Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Transkript

1 Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole Den naturlige skolesekken Blindern fredag 9. februar 2018 Anders Isnes

2 «De syv elevtypene» Den meningssøkende elev Ikke den rett-troende Den skapende elev Den arbeidende elev Ikke den kopierende Ikke den bedagelige

3 Den allmenndannende elev Den samarbeidende elev Den miljøbevisste elev Den integrerte elev Ikke den ensporede Ikke den individualistiske Ikke den forurensende og vekstfremmende Ikke den fragmenterte

4 Et par definisjoner fra FN: Sustainable development To meet the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs. Education for sustainable development (ESD) to develop skills and abilities, awareness, attitudes and values as well as a better understanding of sustainability issues.

5 Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING For å gi elever handlingskompetanse for bærekraftig utvikling, bør undervisningen tilrettelegges slik at elevenes kunnskap, ferdigheter og holdninger utvikles. Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE

6 Nye planer noe nytt? Kompetanseformulerte læreplaner Grunnleggende ferdigheter Progresjon Dybdelæring Metodefrihet Læreres faglige og fagdidaktiske kompetanse Metakognisjon: refleksjon omkring egen læring Tre tverrfaglige temaer

7 Hørt det før? Læreplanene er for omfattende. Konsekvens: lite dybdelæring, dårlig progresjon mm Læreplanene er for teoretiske Læreplanene er for upresise (stor variasjon i kompetansemålene) Læreplanene gir for lite hjelp til lærere i planlegging av undervisning/læring

8 Hva er for omfattende teoretisk- mangler progresjon? Den intenderte læreplanen Den læreplanen som kommer fra departementet og de politiske styringssignalene i den forbindelse Den implementerte/oversatte læreplanen Undervisningen og lærebøkene slik læreplanen blir tolket Den oppnådde/erfarte læreplanen Det som sitter igjen i hodene på elevene 8

9 Hvem skal bestemme? Læreplanen? Læreren? Skolen? Skoleeier? Forlagene? Dvs lærebokforfatterne «Makta» havner lett hos forlagene!

10 Læreboka er ikke læreplanen, den er for omfattende, men den er en viktig ressurs

11 Fornyelse av fag og kompetanser Fremtidens skole To grunnleggende spørsmål til Ludvigsenutvalget: Hva slags kompetanse vil elever trenge i et samfunns- og arbeidsliv om år? Forbereder dagens skole i tilstrekkelig grad elevene på livet etter skolen?

12 NOU 2014:7: Elevenes læring i fremtidens skole Et kunnskapsgrunnlag

13

14 Hvordan ville Ludvigsen-utvalget forandre norsk skole Departementet må rydde i læreplanene Større vekt på progresjon Barn må lære å lære Utforskning og kreativitet må inn i alle fag Innføring av dybdelæring Større grad av flerfaglighet Samhandling og deltakelse Redefinering av grunnleggende ferdigheter til grunnleggende kompetanser

15 Stortingsmelding Fagfornyelse Reduksjon Dybdelæring Progresjon Tverrfaglighet/ flerfaglighet Beholde grunnleggende ferdigheter

16 Kompetansebegrepet Utvalget (et bredt kompetansebegrep): Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger og omfatter både kognitive, praktiske ferdigheter, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring, inkludert holdninger og etiske vurderinger. Departementet: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

17 Kompetanser i framtidens skole vil Kompetanse i fag omfatte: Fagovergripende kompetanser Metakognisjon for å lære å lære, selvregulert læring Utforske, kreativitet og innovasjon Problemløsning, samarbeid og kommunikasjon Medborgerskap og sosialt ansvar Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag

18 I Stortingsmeldingen: Nyere forskning viser at såkalte ikke-kognitive eller sosiale og emosjonelle ferdigheter, som for eksempel utholdenhet, samarbeidsevne, nysgjerrighet og evne til å jobbe målrettet og takle motgang, er viktige for faglig læring og for å lykkes i samfunns- og arbeidslivet. Slike egenskaper og ferdigheter kan utvikles og læres.

19 Overordnet del sier (side 11) Lærere og ledere i skolen må jevnlig reflektere over sammenhengen mellom opplæringen i fag og de overordnede målene, verdiene og prinsippene for opplæringen.

20 Trekk ved elevenes læring i framtiden. Kople kunnskaper mellom ulike kilder og ressurser Tolke data Kritiske tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon (flerfaglighet og/eller tverrfaglighet)

21 Flerfaglighet Fag 1 Fag 2

22 Tverrfaglighet

23 Tre tverrfaglige temaer: Departementet: demokrati og medborgerskap Utvalget: det flerkulturelle samfunnet bærekraftig utvikling klima, miljø og bærekraftig utvikling folkehelse og livsmestring folkehelse og livsmestring

24 Overordnet del av læreplanen: Tverrfaglighet Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Miljø og klima Fattigdom og fordeling av ressurser Konflikter Helse Likestilling Demografi og utdanning

25 Undervisning om bærekraftig utvikling

26 Overordnet del av læreplanen: dybdelæring «Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger.»

27 Dybdelæring Dybdelæring innebærer at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger. (s. 14) Meld. St. 28, Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet 27

28 Dybdelæring i rapporter Education for Life and Work Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st Century, (2012) NOU 2015:8, Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser, (2015) Meld. St. 28, Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet (2016) 28

29 Dybdelæring Overflatelæring Elever relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer Elever jobber med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før Elever organiserer egen kunnskap i begreps-systemer som henger sammen Elever behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer Elever ser etter mønstre og underliggende prinsipper Elever memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor

30 Dybdelæring Elever vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner Overflatelæring Elever har vanskelig for å forstå nye ideer som er forskjellige fra dem de har møtt i læreboka Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk Elever reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess Elever behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet Elever memorerer uten å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategier

31 Viktige forutsetninger for dybdelæring : Forstå temaer og problemstillinger på tvers av fag- og kunnskapsområder (flerfaglighet) Anvende kunnskap ved å analysere og løse problemer i nye kontekster Vurdere og reflektere over egen læring Skape engasjement hos eleven ved å knytte ny kunnskap til tidligere kunnskap

32 ..dybdelæring i naturfag Legge til rette for utforskende læring Knytte kunnskap til dagsaktuell debatt Knytte forbindelse til livet «der ute», bruke ekstern kompetanse der det er naturlig (relevans) (LES: Bærekraftig utvikling!!)

33 Fra Stortingsmelding nr 22 Dybdelæring krever også en viss bredde i opplæringen fordi elevene må kunne sette kunnskapen og forståelsen inn i en større sammenheng. Det er viktig for å få en helhetlig forståelse av faget eller fagområdet. Det kan også bidra til forståelse av hvorfor en skal lære noe, og det kan motivere elevene til å lære mer ( )

34 5E-modellen kort oppsummert Engage-Explore-Explain-Elaborate-Evaluate Engasjere: Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper Undersøke: Legge til rette for å undersøke, samle informasjon, ta beslutninger Forklare: Fra «hverdagsspråk» til faglige begreper og forklaringer Utvide: Anvende fagkunnskap i nye kontekster Vurdere: Egenvurdering (elev), underveisvurdering og sluttvurdering

35

36 Fisk i norgesglass

37 Innlegg i lokalavisen Dyreplageri i klasserommet Min datter på 13 kom helt fortvilet hjem fra skolen her forleden og fortalte at klassen nå har anskaffet seg en gullfisk. Dette er i og for seg gledelig, men problemet er bare at denne stakkars gullfisken åpenbart lever under helt uholdbare forhold. Ikke nok med at elevene har fått absolutt forbud mot å mate den (!) - det viser seg også at glasset den svømmer i, er hermetisk lukket! Fisken vil jo komme til å kveles, hvis den da ikke dør av sult før den tid. Jeg kan ikke forstå at noe slikt kan være tillatt i en moderne skole. Barna får jo et helt forkvaklet forhold til stell av dyr, og det oppmuntrer til den «bruk - og - kast» mentaliteten som vi nettopp prøver å lære barna å ta avstand fra. Hva lærer egentlig dagens lærere i sin lærerutdanning, og hvor er dyrevernet? Sint mor Oppgave: Skriv et svar til «Sint mor». Svaret skal basere seg på en faglig argumentasjon, men være formet slik at det passer i en vanlig avis. 37

38 LESERINNLEGGET Fisken i det lukkede akvariet subjektiv form argumenterende ofte i muntlig form kort (under en side) rett på sak fengende overskrift de uenige skal overbevises de enige skal få støtte polemisk form 38

39 Lag en brosjyre Lag en brosjyre som oppsummering av et emne Mottakerbevissthet Trekk ut viktig informasjon Framgangsmåte og maler på nettstedet Lag en brosjyre

40 Hva skal den lokale friheten brukes til? I valg av faginnhold I valg av metoder I valg av grunnleggende ferdigheter I valg av læringsarenaer I valg av dybde i et tema I valg av progresjon Og bakom det hele: eksamen