Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget

Transkript

1 Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Beskrivelsene er lettleste og ryddige. Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres med beskrivelser av det muntlige før det skriftlige, men vekselvirkningen mellom det muntlige og det skriftlige bør også ivaretas. Vi støtter at begrepet «mestre» er erstattet med «kunne bruke», at «tverrspråklighet» er endret til «flerspråklighet» og at begrepet «engelskspråklige land» er brukt. Begrepet «faglig» kan klargjøres bedre i forhold til begrepet «tverrfaglig». Kommentarer til hovedområder i faget «Deling av hovedområdet «Kommunikasjon» til «Muntlig kommunikasjon» og «Skriftlig kommunikasjon» bidrar til å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i engelsk.» Avkryssing: Kommentarfeltet: Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres med beskrivelser av det muntlige før det skriftlige, men vekselvirkningen mellom det muntlige og det skriftlige bør også ivaretas. Begrepet «Språk og språklære» er velvalgt. Noen begreper i teksten kan med fordel klargjøres: Begrepet «oppbygning av setninger» kan erstattes med «oppbygning av ytringer». De to påfølgende setninger: «Muntlig kommunikasjon omfatter delta i sosiale sammenhenger.» kan med fordel strykes.

2 Kommentarer til grunnleggende ferdigheter i faget Teksten er gjennomgående tydelig og riktig. Noen begreper kan tydeliggjøres: I beskrivelsen av de grunnleggende ferdighetene «å kunne skrive» og «å kunne regne» brukes begrepet «registre/registeret». Begrepet kan med fordel skiftes ut med «repertoar». I beskrivelsen av digitale ferdigheter kan det tydeliggjøres at digitale ferdigheter omfatter både redskapsbruk, språklige virkemidler og etiske avveiinger.» Kommentarer til kompetansemål i faget Kompetansemål for 2. trinn: «å kunne hilse, stille og svare på enkle spørsmål» kan knyttes sammen med å delta i samtale. Kompetansemål for 4. trinn: «å kunne bruke ordbøker og andre hjelpemidler» bør komme som kompetansemål. «Tverrfaglige emner» bør brukes framfor «faglige emner». Under temaet «Kultur, samfunn og litteratur» kulepunkt 2, bør «og i Norge» skiftes ut med «og i hjemlandet». Kompetansemål for 7. trinn: Under overskriften «Kultur, samfunn og litteratur» bør minoriteter nevnes på lik linje med samisk/urfolk. Under «Muntlig kommunikasjon» kan begrepet

3 «grunnleggende regler» med fordel skiftes ut med «grunnleggende mønstre», og «ulike setningstyper» skiftes ut med «ulike ytringstyper». Kompetansemål for 10. trinn: «Tverrfaglige emner» bør nevnes framfor «faglige emner». Generelle kommentarer til revidert læreplan i engelsk Vi er generelt godt fornøyde med endringene. Kompetansemålene er blitt tydeligere og er mer forpliktende for lærerne. De nye kompetansemålene vil kreve en tydeligere fagkompetanse av lærerne. Det er viktig å knytte de grunnleggende ferdighetene tett opp til fagene, dette gjelder spesielt de språkfaglige aspektene ved de grunnleggende ferdighetene, og de reviderte kompetansemålene viser dette tydelig. Våre kommentarer gjelder primært begreper og formuleringer, med forslag til språklige endringer av disse. Dette berører i liten grad prinsipper og oppbygning av læreplanen. Kompetansemål etter VG1 og VG2 Kompetansekravene bør i så stor grad som mulig knyttes opp mot elevens eget utdanningsprogram. Derfor bør - under muntlig og skriftlig kommunikasjon - "faglige emner" alltid følges av "knyttet opp mot eget utdanningsprogram". Begrunnelsen er at de generelle kompetansekravene i engelsk stiller så store krav til elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram at det kan føre til mange ikke-mestring situasjoner, noe som igjen bidrar til frafall. Det beste er at 2 t/u i engelsk flyttes til Vg3 påbygg, og at 2 t/u norsk går motsatt vei (sml. høring om dette).

4 Læreplan i matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Hovedområder i faget Vi ber om høringsinstansenes syn på endringene i hovedområdene Verken eller Endringene gjør kompetansemålene i matematikk 2P tydeligere Kommentarer til hovedområder i faget: Dette gjelder videregående skole. Grunnleggende ferdigheter i faget Vi ber om høringsinstansenes syn på tekstene om grunnleggende ferdigheter Verken eller Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i faget matematikk Kommentarer til grunnleggende ferdigheter i faget: Tekstene om grunnleggende ferdigheter ivaretar et helhetlig matematikkfag. Spesielt har progresjonen i muntlig-, skriftlig- og leseferdighet blitt tydeligere i disse tekstene. Mange som underviser i matematikk har ikke dette som fag. Det er usikkert om tekstene da kommuniserer det de skal. For å skjønne innholdet må en selv ha forståelse for hva det betyr å ha en helhetlig matematikk-kompetanse, og erfaring med variasjon i metoder. Det blir derfor viktig med en veiledning til disse tekstene. Hva betyr det å stille matematiske spørsmål? Hvordan trener vi elevene på å argumentere og forklare? Hvordan er det best å jobbe med at elevene for at de skal kunne lese multimodale tekster? Hvilke oppgaver egner seg for å styrke det å kunne skrive i faget? Osv Grunnlaget for begrepet helhetlig matematisk kompetanse er kjent fra Mogens Niss og Thomas Høigaard Jenssen sin forskning i Danmark om å tenke helhetlig matematisk kompetanse som består av 8 ulike delkompetanser. (Tankegangskompetanse, resonneringskompetanse, kommunikasjonskompetanse, problembehandlingskompetanse, representasjonskompetanse, modelleringskompetanse, symbol- og formalismekompetanse og hjelpemiddelkompetanse) Disse kompetansene er tydelige i de grunnleggende ferdighetene for de som kjenner til denne forskningen. Derimot er det lite synlig for lærere som ikke kjenner til forskningen. Kan det tydeliggjøres mer fra de grunnleggende ferdighetene over i kompetansemålene? "Utvikling i digitale ferdigheiter inneber å arbeide med samansette digitale tekstar med

5 aukande grad av kompleksitet." I forhold til det som står både før og etter samt det som står under grunnleggende ferdigheter "å kunne lese" er denne setningen ikke klar nok. Hva betyr økende grad av kompleksitet? Her trenger lærere eksempler og veiledning. Kompetansemål i faget Vi ber om høringsinstansenes syn på endringene i kompetansemålene Verken eller Kompetansemålene i matematikk uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter Kompetansemålene i matematikk uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive Kompetansemålene i matematikk uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese Kompetansemålene i matematikk uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne Kompetansemålene i matematikk uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Algebra er styrket i læreplanen Å ta ut ordet "enkle" fra kompetansemål endrer ikke ambisjonsnivået Kommentarer til kompetansemål i faget : Hvis ikke tekstene om de grunnleggende ferdighetene brukes i kombinasjon med å lese kompetansemål, kommer ikke progresjonen tydelig nok frem i målene. Det at det er lagt til nye verb som handler om å være muntlig i faget er kanskje ikke nok. Hva legger hver enkelt lærer i disse verbene? Her vil det for mange være læreboken som styrer - og de fleste skoler vil gjerne ikke ha læreverk tilpasset endringene i planen. Lærerne må få hjelp til analyse av verb-bruken som skal tydeliggjøre progresjonen i elevenes ferdigheter fordi rammeverket for grunnleggende ferdigheter ikke er kjent blant lærere flest, der viser det jo bedre hvordan utvikling i ferdigheten er tenkt. En annen utfordring med å se progresjonen, er at mange bare underviser på noen få årstrinn, og kjenner ikke utviklingen frem mot 10. trinn. De fleste skoler har ikke en helhetlig plan for alle år, eller et samarbeid om dette mellom evt barne/ungdomsskole. Progresjonen i å kunne lese er veldig ulikt behandlet på ulike hovedområder på de ulike årstrinnene.

6 Lesing ligger tydelig i hovedområdet tall og i geometri på 4. trinn, i statistikk og sannsyn og i tal og algebra på 7. trinn, mens det i 10. trinn bare ligger tydelig i hovedområde statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk. Progresjonen i leseferdighet kunne vært bedre behandlet innenfor flere hovedområder. Antall kompetansemål som inneholder bruk av digitale verktøy øker gjennom skoleløpet. Digitale verktøy er ikke behandlet i det hele tatt på 2. trinn, litt på 4. trinn, noe mer på 7. og relativt mye på 10. trinn. Men progresjon i ferdigheten er mer uklart. Noe mer kritisk bruk av kilder o.l kommer på de øverste nivåene, men likevel noe uklar progresjon. Algebra er delvis styrket ved endrede og noen nye kompetansemål på10. trinn, men ikke på 7. trinn. På 7. trinn burde kompetansemålene vært tydeligere på algebradelen i hovedområdet tal og algebra. Ordet «enkle» er ikke tatt ut i 2. kompetansemål under hovedområdet måling på 7. trinn. Generelle kommentarer til revidert læreplan i matematikk : Bergen kommune mener at endringene i teksten om de grunnleggende ferdigheter og endringene i kompetansemålene er gode, og at det er viktig at spesielt den muntlige, lese og den skriftlige ferdigheten er blitt mer tydelig. Allikevel skulle de vært tydeligere i kompetansemålene. Dette er ikke nok for å få en endring i praksis generelt. Det å legge til et verb som reflektere eller vurdere, burde bety endringer i ens praksis, men erfaring viser at dette ofte ikke skjer. Dette er det mange grunner til. For mange lærere styrer læreboken. Hvis den ikke gir oppgaver og veiledning i for eksempel samtaler i faget, så vil nok mange være for usikre til å sette i gang på egenhånd. Det lages læremidler til den reviderte planen, men det bevilges ikke penger til skolene til dette spesielt. Obligatorisk kursing vil være er nødvendig. Dette forutsetter statlig finasiering. Det er også et ønske om et større ambisjonsnivå i henhold til kompetansekravene for elever som avslutter 10. trinn. Likevel kan matematikkplanen fremstå som om det er få endringer for elevenes kompetanse og for lærerne som underviser etter nåværende læreplan. Det er helt avgjørende at læreplanenes revisjon ikke fremstår bare som små justeringer, planen kan, hvis grunnleggende ferdigheter får den plass det er ønskelig, gi store konsekvenser for lærernes undervisningspraksis. Tolking av hvert enkelt kompetansemål og bruken av verb vil tvinge frem endringer i metoder og bruk av materiell. Dette er flott. Bergen kommune håper endringene blir tatt på alvor og at lærerne analyserer ny plan opp mot den gamle og kanskje da får et nytt blikk på grunnleggende ferdigheter i faget generelt. Tilslutt vil Bergen kommune uttrykke at endringene er gode - dette er viktige endringer for å få helhetlig matematikkundervisning - men det må som sagt følges opp med kurs og veiledning. Dette forutsetter statlig fiansiering.

7 Læreplan i naturfag Grunnleggende ferdigheter i faget Vi ber om høringsinstansenes syn på tekstene om grunnleggende ferdigheter Verken eller Tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i naturfag Kommentarer til grunnleggende ferdigheter i faget Å lese er ikke ivaretatt på de laveste nivå, verken i beskrivelsen til faget eller i kompetansemålene for de laveste trinn. Digitale ferdigheter er ivaretatt i teksten om grunnleggende ferdigheter i faget, men ikke tydeliggjort nok i kompetansemålene. Ord som presentere kan tolkes inn mot digitale presentasjoner, men det kan like godt tolkes som muntlige eller skriftlige presentasjoner. Muntlige ferdigheter, skriftlige ferdigheter og regning som grunnleggende ferdighet er ivaretatt. Kompetansemål i faget Vi ber om høringsinstansenes syn på endringene i kompetansemålene Verken eller Kompetansemålene i naturfag uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter Kompetansemålene i naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive Kompetansemålene i naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese Kompetansemålene i naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne Kompetansemålene i naturfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter

8 Kompetansen i hovedområdet "Verdensrommet" er tilstrekkelig ivaretatt i andre hovedområder Endringene har redusert den tematiske bredden i naturfag Bærekraftig utvikling er tydeligere som emne i læreplanen Kommentarer til kompetansemål i faget Kompetansemålene har ikke tydelige nok beskrivelser av lesing av enkle tekster og bilder på de laveste trinnene. Kompetansemålet på 7. trinn: å foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler, mangler dette må inn igjen. Her kombineres digitale, regne, skrive og muntlige ferdigheter perfekt i ett kompetansemål. Kompetansemål kan tydeliggjøre nytten av bruk av digitale verktøy mer. Både det å søke informasjon, visualisering, simulering o.l. er veldig utydelig i kompetansemålene før Vg1. Elevenes selvstendighet til selv kunne velge og bruke egnede hjelpemidler, er ikke tydelig i kompetansemålene. Det fremkommer ikke en tydelig progresjon i kompetansemålene verken for regning eller digitale ferdigheter Endringene i formuleringene har styrket planens intensjon. Planen legger større vekt på elevens læring og bevisstgjøringen av elevens holdninger/opplevelse av læring. De aller fleste verbene som er brukt i beskrivelsen av kompetansemålene er omformulert og dermed blitt mere presise og tydelige. Generelle kommentarer til revidert læreplan i naturfag: Læreplanen i Naturfag er blitt (mye) bedre. Planens intensjon og ønsket tilstand er tydelig beskrevet. Økt fokus på elevens holdninger/kritiske blikk/analyse av funn og datagrunnlag viser en retning i arbeidsform og ønsket læringsutbytte. Planens utforming stiller store krav til implementering på skolenivå. Den bevisste bruken av verbene i kompetansemålene krever grundig analyse av skolene. Det er ikke like lett (ved første øyekast) å se hvilke konsekvenser den nye planen har for det daglige skolearbeidet til elevene. De grunnleggende ferdighetene er godt og utførlig beskrevet i den nye planen, dett er viktig og helt avgjørende for resten av planens intensjon.

9 Læreplan i samfunnsfag Kommentarer til formål med faget: Bergen kommune er i at enkelte kompetansemål fremheves fremfor andre, slik det synes som det er gjort når det gjelder f.eks emnene samer og entreprenørskap Kommentarer til hovedområder i faget: Det er positivt med et eget hovedområde som har fokus på eleven som forsker og aktivt lærende. Bergen kommune foreslår at ordet "objektivitet" kommer inn som et viktig begrep under utforskeren i kompetansemålene. Bergen kommune er i at det skal være færre kompetansemål i historie enn tidligere.

10 Kommentarer til grunnleggende ferdigheter i faget: Faren ved det store fokuset på grunnleggende ferdigheter er at det kan bli for styrende for undervisningen. Kommentarer til kompetansemål i faget: Lesing er tonet litt for mye ned. Digitale ferdigheter bør være mer spesifikt framhevet i kompetansemålene. Generelle kommentarer til revidert læreplan i samfunnsfag: Samfunnsfaget har fått flere temaer og emner gjennom utforskeren ved at det er hentet temaer fra RLE-faget inn i samfunnsfaget. Dette gjør faget mer omfattende og det krever et større timetall i grunnskolen, særlig trinn.

11 Læreplan i norsk

12 Kommentarer til kompetansemål i faget: Det er utydelig hvilke kompetansekrav som stilles til sidemålet på ungdomstrinnet. I høringsnotatet s.4 under punkt 4 sies det "Elevane skal framleis kunne skrive både kreative og saklege tekstar på sidemålet, men ein ventar ikkje nøyaktig like god meistring som i hovudmålet." Hvordan dette skal tolkes i praksis er uttydelig Tre alternative vurderingsordninger:

13 Kommentarer til alternativ 1 til sluttvurdering i norsk: Bergen kommune vurderer ikke dette som den beste vurderingsordningen og har derfor bare sagt seg delvis i å videreføre gjeldende vurderingsordning. Dagens ordning legger et stort press på vurderingsgrunnlag og dokumentasjon på elever og lærere, og styrer norskopplæringen i for stor grad slik at systematisk arbeid med kompetansemålene får for liten plass, slik som også direktoratet viser til i sitt høringsnotat. Kommentarer til alternativ 2 til sluttvurdering i norsk: Av de tre alternativene som er presentert i høringsnotatet vurderer Bergen kommune alternativ 2 som det beste. Med henvisning til argumentasjonen over i forhold til alternativ 1, er det god grunn til å endre vurderingsformen til færre standpunktkarakterer. En viktig forutsetning her er imidlertid at eksamen endres og at erfaringene fra utprøvingen av denne eksamensformen i 2008 tas med. I tråd med at kompetansemålene i skriftlig sidemål nå endres, må eksamen gjenspeile dette, og sidemål og hovedmål må derfor vektes ulikt til eksamen.

14 Kommentarer til alternativ 3 til sluttvurdering i norsk: Bergen kommune mener at alternativ 3 ikke er en hensiktsmessig vurderingsordning.