrar til en større forståelse for hva som skal vurderes, det utarbeides beskrivelser på hva som kreves for å få høy, middels og lav måloppnåelse. I vurdering av de grunnleggende ferdigheter i Skedsmo benyttes formuleringen kan, på god vei, må øve mer. Dette som avkrysningsalternativer. 3

5 4. Vurderingskriterier er momenter og beskrivelser som synliggjør hva som skal vurderes. Brukes mer underveis ved for eksempel innlæring av bestemte sjangerkrav. 5. Egenvurdering elevene lærer å vurdere seg selv og medelever, samt at dette inngår i det systematiske vurderingsarbeidet. 6. Utviklingssamtale halvårlig samtale med foreldre og/eller elev. 7. Formativ vurdering vurdering for læring 8. Summativ vurdering vurdering av læring 3.2 Vurderingsverktøy som brukes i Skedsmo 9. OneNote - et Microsoft-program som er egnet for dokumentasjon og samarbeid mellom lærer og elev i den løpende vurderingsprosessen. 10. MLG Microsoft Learning Gateway, Læringsplattform for elever og lærere. 11. SkoleArena et program hvor elevenes karakterer, fravær og orden- og oppførselsmerknader føres. Dataene lagres i databasen SATS skole. 12. TeachMe en del av læringsplattformen MLG hvor en kan lage selvrettende prøver. Et annet system for selvrettende prøver er under utvikling, fordi det har vist seg å være tekniske utfordringer knyttet til bruk av TeachMe. 13. VOKAL et program hvor elevenes resultater registreres, med gode grafiske framstillingsmuligheter. 14. LeseLos et system for observasjon av leseferdigheter utarbeidet av Lesesenteret i Stavanger. Elevenes resultater blir registret i VOKAL. 3.3 Underveisvurdering Underveisvurdering er et redskap i læringsprosessen og skal kunne brukes som grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurderingen skal også vise om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen (jf. oppll. 5-4 om spesialundervisning). Elever som er fritatt for vurdering med karakter i faget, skal ha vurdering uten karakter i faget. Underveisvurdering handler også om at det utvikles en vurderingskultur for læring. Det er i dette perspektivet utarbeidet forslag til vurderingsmetoder for bruk i klasserommet, se det nasjonale nettstedet Vurdering for læring. 4

6 3.3.1 Vurdering i den daglige undervisningen Elevene skal lære hva kompetansemål 1, læringsmål 2, kjennetegn på måloppnåelse 3 er og være aktive deltakere i å utarbeide kjennetegn på måloppnåelse / vurderingskriterier 4. Dette må tilpasses elevenes alder og modenhetsnivå. Egenvurdering 5 skal inngå i vurderingsarbeidet og gjennomføres ut fra elevenes alder og modenhetsnivå. Skolene skal der det er naturlig ut fra emnets art utarbeide kjennetegn på måloppnåelse / vurderingskriterier i alle fag. Disse skal være basert på kompetansemål og/ eller læringsmål. Aktuell programvare for dette er under utprøving, enten ved bruk av OneNote bok 9 for hver skole i MLG 10, eller i vurderingsmodulen til SkoleArena 11. Det vil være et mål å tilrettelegge for en ressursbase for kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier i hele kommunen. Elevene kan samle sine beste arbeider i utvalgsmappa i MLG, eller gjennom å benytte OneNote. Ukeprøver og lignende, selvrettende prøver kan gjøres i TeachMe 12, tilgjengelig for elevene i elevmappa i MLG Vurdering i et halvårsperspektiv Elevenes resultater fra kartleggingsprøvene registres og lagres i programmet VOKAL 13, og gjøres tilgjengelig for den enkelte i elevmappa i MLG. Dette blir den digitale elevloggen som blir tilgjengelig for elever og foreldre i elevmappa. Denne erstatter den skriftlige lese- og matteloggen, etter en overgangsperiode. Elever fra 1. trinn starter opp fra skoleåret For øvrig står skolene fritt til å bestemme når de erstatter den skriftlige elevloggen med den digitale. Elevene på barnetrinnet har ikke fri tilgang til denne vurderingsmappa, kun i samhandling med lærer og/eller foreldre. Elevenes resultater skal være ført inn i VOKAL senest 14 dager etter avholdt prøve. Elevenes resultater fra de nasjonale prøvene gjøres tilgjengelig for den enkelte elev og foreldrene i elevmappa i MLG i området Vurdering. Elevene på barnetrinnet har ikke fri tilgang til denne vurderingsmappa, kun i samhandling med lærer og/eller foreldre. Elevenes grunnleggende ferdigheter vurderes på bakgrunn av ferdighetsbeskrivelser utarbeidet i kommunens planer for grunnleggende 5

7 ferdigheter. Omfanget av vurderingene må tilpasses elevenes alder og modenhetsnivå. Elevenes leseferdigheter vurderes gjennom året med Leselos i VOKAL 14 Elevenes skriveferdigheter vurderes gjennom året i VOKAL 13 Elevenes regneferdigheter vurderes gjennom året i VOKAL Elevenes muntlige ferdigheter vurderes gjennom året i VOKAL Elevenes digitale ferdigheter vurderes gjennom året i VOKAL Elevenes svømmeferdigheter vurderes gjennom året i VOKAL For ungdomstrinnet videreutvikles det felles kommunale kjennetegn på måloppnåelse i et halvårsperspektiv i alle fag basert på læreplanens kompetansemål. Hensikten er å vise elevens faglige kompetanse på det tidspunkt som halvårsvurdering gis. Disse skal også ha som mål å sikre en felles karaktersetting og standpunktvurdering. Det tilrettelegges for at halvårsvurderingen med bakgrunn i dette gjøres i SkoleArena Halvårsvurdering i fag Elevene har en gang per halvår rett på halvårsvurdering. Denne skal vise elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen og gi eleven veiledning i hvordan en kan øke kompetansen sin. Fra 8. trinn skal eleven både ha halvårsvurdering uten karakter og halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderingen kan i følge forskriften, gis muntlig eller skriftlig. I Skedsmo skal alle få muntlig halvårsvurdering, men skolene bestemmer selv om den gjennomføres som elevsamtale eller samtale med elev og foreldre, kalt utviklingssamtale. For å ha rett til vurdering må eleven være tilstede og delta aktivt i opplæringen slik at det er grunnlag for vurdering. Elevsamtalen som halvårsvurdering Det skal gjennomføres en samtale per halvår på alle trinn med kontaktlærer/faglærer. Samtalen skal bidra til faglig utvikling, gi veiledning om elevenes faglige ståsted og hvordan eleven kan øke kompetansen i faget. Utviklingssamtalen 6 som halvårsvurdering Det skal gjennomføres en samtale per halvår med elev og foreldre, utviklingssamtalen. Samtalen skal ha fokus på elevens utviklingsmuligheter. Foreldrene skal på forhånd ha fått innsyn i vurderinger, kartlegginger og karakterer som gjelder eget barn, slik at samtalen blir en dialog hvor elevens utviklingsmuligheter får plass. Dialog om annen utvikling skal tas med i samtalen med foreldrene Halvårsvurdering i orden og oppførsel og føring av fravær Det skal gis halvårsvurdering i orden og oppførsel uten karakter i hele grunnskolen og i tillegg med karakter fra 8. trinn. Kontaktlærer gir denne vurderingen i samarbeid med de andre lærerne i klassen. Vurderingen i orden og i oppførsel skal settes inn i en 6

8 større sammenheng og skal bidra i sosialiseringsprosessen, skape et godt psykososialt arbeidsmiljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel. Grunnlaget for vurderingen er skolens ordensreglement og må holdes adskilt fra vurderingen i fag. Orden handler om å stille forberedt til opplæringen, ha gode arbeidsvaner og god arbeidsinnsats. Oppførsel handler om hvordan eleven oppfører seg overfor andre, i og utenfor opplæringen. Anmerkninger føres fortløpende i SkoleArena. Fravær skal dokumenteres hvert halvår. Fravær føres fortløpende i SkoleArena og gis ut som halvårsmeldinger til foreldrene fra 8. trinn. Samlet fravær fra hele ungdomstrinnet skal føres på vitnemålet. Det er utarbeidet egen rutine for fratrekk av fravær på vitnemålet. Se Rutine nr. 61 Fravær på vitnemålet i Rutinehåndboka i MLG. 3.4 Sluttvurdering Sluttvurdering skal gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. Sluttvurderingen uttrykker elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. Det skal være mulig å forbedre kompetansen i faget inntil standpunktkarakter i faget er fastsatt. Sluttvurderingen skal baseres på et bredt grunnlag og eleven skal gjøres kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av standpunktkarakter. Standpunktkarakterene føres på vitnemålet. Ved manglende grunnlag for karakter skal ikke siste gitte halvårsvurdering føres på vitnemålet. 3.5 Varsling Eleven og foreldrene skal varsles skriftlig dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag fordi det ikke er grunnlag for karakter. Det samme gjelder hvis eleven står i fare for å få karakteren Nokså god (Ng) eller Lite god (Lg) i orden eller oppførsel. Det er utarbeidet en egen mal i Sats skole for dette. Varselbrev for manglende grunnlag for karakter og Varsel om fare for nedsatt karakter i orden /oppførsel på vitnemålet. 7

9 3.6 Eksamen Eksamen organiseres slik at eleven kan få vist kompetansen i faget. Karakteren fastsettes på individuelt grunnlag og gir uttrykk for kompetanse slik denne fremkommer på eksamen. Det er i Skedsmo utarbeidet egen rutine for gjennomføring av eksamen i Skedsmo, se rutine 41 Eksamen i rutinehåndboka i MLG. Det er videre utarbeidet retningslinjer for muntlig eksamen, se Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i grunnskolen i kommunene på Nedre Romerike som er vedlegg til rutine 41 Eksamen. 3.7 Dokumentasjon Alle elever har rett på å få opplæringen dokumentert, og skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av karakterer og fravær. I Skedsmo benytter lærerne SkoleArena, disse dataene overføres til SATS skole. Vitnemålene produseres i SATS skole. For halvårsvurderinger uten karakter skal det kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt for barnetrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen. Det er utarbeidet en egen mal for dette i SATS skole Dokumentasjon av underveisvurdering (vedlegg 4). 4. Utvikling av skolens vurderingskultur Følgende kjennetegn er utarbeidet på bakgrunn av hva som er viktig i vurdering for læring. Kjennetegnene er ment som en oppsummering og kan brukes for kartlegging av egen skoles ståsted. Skolene har faste rutiner for vurdering, elevsamtaler og utviklingssamtaler. Kompetansemål og læringsmål, kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier er kjent for elevene. Elevene får både underveis- og sluttvurdering. Underveisvurdering brukes som redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og skal bidra til at eleven øker kompetansen i faget. Sluttvurderingen gir informasjon om elevens måloppnåelse ved avslutningen av opplæringen i faget. Det er kjent for elevene hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen i fag. Elevene er kjent med hva som vektlegges i vurderingen i orden og oppførsel. 8

10 Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Det er videre vedlagt et spørreskjema for utvikling av skolens vurderingspraksis. Skjemaet er hentet fra utdanningsdirektoratets vurderingssider. Det anbefales at spørsmålene brukes som drøftingsgrunnlag på veien mot en bedre vurderingskultur (vedlegg 1). 9

11 5. Referanser Utdanningsdirektoratet om vurdering Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova I Generelle føresegner til II Undervegsvurdering til III Sluttvurdering til IV Fritak frå vurdering til V Eksamen til VI Dokumentasjon til

12 6. Vedlegg Vedlegg 1 Skolens vurderingspraksis - spørreskjema (Udir) Spørsmål til skolens vurderingspraksis 1 (liten) (stor) I hvilken grad preges kulturen på skolen av at lærerne har tro på at alle elevene kan nå målene for opplæringen? I hvilken grad har dere en felles praksis på skolen som sikrer at alle elever, uansett lærer, forstår målene og hva de skal lære? I hvilken grad diskuterer dere på skolen på hvilken måte lærernes vurderingspraksis kan hjelpe elevene i å lære bedre og å nå målene sine? I hvilken grad diskuterer dere hva de ulike lærerne legger vekt på i vurderingen på skolen? I hvilken grad får elevene jevnlige tilbakemeldinger på sin læring og praksis som motiverer dem til å utvikle seg videre? I hvilken grad er elevinvolvering i vurderingsarbeidet innført som gjennomgående prinsipp hos alle lærere på skolen? I hvilken grad utfordres lærere og andre ansatte til å vurdere eget arbeid, egen utvikling og egen kompetanse? I hvilken grad er bevisst bruk av spørsmålsstilling og ventetid (tid til refleksjon) utbredt blant lærerne? I hvilken grad bruker skolen sine egne resultater (for eksempel data fra brukerundersøkelser eller medarbeidersamtaler) systematisk for å utvikle egen praksis? I hvilken grad mener dere at skolens vurderingspraksis bidrar til at elevene lykkes med sin læring? 11

13 Vedlegg 2 Mal for utarbeidelse av kjennetegn på måloppnåelse. Læringsmål Må øve mer Lav grad av måloppnåelse På god vei Middels måloppnåelse Kan Høy grad av måloppnåelse Her er vist en skala med tre nivåer, for de lavere årstrinn kan en skala på to nivåer benyttes, jf. alder og modenhetsnivå. 12

14 Vedlegg 3 Eksempel på vurdering for ungdomstrinnet (fagets lange linjer) Læreplan i fremmedspråk, hovedområder Lav grad av måloppnåelse Må øve mer Karakter 2-1 Middels måloppnåelse På god vei Karakter 3-4 Høy grad av måloppnåelse Kan Karakter 5-6. Kommunikasjon Forstå enkelte ord skriftlig og muntlig uten å forstå hovedinnhold Bruke enkle fraser Ikke i stand til å svare på enkle uforberedte spørsmål Kommunikasjo n hemmes av uttalefeil Uttrykker seg lite sammenhenge nde om forberedte emner, og er i stor grad avhengig av stikkord Språk, kultur, samfunn Gjengi enkel fakta om kultur, kjente personer, dagligliv, språk og geografi i språkområdet. Forstå hovedinnholdet i enkle/tilpassede skriftlige og muntlige tekster Produsere enklere setninger og kortere tekster som kommuniserer. Kan svare uforberedt på enkle spørsmål Kommuniserer med stort sett forståelig uttale Uttrykker seg stort sett sammenhengende om forberedte emner, men ofte ved hjelp av stikkord Fortelle noe om dagligliv, tradisjoner, skikker, levemåter, geografi, kjente personer og aktuelle hendelser i språkområdet Fortelle om kunst, film og litteratur i språkområdet Forstå hovedinnholdet i tilpassede og enkle autentiske skriftlige og muntlige tekster Produsere tekster som kommuniserer godt og viser innsikt i språklige strukturer Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner Kommunisere med stort sett korrekt uttale Uttrykker seg sammenhengende om forberedte temaer, evt. ved hjelp av stikkord Fortelle om dagligliv, kjente personer og geografi i språkområdet. Sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge. Fortelle om kunst, film og litteratur i språkområdet 13

15 Vedlegg 4 Dokumentasjon på at halvåsvurdering er gitt Dokumentet med logo er utarbeidet som mal i SATS skole for overføring til ephorte: DOKUMENTASJON AV UNDERVEISVURDERING Elevens navn: Klasse: Skole: Kontaktlærer: Sted: Gjennomført høst: (Årstall) Underveisvurdering er gitt i henhold til forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurderingen skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. Eleven har minst en gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlæreren eller faglærer om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene. Samtalen kan gjennomføres i samband med halvårsvurdering uten karakter, jf og i samband med samtalen med foreldrene etter 20-3 og Det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt Dokumentasjonen gjelder Halvårsvurdering i fag uten karakter 3-13 Halvårsvurdering i orden og oppførsel uten karakter 3-15 Elevens egenvurdering er ivaretatt 3-12 Fra 8 trinn kommer følgende dokumentasjon i tillegg Karakterutskrift for fag, orden og oppførsel og fravær. 14