Pressemelding. Fornyer innholdet i skolen. Nr.: Dato:
|
|
- Søren Hoff
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pressemelding Nr.: Dato: Fornyer innholdet i skolen Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Skolen skal få nye læreplaner høsten Nå har Kunnskapsdepartementet besluttet hva som blir det viktigste i hvert fag, de såkalte kjerneelementene. Lærere og rektorer har i lengre tid gitt tilbakemeldinger om at dagens læreplaner har for mange temaer, og at de ikke får tid nok til å gå i dybden på det viktigste i fagene. Dette kan føre til for mye overfladisk læring i skolen. I 2016 satte regjeringen i gang et omfattende arbeid for å fornye innholdet i skolefagene. Fagfornyelsen blir den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet. Kjerneelementene er det viktigste og mest sentrale elevene skal lære i hvert fag, og gir retning og prioriteringer for de nye læreplanene som skal lages. Skolen må gi elevene den kompetansen de trenger i møte med samfunnet og arbeidslivet. De nye lærerplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike sitasjoner, sier Sanner. Sterkere lag rundt elevene Med fornyelse av fagene, tidlig innsats, flere lærere og bedre overgang mellom barnehage og skole bygger vi nå et sterkere lag rundt hvert enkelt barn, og skaper en skole som gir alle muligheten til å lykkes. Vi må sørge for at elevene får tid til å lære seg det aller viktigste. Elevene skal lære grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne. Men de må også lære mer om hvordan de skal ta vare på seg selv, og hvordan de skal delta aktivt i demokratiet og en verden som stadig krever mer digital dømmekraft, sier Sanner. Postadresse Postboks 8119 Dep Oslo Kontoradresse Kirkeg. 18 Telefon Telefaks Kommunikasjonssjef Anbjørg Bakken Mobil
2 Mer dybdelæring og en del fag får mer praktisk tilnærming Innretningen på mange av fagene endres, og flere skal bli mer praktiske og mindre teoritunge enn før. Et viktig prinsipp for læreplanene blir at elevene skal få rom til å gå i dybden på fagene, se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk. I norskfaget skal det for eksempel legges mer vekt på å bruke mer utforskende metoder på barnetrinnet for å sikre bedre progresjon og forståelse i faget, og på videregående skal det legges mer vekt på akademisk skriving. I matematikk skal elevene jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget. Naturfag skal bli et mer utforskende og praktisk fag, og faget får en tydelig teknologidel. Programmering kommer inn i flere fag. Samfunnsfag får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter. I kunst og håndverk skal elevene få mer tid til å utvikle håndverksferdigheter. Kroppsøvingsfaget får mer fokus på aktivitetsglede og helse. Mat og helse skal også bli mer praktisk orientert, elevene skal oppleve matglede og faget skal legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land (se hele listen med kjerneelementene nederst). Tre tverrfaglige temaer Skolens samfunnsoppdrag går utover å lære barn og unge grunnleggende ferdigheter og faglig kunnskap. Barn og unge må også forberedes til å ta vare på seg selv og hverandre, kunne forstå og håndtere og bygge gode relasjoner med mennesker rundt seg, og bli aktive og deltakende medlemmer av samfunnet, sier Sanner. Det er besluttet at folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene. Disse temaene går på tvers av fag, slik at de dekkes over flere fag der det er naturlig. Temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer og dilemmaer. Elevene skal forstå sammenhengen mellom handlinger og valg, og hvordan de kan finne løsninger gjennom kunnskap og teknologi. Stort engasjement Det siste året har over 100 lærere og andre fagfolk jobbet sammen med Utdanningsdirektoratet for å komme frem til kjerneelementene. Det har vært tre brede innspillsrunder hvor det har kommet inn til sammen 6700 innspill som direktoratet har lyttet til. Jeg er fornøyd med at kjerneelementene gir tydelige retninger om hva som er det viktigste i fagene. I det videre arbeidet med læreplanene vil det fortsatt være viktig å prioritere, og jeg forventer at læreplanene skrives i et klart og tydelig språk. Lærerplanene må være tydelige og gode verktøy for lærerne, sier Sanner. For å sikre at eksamen og vurdering henger godt sammen med læreplanene, vil Kunnskapsdepartementet blant annet nedsette en eksamensgruppe som skal bistå Utdanningsdirektoratet i å utrede fagenes eksamensform. Side 2
3 Sametinget og kunnskapsdepartementet er enig om felles kjerneelementer i fagene til det nasjonale og samiske læreplanverket. Vi er fornøyd med samarbeidet og resultatet. Jeg mener dette vil styrke samisk innhold i nasjonale læreplaner og forbedre de samiske læreplanene, sier Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. FAKTA: I 2020 får skolen nye læreplaner. Det gjelder alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring, altså fagene som elevene har uavhengig om de går på yrkesfag eller studieforberedende. Fagfornyelsen har tre faser: - I fase 1 ble overordnet del av læreplanverket og kjerneelementer besluttet. - Nå starter fase 2 med utforming av selve læreplanene. - I fase 3 skal skoler, skoleeiere og lærerutdanningene forberede seg på å ta i bruk læreplanene. Målet med fagfornyelsen er å styrke elevenes faglige forståelse og legge bedre til rette for dybdelæring. Det skal også gi barn og unge gode vilkår for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning både for dem selv og samfunnet vårt. Hva er egentlig kjerneelementene i fagfornyelsen? Kjerneelementer kan være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer. Det er kjernen, de store ideene eller det mest sentrale i fagene som elevene skal kunne etter endt grunnskole eller endt videregående opplæring. De er ikke alt innholdet i faget eller en ny læreplan, men de utgjør en første prioritering, en retning og rammer for den kommende utviklingen av læreplanene i de enkelte fagene. Rammene for fagfornyelsen er fastsatt i Stortingsmeldingen Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet SLIK BLIR KJERNEELEMENTENE: Norsk Tekst i kontekst Kritisk tilnærming til tekst Muntlig kommunikasjon Skriftlig tekstskaping Språket som system og mulighet Språklig mangfold Endring: Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig i de lavere trinnene. På videregående skolenivå skal elevene øve på akademisk skriving. Elevene skal gjøre dypdykk i språk- eller litteraturhistorie for å sette tema de arbeider med inn i en språklig og historisk sammenheng. Side 3
4 Engelsk: Kommunikasjon Språklæring Møte med engelskspråklige tekster Endring: Det blir viktigere å vektlegge engelsk som arbeidsspråk og kommunikasjon mellom mennesker som ikke har engelsk som morsmål. Matematikk: Utforsking og problemløsing Modellering og anvendelser Resonnering og argumentasjon Representasjon og kommunikasjon Abstraksjon og generalisering Matematiske kunnskapsområder Endring: Elevene skal jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget. Tall og tallforståelse er grunnmuren i det elevene skal mestre i løpet av grunnskolen. Personlig økonomi, måling og statistikk er viktige områder der tall benyttes i realistiske sammenhenger. Programmering og algoritmisk tankegang blir også en del av faget. KRLE (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk): Kjennskap til religioner og livssyn Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar Kunne ta andres perspektiv Etisk refleksjon Endring: Både KRLE i grunnskolen og religion og etikk i videregående skal bli mer utforskende og elevene skal få mer øvelse i å reflektere og lære å ta andres perspektiv. Fagene vil ikke lenger struktureres etter «verdensreligionene». Det skal legges vekt på etisk refleksjon og at elevene skal lære å ta andres perspektiv. Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden i KRLE skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast. Faget skal fremdeles hete Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk, forkortet KRLE. Naturfag Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter Teknologi Energi og materie Jorda og livet på jorda Kropp og helse Endring: Faget skal bli mer praktisk med mindre fokus på detaljer og enkeltemner og mer vekt på opplæring ute i naturen. Faget bryter med de tradisjonelle realfagene og fokuserer på helhet og sammenheng, og vil ha et allmenndannende fokus. Innen kjerneelementet teknologi skal også programmering inngå som en naturlig del av faget. Side 4
5 Samfunnsfag: Undring og utforskning Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Identitetsutvikling og fellesskap Endring: Elevene skal få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode. Det vil bli tydeligere sammenheng mellom geografi, historie og samfunnskunnskap. Sentralt innhold tar utgangspunkt i tverrfaglige tema, særlig demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter. Samfunnskunnskap Undring og utforskning Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning Medborgerskap og bærekraftig utvikling Identitet og livsmestring Endring: Samfunnsfag i videregående endrer navn til samfunnskunnskap for å tydeliggjøre forskjellen mellom grunnskolefaget og videregående opplæring. Samfunnskunnskap blir mer utforskende og elevene skal få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode. Personlig økonomi ligger under kjerneelementet identitet og livsmestring. Geografi Utforskning og geografiske metoder Naturgitt og menneskeskapt rom Bærekraftig utvikling og globalisering Endring: Elevene skal kunne forstå sammenhenger mellom natur og samfunn som rammer for livsgrunnlag og levekår. Faget blir også mer fremtidsrettet ved å fokusere på bærekraftige handlingsalternativer og elevene som aktivt skapende. Historie Historiebevissthet Utforskende historie og kildekritisk bevissthet Historisk empati, sammenhenger og perspektiver Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid Endring: Faget skal bli mer relevant for elevene ved å stille store spørsmål og vektlegge historiebevissthet. Det skal bli tydeligere sammenheng mellom samfunnsfagene i skolen. Elevene skal også få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode. Kroppsøving Bevegelse og kroppslig læring Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter Uteaktiviteter og naturferdsel Side 5
6 Endring: Faget skal legge mer vekt på ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving og mindre idrettsrettet. Faget skal motivere elevene til en aktiv livsstil og bidra til god helse. Elevene skal oppleve et mer variert fag, der de utforsker egen identitet og selvbilde, reflekterer og tenker kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse. Musikk Utøve musikk Lage musikk Oppleve musikk Kulturforståelse Endring: Faget blir mer praktisk og mindre teoritungt enn før. Elevene skal i større grad kunne spille, lage og oppleve musikk. Det blir lagt mer vekt på digitale arbeidsmåter i faget, eksempelvis programmering. Sang er fremdeles en viktig del av faget. Kunst og håndverk Håndverksferdigheter Kunst- og designprosesser Visuell kommunikasjon Kulturforståelse Endring: Faget blir mer praktisk og mindre teoritungt. Elevene skal få mer tid til å lære seg et håndverk. Programmering skal knyttes mot visuell modellering på ungdomstrinnet. Mat og helse Helsefremmende kosthold Bærekraftige matvaner og forbruk Mat og måltider som identitets- og kulturbærer Endring: Faget blir mer praktisk og elevene skal få mer tid til å lage mat og tilberede måltider. Det blir mer fokus på systematikk i matlaging og innlæring av metoder. Mat og helse skal være et fag hvor elevene blir bevisste forbrukere som kan ta helsefremmende og bærekraftige valg og opplever gleden over å lage mat. Mat og helse skal bli mer praktisk orientert, elevene skal oppleve matglede og faget skal legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land for å fremme mangfold og åpne for forståelse og bevisstgjøring Fremmedspråk Kommunikasjon Interkulturell kompetanse Språklæring og flerspråklighet Språk og teknologi Endring: Elevene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kommunisere hensiktsmessig både muntlig og skriftlig. Elevene skal ta i bruk språket fra første stund både uten og med bruk av ulike medier og verktøy. Utdanningsvalg Side 6
7 Karrierekompetanser Endring: Faget har fått et mer spisset formål. Det viktigste som målbæres av kjerneelementet er at elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta opplyste og gode valg for egen fremtid i videre utdanning og arbeidsliv. Engelsk for hørselshemmede Kommunikasjon Språklæring Møte med engelskspråklige tekster Språk og teknologi Endring: Faget skal gi elevene glede av å utforske og bruke språket i samhandling med hørende og hørselshemmede. Samisk som 1. språk (fastsettes av Sametinget) Sámástit/ sámástit/ saemiestidh (muntlig kommunikasjon på samisk) Utvikling av lesekompetanse Utvikling av skrivekompetanse Språket som system og mulighet Språkmangfoldet i Sápmi Endring: Elevene skal i større grad leke, utforske og se muligheter i språket og faget. De skal bli funksjonelt samiskspråklige, og de skal oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig i ulike sammenhenger og få en kompetanse og bevissthet om sammenhengen mellom språk, kultur og identitet. Samisk som 2. språk (fastsettes av Sametinget) Sámástit/ sámástit/saemiestidh (Muntlig kommunikasjon på samisk) Lesing og skriving på samisk Språket som system og mulighet Endring: Elevene skal bli funksjonelt samiskspråklige. Elevene skal oppleve glede ved å uttrykke seg og samhandle med andre muntlig og skriftlig. Finsk som 2. språk Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk som system og mulighet Kvensk/norskfinsk kultur og samfunn Endring: Elevene skal utforske og oppdage språket gjennom lek, kreative læringsprosesser og digitale medier og ressurser. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Side 7
8 Som i tidligere lærerplaner har enkelte fag et særskilt ansvar for at elevene får opplæring og trening i grunnleggende ferdigheter. Dette er ikke nødvendigvis en del av fagets kjerneelement, men ligger som en føring for undervisningen og praktiseringen i faget. Nytt i disse lærerplanene vil være at digitale ferdigheter ansees som en grunnleggende ferdighet. Samfunnskunnskap får hovedansvaret for utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Norskfaget vil fremdeles ha et særskilt ansvar for å utvikle elevenes lese- og skriveferdigheter, mens matematikkfaget har hovedansvar for å utvikle elevenes regneferdigheter. Side 8
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerNye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir
Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerFag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet
Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning
DetaljerVi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag
Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant
DetaljerFagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvorfor fornyer vi læreplanverket? 1. Samfunnet endres da må utdanningssystemet følge
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerFagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?
Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene
DetaljerKJERNEELEMENTER I FAG
KJERNEELEMENTER I FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet som føringer for utforming av læreplaner for fag til LK20 og LK20S Kjerneelementer i samisk 1. og 2. språk er fastsatt av Sametinget 26. juni 2018,
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerFagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt
Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerHva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet
Hva skjer i fagfornyelsen nå? Astri Gjedrem Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Utdanningsdirektoratet Plan for økten Fagfornyelsen Hva går den ut på? Hvorfor fornyer vi? Hva fornyer
DetaljerFagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerFagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen - engelsk Mai 2018 v/mary Ann Ronæs Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole Utdanningsdirektoratet Why change? Society changes The curricula is too extensive Students learn too
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerFagfornyelsen. Nye læreplaner for en fremtid i endring
Fagfornyelsen Nye læreplaner for en fremtid i endring Fagfornyelsen Hvorfor? Forankring Ludvigsenutvalget Kompetanse Dybdelæring Tverrfaglige tema Metakognisjoner (å lære å lære) +++ Forankring Stortingsmelding
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerHva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet
Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen hva går den ut på? Fagfornyelsen hvor er vi nå? Fase 1 i fagfornyelsen Planlegge fagfornyelsen,
DetaljerFagfornyelse utvikling av læreplanene
Fylkesmannen i Telemark Fagfornyelse utvikling av læreplanene Kontaktmøte Fylkesmannen i Telemark Utdanning- og vergemålsavdelingen 2. oktober 2018 https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Jeg skal snakke om Ambisjonene med fagfornyelsen Hva som er nytt Definisjonene på kompetanse og dybdelæring i læreplanverket Status og pågående høringer og innspillsrunder
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerWorkshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen
Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen Dag Fjæstad 22.8.2018 NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING (NAFO) Hva skal vi gjøre
DetaljerFornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?
Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket
DetaljerHøring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens
DetaljerHva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?
Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet? Skolelaboratoriet ved NTNU Kvalitetssikrer Newtonrom Hva betyr det? Hva kjennetegner god undervisning i et Newtonrom? Hva kjennetegner god undervisning
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerTett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Fire mål: 1. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2
Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerBarnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken
Barnehage og skole Utdanningsdirektør Dag Løken Meld St 28 Dag Løken 8.12.16 Fagfornyelse Et hovedpoeng i stortingsmeldingen er at dagens læreplaner er for omfattende og bidrar til overflatelæring i stedet
DetaljerLæreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster
Læreplan i engelsk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Engelsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget
DetaljerFagfornyelsen innspillsrunde skisser til læreplaner i KRLE og religion og etikk
Fagfornyelsen innspillsrunde skisser til læreplaner i KRLE og religion og etikk Uttalelse - Den norske kirke - Kirkerådet Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt
DetaljerFormål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerFAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018
FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018 innspill fra rektormøte i oktober 2017 info til egne ansatte om pågående arbeid innspill til kjerneelementene
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerTone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Status - fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vi vil samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet,
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerFAGFORNYELSEN: SAMISK SOM ANDRESPRÅK. Kárášjohka Sandra Nystø Ráhka
FAGFORNYELSEN: SAMISK SOM ANDRESPRÅK Kárášjohka 22.05.19 Sandra Nystø Ráhka LÆREPLANGRUPPE FOR SAMISK SOM ANDRESPRÅK Sandra Nystø Rahka Mona Fjellheim Magga Porsanger Inger Anne Gaup Helen Blind Brandsfjell
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerLæreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - MF Det teologiske menighetsfakultet Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen
DetaljerFagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir
Fagfornyelsen Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir Fagfornyelsen Status fortsatt mulighet for medvirkning Kompetanse og dybdelæring. To sentrale elementer i fagfornyelsen Gruppearbeid Forventninger til arbeidet
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for samfunnsfag Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerHer beskriver vi kort hva som kjennetegner læreplanene som er på høring fra 18. mars til 18. juni 2019.
Hva er nytt i fagene? Les våre korte oppsummeringer Her beskriver vi kort hva som kjennetegner læreplanene som er på høring fra 18. mars til 18. juni 2019. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.03.2019 Skal du svare
DetaljerStrategi for fagfornyelsen
Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerTone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerFag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet
Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerLæreplan i samfunnsfag samisk
Læreplan i samfunnsfag samisk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Samfunnsfag er et sentralt fag for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerValg av fordypningsfag u-trinnet
Valg av fordypningsfag u-trinnet Storsteinnes skole 7.trinn våren 2018 Frist for valget 8.6.2018. Timetall på ungdomstrinnet 8.trinn: 3 timer a 45 minutter 9.trinn: 2 timer a 45 minutter 10.trinn: 3 timer
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerUDIR sin film som start på Renate sitt
UDIR sin film som start på Renate sitt Fagfornyelsen og LK20 Multiaden 2019 Fagfornyelsen og LK20 Overordnet del vedtas Faggrupper utvikler kjerneelementer i fagene Kjerneelementene vedtatt Læreplangrupper
DetaljerLæreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk
Læreplan i musikk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Faget skal sette
DetaljerHøring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S)
Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Dato: 18.06.2019 Vår ref.: HEJ Deres ref.: Høring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S) Finans Norge
DetaljerFagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018
Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen Læreplanutvikling Støtte til implementering Om prosessen - involvering Hva kan dere gjøre allerede nå? Status
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2
Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er
DetaljerLæreplan i engelsk for hørselshemmede
Læreplan i engelsk for hørselshemmede Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Engelsk for hørselshemmede er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon,
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for matematikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet
VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å
DetaljerLærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet
Lærerutdanningskonferansen 2018 Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet Kompetanseutvikling Lærerutdanning Kompetanseutvikling tiltak
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk
Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon
DetaljerFagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK
Fagfornyelsen Hvorfor fagfornyelse Hva skal fornyes Overordnet del og sentrale begrep Hva skjer når Strukturendringer i YF Eksamen og vurdering Flere utvalg påvirker Aktuelle lenker Karrierenettverk Sandefjord
DetaljerÅrsplan for Maridalen AKS
Periode Aktivitet Tema og grunnleggende Mål Årsplan for Maridalen AKS 2018-2019 Innhold August Lek- og aktiviteter ute og inne Fysisk aktivitet : Lek og sosial kompetanse - møte flere ulike former for
DetaljerVelkommen til foreldremøte trinn høsten 2019
Oslo kommune Utdanningsetaten Morellbakken skole 06.06.2019 Velkommen til foreldremøte 05.06.2019 8. trinn høsten 2019 Oslo kommune Utdanningsetaten Morellbakken skole 06.06.2019 I kveld møter dere Rektor
DetaljerFagfornyelse og kjerneelemtener. Christian Bjerke
Fagfornyelse og kjerneelemtener Christian Bjerke Noen viktige ting vi skal se nærmere på i dag Fagfornyelse Kjerneelementer Dybdelæring Tverrgående temaer -Demokrati og medborgerskap -Folkehelse og livsmestring
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk
Læreplan i kunst og håndverk Om faget Fagets relevans Kunst og håndverk er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal gi elevene kulturforståelse, praktiske ferdigheter og kunnskap om innovasjon og
DetaljerOverordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole
Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang! Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang!
DetaljerNoen generelle kommentarer
Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan
DetaljerKritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING
INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING Kritisk tenkning Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet Erik Ryen Kirsti Marie Jegstad Evy Jøsok Margareth Sandvik Er kritisk tenkning viktigere
DetaljerHøring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.
Notat Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Vox Vår dato: 15.10.2015 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vox viser til høring av NOU 2015: 8 Fremtidens skole fornyelse av
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i matematikk fellesfag
Andre skisse kjerneelementer i matematikk fellesfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
Detaljer