Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14"

Transkript

1 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet, vurdere og foreslå endringer i regelverket som skal gjøre sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakteren tydeligere. Endringene skal gi lærerne mulighet til å legge større vekt på vurderingene som elevene får underveis når de fastsetter standpunktkarakteren i faget. Formålet med endringene er å motivere elevene til jevn innsats gjennom hele året, og minske arbeidsbyrden for lærere rett før standpunktkarakterene fastsettes. Kunnskapsdepartementet har bedt oss om å beholde prinsippet om at elever skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom opplæringstiden i faget. Vi har fått i oppdrag å utrede og vurdere flere alternativ, og alle skal innebære at resultatet av underveisvurderingen skal utgjøre en større del av lærerens grunnlag for å fastsette standpunktkarakterer enn i dag. Denne utredningen må leses i lys av forslag til høringsnotatet om fraværsgrense i videregående skole, forslag til høringsnotat om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer og forslag til høringsnotatet om en generell gjennomgang av forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3.Vi viser også til høringsnotatenes vedlegg med forslag til forskriftsendringer med merknader. I oppdragsbrevet er vi spesielt bedt om å utrede og vurdere om halvårsvurdering med karakter bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren. Det vises til høringsnotatet om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter, hvor en kortfattet vurdering av et slikt alternativ fremkommer. I det følgende begrunner vi nærmere hvorfor vi ikke anbefaler en slik løsning. 2. Oppsummerende konklusjoner Utdanningsdirektoratet har vurdert om den siste halvårsvurderingen med karakter bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, slik Kunnskapsdepartementet ber om i oppdragsbrevet. Vi foreslår ikke en slik løsning av flere grunner. Én av grunnene til at vi ikke vil foreslå en slik modell er at den vil endre hva standpunktkarakteren er et uttrykk for. I dag skal standpunktkarakterer uttrykke den kompetansen eleven har når opplæringen i et fag er over. En ordning hvor underveisvurderingen skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren gjør at den Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 6 blir et utydelig uttrykk for sluttkompetansen. Det er etter direktoratets vurdering uheldig når elever skal bruke sine vitnemål i videre utdannings- og arbeidsliv. En annen viktig årsak til at vi ikke vil foreslå dette er læreplanenes innretning i Kunnskapsløftet. De fleste kompetansemål er utformet slik at eleven ved å jobbe med ett kompetansemål kan utvikle kompetanse i andre kompetansemål i et annet hovedområde. Det er derfor vanskelig å definere når opplæringen i kompetansemålet er avsluttet. Hvert fag er forskjellig, og det varierer i hvor stor grad det er sammenheng mellom kompetansemål og hovedområder i den enkelte læreplan. De ulike fagenes egenart gjør det vanskelig å sette en felles nasjonalt bestemt prosentandel som halvårskarakteren skulle vektes inn i standpunktkarakteren med. Videre kan en slik ordning ta fra elever motivasjonen til å forbedre seg det siste halvåret. Den vil også skape utfordringer for elever som av ulike årsaker ikke får karakter (IV) i forbindelse med siste halvårsvurdering. Med en slik ordning, må det utredes om og eventuelt hvordan IV skulle vært vektet inn i standpunktkarakteren, eller om IV automatisk vil frata eleven mulighet til å få standpunktkarakter. Elever som allerede halvveis i opplæringsåret vet at de ikke får standpunktkarakter, vil antakelig være lite motivert til å fullføre opplæringen i faget. En nasjonalt bestemt prosentandel vil dessuten begrense lærernes faglige skjønn og kunne påvirke det lokale handlingsrommet på en uheldig måte. Det er et viktig prinsipp i Kunnskapsløftet at skoler og lærere skal kunne legge opp opplæringen på forskjellige måter. 3. Direktoratets vurderinger Læreplanenes innretning og betydning for elevenes læring Læreplanene for fag i Kunnskapsløftet består av formål, hovedområder, timetall, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål, og beskriver sluttvurderingsordningen i faget. Elevene skal kunne nå kompetansemålene, men med ulik grad av måloppnåelse. Et bærende prinsipp i Kunnskapsløftet er lokal handlefrihet til å velge lærestoff, arbeidsmåter og hvordan opplæringen skal legges opp for at elevene skal nå kompetansen som er beskrevet i læreplanene. Det betyr at læreren legger opp progresjonen i opplæringen lokalt, og tilpasser opplæringen til elevene slik at de får best mulig læringsutbytte. Formålet med faget er beskrevet i alle læreplaner for fag. Formålet med faget beskriver fagets stilling i samfunnet og begrunner hvorfor faget er i skolen. Formålet med faget gir også hjelp til å forstå hva samlet kompetanse i faget er. Det er den samlede kompetansen (dei samla kompetansemåla) i faget som danner grunnlaget for standpunktkarakteren. Kompetansemålene i læreplanene for fag beskriver hva elevene skal kunne etter endt opplæring på utvalgte årstrinn. Kompetanse i Kunnskapsløftet er beskrevet som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. 1 Det er vanlig at kompetansemålene beskriver kompetanse som i praksis betyr at kunnskaper og ferdigheter 1 Retningslinjer for utarbeiding av læreplaner i Kunnskapsløftet 2012

3 Side 3 av 6 skal anvendes og brukes i kombinasjon. Skolen har et lokalt handlingsrom til å organisere opplæringen på ulike måter for at elevene skal kunne nå kompetansen som er beskrevet i læreplanene for fag. Regelverket må derfor ta høyde for ulik organisering og praksis. Læreplanene i Kunnskapsløftet er laget med utgangspunkt i at de ulike hovedområdene skal sees i sammenheng. Elever kan utvikle kompetanse innenfor flere kompetansemål eller hovedområder samtidig. 2 Ved å jobbe med en del av faget kan eleven utvikle større kompetanse i andre deler av faget. Skolen må derfor legge opp opplæringen, slik at elevene får mulighet til å forstå sammenhenger på tvers av hovedområder og utvikle samlet kompetanse i faget. Læreplanens betydning for fastsetting av standpunktkarakterer I vurderingen av elevenes kompetanse når standpunktkarakteren skal fastsettes er det nødvendig å ha en mer overordnet tilnærming til kompetanse i fag enn å vurdere eleven i hvert enkelt kompetansemål. En standpunktkarakter skal fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av elevens kompetanse i faget ved slutten av opplæringen. For å ivareta dette prinsippet uten bruk av omfattende sluttprøver i hvert fag kan for eksempel mappevurdering, bruk av logg eller andre metoder være et alternativ. Til støtte for lærere som skal fastsette standpunktkarakterer på 10. trinn, er det utarbeidet veiledende kjennetegn på måloppnåelse på nasjonalt nivå. Disse er utviklet på tvers av kompetansemål og hovedområder. Kjennetegnene beskriver samlet kompetanse etter endt opplæring på 10. trinn i de gjennomgående fagene, og skal og skal bidra til en relevant og likeverdig vurdering på tvers av skoler og kommuner. Underveisvurdering har relevans for standpunktvurdering fordi læreren gjennom underveisvurdering får kunnskap om elevens faglige ståsted og progresjon. Fordi kompetansemålene i et fag beskriver ulike områder elevene skal mestre, krever det at læreren bruker varierte vurderingsmåter. For eksempel vil det i deler av et fag være relevant å bruke en skriftlig vurderingsform, mens dette ikke er relevant i forhold til andre kompetansemål i faget. Lærerens observasjon av elevene, samtaler og dialog gir også læreren informasjon om elevens faglige ståsted og progresjon. I standpunktvurderingen stilles elevene ovenfor likeverdige faglige krav, kompetansemålene i faget. Skolen står fritt til å legge opp opplæringen på ulike måter. Det er mange måter å gjøre det på. Eksempler på to vanlige, men ulike tilnærminger til opplæringen i fag er å 1) undervise i kompetansemål på tvers av fagets hovedområder helt fra starten av, eller å 2) gi opplæring i ett og ett hovedområde. Den første tilnærmingen trener elevene i å se fagets ulike deler i sammenheng helt fra begynnelsen av opplæringen. Læreren legger opp til at elevene må anvende kunnskapen og ferdighetene sine i stadig mer komplekse og sammensatte oppgaver. Den andre tilnærmingen gir elevene mulighet til å binde lærestoffet fra flere hovedområder sammen mot slutten av opplæringen. Begge tilnærmingene er innenfor rammene av regelverket, men prosessen rundt fastsetting av standpunktkarakterer er ulik. Når elevene utvikler kompetanse innenfor enkelte kompetansemål eller hovedområder, kan de samtidig utvikle kompetanse innenfor andre kompetansemål og hovedområder. Elevene 2 Retningslinjer for utarbeiding av læreplaner i Kunnskapsløftet 2012

4 Side 4 av 6 har i tillegg ulik progresjon i sin læring. Å avslutte deler av faget halvveis i opplæringen kan derfor gi dårligere muligheter for modning og refleksjon. Det gir også dårligere muligheter for at elevene skal kunne oppdage sammenhenger i faget og kan innby til læring på et overflatisk nivå. Forskning har blant annet pekt på at dybdelæring øker muligheten for at elevene kan bruke sin forståelse til problemløsning i nye og ukjente sammenhenger 3. Det er derfor viktig at halvårsvurderingen ikke utelukker muligheten for at elever kan videreutvikle kompetansen sin fram til standpunktvurdering, og at det tas høyde for den faglige utviklingen som har skjedd fra halvårsvurderingen til standpunktkarakteren. Halvårsvurdering og standpunktkarakterer Formålet med halvårsvurderingen er å gi elevene informasjon om utvikling i faget og gi veiledning om hvordan elevene kan forbedre kompetansen sin. Halvårsvurderingen skal baseres på de samlede kompetansemålene i faget, og læreren skal ta utgangspunkt i hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Det betyr at karakteren som fastsettes i forbindelse med halvårsvurderingen, skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut i fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Et eksempel er at elever kan få toppkarakterer på 8. trinn, selv om de ikke har den kompetansen som beskrives i kompetansemålene på 10. trinn. Dette er ikke nytt med Kunnskapsløftet. Det betyr at karakterer i underveisvurderingen og standpunktkarakterer er vanskelige å sammenligne. To sluttvurderingsperioder Dersom siste halvårsvurdering med karakter skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren, åpnes det for å fordele sluttvurderingen over to perioder. Formålet med halvårsvurdering vil da ikke lenger bare være å fremme læring, men også være en del av standpunktkarakteren. Presset på læreren til å gi gode halvårskarakterer kan dermed øke. Forhandlingen om karakterer, som lærere forteller at enkelte elever og foreldre utsetter dem for 4, kan forplante seg til halvårsvurderingen, fordi denne i så fall vil tillegges mye større formell vekt enn tidligere. I fag som avsluttes etter ett år, gjennomføres halvårsvurderingen på et tidspunkt der elevene er midtveis i opplæringen. En ordning hvor halvårskarakteren utgjør en prosentandel av standpunktkarakteren, vil føre til at den kompetansen eleven viser halvveis i opplæringen kan få stor betydning i sluttvurderingen. Dette endrer hva standpunktkarakteren uttrykker og hva slags informasjon den skal gi til omverdenen. Elevenes motivasjon til å delta aktivt i opplæringen En større formell vektlegging av halvårsvurderingen i standpunktkarakterene kan støtte opp om elevens plikt til å delta aktivt i opplæringen. En slik ordning kan bidra til å øke elevenes motivasjon til å være tilstede i opplæringen og stimulere til en jevnere arbeidsinnsats gjennom hele året. 3 NOU 2014:7, s 35 4 NIFU 2014

5 Side 5 av 6 Samtidig kan elever risikere å miste faglig motivasjon eller selvtillit. Dette gjelder spesielt hvis halvårskarakteren får såpass stor vekt i grunnlaget for standpunktkarakteren at det vil være vanskelig å få endret karakteren mye i forhold til halvårsvurderingen. Det kan også være en fare for at elever i mindre grad velger å utfordre seg selv ved å gå løs på oppgaver som de ikke mestrer, fordi fokuset kan bli å få best mulig karakterer underveis. Elever kan dermed bli strategiske i valg av arbeidsoppgaver. I stedet for å konsentrere innsatsen om utforsking, prøving og feiling, kan elever trekke seg unna oppgaver de ikke mestrer, eller forsøke å skjule for læreren det de ikke kan. En slik ordning vil skape utfordringer for elever som av ulike årsaker ikke får karakter (IV) i forbindelse med siste halvårsvurdering. Spørsmålet er om eleven i slike tilfeller automatisk ikke får standpunktkarakter i faget. Et alternativ er at en eventuell IV vektes inn i standpunktkarakteren med 0. Det frarådes da et slikt alternativ fører til at standpunktkarakteren ikke lenger er et uttrykk for elevens kompetansenivå. Begge varianter vil antakelig føre til at elevens motivasjon for å være på skolen etter jul blir lav eller uteblir. Det kan innføres unntaksordninger eller åpnes for skjønnsmessige vurderinger, men da risikerer man at hensikten med en slik ordning blir borte. Det er derfor ikke entydig hvilke konsekvenser en prosentvekting av siste halvårskarakter får for opplæringen og hvordan det kan påvirke elevenes læring. Det er klagerett på standpunktkarakterer Det kan klages på en standpunktkarakter, jf. Forskriften 5-1. det kan også klages på enkeltvedtak om ikke å sette standpunktkarakter, jf. 3-18, jf. kap. 5. Dersom halvårskarakteren skulle utgjøre en formell del av standpunktkarakterer, for eksempel en bestemt prosentandel, bør det tas stilling til om siste halvårsvurdering med karakter også bør gi klagerett. Dette vil kunne utløse nye klagerettigheter for halvårsvurderingen, og medføre ekstra administrative oppgaver for skolene og for klageinstansene utover det som allerede er knyttet til ordinær klagebehandling. Halvårskarakteren bør ikke utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er det en del uheldige sider ved å innføre en generell ordning om at halvårsvurderingen med karakter skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren. Det er ikke forenlig med innretningen i læreplanene for fag å innføre avsluttende vurderinger underveis i opplæringen. En slik ordning vil også endre hva standpunktkarakteren er et uttrykk for. Videre mener direktoratet at en slik ordning kan risikere å binde lærerne for mye i forhold til organisering, progresjon og muligheten for å tilpasse opplæringen til elevenes læringsbehov. Elever med IV i halvårsvurderingen, vil kunne miste motivasjonen dersom de ikke får sjansen til å rette opp forholdet. Et slikt alternativ samsvarer heller ikke med de nasjonalt utarbeidede veiledende kjennetegnene på måloppnåelse på 10. trinn, som skal støtte lærerne i standpunktvurderingen.

6 Det er derfor direktoratets vurdering at et alternativ med at siste halvårskarakter skal utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren ikke bør innføres. Side 6 av 6

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Vår dato: 08.04 2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6124 Deres referanse: Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Fastsatt som

Detaljer

Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter

Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter Side 1 av 16 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter INGEN MERKNADER TIL HRINGEN 1. INNLEDNING

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

STANDPUNKTKARAKTER 2014

STANDPUNKTKARAKTER 2014 Fylkesmannen i Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2014 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikt til skolen... 2 Skjema...

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn.... 2 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Kommunal veileder til rundskriv om fraværsgrense Udir ( ; Oppdatert: ).

Kommunal veileder til rundskriv om fraværsgrense Udir ( ; Oppdatert: ). Kommunal veileder til rundskriv om fraværsgrense Udir-3-2016 (23.06.2016; Oppdatert: 18.08.2106). Dette dokumentet er en kommunal veileder til Utdanningsdirektoratets rundskriv om fraværsgrense, Udir-3-2016.

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

Revidering av statsbudsjettprioriteringer for 2010

Revidering av statsbudsjettprioriteringer for 2010 Til Sentralstyret Kopi til Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Landsstyret, Valgkomiteen Fra sentralstyremedlem Ingrid Liland Dato 26. januar 2009 Saksnr. SST302-08/09 Revidering av statsbudsjettprioriteringer

Detaljer

Oversendelse til Fylkesmannen Hvilke dokumenter som skal sendes inn fremgår under hver enkelt klagetype.

Oversendelse til Fylkesmannen Hvilke dokumenter som skal sendes inn fremgår under hver enkelt klagetype. Oppvekst og utdanningsavdelingen INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ 1. STANDPUNKTKARAKTER I FAG 2. STANDPUNKTKARAKTER I ORDEN OG OPPFØRSEL 3. SKRIFTLIG EKSAMENSKARAKTER 4. MUNTLIG

Detaljer

Saksframlegg. Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr. Saksframlegg Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.: 08/46049 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter ikke forslaget om

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Tilskuddsportalen Veiledning for rapportering av elevtall og prognoser - våren 2012

Tilskuddsportalen Veiledning for rapportering av elevtall og prognoser - våren 2012 Saksbehandler: Kari Anne Sørvik E-post: tilskuddsportalen@udir.no Vår dato: 23.03.2012 Vår referanse: 2012/976 Tilskuddsportalen Veiledning for rapportering av elevtall og prognoser - våren 2012 Vi viser

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 07.09.2015 2015/3152 Deres dato: Deres referanse: Lisleherad Montessoriskole Sa ved styrets leder Bjarne Hansens Vei 22 3680 NOTODDEN TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Tilskuddsportalen. Veiledning for folkehøgskoler. Tilskuddsportalen gir folkehøgskolene elektronisk tilgang til:

Tilskuddsportalen. Veiledning for folkehøgskoler. Tilskuddsportalen gir folkehøgskolene elektronisk tilgang til: E-post: tilskuddsportalen@udir.no Tilskuddsportalen Veiledning for folkehøgskoler Tilskuddsportalen gir folkehøgskolene elektronisk tilgang til: Tilskuddsberegninger Tilskuddsgrunnlag Tilskuddsbrev Postadresse:

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m. Saksbehandler: Hild Stokke Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1350 Deres referanse: Høringsinstansene Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

Tilskuddsportalen Veiledning for rapportering av prognoser private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven

Tilskuddsportalen Veiledning for rapportering av prognoser private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven E-post: tilskuddsportalen@udir.no Vår referanse: 2012/976 Tilskuddsportalen Veiledning for rapportering av prognoser private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven Innlogging Tilskuddsportalen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK TREARBEID 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: 10.04.2014 2014/350 Deres dato: Deres referanse: Torderød skole Adventistkirkens grunnskole ved styrets leder Folke Bernadottes Gate 8 1511

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

FRAVÆRSREGLEMENT HTG. Gjeldende f.o.m. skoleåret Revidert

FRAVÆRSREGLEMENT HTG. Gjeldende f.o.m. skoleåret Revidert FRAVÆRSREGLEMENT HTG Gjeldende f.o.m. skoleåret 2016-17 Revidert 12.08.2016 Grunnlagsdokumenter Forskrift til friskoleloven 3-3 siste ledd og 3-46 Rundskriv Udir 3-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Om fraværsgrensen...

Detaljer

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering I Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for

Detaljer

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Privatskoleorganisasjonene Universitet og høyskoler Vox Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Tavla Veiledning for rapportering av elevtall og prognoser - grunnskoler

Tavla Veiledning for rapportering av elevtall og prognoser - grunnskoler E-post: post@udir.no Tavla Veiledning for rapportering av elevtall og prognoser - grunnskoler Tavla er Utdanningsdirektoratets elektroniske løsning der de frittstående grunn- og videregående skolene skal

Detaljer

Klage på karakterer. Klageskjema med veiledning for faglærer. Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter

Klage på karakterer. Klageskjema med veiledning for faglærer. Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter Klage på karakterer Klageskjema med veiledning for faglærer Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter PROSEDYRE VED KLAGE PÅ KARAKTER Faglærers dokumentasjon (skjema 3) for

Detaljer

Vurdering endringer i forskrift høst 2015 Rutiner i Nordland

Vurdering endringer i forskrift høst 2015 Rutiner i Nordland Rundskriv KMA 8-2015 Vedlegg Vurdering endringer i forskrift høst 2015 Rutiner i Nordland Dette rundskrivet erstatter KMA 26-2011 Underveisvurdering og dokumentering av underveisvurdering rutiner i Nordland

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Versjon 1.2 Endret: Seksjonssjef opplæring Gyldig fra:

Versjon 1.2 Endret: Seksjonssjef opplæring Gyldig fra: RFK Reglement / Prosedyrer Opplæring Prosedyre: Fraværsgrense Versjon 1.2 Endret: 29.09.16 Godkjent av: Seksjonssjef opplæring Gyldig fra: 06.10.2016 i skole Ansvarlig saksbehandler: Johs Ringås Saksbehandler:

Detaljer

Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter

Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter Fagdager om standpunkt høsten 2016 - bakgrunn, rammer og muligheter Bakgrunn Møte om klager på standpunkt i Udir des 2015 Årets budsjett gir rom for tiltak på standpunktvurdering E-post til FM med forespørsel

Detaljer

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis?

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Jan Henrik Høines Jurist Rektor Erfaring fra offentlig forvaltning Forfatter av boken Elevvurdering i Kunnskapsløftet (andre utgave kom i oktober 2010) Første

Detaljer

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? Å forstå progresjon Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.08.2016 Læreplanene inneholder progresjon

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

Vedtak om omgjøring av fylkesmannens vedtak om delvis oppheving

Vedtak om omgjøring av fylkesmannens vedtak om delvis oppheving Saksbehandler: Arve Bjørndahl Vår dato: 17.03.2014 Deres dato: 07.03.2014 Vår referanse: 2014/1721 Deres referanse: Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 1502 Moss Vedtak om omgjøring av fylkesmannens vedtak

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Vurdering før og nå 3-2, 3-11

Vurdering før og nå 3-2, 3-11 Vurdering Vurdering før og nå Det har skjedd endringer i hva som er vurderingens hensikt og funksjon: Før: sortering og utvelgelse av de få Nå: motivering og mest mulig læring for alle redskap i læringsprosessen

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Vedtak om avslag - Midtpunktet Montessoriskole SA 999632491- Søknad etter privatskoleloven

Vedtak om avslag - Midtpunktet Montessoriskole SA 999632491- Søknad etter privatskoleloven Saksbehandler: Magne Hopland Engebretsen Vår dato: 18.03.2014 Deres dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2013/2609 Deres referanse: Midtpunktet Montessoriskole SA v/styrets leder Kjesbu 7718 Steinkjer Vedtak

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe - Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste

Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe - Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Saksbehandler: Sigurd Holen/tilsynsavdelingen Vår dato: 28.05.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1393 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høringssvar - Rapport fra ekspertgruppe

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU Saksbehandler: Linn Kvinge Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU Vår dato: 04.10.2012 Deres dato: 30.08.2012 Vår referanse: 2012/1645 Deres referanse: TILSYNSRAPPORT Hamar Montessoriskole

Detaljer

Navn. Trinn. Grong vg skole. Prosjektleder skoleutvikling

Navn. Trinn. Grong vg skole. Prosjektleder skoleutvikling Navn Skole Trinn Stig Ekker Trones skole 8.-10. Anne Nordfjell Trones skole rektor Berit Fossum Røyrvik skole 8. - 10. trinn Yngve Milli Herseth Røyrvik skole 8.-10.trinn Unni Tangen Sørli skole 8.-9.

Detaljer

Plan for individuell vurdering

Plan for individuell vurdering Utdanningssektoren Plan for individuell vurdering Vurdering for læring Februar 2012 Innhold 1. Innledning... 2 2. Nasjonale krav for individuell vurdering... 2 3. Individuell vurdering i Skedsmoskolen...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 15.09.2015 2015/3149 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole ved styrets leder Postboks 139 4552 FARSUND TILSYNSRAPPORT

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Klage på standpunktkarakter

Klage på standpunktkarakter Klage på standpunktkarakter Elevens navn: Klagerens navn: Adresse: Fødselsnr. Trinn: Fag: Karakter høsttermin: Standpunktkarakter: Begrunnelse for klage: ( Her skal det kun en kort saklig redegjørelse

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: 25.06.2015 2015/934 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Østerbo videregående skole ved styrets leder Østerbo 1764 HALDEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer