FYR Gardermoen 4.desember

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYR Gardermoen 4.desember"

Transkript

1 FYR Gardermoen 4.desember

2 Hva skal vi si noe om? 1. Fagfornyelsen. Bakgrunn, endringer og framdriftsplan v/anniken 2. Ny tilbudsstruktur og nye læreplaner på yrkesfag v/lone 3. Bærekraft for FYR framover v/lone

3 Hvorfor en fagfornyelse? Kontinuitet og fornyelse Vi vet mer elevenes læring i dag enn vi gjorde før Kunnskapsløftet (LK06): Evalueringene etter Kunnskapsløftet Spørringer til skole-norge vår og høst Internasjonale undersøkelser (hvordan ligger våre elever an?) Diverse andre forskningsprosjekter, blant annet KIR-prosjektet hos NIFU (er elevene som går ut av Vg3 studieforberedt nok?) Samfunnet er i endring, endringstakten øker arbeidslivet preges av den teknologiske utviklingen. (Meld.st.28)

4 Utfordringer med dagens læreplaner Stofftrengsel, nye temaer er tatt inn uten at noe er tatt ut. Læreplanen lærebøker. Lærebøker «et forstyrrende element» i opplæringa? Eller god hjelp? Fortsatt store utfordringer med at for mange elever har et for svakt utbytte av opplæringen Handlingsrommet lokalt læreplanarbeid, hvordan? Varierende grad av samarbeid internt på skoler og mellom skoler og skoleeier Ikke god nok sammenheng mellom ulike deler av læreplanverket Varierende kjennskap til og bruk av støtte og veiledningsmateriale Men, positiv utvikling av holdninger til kompetansemål og vurdering i etterkant av LK06

5 Styringsdokumentene

6 Læreplaner for fag Opplæringslova Overordna del Formålet for faget Hovedområde - beskrivelser Timetall Grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene Vurdering i faget

7 Fagfornyelsen

8 Fornyet kompetansedefinisjon FØR:.evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. NÅ:.å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking.

9 Fagene skal få mer relevant innhold tydeligere prioriteringer som gir mulighet for dybdelæring bedre progresjon og sammenheng i og mellom fagene Redusert omfang, men fortsatt høyt ambisjonsnivå Vi skal beholde dagens fag, men innholdet skal fornyes. Elevene skal lære på nye måter. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære, og de praktiske og estetiske fagene skal styrkes.

10 Vi ønsker innspill til arbeidet i flere omganger Feb./mars 2018 Ferdige utkast publiseres på udir.no og alle kan gi innspill Juni 2018 Kunnskapsdepartementet fastsetter kjerneelementer August 2018 Læreplangrupper starter

11 Frem til sommeren 2018 skal vi: utvikle kjerneelementer i fag (prioritere innhold i fag) beslutte hvordan ny overordnet del skal integreres i fag utvikle og beslutte hvordan de grunnleggende ferdighetene og de tverrfaglige temaene skal integreres i fag finne ut hvordan teknologi, kreativitet, innovasjon og entreprenørskap skal integreres i faget finne ut hvordan læringsstrategier skal integreres i fagene utvikle god sammenheng i fag og på tvers av fag

12 Vi jobber åpent, involverende og samskapende Stor interesse På siden «Hva mener du skal være det viktigste i faget?» Fra 1. august til 21. november: besøk på siden. Av disse har: rundt gått videre til høringer (skissene til kjerneelementgruppene) over 8000 lastet ned powerpointpresentasjonen som er en hjelp til hvordan skolene kan jobbe med fagfornyelsen.

13 Hva er nye begreper? Kjerneelementer Dybdelæring Tverrfaglige tema

14

15 Er Norge alene om å diskutere kjerneelementer? Viktig problemstilling i OECDprosjektet Education 2030: How can we address curriculum overload? Mange land er i tenkeprosess med å legge til rette for dybdelæring gjennom å fokusere på «big ideas» eller «key elements». En rekke engelskspråklige land er kommet langt i prosessen, og har læreplanstrukturer som ligger nær opp til bestillingen i St. meld 28: - Tydeligere prioriteringer i fagene - Slankere planer/færre mål - Tydeligere progresjon

16 Kjerneelementer er det viktigste i faget Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget det mest betydningsfulle innholdet elevene skal lære på skolen sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget Kjerneelementer skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget.

17 Hva er kjernen i norskfaget?

18 Refleksjonsoppgave dybdelæring versus overflatelæring?

19 Hva er dybdelæring?.at elevene får fordype seg og jobbe med lærestoffet over tid, og at de får tilbakemeldinger og utfordringer som er i takt med deres faglige utvikling. Det har også betydning for læringen at elevene reflekterer over sin egen læring og får hjelp til å forstå sammenhenger..at elevene kan overføre det de har lært fra én situasjon eller sammenheng til en annen, og greier å bruke kunnskaper og ferdigheter til problemløsning i både kjente sammenhenger, og i nye og ukjente. overflatelæring, som kontrast til dybdelæring, kjennetegnes av innlæring av faktakunnskaper uten at eleven setter kunnskapen i en sammenheng. (s.33 i Meld.St.28)

20 Dybdelæring og overflatelæring Ja takk, begge deler - eller? Dybde (deep approach) Elevene relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer Elever organiserer egen kunnskap i begrepssystemer som henger sammen Elevene ser etter mønstre og underliggende prinsipper Overflate (surface approach) Elevene jobber med nytt lærestoff uten å relatere til hva de kan fra før Elevene behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer Elevene memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor Elevene vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner Elever har vanskelig for å forstå nye ideer som er forskjellige fra dem de har møtt i læreboka Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk Elever behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet Elevene reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess Elevene memorerer uten å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategier

21 Tverrfaglige tema Helt nytt (tja?...) Kan gjenfinnes i dagens læreplaner men fagfornyelsen skal bidra til mer synliggjøring, systematikk og progresjon Ludvigsens forslag/nou 8: Klima, miljø og bærekraftig utvikling 2. Det flerkulturelle samfunnet 3. Folkehelse og livsmestring Meld. St. 28: 1. Bærekraftig utvikling 2. Demokrati og medborgerskap 3. Folkehelse og livsmestring

22 Yrkesfaglig del i nye læreplaner i fellesfag? Bakgrunn fra St. meld 28: Departementet er opptatt av at fellesfagene skal være relevante for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. To faggjennomganger i henholdsvis matematikk og naturfag har pekt på behovet for læreplaner med relevant innhold for det enkelte yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Hensikten med å ha et innhold i læreplanen som er tilpasset det enkelte utdanningsprogram, er å gjøre det lettere å gi en relevant opplæring som støtter opplæringen i yrkesfagene. (St.meld 28, s. 53)

23 Departementet vil: Matte og naturfag: «Innføre en utdanningsprogramspesifikk (20-30%) del i de yrkesfaglige læreplanene i fellesfagene matematikk og naturfag» Norsk og engelsk: «Vurdere behovet for yrkesfagspesifikke deler i læreplanene i norsk og engelsk»

24 Spørsmål hvis yrkesfagspesifikke deler i læreplanene i norsk og engelsk 1...hvilke fordeler og utfordringer har dette? 2..hvis yrkesfagspesifikk del i læreplanen på yrkesfag i norsk, hvilke konsekvenser får en slik modell for påbygg til generell studiekompetanse og/eller eksamensordningen i norsk og engelsk?

25 Høringen om yrkesfagspesifikke deler i læreplanene i norsk og engelsk skulle publiseres 1. desember, men er forsinka Kommer før jul

26 Tre ting som påvirker læreplanene på yrkesfag endringer i tilbudsstrukturen (KD fastsetter ny tilbudsstruktur) forslag til gjennomgang av læreplaner i utviklingsredegjørelsene (og eventuelt endringer som har kommet etterpå) ny overordnet del og elementer i fagfornyelsen

27 Forholdet mellom fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Ny overordnet del Fagfornyelsen Alle fagene i grunnopplæringen (1-10) og de gjennomgående fagene (fellesfag på yrkesfag vgo) Fase 1 prosjekt Fase 2 Forarbeid til læreplanutvikling Læreplanutvikling Utvikle kjerneelementer i fag Finne ut hvordan verdigrunnlaget og overordnet del skal integreres i fag Finne ut hvordan de grunnleggende ferdighetene og de tverrfaglige temaene skal integreres i fag Videreutvikle læreplanstrukturen Utforme retningslinjer for utvikling av læreplaner Nye læreplaner på yrkesfag Alle programfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Fase 1 prosjekt Fase 2 Forarbeid til læreplanutvikling Læreplanutvikling

28 Framdrift November og desember 2017: Etablere prosjektgruppe og styringsgruppe Planlegge fase 1 (forarbeid) Våren 2018: Gjennomføre fase 1 og planlegge videre arbeid Høsten 2018: Starte arbeidet med å utvikle læreplaner

29 Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere Strategien skal bidra til: 1. Økt rekruttering og kvalifisering av yrkesfaglærere 2. God kvalitet og relevans i yrkesfaglærerutdanningene 3. Gode muligheter for kompetanseutvikling Kompetanse for kvalitet, hospiteringsordningen, lærerspesialistordningen Om Udirs oppfølging av tiltakene i strategien :

30 Rammeverk for FYR-prosjektet ( ) Mål Siktemålet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene. Satsingen skal sikre at elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får en opplæring i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag som oppleves som relevant for deres hverdag og er yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv. Definisjoner Kunnskapsgrunnlag Innholdselementer Roller og organisering Yrkesretting Relevans Helhet og dybdelæring

31 Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma (2010) MÅL: Fra 2016 jobber alle skoler aktivt og systematisk med yrkesretting av fellesfagene relevant for elevenes hverdag og yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv

32

33 Måloppnåelse Økt yrkesretting i fellesfagene i vgo Endret undervisningspraksis i klasserom og verksted Utviklet samarbeid på tvers av faggrenser på skoler Både elever, lærere og skoleledere har vært entusiastiske vi ser endrede holdninger Deling og bruk av FYR-ressurser er omfattende, bl a på Hei! Fekk beskjed frå rektor om at du ville ha tilbakemelding ang. FYR-prosjektet me har på Øyrane. Yrkesrettinga av fellesfaga har vore merka godt. Elevane er ute i hallane og tek målingar, reknar og tek bileter som eksempel. Me har fått ein kjekkare skuledag, og meir motiverande, når me får skrive og snakke om det som interesserar oss, nemleg yrkesretninga vår. Eg har fått gode tilbakemeldingar, og elevane merkar godt utviklinga av FYR-prosjektet - veldig bra! Med vennleg helsing Elevrådsleiar Øyrane VGS

34 Sluttrapport for FYR ( ) Hva har vi lært? Fokus på samarbeidet mellom fellesfag og programfag har vært avgjørende Den enkelte lærer må se og oppleve nytten for seg selv, og den kan komme både utenfra og innenfra FYR har inspirert og ført til forbedret praksis Motstand og dilemmaer kan håndteres på ulike måter ledelse og tillit Skolene må håndtere tid til lærersamarbeid Eksamen og prøveregimet bør fornyes Suksessfaktorer for å få til endring i klasserommet: Faget og elevenes læring er driverne Fokus på ledelse og behovet for organisatoriske grep og pedagogisk involvering Vekt på lokalt samarbeid om læreplaner og årsplanlegging Tilrettelegging av skoletiden og strukturene for samarbeid Elevinvolvering (kunne bli bedre) Fortsatt løpende diskusjon om yrkesretting og relevans

35 Sluttrapport for FYR ( ) Om arbeidet med FYR i Bedre skole Nr : r/utdanningslopet/vgo/fyrsluttrapport_ pdf

36 Kulturutvikling fellesfaglærere - programfaglærere

37 Bygge en kultur for samarbeid og kollektiv læring i hele organisasjonen/profesjonsutvikling Kultur for samarbeid Organisasjonsutvikling og planverk Skoleledelsens rolle Ledelsen leder lærernes læring For å endre gruppen, bruk gruppen Verktøy for lærende møter

38 Å jobbe med FYR på egen skole er å bygge en kultur for samarbeid Samarbeid mellom to eller flere lærere om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningsopplegg Felles økter med to eller flere fag Felles økter med felles vurdering av elevarbeidet Hospitering i hverandres timer Elevinvolvering Små og store prosjekter passe for din skole nå

39 pet/videregaendeopplaring/yrkesretting-avfellesfagene/

40 VÅRT FYR idéer vi vil ta med oss hjem fra skoleringsdagene Det vil vi ha mindre av Hvilke handlinger krever det av oss? Hvem skal involveres? Hvordan kan vi gjøre det? Hva kan vi konkret avtale nå: Det vil vi ha mer av Hvilke handlinger krever det av oss? Hvem skal involveres? Hvordan kan vi gjøre det? Hva kan vi konkret avtale nå: Helt nye idéer Hvilke handlinger krever det av oss? Hvem skal involveres? Hvordan kan vi gjøre det? Hva kan vi konkret avtale nå:

41

42 Veien videre yrkesretting og relevans FYR-nettverket består Arbeid med bærekraft lokalt med vekt på kompetanseutvikling for skolenes mellomledere Støtte til sentrenes kompetanseutvikling for lærere Yrkesretting og relevans inn i arbeidet med fagfornyelsen Yrkesfaglærerløftet Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Erfaringsdeling og spredning på Udir.no Oppfølging i andre nasjonale satsinger som realfagstrategien og språkløyper Oppfølging i Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

43 Følg med framover og gi innspill! Bred involvering og samskaping er viktig for et godt resultat: (fagfornyelsen) (blogg om fagfornyelsen) (FYR på Udir.no)

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Status - fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vi vil samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet,

Detaljer

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen hva går den ut på? Fagfornyelsen hvor er vi nå? Fase 1 i fagfornyelsen Planlegge fagfornyelsen,

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet 1S Fornying av Kunnskapsløftet Evaluering av Kunnskapsløftet Manglende sammenheng mellom generell del og læreplaner for fag i Kunnskapsløftet Uklare kompetansemål i læreplanene Fornying av Kunnskapsløftet

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Barnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken

Barnehage og skole. Utdanningsdirektør Dag Løken Barnehage og skole Utdanningsdirektør Dag Løken Meld St 28 Dag Løken 8.12.16 Fagfornyelse Et hovedpoeng i stortingsmeldingen er at dagens læreplaner er for omfattende og bidrar til overflatelæring i stedet

Detaljer

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant

Detaljer

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018 Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Sammen om oppdraget! Gardermoen, 14. november 2017 Bjørg Rafoss Tronsli, Utdanningsdirektoratet

Sammen om oppdraget! Gardermoen, 14. november 2017 Bjørg Rafoss Tronsli, Utdanningsdirektoratet Sammen om oppdraget! Gardermoen, 14. november 2017 Bjørg Rafoss Tronsli, Utdanningsdirektoratet Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015 2019) Realfagsstrategien

Detaljer

Profesjonsutvikling i styringsdokument. Unni Fuglestad (Lesesenteret) og Anne Borgersen(Udir)

Profesjonsutvikling i styringsdokument. Unni Fuglestad (Lesesenteret) og Anne Borgersen(Udir) Profesjonsutvikling i styringsdokument Unni Fuglestad (Lesesenteret) og Anne Borgersen(Udir) Aktuelle styringsdokument Rammeplan for barnehagen Ny overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Hvordan yrkesrette undervisningen?

Hvordan yrkesrette undervisningen? Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Eli Gundersen og Sten Ludvigsen Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser

Høringsuttalelse NOU 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser Saksnr.: 2015/14107 Løpenr.: 70221/2015 Klassering: A40 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 14.09.2015 Fylkestinget

Detaljer

Fagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda

Fagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda Fagdag engelsk Lillehammer 31. 10. 2017 v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda Hvorfor fagdag? Målet er en rettferdig og pålitelig nasjonal vurdering som munner ut i en rettferdig og pålitelig sensur

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Aktuelt om vurdering og fagfornyelsen

Aktuelt om vurdering og fagfornyelsen Aktuelt om vurdering og fagfornyelsen Eksamensmøte v/fylkesmannen i Møre og Romsdal Molde 06.02.2018 Mette Thoresen, e-post: mth@udir.no Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole Alt handler

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Fellesdel av rådsmøter 1 og 2. November 2017 Karl Gunnar Kristiansen

Fellesdel av rådsmøter 1 og 2. November 2017 Karl Gunnar Kristiansen Fellesdel av rådsmøter 1 og 2. November 2017 Karl Gunnar Kristiansen Rådsmøter 2018 FRNA FRDH FRSS FRTIP FRRM FRHO FREL FRBA onsdag 28.feb x x x x torsdag 01.mar x x x x møterom møterom 3 møterom 4 møterom

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er

Detaljer

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

E L L E S F A G, Y R K E S R E T T I N G O G R E L E V A N S

E L L E S F A G, Y R K E S R E T T I N G O G R E L E V A N S FYR F E L L E S F A G, Y R K E S R E T T I N G O G R E L E V A N S BIRGIT SIMENSEN(FAGL ÆRER PPU)UNIVERSITETET I TROMSØ, CAMPUS ALTA & STIG-MARTIN ARCTANDER (FAGL ÆRER ENGELSK) ALTA VGS 16. FEBRUAR 2017

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no

Detaljer

FYR-prosjektet nasjonalt og i Rogaland

FYR-prosjektet nasjonalt og i Rogaland FYR-prosjektet nasjonalt og i Rogaland - Nasjonale føringer for FYR-prosjektet & organiseringen - Utfordringer i vgo og bakgrunnen for prosjektet - Læringsteoretisk ståsted i FYR-prosjektet - Hvor står

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen

Detaljer

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/8551-32894/2015 Arkiv: A00 Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 13/15 Fagkomite 2: Oppvekst

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell del av læreplanverket

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell del av læreplanverket KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Geri Fosby Postboks 8119 DEP 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2017/4992-9-93676/2017-RAGDAH B00 09.05.2017 Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune om ny generell

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Notat Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Vox Vår dato: 15.10.2015 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vox viser til høring av NOU 2015: 8 Fremtidens skole fornyelse av

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,

Detaljer

Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans?

Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans? Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans? FYR, Oslo 19.11.2014 Jon Marius Vaag Iversen Trøndelag Forskning og Utvikling Prosjekt yrkesretting og relevans i fellesfagene Sammen med NTNU Samfunnsforskning

Detaljer

Rammeplan for yrkesretting og relevans

Rammeplan for yrkesretting og relevans Rammeplan for yrkesretting og relevans Aust-Agder fylkeskommune 2016-2020 forde INNHOLDSFORTEGNELSE Historikk... 3 Lovgrunnlag... 3 FYR som del av Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring...

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021 Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal Utfordringsbilde Grønt skifte Eldrebølge Sikkerhet Endringstakt

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Nytt fra Fylkesmannen

Fylkesmannen i Telemark Nytt fra Fylkesmannen Nytt fra Fylkesmannen Kontaktmøte 04.10.17 1 Fylkesmannsreformen Juni: Ny fylkesmannsstruktur vedtatt Østfold, Oslo, Akershus og Buskerud i Moss, Oslo og Drammen Hedmark og Oppland på Lillehammer Vestfold

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning Tarjei Helland, HiOA Hva er skolens begrunnelse? Det korte svaret: Elevene alle elevene Opplæringslova, 1-1.

Detaljer

Emne: Høringssvar fra Østfold fylkeskommune Høring NOU 2016:14 Saksfremlegg.pdf; Vedtak.pdf

Emne: Høringssvar fra Østfold fylkeskommune Høring NOU 2016:14 Saksfremlegg.pdf; Vedtak.pdf Fra: Therese Kastet Sendt: 19. desember 2016 13:56 Til: Postmottak KD Kopi: Frid Sandmoe Emne: Høringssvar fra Østfold fylkeskommune Høring NOU 2016:14 Vedlegg: Saksfremlegg.pdf;

Detaljer

Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner

Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner Grete Haaland Innhold Helhetlig yrkeskompetanse Overbyggende kompetanse, felles for alle/mange yrker Yrkeskompetanse utgangspunkt

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans) (fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11.

Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11. Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken Trondheim, 11. mai 2017 Skole og videregående opplæring Yrkesfaglærerløftet for

Detaljer

Rammeverk for FYR-prosjektet ( ) FYR. FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans

Rammeverk for FYR-prosjektet ( ) FYR. FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans Rammeverk for FYR-prosjektet (2014 2016) FYR FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans Rammeverk for FYR-prosjektet (2014 2016) Innledning 03 Kunnskapsgrunnlag for implementering av FYR 07 Hovedelementer

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Høring NOU 2015:8. 1. Kompetanser i fremtidens skole. Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser

Høring NOU 2015:8. 1. Kompetanser i fremtidens skole. Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Høring NOU 2015:8 Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser Innledning bakgrunn Oppland fylkeskommune viser til høring «NOU 2015:8, Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser». Oppland fylkeskommune

Detaljer

Fagovergripende kompetanser

Fagovergripende kompetanser Fagovergripende kompetanser Mandatet Utvalget er bedt om å vurdere i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge

Detaljer

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole

KS Høringssvar på NOU 2015:8 Fremtidens skole KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kunnskapsdepartementet - KD Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 13/01619-14 Arkivkode: Saksbehandler: A00

Detaljer

Prosjektleder- og FYRkoordinatorsamling

Prosjektleder- og FYRkoordinatorsamling Prosjektleder- og FYRkoordinatorsamling 22.4.2015 FYR-koordinator og prosjektledersamling 22.4.15 09:00 Åpning v/lone Lønne Christiansen, Udir 09:10 Fylkeseksempel: Sør-Trøndelag, Charlottenlund videregående

Detaljer

Vedlegg: Høyringsbrev med svar og kommentarar frå Hordaland fylkeskommune, sjå kryss og tekst i kursiv:

Vedlegg: Høyringsbrev med svar og kommentarar frå Hordaland fylkeskommune, sjå kryss og tekst i kursiv: Vedlegg: Høyringsbrev med svar og kommentarar frå Hordaland fylkeskommune, sjå kryss og tekst i kursiv: 1. Innledning Utdanningsdirektoratet viser til Stortingets behandling av Meld. St. 20 (2012-2013)

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013 Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning

Detaljer