Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte

Transkript

1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte 1. Innledning: Kort om endringsforslagene Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte. Endringene i læreplanen er gjort på bakgrunn av endringene i læreplanen i norsk og i samsvar med endringene i læreplanen i norsk tegnspråk. Endringene har som mål å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i faget og bidra til en realistisk og håndterbar plan ut fra de rammene faget har. Vi foreslår følgende endringer i læreplanen: Justert formålstekst Justerte hovedområder Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter Endringer i kompetansemålene Endringer i vurderingsordningene Vedlegg 1A er forslag til revidert læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte. Frist for innlevering av høringsuttalelse er Bakgrunn Læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte ble fastsatt i Med bistand fra Statped Spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner - justerte Utdanningsdirektoratet læreplanen på grunnskolenivå i 2011 for å styrke leseopplæringen. Samtidig ble planen justert på Vg1 studieforberedende og på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram for å gjøre planen mer relevant for alle utdanningsprogrammene. Endringene i læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte ble gjort på bakgrunn av tilsvarende endringer i den ordinære læreplanen i norsk. Kunnskapsdepartementet har nå bedt Utdanningsdirektoratet om å gjennomgå og revidere læreplanen i norsk sammen med de andre fellesfagene. Departementet ber samtidig direktoratet om å utrede konsekvenser for andre læreplaner i tilknytning til faget norsk. Det betyr at læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte gjennomgås ut fra de samme retningslinjene som departementet har lagt til grunn for gjennomgangen av den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanene i norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte justeres parallelt og i samsvar med hverandre siden de sammen skal bidra til funksjonell bimodal tospråklighet. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 7 Departementet legger til grunn at gjennomgangen skal ha vekt på at de grunnleggende språkferdighetene til elevene å lese og å uttrykke seg muntlig og skriftlig blir utviklet grundig og systematisk gjennom hele skoleløpet. Samtidig legger departementet vekt på at den reviderte læreplanen skal ha en god balanse mellom språklæring og kultur/kunnskapsinnhold. 3. Gjeldende læreplan Læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte er gjennomgående og dekker hele det 13-årige skoleløpet. Læreplanen er strukturert i fire hovedområder som utfyller hverandre, og som må sees i sammenheng: Muntlige tekster, Skriftlige tekster, Sammensatte tekster og Språk og kultur. Faget har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. I yrkesfaglige utdanningsprogram er det fastsatt kompetansemål etter Vg2 og etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. I kapitlet om sluttvurdering i faget er det fastsatt at elevene skal ha én standpunktkarakter - i norsk skriftlig - etter 10. årstrinn, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram/vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk etter 10. årstrinn og etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. Eksamen i norsk skriftlig er obligatorisk etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Det følger av forskrift til opplæringsloven 1-11 at elever som får opplæring i tegnspråk etter opplæringsloven 2-6 og 3-9, er fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål. 4. Direktoratets vurderinger og forslag til endringer I dette kapitlet beskriver og begrunner vi hvilke endringer som er foreslått. Hensikten med endringene er å legge til rette for systematisk utvikling av de grunnleggende ferdighetene i samsvar med fagets egenart og med læreplanene i norsk for hørende elever og i norsk tegnspråk. Høringsutkastet er utformet i samarbeid med Statped og på bakgrunn av faglige råd fra en læreplangruppe som har omfattende erfaring med faglig arbeid med døve og sterkt tunghørte. For å sikre en helhetlig gjennomgang av læreplanene for døve og sterkt tunghørte, har læreplangruppen gjennomgått og foreslått endringer både i Læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte og i Læreplan i norsk tegnspråk Formålet med faget Utdanningsdirektoratet foreslår at formålsteksten blir strammet inn språklig, og at innholdet struktureres noe om. Grunnen er at formålsteksten i gjeldende plan har noen gjentakelser, og den kan kortes ned uten at meningsinnholdet blir vesentlig endret. Norsk for døve og sterkt tunghørte skal fremdeles være et sentralt kultur- og dannelsesfag, og skal samtidig være et redskap for å utvikle den enkeltes språkkompetanse. Sammen med norsk tegnspråk skal faget legge grunnlag for å utvikle elevens funksjonelle bimodale tospråklighet.

3 Side 3 av Hovedområder i faget Utdanningsdirektoratet foreslår følgende endringer: A. Sammensatte tekster tas ut som eget hovedområde B. Muntlige tekster og Skriftlige tekster endres til Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon. Hovedområdet Språk og kultur endres til Språk, kultur og litteratur Årstrinn Hovedområder Vg1 Vg3 Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, kultur og litteratur I Kunnskapsløftet fra 2006 ble sammensatte tekster fremhevet som en viktig del av det moderne norskfaget. Siden 2006 er denne typen tekster innarbeidet som en del av et moderne tekstbegrep, og vi vurderer det derfor slik at det ikke lenger er nødvendig å synliggjøre dem i et eget hovedområde. I forslaget til justert plan er sammensatte tekster tatt inn på lik linje med andre tekster i alle de tre hovedområdene. Vi foreslår videre å endre navnene på de tre hovedområdene for å tydeliggjøre innholdet. Betegnelsen kommunikasjon fanger opp både reseptive (lytte og lese) og produktive (tale og skrive) elementer i hovedområdene, og samsvarer bedre med betegnelsene på tilsvarende hovedområder i faget norsk og i andre læreplaner for språk. Vi foreslår å legge til litteratur i det siste hovedområdet for å sidestille språk og litteratur i hovedområdet. Tekstene som forklarer innholdet i hovedområdene, er justert slik at de samsvarer med endringer vi foreslår i kompetansemålene. Forslaget til justerte tekster i Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon innebærer for eksempel at både reseptive og produktive elementer er tydeliggjort. Vi ber om høringsinsansenes syn på endringer i hovedområdene: Sammensatte tekster er en del av det utvidede tekstbegrepet og bør tas ut som eget hovedområde. Nye navn på hovedområdene tydeliggjør innholdet i hvert område Grunnleggende ferdigheter i faget Vi foreslår følgende endringer i tekstene om grunnleggende ferdigheter: A. Muntlige ferdigheter, Å kunne skrive og Å kunne lese: Arbeid med strategier fremheves. B. Å kunne regne: Det presiseres at regning i faget innebærer å skape helhetlig mening i tekster der en må se ulike uttrykksformer i sammenheng. C. Digitale ferdigheter: Det presiseres at digitale ferdigheter er en del av leseog skriveopplæringen i faget, og ordet nye er tatt ut.

4 Side 4 av 7 Hensikten med å justere innledningstekstene er å synliggjøre en systematisk utvikling og progresjon i grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene. Strukturen i tekstene samsvarer med Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 1 som definerer de ulike ferdighetene og sier noe om hvordan de utvikles. Strategier for muntlig kommunikasjon, skrivestrategier og lesestrategier er fremhevet som et viktig grunnlag for språklæring gjennom hele grunnopplæringen. Definisjonen av regning er snevret noe inn sammenlignet med definisjonen i gjeldende plan. Forståelse for form, system og komposisjon har med tekstforståelse å gjøre, ikke med regneferdighet. Vi foreslår derfor at regning i faget blir avgrenset til å kunne tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk. Teksten om digitale ferdigheter er oppdatert og gjort mer konkret. Å bruke digitale verktøy er ikke lenger noe nytt i faget, og arbeid med digitale tekster er en integrert del av opplæringen i dag. Vi ber om høringsinstansenes syn på endringer i grunnleggende ferdigheter: Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i faget Kompetansemål i faget Vi foreslår justeringer i mange av kompetansemålene i faget. Endringene omfatter alle hovedområdene i læreplanen. Noen kompetansemål er lagt til, andre er fjernet, delt eller slått sammen med andre mål. Noen mål er formulert om eller flyttet til andre hovedområder. Endringene har ført til en noe mindre omfattende læreplan. Styrking av muntlige ferdigheter, lesing og skriving Mange av endringsforslagene i kompetansemålene skal tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene på fagets premisser. Vi har lagt særskilt vekt på å legge til rette for en systematisk utvikling av muntlige ferdigheter, å kunne lese og å kunne skrive gjennom hele skoleløpet. Siden læreplanen tidligere har vært justert for lesing, inneholder høringsforslaget først og fremst endringer når det gjelder muntlige ferdigheter og skriving. Eksempler på nye/justerte mål: Muntlige ferdigheter Kompetansemål etter 2. årstrinn lytte, ta ordet eller tegnet etter tur, gjengi og gi respons til andre i samtaler Kompetansemål etter 7. årstrinn lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta Lesing Kompetansemål etter 10. årstrinn lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere på norsk og formidle mulige tolkninger 1 Se det felles høringsbrevet om endringer i læreplaner.

5 Side 5 av 7 orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge, sammenfatte og vurdere relevant informasjon Skriving Kompetansemål etter 10. årstrinn uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding uttrykke seg med et presist og variert ordforråd og mestre språklige formkrav Lytting og muntlig samhandling er viktig for språklæring, og er derfor styrket på elevgruppens premisser i læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte. Endringene samsvarer med progresjonen i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Kravene til skrivekompetanse er tydeliggjort i forslag til justert læreplan. Gjeldende læreplan har i likhet med den ordinære læreplanen i norsk en lite presis begrepsbruk og til dels utydelig progresjon. Vi foreslår derfor en presisering av skrivemålene og en justering av progresjonen i samsvar med rammeverket for grunnleggende ferdigheter i fag. Justering av bredden og kompleksiteten i kompetansemålene Vi foreslår å fjerne eller justere særlig krevende kompetansemål i faget for å gi planen et mer realistisk nivå når det gjelder bredde og kompleksitet. De fleste endringene samsvarer med tilsvarende justeringer i den ordinære læreplanen i norsk. Dette gjelder særlig mål som grenser opp mot andre fagdisipliner, for eksempel medie- eller samfunnskunnskap Eksempel: Kompetansemål etter Vg1 reflektere over den rollen massemedier spiller i samfunnet krever omfattende kunnskaper på høyt nivå Eksempel: se litteraturen i et samfunnsperspektiv og trekke inn sentral europeisk kulturhistorie er særlig tid-/ressurskrevende Eksempel: sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet Tilbakemeldinger fra sektoren viser at det er ønskelig at læreplanene for døve og sterkt tunghørte har et sammenlignbart omfang og ambisjonsnivå med læreplanen i norsk for hørende elever. Bredden og kompleksiteten i kompetansemålene i disse planene er derfor justert etter samme retningslinjer som i den ordinære læreplanen i norsk. I faget norsk for døve og sterkt tunghørte innebærer dette at kompetansemål som er særlig tidkrevende, eller som ligger i ytterkanten av faget, er fjernet eller justert. Andre endringer i kompetansemålene I tillegg til endringene over foreslår vi disse justeringene: flytting av mål til norsk tegnspråk

6 Side 6 av 7 flytting av kompetansemål innenfor hovedområder eller fra ett hovedområde til et annet sammenslåing eller deling av mål endret ordlyd i enkelte mål Selv om læreplanene i norsk tegnspråk og norsk for døve og sterkt tunghørte skal sees i sammenheng, ligger enkelte mål i gjeldende læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte nærmere tegnspråksfaget enn norskfaget. Disse er derfor omformulert og flyttet over til læreplanen i norsk tegnspråk. Eksempel på mål som er omformulert og flyttet over til læreplanen i norsk tegnspråk: Kompetansemål etter 7. årstrinn: identifisere og kategorisere likheter og forskjeller mellom norsk, norsk tegnspråk og engelsk Hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon inneholder både reseptive (lytting og lesing) og produktive mål (tale og skrive). For å få en ryddigere struktur innen hovedområdene foreslår vi å ordne målene slik at reseptive mål kommer først, deretter produktive. Innen hovedområdet Språk, kultur og litteratur foreslår vi en rekkefølge der språkmål kommer først, deretter kultur/litteraturmål, og til slutt mål som dreier seg om bruk av kilder. Eksempel på mål som er flyttet fra skriftlige tekster til Språk, kultur og litteratur: Kompetansemål etter 2. årstrinn: finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing Målene i gjeldende plan har ulikt omfang og ulik detaljeringsgrad. For å gjøre målene mer likartet foreslår vi at mål som ligger nær hverandre innholdsmessig, blir slått sammen. Andre mål er forenklet uten at de er slått sammen med andre. I noen mål foreslår vi justeringer av ordlyden for å tydeliggjøre eller avgrense innholdet. Dette gjelder særlig mål under Muntlig kommunikasjon som avgrenses i forhold til spesialpedagogisk taletrening med logoped. Eksempel på sammenslåtte mål: Kompetansemål etter 4. årstrinn Fra lytte ut og/eller avlese og forme språklydene på munnen bruke de vanligste språklydene og konsonantforbindelsene lytte ut, munnavlese, forstå og uttale vanlige norske ord og fraser fra skolehverdagen bruke enkle muntlige fraser for å forstå og bli forstått Til bruke munnstilling, språklyder og muntlige fraser i kommunikasjon med andre Totalt sett er tallet på kompetansemål noe redusert i forslaget til justert plan. Flere mål er slettet, men noen mål er også lagt til. Dette henger sammen med at målene for de grunnleggende språkferdighetene er spesifisert, og progresjonen er tydeliggjort. Noen omfattende mål med til dels sprikende innhold foreslår vi å dele for at de skal bli tydeligere og mer brukbare i praksis.

7 Side 7 av 7 Vi ber om høringsinstansenes syn på endringer i kompetansemålene: Endringene uttrykker en realistisk progresjon i - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne skrive Endringene som gjelder bredde og kompleksitet - gjør omfanget i planen mer håndterlig - skaper god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse i planen - legger til rette for et godt samarbeid med læreplanen i norsk tegnspråk 4.5. Vurdering i faget Vi foreslår ingen endringer læreplanens kapittel om vurdering i faget. Faget har i dag én standpunktkarakter. Eksamen etter 10. årstrinn er trekkfag, og antall eksamensdager for elever med bimodal tospråklig opplæring blir sett i sammenheng med den ordinære læreplanen i norsk, som har to eksamensdager. I dag blir elever med norsk tegnspråk også trukket ut til eksamen i norsk for døve og sterkt tunghørte. Hvis læreplanen i ordinær norsk blir endret slik at eksamen etter 10. årstrinn blir én dag, kan elever med bimodal tospråklig opplæring trekkes til eksamen i norsk eller tegnspråk på dette trinnet. Etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram/vg3 påbygging til generell studiekompetanse har faget obligatorisk skriftlig eksamen. Vi ber om høringsinstansenes syn på vurderingsordningene i faget: Det er hensiktsmessig å videreføre én standpunktkarakter i faget. Det er hensiktsmessig å ha like mange eksamensdager for norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk samlet etter 10. årstrinn, som for norsk hovedmål og sidemål. Det er hensiktsmessig å videreføre obligatorisk skriftlig eksamen etter Vg3. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Endringene i læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte har ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Vedlegg 1A: Læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte elever