Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser

Transkript

1 Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: jma@fug.no Innsendt av: Joachim Majambere Innsenders e-post: jma@fug.no Innsendt dato: Hvilken instans representerer du?: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Annet (Offentlig) Stilling: Seniorrådgiver

2 Høringsnotat om innføring av en fraværsgrense i videregående skole Spørsmål: Spørsmål 1: Bør det være mulig å få unntak av andre grunner enn helsegrunner? I tillegg til de grunnene som er nevnt i forskriftens paragraf 3-47, bør det på individuelt grunnlag være mulig å få unntak også av andre grunner. Et eksempel er ved forsinkelse eller innstilling av skoleskyssen. Et annet eksempel er når eleven allerede har vist god kompetanse i faget. At det finnes mange individuelle grunner for unntak er et godt argument for at det ikke bør være en sentralt fastsatt fraværsgrense Spørsmål: Spørsmål 2: Bør det kunne gjøres unntak fra en fraværsgrense på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering? Spørsmål: Spørsmål 3: Bør det innføres en maksimumsgrense for fravær? Det finnes allerede bestemmelser om vurderingsgrunnlag og fravær. Det er tilstrekkelig. Selv om det vanligvis er ønskelig med mest mulig nærvær, kan det finnes mange gode individuelle grunner til relativt høyt fravær. Elevene trenger tilpassa opplæring, også når det gjelder behandlingen av nærvær og fravær. Vi trenger ikke flere sentralt fastsatte regler om fravær. Det blir bare mer byråkrati. I stedet må det satses forebyggende for å redusere unødvendig fravær. I den forbindelsen vil Foreldreutvalget nevne at det er et omfattende problem med lærerløse timer i videregående opplæring og at for mange elever mangler lærelyst Spørsmål: Spørsmål 4: Hvis det skal innføres en fraværsgrense, hvilken modell (1, 2 eller 3) ønsker du/dere? Modell 2: Grense på 10 eller 15 prosent for alt fravær, med unntak for klart urimelige tilfeller Spørsmål: Spørsmål 5: Hvorfor ønsker du/dere denne modellen? Det er den modellen som ligger nærmest det beste alternativet, som er å ikke ha noen sentralt fastsatt fraværsgrense.

3 Spørsmål: Spørsmål 6: Hvis du/dere ønsker modell 1 eller 2, bør grensen være på 10 prosent eller 15 prosent? 15 prosent Spørsmål: Spørsmål 7: Uavhengig av modell, bør det være ulike fraværsgrenser for små og store fag? Prosentvise grenser egner seg opplagt ikke for små fag. I små fag bør eventuelle grenser fastsettes på andre måter Spørsmål: Spørsmål 8: Bør det kreves at fravær dokumenteres, eller bør det innføres en egenmeldingsordning? Egenmelding må kunne benyttes Spørsmål: Spørsmål 9: Bør det innføres en plikt til å gi forhåndsvarsel der eleven nærmer seg den fastsatte fraværsgrensen? 5.3. Spørsmål: Spørsmål 10: Bør det kunne gjøres unntak fra en fraværsgrense dersom eleven kan dokumentere å ha nødvendig kompetanse til å følge opplæringen i faget? Foreldreutvalget mener dette er et viktig unntak. Man må ikke innføre så mange regler om fravær at det hindrer det overordna målet om gjennomføring av videregående opplæring Spørsmål: Spørsmål 11: Bør hver enkelt fylkeskommune (styret ved private skoler) kunne bestemme om de vil ha en fraværsgrense eller ikke? Primært er det best at det verken er sentralt eller lokalt fastsatte fraværsgrenser. Sekundært er det bedre med lokal frihet til å ikke ha en fraværsgrense enn med en sentralt fastsatt fraværsgrense.

4 5.5. Spørsmål: Spørsmål 12: Bør det innføres en plikt for skolen til å følge opp fravær? 5.5. Spørsmål: Spørsmål 13: Hvis ja, bør en plikt til å følge opp fravær innføres i stedet for eller i tillegg til en fraværsgrense? Kun en oppfølgingsplikt 6. Spørsmål: Spørsmål 14: Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser vil en fraværsgrense, og/eller oppfølgingsplikt innebære? 6. Spørsmål: Spørsmål 15: Vil det være mulig/hensiktsmessig å innføre en eventuell fraværsgrense gjeldende f.o.m. skoleåret 2015/16? En eventuell fraværsgrense bør utsettes lengst mulig. Først bør man se resultatene av innføring av en oppfølgingsplikt.

5 Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter 5.3. Spørsmål: Spørsmål 1: Er det behov for en klargjøring i regelverket om sammenhengen mellom underveisvurderingen i fag og standpunktkarakterer? Gjeldende 3-2 beskriver skillet mellom underveisvurdering og sluttvurdering på en god måte samtidig som det også framgår hvordan de skal sees i sammenheng. Foreldreutvalget ser ingen behov for noen realitetsendringer i forskriften om underveisvurdering og sluttvurdering. Eventuelle endringer vil føre til nye muligheter for mistolkninger. Se neste kommentar. Direktoratet har tydeligvis ingen problemer med å tolke forskriften. I stedet for en endring av forskriften er det bedre at regelverket presiseres i et rundskriv Spørsmål: Spørsmål 2: Klargjør forslaget til ny 3-16 at lærere kan bruke informasjon fra underveisvurderingen i fastsettingen av standpunktkarakterer? Altfor ofte blir regelverket misbrukt ved at tallkarakterer fra underveisvurderingen inngår som en del av standpunktkarakteren uavhengig av om eleven har vist forbedret kompetanse seinere i opplæringa eller ikke. Foreldreutvalget frykter at det er større fare for denne typen mistolkning og misbruk av regelverket ved innføring av ny Spørsmål: Spørsmål 3: Vil de foreslåtte endringene kunne bidra positivt til elevenes jevne innsats gjennom året? Så lenge endringene er ment som klargjøringer og ikke som realitetsendringer, skal ikke elevenes innsats endre seg nevneverdig. Viktigere enn slike forskriftsendringer er tiltak som øker elevenes lærelyst. Her er det et stort potensiale for forbedringer. Flere norske og internasjonale studier viser dessuten at elevers forutsetninger for å lære styrkes dersom de: - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 5.4. Spørsmål: Spørsmål 4: Bør «dei samla» tas ut av ordlyden i 3-3 første ledd?

6 Det kan gjerne fortsatt stå "dei samla" i 3-3, men det bør være synonymt med "alle". Den forskjellen mellom "dei samla" og "alle" som beskrives i høringsnotatet, bør framkomme på en annen måte i regelverket Spørsmål: Spørsmål 5: Vil det med en slik endring fremdeles være tydelig at standpunktkarakterer i fag skal settes på et bredt grunnlag, basert på de samlede kompetansemålene i faget? Dersom "dei samla" tas ut av ordlyden i 3-3, vil det selvfølgelig ikke være tydelig at grunnlaget skal være basert på de samlede kompetansemålene. Standpunktkarakterer i fag er en ganske unyansert form for sluttvurdering. For å gjøre det lettere å sette mer treffsikre standpunktkarakterer, foreslår Foreldreutvalget at tallkarakterene i fag i underveisvurderingen brytes ned til tallkarakterer for hvert enkelt hovedområde i faget. Dette vil samtidig gi både eleven, foreldrene og læreren bedre informasjon om kompetansen til eleven i de enkelte delene ( hovedområdene ) av faget slik at formålet med vurderinga, bl.a. som grunnlag for tilpassa opplæring, bedre kan oppfylles Spørsmål: Spørsmål 6: Bør siste halvårskarakter utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren? Intet svaralternativ valgt Dette forslaget vil være i strid med definisjonene av underveisvurdering og sluttvurdering i 3-2. Foreldreutvalget vil på det sterkeste fraråde en slik endring. At forslaget i det hele tatt kommer, er et uttrykk for at det fortsatt kan gjøres mye for å få en bedre vurderingspraksis i skolene. Det er merkelig at problemstillingene i dette høringsnotatet i hovedsak er lærerrelaterte, mens problemet med stor grad av manglende egenvurdering ikke er nevnt i det hele tatt. Elevundersøkelsen avdekker hvert år at det er store utfordringer knyttet til 3-12 om egenvurdering Spørsmål: Spørsmål 7: Bør den siste halvårskarakteren utgjøre inntil en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, slik at det lokalt bestemmes om og hvor mye halvårsvurderingen skal vektlegges? Spørsmål: Spørsmål 8: Hvis ja, hvor stor bør prosentandelen maksimalt kunne være? Intet svaralternativ valgt

7 Spørsmål: Spørsmål 9: Bør avgjørelsen i så fall legges til lærer eller rektor? Intet svaralternativ valgt Spørsmål: Spørsmål 10: Dersom det innføres en ordning hvor siste halvårskarakter vektes inn med en prosentandel i standpunktkarakteren, hvordan bør IV som halvårsvurdering vektes? IV bør i så fall få tallverdien til den laveste tallkarakteren, altså Spørsmål: Spørsmål 11: Dersom det innføres en ordning hvor siste halvårskarakter vektes inn med en prosentandel i standpunktkarakteren, bør elevene ha klagerett på siste halvårskarakter? Hvis siste halvårskarakter blir en del av sluttvurderingen, må også klageretten følge med Spørsmål: Spørsmål 12: Bør andre punktum i 3-3 tredje ledd fjernes? Elevens plikt til å være tilstede i opplæringen tydeliggjøres best på det stedet i regelverket der denne plikten framgår. At læreren og instruktøren også skal bidra til at retten til vurdering etter 3-1 blir oppfylt, bør fortsatt stå i Spørsmål: Spørsmål 13: Bør endringene eventuelt tre i kraft allerede fra skoleåret 2015/2016? Siden noen fag undervises over flere skoleår, bør eventuelle endringer ikke innføres for tidlig.

8 Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering 2.3. Spørsmål: Er dere enige i at kravet til dokumentering av underveisvurdering i 3-16 andre ledd bør oppheves? Selv om dette kravet kan oppheves, bør informasjonen til elever og foreldre være spesielt godt dokumentert tre ganger i grunnskolen. Kompetansemålene i læreplanen er fastsatt etter 2., 4. og 7. trinn, så disse milepælene bør vies ekstra oppmerksomhet. Foreldreutvalget har følgende forslag: Halvårsvurdering uten karakterer må omtale hvert hovedområde i faget slik at foreldrene får konkret kunnskap om hvilke deler av faget barna deres må arbeide mer med. Etter 2., 4. og 7. trinn må denne halvårsvurderingen være skriftlig siden milepælene i læreplanene er kompetansemål etter disse årstrinnene Spørsmål: Er dere enige i at kravet til dokumentering av fravær hvert halvår kan fjernes? Kravet om dokumentasjon av fravær kan fjernes. En annen side av saken er hvor mange undervisningstimer elevene faktisk har fått i hvert fag. Særlig i videregående opplæring er det et problem at det ikke planlegges mange nok undervisningstimer i henhold til forskriften om timetallsfordeling, og at enkelte av de planlagte undervisningstimene er lærerløse av ulike årsaker ved at de "gjennomføres" uten lærer tilstede. Det bør være en enkel sak for skolene å holde oversikt over hvor mange undervisningstimer elevene har fått slik at fravær kan sees i sammenheng med antall undervisningstimer Spørsmål: Bør elever på ungdomstrinnet som tar fag på videregående nivå få rett til å ta faget på nytt som elev i videregående opplæring? Reglene om elevstatus må ikke hindre disse elevene i å tilegne seg mer kunnskap, så elevene må selv få bestemme om de skal ta faget på nytt eller ikke. Forøvrig bør alle skoler med ungdomstrinn tilby elevene å ta fag fra videregående opplæring. Skoleeier bør altså ikke bare ha en mulighet, men en plikt til å ha dette tilbudet Spørsmål: Bør omvalgselever få rett til ta fellesfag på nytt som elev i videregående opplæring, selv om faget tidligere er bestått i et annet utdanningsprogram?

9 Også for disse elevene er det viktig at reglene om elevstatus ikke hindrer elevene i å nå målet om gjennomføring av videregående opplæring. Det bør også være mulig å følge opplæringen i faget på nytt uten å få sluttvurdering for de elevene som foretrekker en slik variant Spørsmål: Bør tidligere sluttvurdering i faget annulleres idet eleven begynner opplæringen i faget på nytt? Tidligere sluttvurdering i faget bør ikke annulleres selv om det eventuelt kommer en ny sluttvurdering. På vitnemål og kompetansebevis bør eleven få bestemme hvilke sluttvurderinger som tas med så lenge det tas med minst en sluttvurdering fra hvert fag. Ved poengberegning bør kun den beste karakteren inngå Spørsmål: Hvis sluttvurderingen ikke bør annulleres, hvilken løsning bør velges? Eleven bør kunne beholde den beste karakteren 5.3. Spørsmål: Bør elevers/lærlingers/lærekandidaters/voksnes rett til en halvårlig samtale med kontaktlærer/instruktør/lærer oppheves? 5.3. Spørsmål: Hvis nei eller vet ikke, bør retten til en slik samtale/innholdet i samtalen heller endres? Eleven bør beholde retten til en samtale så lenge underveisvurderingen ikke er god nok eller eleven ønsker å bruke samtalen til andre temaer som f.eks. er av mer sosialpedagogisk karakter. Selv om underveisvurderingen er god, kan enkelte elever ha nytte av slike jevnlige samtaler. Denne retten bør elevene beholde Spørsmål: Hvis ja, hva bør endringen gå ut på? 6.3. Spørsmål: Er dere enige i vårt forslag til endring? Det er viktig at standpunktkarakterer ikke fastsettes unødvendig tidlig. Man kan til og med forskriftsfeste at standpunktkarakterer blir fastsatt uavhengig av eksamen, altså på det tidspunktet de ville ha blitt fastsatt om det ikke hadde vært eksamen.

10 7.3. Spørsmål: Er dere enige i vårt forslag til endringer? 8.3. Spørsmål: Er dere enige i vårt forslag? 9.3. Spørsmål: Er dere enige i at rektor bør kunne fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i faget Ergonomi og bevegelse? 9.3. Spørsmål: Bør det også være mulig å frita elever fra opplæring i faget Ergonomi og bevegelse? Spørsmål: Er dere enige i forslagene våre? 11. Spørsmål: Er dere enige i at endringene foreslått over ikke innebærer vesentlige økonomiske konsekvenser? 11. Spørsmål: Har forslagene over noen andre administrative konsekvenser? Vet ikke Spørsmål: Støtter dere vårt forslag?

11 Foreldreutvalget er enig i at de samme setningene ikke trenger å stå flere steder. Foreldreutvalget støtter ikke opphevingen av 3-2 femte ledd. Se tidligere kommentarer Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Det er tilstrekkelig at formålet framgår av Udir og av prinsipper for opplæringa i læreplanverket. Utfordringen er heller at 3-12 ikke blir fulgt ved mange skoler. Resultater fra elevundersøkelsen tyder på det. Foreldreutvalget ønsker at arbeidet med egenvurdering styrkes i skolen. Det må settes inn tiltak for å bedre regelverksetterlevelsen, men det er neppe nok å skrive inn formålet i Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Foreldreutvalget mener at halvårsvurdering både med og uten karakter skal gis skriftlig slik at den blir lettere tilgjengelig for foreldrene. Dessuten bør tidspunktet for gjennomføring av halvårsvurdering oppgis for alle årstrinnene, ikke bare for 8. og høyere årstrinn.

12 19.2. Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? Spørsmål: Støtter dere vårt forslag? 26. Spørsmål: Er dere enige i at endringene foreslått i punkt ikke innebærer vesentlige økonomiske konsekvenser

13 26. Spørsmål: Har forslagene i punkt noen negative administrative konsekvenser? Vet ikke