Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Transkript

1 Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist Justeringen er forholdsvis omfattende og innebærer endringer gjennom hele planen, fra formålstekst til vurderingsordning. Et annet sted i denne utgaven av Norsklæreren gjør Utdanningsdirektoratet (Udir) rede for bakgrunnen for og hensikten med revisjonen, her skal jeg gå mer detaljert til verks og peke på hva en del av endringene konkret går ut på. Denne teksten bygger på et foredrag jeg har holdt på oppdrag fra LNU i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. En Power Point-presentasjon fra foredraget er tilgjengelig på LNUs nettside. CHRISTIAN BJERKE Først en viktig avklaring: det forslaget til justert plan som nå er ute på høring, er ikke revisjonsgruppas forslag alene. Forslag et bygger i hovedsak på arbeid utført av revisjonsgruppa, en responsgruppe, en tverrfaglig ressursgruppe og faglige innspill fra blant annet Forum for norskfaget og flere nasjonale sentre. Udir har ferdigstilt versjonen som nå er på høring. Endringer i formålsteksten Teksten som beskriver formålet med faget er foreslått endret, og særlig tre ting er verdt å merke seg. For det første er teksten organisert annerledes. Den er nå bygget opp i seks avsnitt med denne innholdsstrukturen: 1) Kulturfag 2) Redskapsfag 3) Tekstkompetanse 4) Perspektiver 5) Språkkompetanse 6) Andre læreplaner For det andre er noen formuleringer tatt ut, for eksempel denne: Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster barn og unge til å delta i samfunnsliv og arbeidsliv. For det tredje er det lagt til to setninger som sier noe om formålet med skriving på hovedmål og sidemål (avsnitt 5): Formålet med opplæringen i hovedmålet er å styrke elevenes språklige trygghet og identitet. Formålet med opplæring i skriftlig sidemål er å utvikle elevenes språkforståelse og å gi et grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns og yrkesliv. Legg merke til at det her står «gi et grunnlag for mestring», og ikke «mestre». Endringer i hovedområdene Antallet hovedområder er foreslått redusert fra fire til tre, og det er foreslått nye navn på de gjenværende hovedområdene. Muntlige tekster er blitt til Muntlig kommunikasjon, og skriftlige tekster er blitt til skriftlig kommunikasjon. Hovedområdet språk og kultur er blitt til språk, kultur og litteratur. Videre er sammensatte tekster foreslått tatt ut, men kun som hovedområde. Svært få av kompetansemålene fra dette hovedområdet er strøket. Noen er plassert inn under andre hovedområder i sin opprinnelige form, andre er omformulert og omplassert. Dersom målene uttrykker at de tester en spesifikk muntlig eller skriftlig Norsklæreren 1 I 13 13

2 kompetanse, har de havnet under disse hovedområdene. Dersom målene ikke knyttes spesifikt til muntlig eller skriftlig kommunikasjon, har de blitt lagt til språk, kultur og litteratur. Videre er kompetansemålene omorganisert innenfor hovedområdene, slik at det skal være enklere å se progresjonen på langs i planen. Innenfor muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon er målene organisert etter resepsjon og produksjon, med resepsjonsmålene først. Det betyr at under muntlig kommunikasjon kommer alle mål som omhandler lytting først, deretter kommer mål som går på samtale og tale. Under skriftlig kommunikasjon kommer først lesemålene, deretter mål som går på skriving (og også kildebruk). Under hovedområdet språk, kultur og litteratur er ikke inndelingen i resepsjon og produksjon mulig å gjennomføre på samme måte, her er kompetansemålene knytt et til muntlighet og skriftlighet om hverandre, og mange innebærer både resepsjon og produksjon i samme mål. Her er mål som går på skriving satt først, så kommer litteraturmål, mål for sammensatte tekster og det vi kan kalle fordypningsmål, altså mål der elevene skal gå mer i dybden av noe språklig og/ eller litterært. Et eksempel på et slikt mål kan være dette, hentet fra 10.årstrinn: presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne og et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emner. Endringer grunnleggende ferdigheter I forkant av revisjonen utarbeidet Udir et rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Dette rammeverket beskriver hvordan progresjonen i de fem grunnleggende ferdighetene kan forventes å være gjennom skoleløpet. Rammeverket ligger til grunn for justeringen av det som har med grunnleggende ferdigheter å gjøre i planen, dette gjelder da særlig tekstene som beskriver grunnleggende ferdigheter på norskfagets premisser og kompetansemålene. Tekstene om grunnleggende ferdigheter er justert slik at det først kommer en beskrivelse av hva ferdigheten er i norskfaget, deretter sies det noe om hvordan ferdigheten utvikles gjennom skoleløpet. Jeg skal her peke på tre ting vi bør merke oss. Det første er at teksten som beskriver ferdigheten Å kunne skrive avsluttes med følgende formulering: Det innebærer videre å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål, men det er forventet at elevene har et større og mer presist ordtilfang og behersker formverket noe bedre på hovedmålet enn på sidemålet. Her uttrykkes det klart at det forventes at skriving på hovedmål beherskes bedre enn skriv ing på sidemål. Videre er teksten som beskriver Å kunne regne i norskfaget kraftig strammet inn. Regning i norsk knyttes nå til å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser og geometriske figurer, altså i første rekke kompetanse som kreves for å lese og lage sammensatte tekster. Det er også verdt å merke seg at bruk av strategier er fremhevet i tekstene som beskriver de grunnleggende ferdighetene Å kunne lese, Å kunne skrive og Muntlige ferdigheter. Legg også merke til navneendringerne: Å kunne uttrykke seg muntlig er blitt til Muntlige ferdigheter og Å kunne bruke digitale verktøy er blitt til Digitale ferdigheter. Dette gjelder selvfølgelig alle fagplanene, ikke bare norskplanen. Endringer kompetansemål Det er foreslått mindre og større endringer i de aller fleste kompetansemålene. Endringene har i hovedsak som mål å synliggjøre progresjonen i grunnleggende ferdigheter i tråd med ramme verket, men oppdraget har også vært å justere ambisjonsnivå og omfang og skape tydeligere sammenheng mellom kompetansemål og vurderingsordning. Av plasshensyn er det ikke mulig å gi en helhetlig oversikt over alle endringene i kompetansemålene her. Noen mål er uendret, andre er strøket, noen er omformulert, noen er omplassert under hovedområdene, noen er slått sammen og noen er nye. Det er foreslått færrest endringer på trinn og flest på 10.trinn VG3. Et eksempel på en mindre justering og omformulering kan være dette målet i gjeldende plan (VG3, språk og kultur): beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk. Dette målet har i forslaget til justert plan blitt til: beskrive og sammenligne språksituasjonen i de nordiske landene (VG3, språk, kultur og litteratur). Et eksempel på en større justering av både ambisjonsnivå og formulering er: Her er to mål i gjeldene plan fra VG1 (sammensatte tekster): beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenheng en mellom innhold, form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Disse har i forslaget til justert plan blitt til blitt til: beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål (VG1 språk, kultur og litteratur). Begrepene hovedmål/sidemål og bokmål/nynorsk Begrepene bokmål og nynorsk brukes i forslaget til justert plan i kompetansemål som omhandler lesing av tekster på begge målformer og den norske språksituasjonen generelt. Begrepene hovedmål og sidemål brukes nå i kompetansemål som omhandler skriving. 14 Norsklæreren 1 I 13

3 Nytt norskverk for barnetrinnet Lesing og skriving fra første stund Gjennomgående fokus på grunnleggende ferdigheter Differensierte tekster Integrert kartlegging og vurdering Salto Smarte tavler: Samlende og aktiviserende Saltos bokhylle: Nivådelt leseserie av norske forfattere Lærerveiledning etter Multi-modellen Samspill med ABC-sidene i Salaby Meld deg på spennende kurs på Gyldendal_Salto 2_korr2.indd Norsklæreren 1 I 13 15

4 Skriving på hovedmål og sidemål Et mål med justeringen av norskplanen har vært at elevens hovedmål skal styrkes. Som tidligere nevnt sies det i teksten som beskriver den grunnleggende ferdigheten Å kunne skrive at det kan forventes at elevene har et større og mer presist ordtilfang og behersker formverket noe bedre på hovedmålet enn på sidemålet. Dette uttrykkes i kompetansemålene ved at det skilles både på formelle ferdigheter (10.trinn, VG1 og VG2) og formelle ferdigheter og sjanger (VG3). Det følgende er en oversikt over kompetansemålene som omhandler skriving på hovedmål og sidemål. 10.årstrinn uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding på hovedmålet uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og mestre de fleste sentrale regler i formverket på sidemålet Her går skillet på mestring av formelle ferdigheter, det skilles ikke på sjanger på 10.trinn. VG1 mestre språklige formkrav og uttrykksmåter på hovedmålet mestre sentrale formkrav og uttrykksmåter på sidemålet Igjen er skillet knyttet til formelle ferdigheter, ikke sjanger. VG2 uttrykke seg med et presist og variert ordforråd og mestre de språklige formkravene på hovedmålet uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og mestre sentrale formkrav på sidemålet (ved en eventuell eksamen i sidemål på VG2 utgår dette målet og tilvarende mål flyttes ned fra VG3, mer om dette senere) Fortsatt er skillet knyttet til formelle ferdigheter VG3 skrive litterære tolkninger, drøftinger, utgreiinger, informative og kreative tekster skrive essay og retoriske analyser på hovedmålet uttrykke seg med et presist og variert ordforråd og mestre de språklige formkravene på hovedmålet uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og god språkføring, og mestre sentrale formkrav på sidemålet (dette målet flyttes til VG2 ved en eventuell sidemålseksamen der) Her går skillet både på formelle ferdigheter og på sjanger. Essay og retoriske analyser er forbeholdt hovedmålet, resten av skrivingen er ikke knyttet til noen spesiell målform. Om skriving generelt To andre ting det kan være verdt å merke seg når det gjelder skriving, er fokuset på skrivestrategier og bearbeiding av tekster. I tråd med rammeverket for skriving er planen justert slik at skrivestrategier er mer fremtredende i kompetansemålene. Dette gjelder for eksempel skriving på grunnlag av notater og skriving etter mønster fra gode eksempeltekster. Å bearbeide tekster og gi tilbakemelding på andres, altså det som lenge ble omtalt som prosessorientert skriving, er fremhevet i kompetansemålene på flere årstrinn, særlig de lavere. Retorikk I forslaget til justert plan er begrepet retorikk knyttet til både muntlig og skriftlig kommunikasjon. I gjeldende plan er begrep et kun knyttet til skriftlige tekster, nærmere bestemt til to kompetansemål, ett på VG2 og ett på VG3. I forslaget som er ute på høring, er begrepet retorikk innført på VG1 (muntlig kommunikasjon), der elevene skal bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner. Retorikk-begrepet knyttes også til muntlig kommunikasjon på VG2, mens det på VG3 knyttes til skriftlig kommunikasjon, da særlig retorisk analyse. Det er viktig å tenke på at det er flere kompetansemål som omhandler retorikk enn de som spesifikt nevner begrepet. For eksempel må vi kunne si at dette målet fra 4.årstrinn (muntlig kommunikasjon) kan defineres inn under retorisk kompetanse: variere stemme bruk og intonasjon i framføring av tekster. Lytting Lytting er den muntlige kommunikasjonens resepsjonsdisiplin, og lytting er fremhevet i kompetansemål på alle årstrinn under hovedområdet Muntlig kommunikasjon. Vurderingsordning og antall karakterer Det er tre forskjellige alternativer ute til høring, de er gjengitt og begrunnet i Udirs høringsnotat. Det er viktig å poengtere at det er mulig å se for seg en blanding av de tre, selv om Udir i høringsnotatet kommer med spørsmål knyttet til de tre alternativene separat. Jeg gjengir alternativene her, slik de står i høringsnotatet. Alternativ 1: tre standpunktkarakterer (gjeldende ordning) tre standpunktkarakterer etter ungdomstrinnet og studieforberedende utdanningsprogram to standpunktkarakterer etter Vg2 på yrkesfag eksamen etter 10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til to dagers skriftlig eksamen i norsk, med en dag hovedmål og en dag sidemål, og får to karakterer eksamen etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram 16 Norsklæreren 1 I 13

5 og påbygging til generell studiekompetanse: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig hovedmål. De kan i tillegg trekkes ut til eksamen i skriftlig sidemål. Alternativ 2: to standpunktkarakterer to standpunktkarakterer, en i muntlig og en i skriftlig norsk eksamen etter 10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til én dags skriftlig eksamen i norsk, med en oppgave på sidemålet og en på hovedmålet, og får en felles karakter. eksamen etter Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse to alternativer: Alternativ 2.1: Elevene skal opp til én dags skriftlig eksamen i norsk, med en oppgave på sidemålet og en på hovedmålet, og får en felles karakter. Alternativ 2.2: Elevene skal opp til en eksamen i skriftlig hovedmål og en eksamen i skriftlig sidemål, og får to karakterer. Alternativ 3: én standpunktkarakter én felles standpunktkarakter i norsk eksamen etter 10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til én dags skriftlig eksamen i norsk hovedmål. eksamen etter Vg2 i studieforb. utdanningsprogram: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig sidemål. eksamen etter Vg3 i studieforb. utdanningsprogram: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig hovedmål. For påbygging til generell studiekompetanse må eksamen i hovedmål og sidemål legges samtidig etter ett år. Til slutt en oppfordring: det ligger altså an til en forholdsvis omfattende justering av læreplanen i norsk. Da er det viktig at Udir får høre fra alle som er engasjerte i faget, og særlig fra lærere som til daglig jobber med å gjøre planen om til praksis i klasserommet. Send inn høringssvar! Christian Bjerke i aksjon på LNUs revisjonsseminar i Bergen. Foto: Kjersti Solbu Norsklæreren 1 I 13 17