Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet"

Svanhild Mathisen
5 år siden
Visninger:

2 Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

3 Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige skoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene jevngod opplæring Friskoleloven 2-3 Krav til innhald og vurdering i opplæringa Læreplanen må være godkjent av Utdanningsdirektoratet Dette innebærer at friskoler skal følge nye læreplaner etter fagfornyelsen, eller annen godkjent plan som sikrer jevngod opplæring.

4 Friskoler er ikke like 9 forskjellige grunnlag i friskoleloven Forskrift til friskoleloven kap. 2A Livssyn Anerkjent pedagogisk retning Internasjonale skoler Profilskoler Andre Rundskriv Udir Krav til læreplaner for frittstående skoler. Rundskriv-Udir

5 Tidsplan Nye læreplaner sendes på høring mars Nye læreplaner fastsettes november Friskoler må søke om alternative planer innen 1. februar Utdanningsdirektoratet behandler søknadene innen 1. august 2020.

6 Fagfornyelsen Status i arbeidet med fagfornyelsen 2018 Ragnhild Falch, Utdanningsdirektoratet

7 Utfordringer med dagens læreplaner For mange elever lærer for lite Skolen greier ikke å utjevne sosiale forskjeller Elevene får for lite tid til fordypning

8 Meld St. 28 ( ) Fag - Fordypning Forståelse Ny overordnet del Generell del og Prinsipper for opplæring er slått sammen og videreutviklet, fastsatt av KD i 2017 Utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen Peker på prinsipper for læring, utvikling og danning prinsipper for skolens praksis gjelder fra høsten 2020 Meldingen peker på at det skal være bedre sammenheng mellom overordnet del og læreplaner for fag mellom fagene Fornyelse av fag omfatter alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring alle yrkesfag etter hvert også programfagene

9 Hovedprinsippene i Kunnskapsløftet skal ligge fast fortsatt kompetansemål - men fornyet kompetansebegrep de grunnleggende ferdighetene beholdes - men skal videreutvikles tilpasset opplæring og elevmedvirkning er viktig - det innebærer fortsatt lokalt læreplanarbeid - slik at læreplanene tilpasses elevene og til lokale forhold - Kompetansebegrepet har konsekvenser for utformingen av kompetansemålene - Arbeidsmåter og organisering av opplæringen avgjøres lokalt viktig ikke å gjøre kompetansemål for snevre

10 Nytt kompetansebegrep legges til grunn «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» - Meld. St. 28 t

11 Tre tverrfaglige temaer i fagfornyelsen Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring Tverrfaglighet og perspektiver fra ulike fag er viktig i fremtidens skole De tre temaene omtales i overordnet del og skal omfattes av de fag der temaet er relevant. De fleste fag har perspektiver mot ett eller flere av temaene.

12 Det skal legges til rette for Dybdelæring tydeligere prioriteringer i læreplanene for å legge til rette for dybdelæring og forståelse finne fagenes kjerneelementer innhold skal være relevant bedre progresjon og sammenheng mellom fag «Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.» Meld. St. 28

13 Kjerneelementer i fag er fastsatt av KD Skal gi retning for prioriteringene i fagene og inngå i læreplanene/kompetansen i fagene Det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med på skolen Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget

14 Eksempel på kjerneelementer i fagene Kjerneelementer i kunst og håndverk og duodji Håndverksferdigheter Kunst- og designprosesser Visuell kommunikasjon Kulturforståelse Kjerneelementer i naturfag og naturfag samisk Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter Teknologi Energi og materie Jorda og livet på jorda Kropp og helse Forklaring/den overordnede prioriterte retningen og innholdet for faget: Håndverksferdigheter innebærer at elevene skal utvikle håndlag, praktiske ferdigheter og utholdenhet ved å bruke ulike redskaper og materialer. Elevene skal utvikle forståelse for materialers egenskaper,. Forklaring/den overordnede prioriterte retningen og innholdet for faget: Teknologi - Gjennom praktisk problemløsning skal elevene modellere, konstruere, forstå, bruke og utforske teknologi knyttet til hverdagssituasjoner og innovasjon. Elevenes arbeid med teknologi.

15 Grunnleggende ferdigheter videreføres Departementet vil at lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter at de grunnleggende ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant det skal bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning

Teknologi og digitale ferdigheter skal inn i fagene Digital utvikling er med å forme fremtidens fag Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er fornyet når det gjelder digitale ferdigheter

16 Teknologi og digitale ferdigheter skal inn i fagene Digital utvikling er med å forme fremtidens fag Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er fornyet når det gjelder digitale ferdigheter utgangspunkt for læreplanene Teknologi skal integreres i fagene Programmering f.eks. foreløpig i matematikk, men også delvis inn i kunst og håndverk, norsk, engelsk, musikk Ny digitaliseringsstrategi 2017 har tydelige føringer for at teknologi skal inn i framtidens skole

17 Ny struktur på læreplaner for fag 1. Om faget 2. Kompetansemål 3. Vurdering Delene skal henge godt sammen

18 Ny læreplanstruktur - Om faget skal gi en tydelig retning for kompetansemålene og en ramme for hva elevene og lærlingene skal lære i faget. - Om faget vil også bidra til å tydeliggjøre sammenhenger i læreplanverket, mellom verdiene og prinsippene i overordnet del, kjerneelementer i fag og kompetansemål i fag. Utforming av læreplaner for fag Fagets relevans for eleven/lærlingen, samfunnet og arbeidslivet

19 Vurdering 1. Fagspesifikk omtale av vurdering i fag i læreplanene. Omtalen skal: uttrykke hva elevene/lærlingene samlet sett skal vurderes etter og være en støtte til lærere/instruktører i underveis- og sluttvurderingen utformes på hver trinn det er angitt kompetansemål for utformes med utgangspunkt i kjerneelementene, kompetansedefinisjonen og kompetansemålene i faget bidra til å tydeliggjøre progresjon i læreplanen 2. Bestemmelser om sluttvurdering

20 Fornye og bygge videre på Kunnskapsløftet Arbeidet med læreplanene innebærer at alle fag gjennomgås og forbedres hovedprinsippene i Kunnskapsløftet skal ligge fast nytt kompetansebegrep legges til grunn det skal legges til rette for dybdelæring tydeligere prioriteringer for å legge til rette for elevenes dybdelæring og forståelse finne fagenes kjerneelementer innhold skal være relevant bedre progresjon og sammenheng mellom fag tre tverrfaglige temaer innføres demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling folkehelse og livsmestring læringsstrategier, teknologi, kreativitet, innovasjon- og entreprenørskapskompetanse skal vektlegges i læreplanene alle læreplaner får ny struktur

21 Antall utdanningsprogram utvides fra åtte til ti (Vg1)

22 Hva gjør Udir for å støtte innføringen av nye læreplaner? Digitaliserte læreplaner med nye funksjoner (verktøy) Integrerte fagspesifikke støtteressurser i læreplanvisningen Kompetansepakker for skolebaserte løp

23 Støtteressurser til Overordnet del er klare i oktober 2018

24 Plan for innfasing og utfasing Skoleåret Nye læreplaner Gamle læreplaner Nye læreplaner tas i bruk for 1-9 trinn og på Vg Nye læreplaner tas i bruk på 10 trinn og på Vg2 Siste året med opplæring etter gamle læreplaner på 10 trinn og på Vg2 Siste år med opplæring etter gamle læreplaner på Vg Nye læreplaner tas i bruk på Vg3 Siste fagprøver etter gamle læreplaner

Grunnlaget for læreplaner i fagfornyelsen Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, 11.10.

25 Grunnlaget for læreplaner i fagfornyelsen Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, Innstilling 19 S ( ) og Stortingsvedtak Ny overordnet del (dagens Generell del), 1. september 2017, gjelder fra høsten 2020 Nye retningslinjer for utforming av læreplaner, fastsatt av KD i juni 2018 Ny struktur på læreplaner for fag, er fastsettes av KD og omtales i retningslinjer for læreplanarbeid Rammeverk for grunnleggende ferdigheter revidert utgave, fastsatt av KD i november 2017 Kjerneelementer i fag, fastsettes av KD i juni 2018 Sentralt innhold/ Kjerneelementer i fag for yrkesfag er utviklet av faglige råd

26 Hold deg oppdatert: Utdanningsdirektoratet udir

Like dokumenter

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye