Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole

Transkript

1 Dato: 16. februar 2012 Byrådssak 1084/12-1 Byrådet Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole ASKI SARK Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og i den videregående opplæringen. Forslaget omfatter følgende: Revidert formål for faget kroppsøving. Endring i hovedområdene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Endringer i kompetansemålene Det foreslås at elevenes forutsetninger skal knyttes til kompetansemålene, men ikke bli en del av vurderingsgrunnlaget på ungdomstrinnet med mindre det følger av kompetansemålene. Forskriftsfeste elevenes innsats som en del av grunnlaget for vurdering. Underveisvurdering og sluttvurdering skal fortsatt være med tallkarakterer. Fritaksordningen utvides til å gjelde elever i grunnskolen, og ordningen utvides til å gjelde hele faget, ikke bare den praktiske delen. Forslag til endringer berører læreplanen i faget kroppsøving og til bestemmelser i forskrift til opplæringsloven. Endringene skal etter plan tre i kraft fra og med , og vil gjelde fra og med opplæringsåret 2012/2013. Høringen finnes på utdanningsdirektoratets nettsider: Høringsfristen er satt til den 8. mars Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 7, vedtatt av bystyret 28. november 2011 i sak 260/11: Byrådet selv avgir høringsuttalelse på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold Bystyrets kontor til orientering. Saken anses ikke å være av prinsipiell karakter. 1

2 Byråden for barnehage og skole innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet avgir høringsuttalelse slik det fremgår av saksutredningen. 2. Melding om vedtak oversendes bystyrets kontor. Harald Victor Hove byråd for barnehage og skole Vedlegg: - Høringsbrev - Høringsnotat 2

3 Saksutredning: 1. Bakgrunn for forslaget Det har i tidligere sammenhenger vært pekt på behovet for en helhetlig gjennomgang av faget, blant annet i forbindelse med endring i bestemmelsene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven. Det viser seg at skolene har ulik opplærings- og vurderingspraksis i kroppsøving. Bruk av prestasjonstester og hvordan lærerne skal vurdere elevens sluttkompetanse er tilbakevendende tema. Det er også kommet frem ulike oppfatninger av hvordan en forstår kompetanse i faget og hva som skal inngå i grunnlaget for vurdering av elevens kompetanse. Utdanningsdirektoratet viser også til at departementet i Meld. St. 22 (2011/2012) Motivasjon, mestring og muligheter understreket behovet for en gjennomgang av faget. 2. Behov for endringer i læreplanen til faget kroppsøving: Et tydeligere formål Det foreslås endringer i formålet til faget som tydeliggjør sentrale samfunnsmessige og individrettede mål for opplæringen. Nytt formål skal synliggjøre bedre at faget skal bidra til livslang bevegelsesglede, økt selvfølelse, positiv kroppsoppfatning, og at elevene skal utvikle respekt for ulike kroppslige og kulturelle forutsetninger. "Fair play" skal også bli tydeligere i formålet. Dette begrepet er tradisjonelt knyttet til utøvelse av lagidretter, men med en utvidet forståelse av begrepet tar en for seg hvordan elever samhandler i ulike aktiviteter. Formålet med kroppsøvingsfaget blir tydeligere og klarere. Det er lettere å få oversikt over sammenhengen mellom de ulike delene i læreplanen, formål, hovedområder og kompetansemål. Bruk av forståelse av begrepet "fairplay" i forslag til endringer i læreplanen støttes. Byrådet støtter forslaget slik det fremgår av høringen. De samme hovedområdene på ungdomstrinnet og videregående opplæring Direktoratet mener at det bør, så langt det er mulig, være de samme hovedområdene på de ulike årstrinnene. Dette for å synliggjøre at læreplanen er gjennomgående. Det foreslås også å ha de samme tre hovedområdene på ungdomstrinnet og ut videregående skole. Hovedområdene på disse trinnene er idrettsaktivitet og dans, friluftsliv, trening og livsstil. Pr. i dag kan det virke inkonsekvent siden hovedområdene endrer navn fra ungdomstrinn til videregående skole. Hovedområdene fra 1. til 7 trinn foreslås uendret. Forslaget underbygger tanken om et helhetlig og sammenhengende opplæringsløp fra grunnskole til videregående utdanning. Byrådet støttet forslaget. 3

4 Endringer av kompetansemålene Direktoratet mener det er behov for endringer i læreplanen i kroppsøving. Det vises her til formuleringer i læreplanen, og til at noen av de nåværende formuleringene kan tyde på at det er elevenes ferdigheter som skal vurderes, og ikke den helhetlige kompetansen i faget. Direktoratet mener at det derfor er nødvendig med en gjennomgang av kompetansemålene slik at det fremgår klart og tydelig at det er elevenes helhetlige kompetanse i faget som er gjenstand for vurdering. Det er behov for å synliggjøre progresjon og sammenheng mellom kompetansemålene på de ulike trinnene. Direktoratet foreslår derfor at kompetansemålene i ennå større grad enn i gjeldende læreplan bør baseres på spiralprinsippet. Spiralprinsippet går ut på at kompetansemålene bygger på hverandre og at kompleksiteten øker gjennom hele grunnopplæringen. Presiseringen av at det er elevenes samlede/helhetlige kompetanse som skal vurderes, og ikke elevenes ferdigheter isolert sett, støttes av byrådet. Presisjonsnivå og progresjon i kompetansenivåene, jf. forslaget om at kompetansemålene bør baseres på spiralnivået, støttes av byrådet. Dette underbygger forståelsen av helhet og sammenheng i opplæringen. 3. Behov for endringer i forskrift til opplæringsloven Elevens forutsetninger Hvorvidt elevenes forutsetninger skal være en del av vurderingsgrunnlaget er en sentral del av høringen. Fordelen ved en forskriftsfesting av elevenes forutsetninger som en del av vurderingsgrunnlaget er at alle elever skal kunne oppnå beste karakter. Kroppsøvingen vil få et målrelatert, men også individrelatert vurderingsprinsipp som må avveies og harmoniseres. Utfordringen er at vurdering av elevenes forutsetning bygger på skjønnsmessige forhold, og det er vanskelig å vurdere hvilke forutsetninger en skal trekke inn og hvilke en skal utelate i vurderingen. En annen utfordring er knyttet til selve vektingen av elevenes forutsetninger kontra kompetansemålene. Dette har ført til at vurderingspraksis har vært ulik. Det vises til at elevenes forutsetninger blir ivaretatt gjennom 1-3 Tilpasset opplæring, og at det derfor ikke er nødvendig at dette blir en del av vurderingsgrunnlaget. Direktoratet foreslår på bakgrunn av dette at elevenes forutsetninger ikke bør være en del av grunnlaget for vurdering i faget, men at noen av kompetansemålene får en innretning hvor elevenes forutsetninger inngår i disse hvor det er aktuelt. Direktoratet mener at vurderingsgrunnlaget bør være den samme i grunnskolen og i den videregående skolen, blant annet begrunnet i at det er et gjennomgående fag med en felles læreplan for hele det 13 årige skoleløpet. Byrådet støtter ikke forslaget om å trekke elevenes forutsetninger ut av forskrift til opplæringsloven. Det er alltid kompetansemålene som er grunnlaget for vurderingen i hvert enkelt fag. Elevenes forutsetninger bør fortsatt være en del av forskriften og kompetansemålene. Fordelen er, slik direktoratet selv viser til, at alle elever skal kunne oppnå 4

5 beste karakter, og at kroppsøvingsfaget både får et målrelatert og individrelatert vurderingsprinsipp. I tråd med gjeldende forskrift skal elevenes forutsetninger tas hensyn til ved vurdering og karaktersetting. Innsats Det foreslås videre at innsats forskriftfestes i 3-3 andre ledd, som en del av grunnlaget for vurdering i faget. På trinn med karakterer skal karakterer gitt i halvårsvurdering og til standpunkt ikke bare uttrykke elevens oppnådde kompetanse i faget, men også innsatsen i faget. Det fremgår av rundskriv fra direktoratet s. 13: Annet ledd omhandler ikke innsats, men heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderingen i fag. Innsats er i mange tilfeller en forutsetning for å vise kompetansen, men det betyr ikke at en elev som er mer aktiv enn andre skal få en bedre karakter på dette grunnlaget. Dette innebærer ingen endring sammenlignet med tidligere rett. Den innsatsen som vil være en nødvendig forutsetning for å vurdere elevens kompetanse, er det dessuten mer nærliggende å omtale som aktivitet, og det blir da enda tydeligere at dette ikke skal trekkes inn i vurderingen i faget. Byrådet støtter på dette grunnlaget ikke forslaget om å forskriftsfeste innsats som en del av vurderingsgrunnlaget i kroppsøvingsfaget. Vurderingsuttrykk Fra og med 8. trinn har en vurdering med tallkarakter i kroppsøving (i likhet med andre fag). Det har tidligere vært drøftet å benytte annet enn tallkarakter i vurderingen av faget. Direktoratet mener det bør brukes vurderingsuttrykk i faget som gjenspeiler kompetanse, som også er i samsvar med formålet i faget. Det bør ikke være ikke bestått - eller bestått. Ikke bestått - eller bestått bør ikke brukes i grunnskolen, siden grunnskolen ikke har strykkarakterer. Direktoratet mener det er andre mer hensiktsmessige virkemidler i faget enn å endre vurderingsuttrykket. Byrådet mener at underveis- og sluttvurdering fortsatt skal være med tallkarakter. En støtter derfor at gjeldende vurderingsuttrykk med tallkarakterer videreføres. Fritak Det foreslås å videreføre ordningen med å innvilge fritak fra vurdering med karakter. Det vil imidlertid ikke være mulig å søke om fritak fra opplæring i faget i grunnskolen, siden eleven har en lovfestet opplæringsplikt jf. 2-1 i opplæringsloven. Det presiseres at fritaket gjelder vurdering med karakter, og ikke gir fritak fra opplæring i faget. Direktoratet foreslår at fritaksordningen i 3-23 utvides til også å gjelde elever i grunnskolen, og at fritaksordningen skal gjelde hele faget, ikke bare den praktiske delen. 5

6 Forslag om at fritaksordningen utvides i 3-23, til å gjelde elever i grunnskolen og at fritaket skal gjelde hele faget, både teori og praksis støttes av byrådet. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Det fremgår av høringsforslaget at forslagene ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for fylkeskommunene. En viser her blant annet til ny eksamensordning med muntlig-praktisk eksamen, som kan gjennomføres innenfor gjeldende ramme. Direktoratet viser og til at forslaget trolig ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for de private skolene. Byrådet etterlyser eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene og de ordinære grunnskolene. En kan ikke se at dette er kommentert i høringsbrevet. En forutsetter at hvis høringsforslagene blir vedtatt, at det ikke foreligger noen økonomiske eller administrative konsekvenser av disse for kommunene, eller at disse fullfinansieres med statlig overføring til kommunene. 6