Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Fagfornyelsen Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

2 Hvorfor fornyer vi læreplanverket? 1. Samfunnet endres da må utdanningssystemet følge med 2. Det er ikke god nok sammenheng mellom ulike deler av læreplanverket 3. Læreplanene for fag er for omfattende, for lite tid til dybdelæring

3 Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever og lærlinger skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.»

4 Faser og status for arbeidet

5 Nye læreplaner LK20 og LK20S Ny overordnet del er fastsatt for hele grunnopplæringen Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring fornyes (fagfornyelsen) Læreplaner på yrkesfag fornyes (jf ny fastsatt tilbudsstruktur) Prosessene følger i stor grad det samme tidsløpet

6 Arbeidet er delt inn i tre faser Vi utvikler kjerneelementer i fag det viktigste elevene skal lære Kjerneelementene er et forarbeid og setter rammer for læreplanene Vi utvikler læreplaner Vi utvikler en ny digital visning av læreplanene Vi lager veiledningsog støtteressurser Skolene har mulighet til å forberede seg og bli kjent med ny overordnet del KD fastsetter læreplanene Skolene får mulighet til å forberede seg og bli kjent med nye læreplaner Nye læreplaner innføres trinnvis fra høsten 2020

7 Tiltak rundt vurdering Revidere og forenkle forskriften til opplæringsloven om individuell vurdering Utvikle veiledende kjennetegn på måloppnåelse i alle fag i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående opplæring Individvurderingen skal styrkes i videreutdanningene

8 Tiltak rundt vurdering forts Gjennomgå hvordan standpunktvurdering og eksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevens kompetanse Vurdere eksamensordningene i fag (innenfor gjeldende eksamensordninger i grunnskolen og fellesfagene i vgo) Utprøving av eksamen i praktiske og estetiske fag

9 Status hvor er vi nå? Innspillsrunde på tidlige læreplanskisser fra midten av oktober til midten av november Læreplangruppene leverer utkast slutten av jan 2019 Høring mars til mai/juni 2019 Læreplanene sendes KD 15. september 2019 Læreplanene fastsettes av KD høsten 2019

10 Ambisjoner og føringer

11 Ny overordnet del skolens «grunnlov» Utdyper verdiene i formålsparagrafen og overordnede prinsipper for opplæringen Ligger til grunn for arbeidet med å fornye fagene Skal bidra til et verdiløft i skolen Gjelder fra 2020 og er felles for norsk og samisk opplæring Erstatter dagens generelle del av læreplanverket og prinsipper for opplæringen Skolene har nå mulighet til å forberede seg og gjøre seg kjent med denne

12 Hovedprinsippene i Kunnskapsløftet blir videreført Fortsatt kompetansemål, men fornyet kompetansebegrep Samme grunnleggende ferdigheter, men de skal videreutvikles Prinsipper om tilpasset opplæring, læreres pedagogiske handlingsrom og elevmedvirkning er fortsatt viktige Arbeidsmåter og organisering av opplæringen bestemmes fortsatt lokalt

13 Høye ambisjoner for læreplanene Kompetansebaserte læreplaner et bredt kompetansebegrep Tydeligere prioriteringer dybdelæring Mer fordypning, forståelse og relevans Verdiløft gjennom overordnet del Verdigrunnlag, grunnleggende ferdigheter og tre tverrfaglige tema integreres i læreplanene faglig relevans Bedre progresjon og sammenheng i fag og mellom fag Læringsstrategier, teknologi, kreativitet, innovasjon- og entreprenørskapskompetanse skal vektlegges

14 Hva er kjerneelementer i skolefag? Det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget Skal gi retning for prioriteringer i fagene og grunnlag for kompetansemål Vi må prioritere for å legge til rette for dybdelæring Er nå fastsatt og skal inngå i læreplanene

15 Eksempler på kjerneelementer i fagene Kjerneelementer i kunst og håndverk og duodji Kjerneelementer i naturfag og naturfag samisk Håndverksferdigheter Kunst- og designprosesser Visuell kommunikasjon Kulturforståelse Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter Teknologi Energi og materie Jorda og livet på jorda Kropp og helse Forklaring/den overordnede prioriterte retningen og innholdet for faget: Håndverksferdigheter innebærer at elevene skal utvikle håndlag, praktiske ferdigheter og utholdenhet ved å bruke ulike redskaper og materialer. Elevene skal utvikle forståelse for materialers egenskaper,. Forklaring/den overordnede prioriterte retningen og innholdet for faget: Teknologi - Gjennom praktisk problemløsning skal elevene modellere, konstruere, forstå, bruke og utforske teknologi knyttet til hverdagssituasjoner og innovasjon. Elevenes arbeid med teknologi.

16 Kjerneelementer i yrkesfagene Beskriver sluttkompetansen for lærefagene Skal gi retning for prioriteringer i fagene og grunnlag for kompetansemål på Vg1, vg2 og Vg3

17 3 tverrfaglige temaer i fagfornyelsen Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring Tverrfaglighet og perspektiver fra ulike fag er viktig i fremtidens skole De tre temaene omtales i overordnet del og skal omfattes av de fag der temaet er relevant. De fleste fag har perspektiver mot ett eller flere av temaene.

18 Tverrfaglige tema «Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling» - Aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt - Elvene skal arbeide med temaene gjennom problemstillinger fra ulike fag elevene skal oppnå forståelse og å se sammenhenger på tvers av fag - Utfordringer og dilemmaer. Finne løsninger (aktiv elev) - Lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser - Målene for hva elevene skal lære skal uttrykkes i kompetansemål der det er faglig relevant

19 Teknologi og digitale ferdigheter Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er fornyet når det gjelder digitale ferdigheter utgangspunkt for alle læreplanene Samfunnsfag får et særskilt ansvar for innlæring av digitale ferdigheter, spesielt med tanke på kildevurdering, kildekritikk

20 Digital utvikling: Foreløpige eksempler - de nye læreplanene er under arbeid Teknologi skal integreres i fagene, ikke eget fag F.eks. Programmering foreløpig i matematikk, men også i kunst og håndverk, norsk, engelsk, musikk Språk og teknologi kommer inn i fremmedspråk og noen engelsk planer Kildevurdering og digital dømmekraft som sentrale elementer i samfunnsfagets kjerneelementer Naturfag har teknologi som et kjerneelement

21 Ny kompetansedefinisjon i Overordnet del «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» - Meld. St. 28 Hva betyr den for utformingen av læreplanene? Hva betyr den for skolens opplæringspraksis?

22 Dybdelæring hvilke konsekvenser har dette for læreplaner og for praksis i skolen? «Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.» - Meld. St. 28

23 Ny struktur på læreplaner for fag 1. Om faget Fagets relevans for eleven/lærlingen, samfunnet og arbeidslivet Kjerneelementer i faget Fagspesifikk tekst om verdier og prinsipper i overordnet del Tverrfaglige temaer i faget Grunnleggende ferdigheter i faget 2. Kompetansemål 3. Vurdering Fagspesifikk omtale av vurdering i fag Bestemmelser om sluttvurdering

24 Slik jobber vi

25 Åpenhet og brukerinvolvering viktige prinsipper i arbeidet Vi lager læreplanene sammen med lærere, pedagoger og andre fagfolk Vi lager ny digital visning av læreplanene sammen med brukerne Vi deler utkast og skisser underveis Vi brukertester språket i læreplanutkastene

26 Slik jobber vi med læreplanene Læreplangrupper Tverrfaglig gruppe Samarbeid med partene i strategien Ulike typer referansegrupper, workshops, innspill fra skoler, lærere Innspillsrunde for alle Høring for alle

27 Tverrfaglig gruppe jobber på tvers av læreplangruppene Bidrar til at bl.a. følgende blir ivaretatt: Verdigrunnlaget fra overordnet del Samisk perspektiv og innhold Kompetanseforståelse og dybdelæring De tverrfaglige temaene Omtale av vurdering Overgang rammeplan for barnehagen og læreplan for grunnskolen Innovasjon, entreprenørskap og kreativitet m.m. (arbeidsliv)

28 Tett samarbeid med partene Vi har konkretisert temaer for samarbeidet fremover Vi har jevnlige møter og workshops med kontaktpersoner fra partene Vi har egne møter og samarbeid i tillegg med Sametinget Vi arrangerer en dialogkonferanse i samarbeid med partene 22. oktober

29 Støtte til innføring: Digital visning og støtteressurser

30 Ny digital visning et bedre arbeidsverktøy for lærere og instruktører Vi har workshoper og brukertester med lærere, instruktører, skoleledere og skoleeiere for at læreplanvisningen skal bli brukervennlig Skal vise sammenhenger mellom de ulike delene av læreplanverket Skal ha støtteresurser koblet direkte til læreplanene Høsten 2018 skisser vi, så starter teknisk utvikling

31 Støtteressurser til overordnet del klare i slutten av oktober Fire korte filmer med refleksjonsspørsmål og forslag til opplegg for skolene 1. Introduksjon til Overordnet del 2. Om kompetansebegrepet 3. Om dybdelæring 4. Om sammenhengen mellom dybdelæring og det nye kompetansebegrepet

32 Kompetansepakke - skolebasert støtte til å ta læreplanverket i bruk Kompetansepakken skal fremme læreplanforståelse hos skoler og skoleeiere Felles kompetanseheving for hele kollegiet Støtte både til skoleleder i utviklingsarbeidet og til lærere som skal videreutvikle sin praksis i klasserommet. Kompetansepakken skal lages i samarbeid med universiteter og høgskoler

33 Problemstilling jeg fikk til i dag: Hvordan kan sektor forberede seg frem til 2020, når de ennå ikke vet hva som kommer?

34 Vi har et bredt kunnskapsgrunnlag om når elever lærer best

35 Den viktige veien videre mot LK20 og LK20S Bygg videre på den kompetansen dere har Koble til eksisterende eller tidligere utviklingsarbeid Jobb videre med læreplanforståelse og kompetanseforståelse Jobb med vurdering for læring Prøv ut ulike lære- og vurderingsmåter som støtter dybdelæring Gjør dere godt kjent med overordnet del, endringer og forbered dere på disse. Hva innebærer dette for vår praksis? Desentralisert ordning for kompetanseutvikling hvilke områder må vi styrke oss på for å være godt forberedt til å kunne følge opp det nye læreplanverket?

36 Gjelder både nå - LK06 og for nye LK20/LK20S Er det en rød tråd fra formålsparagrafen og læreplanverket til lokale planer og vurdering til valg av læremidler, innhold, aktiviteter og organisering til det som skjer i selve opplæringen?

37 Så hvordan kan dere bidra i arbeidet? Eleven skal kunne for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. (Utdrag fra Formålsparagrafen)

38 Nye læreplaner for grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående Første skisse oktober 2018

39 Bli med å gjøre innholdet i skolen enda bedre! Vi ønsker gode innspill på om vi er på rett vei Du trenger ikke å svare på alle spørsmålene Send oss tilbakemeldinger på det du er opptatt av Les skissene til fagene og send oss dine innspill! Frist for å gi tilbakemelding: 14. november 2018 Hva er fagfornyelsen?

40 Hold deg oppdatert Utdanningsdirektoratet