Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

Transkript

1 Orientering om forslag til justert læreplan i norsk

2 Disposisjon bakgrunn for revisjonen formålsteksten hovedområder grunnleggende ferdigheter kompetansemål -lytting -hovedmål/sidemål-bokmål/nynorsk -skriving hovedmål/sidemål skille kompetanse -skrivestrategier -retorikk -lesing -vurderingsordning

3 Fra oppdragsbrev tydeligere språkutviklingsperspektiv revisjonen skal fokusere på de grunnleggende språkferdighetene å lese og å uttrykke seg muntlig og skriftlig, og gjøre endringer i kompetansemål som omfatter de grunnleggende ferdighetene regning og digitale ferdigheter dersom det er behov. KD har mottatt signaler om at læreplanen (i norsk) oppfattes som svært omfattende, særlig VG3/påbygging. synliggjøre progresjon i kompetansemålene i skriving i samsvar med justeringene som ble foretatt for lesing i hovedmål med revisjonen: mer systematisk utvikling av de grunnleggende språkferdighetene.

4 Oppdragsbrev forts. revideringen skal ikke innebære en generell svekkelse av det faglige nivået i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenlikne oss med direktoratet bes vurdere læreplanen i norsk inkludert vurdering i faget (standpunkt og eksamen) knyttet til hovedmål og sidemål

5 Mandat grunnleggende ferdigheter (GRF) skal tydeliggjøres formålstekst kan endres hvis nødvendig, skal justeres slik at formålet med opplæringen i skriftlig hovedmål/sidemål kommer frem gjennomgå tekstene som beskriver GRF inndeling i hovedområder kan justeres hvis det er særskilte grunner for det justering av kompetansemål: tydeligjøre progresjon i GRF, språklæring og i skriving spesielt i henhold til rammeverket for GRF Elevenes skriving på hovedmål skal styrkes justere ambisjonsnivået noe når det gjelder bredden i faget. vurderingsordninger andre læreplaner i norsk

6 Norskrelaterte planer på høring Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve og sterkt tunghørte sendes på høring i februar 2013 Norsk tegnspråk sendes på høring i februar 2013 OBS! Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge -med sluttvurdering -for elever og privatister med inntil seks års botid i Norge

7 Rammeverket

8 Om å skrive læreplan - roller Utkastet som foreligger nå er ikke revisjonsgruppas forslag alene. En norskfaglig responsgruppe og en tverrfaglig ressursgruppe har kommet med innspill. Faglige innspill har også kommet fra blant annet Forum for norskfaget og flere nasjonale sentre.

9 Formålsteksten Omstrukturert, nå i seks avsnitt. 1) kulturfag 2) redskapsfag 3) tekstkompetanse 4) perspektiver 5) språkkompetanse 6) andre læreplaner

10 Formålsteksten noen formuleringer er tatt bort eller endret, noe er lagt til Tatt bort: -Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster barn og unge til å delta i samfunnsliv og arbeidsliv. sist i avsnitt fem: -Formålet med opplæringen i hovedmålet er å styrke elevenes språklige trygghet og identitet. Formålet med opplæring i skriftlig sidemål er å utvikle elevenes språkforståelse og å gi et grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns og yrkesliv

11 Hovedområder antallet redusert fra fire til tre. Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut. nye navn på hovedområdene: Muntlige tekster Skriftlige tekster Språk og kultur Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, kultur og litteratur I kommunikasjon inngår både resepsjon og produksjon av tekster. Litteratur er løftet opp for å sidestille språk og litteratur i hovedområdet, flere av målene er litteraturmål i dette hovedområdet

12 Organisering av kompetansemålene innenfor hovedområdene: Muntlig kommunikasjon 1) lytte 2) samtale 3) tale Eksempel fra 10.årstrinn: 1) lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster 2) delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon 3) presentere fagstoff med formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier

13 Organisering av kompetansemålene innenfor hovedområdene: Skriftlig kommunikasjon 1) lese 2) skrive 3) språklige formkrav 4) kildebruk Eksempel fra VG3: 1) lese et utvalg samtidstekster og reflektere over hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid 2) skrive essay og retoriske analyser på hovedmålet 3) uttrykke seg med et presist og variert ordforråd og mestre de språklige formkravene på hovedmålet 4) bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning

14 Organisering av kompetansemålene innenfor hovedområdene: Språk, kultur og litteratur 1) språk 2) litteratur 3) sammensatte tekster estetikk 4) fordypning 5) opphavsrett Eksempel 10.årstrinn: 1) drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende 2) presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med klassiske tekster i norsk litteratur 3) tolke og vurdere samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder 4) presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne og et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emner 5) forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster

15 Sammensatte tekster: plassering av kompetansemålene Svært få av målene er strøket. Noen er plassert inn under andre hovedområder i sin opprinnelige form, andre er omformulert og omplassert. Mål som uttrykker en spesifikk muntlig eller skriftlig handling er plassert under henholdsvis muntlig og skriftlig kommunikasjon. Mål som ikke kan knyttes spesifikt til muntlig eller skriftlig kommunikasjon er plassert under språk, kultur og litteratur.

16 Sammensatte tekster muntlig kommunikasjon 7.årstrinn -bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner VG2 -kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner

17 Sammensatte tekster skriftlig kommunikasjon 7.årstrinn -bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler

18 Sammensatte tekster: språk, kultur og litteratur VG1 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål VG3 -forklare, tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster

19 Grunnleggende ferdigheter tekstene som beskriver GRF er justert i forhold til rammeverket. oppbygging: først en beskrivelse av hva ferdigheten er i norskfaget, så noe om hvordan den utvikles. siste setning under skriving som GRF: men det er forventet at elevene har et større og mer presist ordtilfang og behersker formverket noe bedre på hovedmålet enn på sidemålet regning som grunnleggende ferdighet er vesentlig endret og er nå knyttet til -å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser og geometriske figurer

20 Kompetansemål Noen tatt ut, noen omformulerte, noen flyttet mellom hovedområder og noen flyttet mellom årstrinn. Eksempler på mål i gjeldende plan som er foreslått fjernet: -lede og referere møter og diskusjoner (10.årstrinn) -forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste hundreårene (VG2)

21 Gått ut på dato? Kompetansemål i gjeldende plan som allerede kan virke gammeldagse er tatt ut: -bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider (VG3 språk og kultur) -bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster (VG1 skriftlige tekster)

22 Kompetansemål Eksempel på en (relativt) liten justering: Kompetansemål etter Vg3 fra: -beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk (språk og kultur, gjeldende plan) til: -beskrive og sammenligne språksituasjonen i de nordiske landene (Språk, kultur og litteratur)

23 Kompetansemål: verbbruk Tydeligere progresjon i bruk av verb: -kjenne til -samtale om -bruke -beskrive -gjøre rede for -presentere og gjøre rede for -forklare -reflektere -drøfte

24 Eksempel på progresjon: verbbruk i kompetansemål som går på talemål Språk, kultur og litteratur 2.årstrinn -samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk 4.årstrinn -beskrive eget talemål og sammenlikne med andres 7.årstrinn -sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk 10.årstrinn -gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål

25 Eksempel på progresjon: verbbruk i kompetansemål som går på talemål VG1 -beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger VG2 -gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene -gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk VG3 -gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter og reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål -drøfte sider ved norsk språk- og kulturutvikling i et internasjonalt perspektiv

26 Prinsipper for justering av ambisjonsnivå og omfang Mål som grenser opp mot andre fagdisipliner Særlig krevende mål bredde/dybde Mål som vektlegger internasjonalt/globalt perspektiv

27 Justering av ambisjonsnivå og omfang andre fagdisipliner To mål i gjeldende plan: -beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål (VG1 sammensatte tekster) -beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde (VG1 sammensatte tekster) har blitt til: -beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål (VG1 språk, kultur og litteratur. Plassert her for ikke å låse det til skriftlig eller muntlig kommunikasjon).

28 Justering av ambisjonsnivå og omfang særlig krevende mål VG1 (gjeldende plan, språk og kultur) -gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten Foreslått tatt ut

29 Justering av omfang - globaliseringsperspektivet VG1 (gjeldende plan, språk og kultur) -vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land Har blitt til: VG1, språk, kultur og litteratur -sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning

30 Lytting progresjon 2.årstrinn -lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler -lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem 10.årstrinn -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

31 Forholdet hovedmål/sidemål bokmål/nynorsk Begrepene Bokmål og nynorsk brukes nå i kompetansemål som omhandler: -lesing av tekster på begge målformer -den norske språksituasjonen generelt Kompetansemål etter 2. årstrinn -lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem Kompetansemål etter 4. årstrinn -lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse Kompetansemål etter 7. årstrinn -lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten

32 Forholdet hovedmål/sidemål bokmål/nynorsk Begrepene hovedmål og sidemål brukes nå i kompetansemål som omhandler skriving. Kompetansemålene som omfatter skriving på begge målformer har som mål å skille på skriftlige ferdigheter på hovedmål og sidemål. Intensjonen er at elevenes hovedmål skal styrkes.

33 Skriving på hovedmål og sidemål 7.årstrinn -prøve ut ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk Ikke knyttet til formverk eller sjanger

34 Skriving på hovedmål og sidemål 10.årstrinn -uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding på hovedmålet -uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og mestre de fleste sentrale regler i formverket på sidemålet Knyttet til formverk og formkrav, ikke sjanger

35 Skriving på hovedmål og sidemål VG1 -mestre språklige formkrav og uttrykksmåter på hovedmålet -mestre sentrale formkrav og uttrykksmåter på sidemålet Knyttet til formverk og formkrav, ikke sjanger

36 Skriving på hovedmål og sidemål VG2 -uttrykke seg med et presist og variert ordforråd og mestre de språklige formkravene på hovedmålet -uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og mestre sentrale formkrav på sidemålet Knyttet til formverk og formkrav, ikke sjanger

37 Skriving på hovedmål og sidemål VG3 -skrive litterære tolkninger, drøftinger, utgreiinger, informative og kreative tekster -skrive essay og retoriske analyser på hovedmålet -uttrykke seg med et presist og variert ordforråd og mestre de språklige formkravene på hovedmålet -uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og god språkføring, og mestre sentrale formkrav på sidemålet Knyttet til både formkrav/formverk og sjanger

38 Skriving etter eksempeltekster VG1, skriftlig kommunikasjon - skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster fra ulike eksempeltekster

39 Skriving bearbeide tekster 7.årstrinn, skriftlig kommunikasjon - gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

40 Retorikk Begrepet retorikk er nå knyttet til både muntlig og skriftlig kommunikasjon. Det er flere retorikkmål enn de som spesifikt nevner begrepet retorikk. Eksempel fra 4.årstrinn muntlig kommunikasjon: -variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster

41 Retorikkbegrepet 10.årstrinn (språk, kultur og litteratur) -gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på VG1 (muntlig kommunikasjon) -bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner VG2 (muntlig kommunikasjon) -bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner VG3 (skriftlige tekster) -skrive essay og retoriske analyser på hovedmålet

42 Lesing: ferdighet og fordypning 2.årstrinn -lese store og små trykte bokstaver (SK) -lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm (SK) 4.årstrinn -lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse (SK) -samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk (SKL)

43 Lesing: ferdighet og fordypning VG1 -lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (SK) -sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning (SKL)

44 Lesing: ferdighet og fordypning VG2 -lese og analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer (SK) -forklare hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til årene (SKL) -lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og reflektere over form og innhold (SKL) -drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg samtidstekster i ulike sjangere (SKL)

45 Lesing: ferdighet og fordypning VG3 -lese et utvalg samtidstekster og reflektere over hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid (SK) -lese og tolke sentrale realistiske tekster og drøfte trekk ved den realistiske tradisjonen (SKL) -lese og tolke et utvalg sentrale modernistiske tekster og drøfte trekk ved den modernistiske tradisjonen (SKL) Foreslått tatt ut fra gjeldende plan: -drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag (Språk og kultur)

46 Vurderingsordning tre hovedalternativer Alternativ 1 tre karakterer (dagens ordning) Alternativ 2 to karakterer Alternativ 3 én karakter

47 Alternativ 1 Tre standpunktkarakterer (gjeldende ordning) tre standpunktkarakterer etter ungdomstrinnet og studieforberedende utdanningsprogram to standpunktkarakterer etter Vg2 på yrkesfag eksamen etter 10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til to dagers skriftlig eksamen i norsk, med en dag hovedmål og en dag sidemål, og får to karakterer eksamen etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig hovedmål. De kan i tillegg trekkes ut til eksamen i skriftlig sidemål.

48 Alternativ 2 To standpunktkarakterer to standpunktkarakterer, en i muntlig og en i skriftlig norsk eksamen etter 10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til én dags skriftlig eksamen i norsk, med en oppgave på sidemålet og en på hovedmålet, og får en felles karakter. eksamen etter Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse to alternativer: - Alternativ 2.1: Elevene skal opp til én dags skriftlig eksamen i norsk, med en oppgave på sidemålet og en på hovedmålet, og får en felles karakter. - Alternativ 2.2: Elevene skal opp til en eksamen i skriftlig hovedmål og en eksamen i skriftlig sidemål, og får to karakterer.

49 Alternativ 3 Én standpunktkarakter én felles standpunktkarakter i norsk eksamen etter 10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til én dags skriftlig eksamen i norsk hovedmål. eksamen etter Vg2 i studieforb. utdanningsprogram: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig sidemål. eksamen etter Vg3 i studieforb. utdanningsprogram: Elevene skal opp til eksamen i skriftlig hovedmål. -For påbygging til generell studiekompetanse må eksamen i hovedmål og sidemål legges samtidig etter ett år.