Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Transkript

1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk 1. Innledning: Kort om endringsforslagene Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i læreplan i norsk tegnspråk. Endringene i læreplanen er gjort på bakgrunn av endringene i læreplanen i norsk og i samsvar med endringene i læreplanen i norsk for døve og tunghørte. Endringene har som mål å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i faget og bidra til en realistisk og håndterbar plan ut fra de rammene faget har. Vi foreslår følgende endringer i læreplanen: Justert formålstekst Justerte hovedområder Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter Endringer i kompetansemålene Endringer i vurderingsordningene Vedlegg 2A er forslag til revidert læreplan i norsk tegnspråk. Frist for innlevering av høringsuttalelse er Bakgrunn Læreplanen i norsk tegnspråk ble fastsatt i Med bistand fra Statped Spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner - justerte Utdanningsdirektoratet læreplanen på grunnskolenivå i 2011 for å styrke opplæringen i avlesing. Samtidig ble planen justert på Vg1 studieforberedende og på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram for å gjøre planen mer relevant for alle utdanningsprogrammene. Endringene i læreplanen i norsk tegnspråk ble gjort på bakgrunn av tilsvarende endringer i den ordinære læreplanen i norsk. Kunnskapsdepartementet har nå bedt Utdanningsdirektoratet om å gjennomgå og revidere læreplanen i norsk sammen med de andre fellesfagene. Departementet ber samtidig direktoratet om å utrede konsekvenser for andre læreplaner i tilknytning til faget norsk. Det betyr at læreplanen i norsk tegnspråk gjennomgås ut fra de samme retningslinjene som departementet har lagt til grunn for gjennomgangen av den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanene i norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte justeres parallelt og i samsvar med hverandre siden de sammen skal bidra til funksjonell bimodal tospråklighet. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 8 Departementet legger til grunn at gjennomgangen skal ha vekt på at de grunnleggende språkferdighetene til elevene blir utviklet grundig og systematisk gjennom hele skoleløpet. Samtidig legger departementet vekt på at den reviderte læreplanen skal ha en god balanse mellom språklæring og kultur/kunnskapsinnhold. 3. Gjeldende læreplan Læreplanen i norsk tegnspråk er gjennomgående og dekker hele det 13-årige skoleløpet. Læreplanen er strukturert i tre hovedområder som utfyller hverandre, og som må sees i sammenheng: Muntlig samhandling, Tegnspråktekster og Språk og kultur. Faget har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. I yrkesfaglige utdanningsprogram er det fastsatt kompetansemål etter Vg2 og etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. I kapitlet om sluttvurdering i faget er det fastsatt at elevene skal ha to standpunktkarakterer, én i tekstskaping og én i muntlig samhandling, etter 10. årstrinn, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram/vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Elevene kan trekkes ut til eksamen i tekstskaping i tegnspråk etter 10. årstrinn, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram/vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Elevene kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandling i tegnspråk. Det følger av forskrift til opplæringsloven 1-11 at elever som får opplæring i tegnspråk etter opplæringsloven 2-6 og 3-9, er fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål. 4. Direktoratets vurderinger og forslag til endringer I dette kapitlet beskriver og begrunner vi hvilke endringer som er foreslått. Hensikten med endringene er å legge til rette for systematisk utvikling av de grunnleggende ferdighetene i samsvar med fagets egenart og med læreplanene i norsk og i norsk for døve og sterkt tunghørte. Høringsutkastet er utformet i samarbeid med Statped og på bakgrunn av faglige råd fra en læreplangruppe som har omfattende erfaring med faglig arbeid med døve og sterkt tunghørte. For å sikre en helhetlig gjennomgang av læreplanene for døve og sterkt tunghørte, har læreplangruppen gjennomgått og foreslått endringer både i Læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte og i Læreplan i norsk tegnspråk Formålet med faget Utdanningsdirektoratet foreslår at A. tegnspråkfagets selvstendighet blir framhevet B. kultur- og dannelsesaspektet ved planen tydeliggjøres C. formålsteksten blir strammet inn språklig Norsk tegnspråk skal sammen med norsk for døve og sterkt tunghørte danne et grunnlag for opplæring av elever som skal bli bimodalt tospråklige i det norske samfunnet. Selv om de to fagene skal sees i sammenheng, er det viktig å understreke at norsk tegnspråk

3 Side 3 av 8 også er et selvstendig fag med grunnleggende ferdigheter og kompetansemål som er særegne. I forslaget til justert formålstekst er det derfor lagt til en setning som understreker fagets selvstendige posisjon. Faget er både et kultur- og dannelsesfag og et redskap for læring og forståelse i alle fag og på alle trinn. Læreplanen i norsk tegnspråk skal være med på å danne grunnlag for livslang læring, flerspråklighet og deltakelse på internasjonale arenaer. Forslaget til justert plan løfter fram kultur- og dannelsesaspektet i det innledende avsnittet i formålsteksten. Formålsteksten i gjeldende plan har noen gjentakelser, og kan kortes ned og struktureres noe om uten at meningsinnholdet blir vesentlig endret. Vi ber om høringsinstansenes syn på endringene i formålsteksten: Det kommer tydelig fram at tegnspråk er et selvstendig fag som sammen med norsk for døve og sterkt tunghørte skal bidra til å utvikle bimodal funksjonell tospråklighet. Det kommer tydelig fram at tegnspråkfaget både er et kultur- og dannelsesfag og et redskapsfag Hovedområder i faget Utdanningsdirektoratet foreslår følgende endringer: A. Muntlig samhandling endres til Muntlig kommunikasjon B. Språk og kultur endres til Språk, kultur og litteratur Årstrinn Hovedområder Vg1 Vg3 Muntlig kommunikasjon Tegnspråkstekster Språk, kultur og litteratur Vi foreslår å endre navnet Muntlig samhandling til Muntlig kommunikasjon for å tydeliggjøre hva som er innholdet i hovedområdet. Betegnelsen kommunikasjon fanger opp både reseptive (lytting) og produktive (spontan tegnspråklig ytring) elementer i hovedområdet, og samsvarer bedre med betegnelsen på tilsvarende hovedområder i forslag til justert læreplan i norsk og i andre læreplaner for språk. Vi foreslår å legge til litteratur i det siste hovedområdet for å sidestille språk og litteratur i hovedområdet. Hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Tegnspråktekster har mange likhetstrekk. I hovedområdet Muntlig kommunikasjon dreier det seg om å «lytte og produsere tegnspråklige ytringer i samhandling med andre», og i hovedområdet Tegnspråktekster dreier det seg om «avlesing, tekstforståelse og tekstskaping». I begge hovedområdene inngår lytting og produksjon av tegnspråklig ytring eller tekst, og de to hovedområdene kunne slik sett vært slått sammen til ett hovedområde for tegnspråklig kommunikasjon og produksjon. For å synliggjøre fagets status som fullverdig språkfag foreslår vi likevel å

4 Side 4 av 8 opprettholde skillet mellom spontan samhandling og planlagt tekstskaping som to adskilte hovedområder, og med standpunktvurdering knyttet til begge hovedområdene. Tekstene som forklarer innholdet i hovedområdene, er justert slik at de samsvarer med de endringene vi foreslår i kompetansemålene. Vi ber om høringsinsansenes syn på endringene i hovedområdene: Det er hensiktsmessig med en inndeling i tre hovedområder i faget. Nye navn på hovedområdene tydeliggjør innholdet i hvert område Grunnleggende ferdigheter i faget Vi foreslår følgende endringer i tekstene om grunnleggende ferdigheter: A. Å kunne produsere tekst: Denne betegnelsen erstatter Å kunne uttrykke seg skriftlig B. Muntlige ferdigheter, Å kunne produsere tekst og Å kunne avlese: Arbeid med strategier fremheves. C. Å kunne regne: Det presiseres at regning i faget innebærer å skape helhetlig mening i sammensatte tekster der en må se ulike uttrykksformer i sammenheng. D. Digitale ferdigheter: Det presiseres at digitale ferdigheter er en del av opplæringen i avlesing og produksjon av tegnspråklige tekster i faget, og ordet nye er tatt ut. Vi foreslår å erstatte Å kunne uttrykke seg skriftlig med Å kunne produsere tekst fordi denne betegnelsen reflekterer tydeligere hva ferdigheten innebærer i tegnspråksfaget: å skape tekster på tegnspråk i ulike sjangere og formidle disse gjennom ulike medier. Hensikten med å justere innledningstekstene er å synliggjøre en systematisk utvikling og progresjon i grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene. Strukturen i tekstene samsvarer med Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 1 som definerer de ulike ferdighetene og sier noe om hvordan de utvikles. Strategier for muntlig kommunikasjon, produksjon av tekst og avlesing er fremhevet som et viktig grunnlag for å utvikle tegnspråklige ferdigheter gjennom hele grunnopplæringen. Definisjonen av regning er snevret noe inn sammenlignet med definisjonen i gjeldende plan. Forståelse for form, system og komposisjon har med tekstforståelse å gjøre, ikke med regneferdighet. Vi foreslår derfor at regning i faget blir avgrenset til å kunne tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk. 1 Se det felles høringsbrevet om endringer i læreplaner.

5 Side 5 av 8 Teksten om digitale ferdigheter er oppdatert og gjort mer konkret. Å bruke digitale verktøy er ikke lenger noe nytt i faget, og arbeid med digitale tekster er en integrert del av opplæringen i dag. Vi ber om høringsinstansenes syn på endringene i grunnleggende ferdigheter: Betegnelsen Å kunne produsere tekst uttrykker tydelig hva ferdigheten innebærer i faget. Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i faget Kompetansemål i faget Vi foreslår justeringer i mange av kompetansemålene i faget. Endringene omfatter alle hovedområdene i læreplanen. Noen kompetansemål er lagt til, andre er fjernet, delt eller slått sammen med andre mål. Noen mål er formulert om eller flyttet til andre hovedområder. Endringene har ført til en noe mindre omfattende læreplan. Styrking av muntlige ferdigheter, avlesing og produksjon av tegnspråkstekst Mange av endringsforslagene i kompetansemålene skal tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene på fagets premisser. Vi har lagt særskilt vekt på å legge til rette for en systematisk utvikling av muntlige ferdigheter, å kunne avlese og å kunne produsere tegnspråktekster gjennom hele skoleløpet. Siden læreplanen tidligere har vært justert for avlesing, inneholder høringsforslaget først og fremst endringer når det gjelder muntlige ferdigheter og produksjon av tegnspråktekster. Eksempler på nye/justerte mål: Muntlige ferdigheter Kompetansemål etter 2. årstrinn lytte, ta tegnet eller ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler, i små og store grupper Kompetansemål etter 7. årstrinn lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta Avlesing Kompetansemål etter 4. årstrinn avlese, forstå, referere og samtale om innholdet i tegnspråktekster for barn Kompetansemål etter Vg3 avlese, systematisere og sammenholde informasjon i komplekse tegnspråktekster og reflektere over innholdet Produksjon av tegnspråkstekst Kompetansemål etter 10. årstrinn produsere tekster tilpasset mottaker og formål i ulike sjangere Kompetansemål etter Vg3 uttrykke seg med et presist og variert tegnforråd og mestre ulike språklige uttrykksformer som er tilpasset formål og mottaker Lytting og muntlig samhandling er viktig for språklæring, og er derfor styrket på elevgruppens premisser i læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte. Endringene samsvarer med progresjonen i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.

6 Side 6 av 8 Kravene til produksjon av tegnspråkstekster er tydeliggjort i forslaget til justert læreplan. Gjeldende læreplan har i likhet med den ordinære læreplanen i norsk en lite presis begrepsbruk og til dels utydelig progresjon. Vi foreslår derfor en presisering av målene for tekstproduksjon og en justering av progresjonen i samsvar med rammeverket for grunnleggende ferdigheter i fag. Justering av bredden og kompleksiteten i kompetansemålene Vi foreslår å fjerne eller justere særlig krevende kompetansemål i faget for å gi planen et realistisk nivå ut fra timetallet i faget. De fleste endringene samsvarer med tilsvarende justeringer i den ordinære læreplanen i norsk og i norsk for døve og sterkt tunghørte. Dette gjelder særlig mål som grenser opp mot andre fagdisipliner, for eksempel medie- eller samfunnskunnskap Eksempel på mål som er fjernet: Kompetansemål etter Vg1 beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame, og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde krever omfattende kunnskaper på høyt nivå Eksempel på mål som er endret: Kompetansemål etter Vg3 Fra beskrive de nordiske lands tegnspråksituasjon og tegnspråkpolitikk Til beskrive og drøfte tegnspråksituasjonen i de nordiske landene er særlig tid-/ressurskrevende Eksempel: Kompetansemål etter Vg3 Fra presentere resultatet av et større tegnspråkfaglig arbeid eller prosjekt gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave knyttet til historie og kultur og utforme den som en tegnspråkstekst Til presentere et selvvalgt emne knyttet til tegnspråk og døvekultur Tilbakemeldinger fra sektoren viser at det er ønskelig at læreplanene for døve og sterkt tunghørte har et sammenlignbart omfang og ambisjonsnivå med læreplanen i norsk for hørende elever. Bredden og kompleksiteten i kompetansemålene i disse planene er derfor justert etter samme retningslinjer som i den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen i norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte har mange mål som er spesifikke for hvert fag, men også helt eller delvis sammenfallende mål. Elevene skal for eksempel fordype seg i og presentere et selvvalgt emne både på 10. årstrinn og på Vg3 innen hovedområdet språk, kultur og litteratur i både tegnspråksfaget og norsk for døve og tunghørte. I tillegg skal elevene i tegnspråksfaget under hovedområdet Tegnspråkstekster «presentere resultatet av et større tegnspråkfaglig arbeid eller prosjekt». Vi foreslår at denne elevgruppen i likhet med elevene som følger den ordinære læreplanen i norsk, forholder seg til én fordypningsoppgave på de to trinnene, og at oppgaven i tegnspråksplanen relateres til et tegnspråksfaglig emne.

7 Side 7 av 8 Andre endringer i kompetansemålene I tillegg til endringene over foreslår vi disse justeringene: flytting av mål mellom læreplanene i tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte flytting av kompetansemål innenfor eller fra ett hovedområde til et annet sammenslåing eller deling av mål endret ordlyd i enkelte mål Læreplanene i norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte har mange likelydende mål som elevene skal arbeide med i begge fagene, men de har også mange mål som er spesifikke for den enkelte læreplan. I noen tilfeller ligger mål i gjeldende læreplaner nærmere det ene faget enn det andre, og er derfor flyttet fra en plan til en annen. Eksempel på mål som er flyttet over til læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte: Kompetansemål etter 7. årstrinn: forklare opphavsrettslige regler for tekster hentet fra Internett Hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Tegnspråkstekster inneholder både reseptive mål (lytting, avlesing) og produktive mål (elevenes spontane eller forberedte tegnspråkstekster). For å få en ryddigere struktur innen hovedområdene foreslår vi å ordne målene slik at reseptive mål kommer først, deretter produktive. Innen hovedområdet Språk, kultur og litteratur foreslår vi en rekkefølge der språkmål kommer først, deretter kultur/litteraturmål, og til slutt mål som dreier seg om bruk av kilder. Eksempel på mål som er flyttet fra Muntlig samhandling til Tegnspråktekster: Kompetansemål etter 4. årstrinn framføre tegnspråktekster for medelever Målene i gjeldende plan har ulikt omfang og ulik detaljeringsgrad. For å gjøre målene mer likeartet foreslår vi at mål som ligger nær hverandre innholdsmessig, blir slått sammen. Andre mål er forenklet uten at de er slått sammen med andre. I noen mål foreslår vi justeringer av ordlyden for å tydeliggjøre innholdet. Eksempel på sammenslåtte mål: Kompetansemål etter 7. årstrinn Fra avlese et mangfold av tekster i ulike sjangere og av ulik kompleksitet formulere tolkninger av avleste tekster Til avlese og formulere mulige tolkninger av et mangfold av tekster i ulike sjangere og av ulik kompleksitet Totalt sett er tallet på kompetansemål noe redusert i forslaget til justert plan. Flere mål er slettet, men noen mål er også lagt til. Dette henger sammen med at målene for de grunnleggende språkferdighetene er spesifisert, og progresjonen er tydeliggjort. Noen omfattende mål med til dels sprikende innhold foreslår vi å dele for at de skal bli tydeligere og mer brukbare i praksis.

8 Side 8 av 8 Vi ber om høringsinstansenes syn på endringene i kompetansemålene: Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene uttrykker en realistisk progresjon i - muntlige ferdigheter - å kunne avlese - å kunne produsere Endringene som gjelder bredde og kompleksitet - gjør omfanget i planen mer håndterlig - skaper god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse i planen - legger til rette for et godt samarbeid med læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte 4.5. Vurdering i faget Vi foreslår ingen endringer i læreplanens kapittel om vurdering i faget. Faget har i dag to standpunktkarakterer. Eksamen etter 10. årstrinn er trekkfag, og antall eksamensdager for elever med bimodal tospråklig opplæring blir sett i sammenheng med den ordinære læreplanen i norsk, som har to eksamensdager. I dag blir elever med norsk tegnspråk også trukket ut til eksamen i norsk for døve og sterkt tunghørte. Hvis læreplanen i ordinær norsk blir endret slik at eksamen etter 10. årstrinn blir én dag, kan elever med bimodal tospråklig opplæring trekkes til eksamen i norsk eller tegnspråk på dette trinnet. Etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram/vg3 påbygging til generell studiekompetanse har elevene i Kunnskapsløftet bare én obligatorisk skriftlig eksamen. Norsk tegnspråk er trekkfag på linje med programfagene. 2 Vi ber om høringsinstansenes syn på vurderingsordningene i faget: Det er hensiktsmessig å videreføre to standpunktkarakterer i faget. Det er hensiktsmessig å ha like mange eksamensdager for norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte samlet etter 10. årstrinn, som for norsk hovedmål og sidemål. Det er hensiktsmessig å videreføre trekkfagseksamen etter Vg3. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Endringene i læreplanen i norsk tegnspråk har ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Vedlegg 2A: Læreplan i norsk tegnspråk 2 Jf.