FYR Gardermoen 4.desember

Transkript

1 FYR Gardermoen 4.desember

2 Hva skal vi si noe om? 1. Fagfornyelsen. Bakgrunn, endringer og framdriftsplan v/anniken 2. Ny tilbudsstruktur og nye læreplaner på yrkesfag v/lone 3. Bærekraft for FYR framover v/lone

3 Hvorfor en fagfornyelse? Kontinuitet og fornyelse Vi vet mer elevenes læring i dag enn vi gjorde før Kunnskapsløftet (LK06): Evalueringene etter Kunnskapsløftet Spørringer til skole-norge vår og høst Internasjonale undersøkelser (hvordan ligger våre elever an?) Diverse andre forskningsprosjekter, blant annet KIR-prosjektet hos NIFU (er elevene som går ut av Vg3 studieforberedt nok?) Samfunnet er i endring, endringstakten øker arbeidslivet preges av den teknologiske utviklingen. (Meld.st.28)

4 Utfordringer med dagens læreplaner Stofftrengsel, nye temaer er tatt inn uten at noe er tatt ut. Læreplanen lærebøker. Lærebøker «et forstyrrende element» i opplæringa? Eller god hjelp? Fortsatt store utfordringer med at for mange elever har et for svakt utbytte av opplæringen Handlingsrommet lokalt læreplanarbeid, hvordan? Varierende grad av samarbeid internt på skoler og mellom skoler og skoleeier Ikke god nok sammenheng mellom ulike deler av læreplanverket Varierende kjennskap til og bruk av støtte og veiledningsmateriale Men, positiv utvikling av holdninger til kompetansemål og vurdering i etterkant av LK06

5 Styringsdokumentene

6 Læreplaner for fag Opplæringslova Overordna del Formålet for faget Hovedområde - beskrivelser Timetall Grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene Vurdering i faget

7 Fagfornyelsen

8 Fornyet kompetansedefinisjon FØR:.evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. NÅ:.å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking.

9 Fagene skal få mer relevant innhold tydeligere prioriteringer som gir mulighet for dybdelæring bedre progresjon og sammenheng i og mellom fagene Redusert omfang, men fortsatt høyt ambisjonsnivå Vi skal beholde dagens fag, men innholdet skal fornyes. Elevene skal lære på nye måter. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære, og de praktiske og estetiske fagene skal styrkes.

10 Vi ønsker innspill til arbeidet i flere omganger Feb./mars 2018 Ferdige utkast publiseres på udir.no og alle kan gi innspill Juni 2018 Kunnskapsdepartementet fastsetter kjerneelementer August 2018 Læreplangrupper starter

11 Frem til sommeren 2018 skal vi: utvikle kjerneelementer i fag (prioritere innhold i fag) beslutte hvordan ny overordnet del skal integreres i fag utvikle og beslutte hvordan de grunnleggende ferdighetene og de tverrfaglige temaene skal integreres i fag finne ut hvordan teknologi, kreativitet, innovasjon og entreprenørskap skal integreres i faget finne ut hvordan læringsstrategier skal integreres i fagene utvikle god sammenheng i fag og på tvers av fag

12 Vi jobber åpent, involverende og samskapende Stor interesse På siden «Hva mener du skal være det viktigste i faget?» Fra 1. august til 21. november: besøk på siden. Av disse har: rundt gått videre til høringer (skissene til kjerneelementgruppene) over 8000 lastet ned powerpointpresentasjonen som er en hjelp til hvordan skolene kan jobbe med fagfornyelsen.

13 Hva er nye begreper? Kjerneelementer Dybdelæring Tverrfaglige tema

14

15 Er Norge alene om å diskutere kjerneelementer? Viktig problemstilling i OECDprosjektet Education 2030: How can we address curriculum overload? Mange land er i tenkeprosess med å legge til rette for dybdelæring gjennom å fokusere på «big ideas» eller «key elements». En rekke engelskspråklige land er kommet langt i prosessen, og har læreplanstrukturer som ligger nær opp til bestillingen i St. meld 28: - Tydeligere prioriteringer i fagene - Slankere planer/færre mål - Tydeligere progresjon

16 Kjerneelementer er det viktigste i faget Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget det mest betydningsfulle innholdet elevene skal lære på skolen sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget Kjerneelementer skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget.

17 Hva er kjernen i norskfaget?

18 Refleksjonsoppgave dybdelæring versus overflatelæring?

19 Hva er dybdelæring?.at elevene får fordype seg og jobbe med lærestoffet over tid, og at de får tilbakemeldinger og utfordringer som er i takt med deres faglige utvikling. Det har også betydning for læringen at elevene reflekterer over sin egen læring og får hjelp til å forstå sammenhenger..at elevene kan overføre det de har lært fra én situasjon eller sammenheng til en annen, og greier å bruke kunnskaper og ferdigheter til problemløsning i både kjente sammenhenger, og i nye og ukjente. overflatelæring, som kontrast til dybdelæring, kjennetegnes av innlæring av faktakunnskaper uten at eleven setter kunnskapen i en sammenheng. (s.33 i Meld.St.28)

20 Dybdelæring og overflatelæring Ja takk, begge deler - eller? Dybde (deep approach) Elevene relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer Elever organiserer egen kunnskap i begrepssystemer som henger sammen Elevene ser etter mønstre og underliggende prinsipper Overflate (surface approach) Elevene jobber med nytt lærestoff uten å relatere til hva de kan fra før Elevene behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer Elevene memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor Elevene vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner Elever har vanskelig for å forstå nye ideer som er forskjellige fra dem de har møtt i læreboka Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk Elever behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet Elevene reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess Elevene memorerer uten å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategier

21 Tverrfaglige tema Helt nytt (tja?...) Kan gjenfinnes i dagens læreplaner men fagfornyelsen skal bidra til mer synliggjøring, systematikk og progresjon Ludvigsens forslag/nou 8: Klima, miljø og bærekraftig utvikling 2. Det flerkulturelle samfunnet 3. Folkehelse og livsmestring Meld. St. 28: 1. Bærekraftig utvikling 2. Demokrati og medborgerskap 3. Folkehelse og livsmestring

22 Yrkesfaglig del i nye læreplaner i fellesfag? Bakgrunn fra St. meld 28: Departementet er opptatt av at fellesfagene skal være relevante for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. To faggjennomganger i henholdsvis matematikk og naturfag har pekt på behovet for læreplaner med relevant innhold for det enkelte yrkesfaglige utdanningsprogrammet. Hensikten med å ha et innhold i læreplanen som er tilpasset det enkelte utdanningsprogram, er å gjøre det lettere å gi en relevant opplæring som støtter opplæringen i yrkesfagene. (St.meld 28, s. 53)

23 Departementet vil: Matte og naturfag: «Innføre en utdanningsprogramspesifikk (20-30%) del i de yrkesfaglige læreplanene i fellesfagene matematikk og naturfag» Norsk og engelsk: «Vurdere behovet for yrkesfagspesifikke deler i læreplanene i norsk og engelsk»

24 Spørsmål hvis yrkesfagspesifikke deler i læreplanene i norsk og engelsk 1...hvilke fordeler og utfordringer har dette? 2..hvis yrkesfagspesifikk del i læreplanen på yrkesfag i norsk, hvilke konsekvenser får en slik modell for påbygg til generell studiekompetanse og/eller eksamensordningen i norsk og engelsk?

25 Høringen om yrkesfagspesifikke deler i læreplanene i norsk og engelsk skulle publiseres 1. desember, men er forsinka Kommer før jul

26 Tre ting som påvirker læreplanene på yrkesfag endringer i tilbudsstrukturen (KD fastsetter ny tilbudsstruktur) forslag til gjennomgang av læreplaner i utviklingsredegjørelsene (og eventuelt endringer som har kommet etterpå) ny overordnet del og elementer i fagfornyelsen

27 Forholdet mellom fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Ny overordnet del Fagfornyelsen Alle fagene i grunnopplæringen (1-10) og de gjennomgående fagene (fellesfag på yrkesfag vgo) Fase 1 prosjekt Fase 2 Forarbeid til læreplanutvikling Læreplanutvikling Utvikle kjerneelementer i fag Finne ut hvordan verdigrunnlaget og overordnet del skal integreres i fag Finne ut hvordan de grunnleggende ferdighetene og de tverrfaglige temaene skal integreres i fag Videreutvikle læreplanstrukturen Utforme retningslinjer for utvikling av læreplaner Nye læreplaner på yrkesfag Alle programfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Fase 1 prosjekt Fase 2 Forarbeid til læreplanutvikling Læreplanutvikling

28 Framdrift November og desember 2017: Etablere prosjektgruppe og styringsgruppe Planlegge fase 1 (forarbeid) Våren 2018: Gjennomføre fase 1 og planlegge videre arbeid Høsten 2018: Starte arbeidet med å utvikle læreplaner

29 Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere Strategien skal bidra til: 1. Økt rekruttering og kvalifisering av yrkesfaglærere 2. God kvalitet og relevans i yrkesfaglærerutdanningene 3. Gode muligheter for kompetanseutvikling Kompetanse for kvalitet, hospiteringsordningen, lærerspesialistordningen Om Udirs oppfølging av tiltakene i strategien :

30 Rammeverk for FYR-prosjektet ( ) Mål Siktemålet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene. Satsingen skal sikre at elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får en opplæring i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag som oppleves som relevant for deres hverdag og er yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv. Definisjoner Kunnskapsgrunnlag Innholdselementer Roller og organisering Yrkesretting Relevans Helhet og dybdelæring

31 Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma (2010) MÅL: Fra 2016 jobber alle skoler aktivt og systematisk med yrkesretting av fellesfagene relevant for elevenes hverdag og yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv

32

33 Måloppnåelse Økt yrkesretting i fellesfagene i vgo Endret undervisningspraksis i klasserom og verksted Utviklet samarbeid på tvers av faggrenser på skoler Både elever, lærere og skoleledere har vært entusiastiske vi ser endrede holdninger Deling og bruk av FYR-ressurser er omfattende, bl a på Hei! Fekk beskjed frå rektor om at du ville ha tilbakemelding ang. FYR-prosjektet me har på Øyrane. Yrkesrettinga av fellesfaga har vore merka godt. Elevane er ute i hallane og tek målingar, reknar og tek bileter som eksempel. Me har fått ein kjekkare skuledag, og meir motiverande, når me får skrive og snakke om det som interesserar oss, nemleg yrkesretninga vår. Eg har fått gode tilbakemeldingar, og elevane merkar godt utviklinga av FYR-prosjektet - veldig bra! Med vennleg helsing Elevrådsleiar Øyrane VGS

34 Sluttrapport for FYR ( ) Hva har vi lært? Fokus på samarbeidet mellom fellesfag og programfag har vært avgjørende Den enkelte lærer må se og oppleve nytten for seg selv, og den kan komme både utenfra og innenfra FYR har inspirert og ført til forbedret praksis Motstand og dilemmaer kan håndteres på ulike måter ledelse og tillit Skolene må håndtere tid til lærersamarbeid Eksamen og prøveregimet bør fornyes Suksessfaktorer for å få til endring i klasserommet: Faget og elevenes læring er driverne Fokus på ledelse og behovet for organisatoriske grep og pedagogisk involvering Vekt på lokalt samarbeid om læreplaner og årsplanlegging Tilrettelegging av skoletiden og strukturene for samarbeid Elevinvolvering (kunne bli bedre) Fortsatt løpende diskusjon om yrkesretting og relevans

35 Sluttrapport for FYR ( ) Om arbeidet med FYR i Bedre skole Nr : r/utdanningslopet/vgo/fyrsluttrapport_ pdf

36 Kulturutvikling fellesfaglærere - programfaglærere

37 Bygge en kultur for samarbeid og kollektiv læring i hele organisasjonen/profesjonsutvikling Kultur for samarbeid Organisasjonsutvikling og planverk Skoleledelsens rolle Ledelsen leder lærernes læring For å endre gruppen, bruk gruppen Verktøy for lærende møter

38 Å jobbe med FYR på egen skole er å bygge en kultur for samarbeid Samarbeid mellom to eller flere lærere om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningsopplegg Felles økter med to eller flere fag Felles økter med felles vurdering av elevarbeidet Hospitering i hverandres timer Elevinvolvering Små og store prosjekter passe for din skole nå

39 pet/videregaendeopplaring/yrkesretting-avfellesfagene/

40 VÅRT FYR idéer vi vil ta med oss hjem fra skoleringsdagene Det vil vi ha mindre av Hvilke handlinger krever det av oss? Hvem skal involveres? Hvordan kan vi gjøre det? Hva kan vi konkret avtale nå: Det vil vi ha mer av Hvilke handlinger krever det av oss? Hvem skal involveres? Hvordan kan vi gjøre det? Hva kan vi konkret avtale nå: Helt nye idéer Hvilke handlinger krever det av oss? Hvem skal involveres? Hvordan kan vi gjøre det? Hva kan vi konkret avtale nå:

41

42 Veien videre yrkesretting og relevans FYR-nettverket består Arbeid med bærekraft lokalt med vekt på kompetanseutvikling for skolenes mellomledere Støtte til sentrenes kompetanseutvikling for lærere Yrkesretting og relevans inn i arbeidet med fagfornyelsen Yrkesfaglærerløftet Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Erfaringsdeling og spredning på Udir.no Oppfølging i andre nasjonale satsinger som realfagstrategien og språkløyper Oppfølging i Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

43 Følg med framover og gi innspill! Bred involvering og samskaping er viktig for et godt resultat: (fagfornyelsen) (blogg om fagfornyelsen) (FYR på Udir.no)