Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge
|
|
- Selma Hildegunn Lorentzen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve og sterkt tunghørte - sendes ut på høring i februar 2013 Norsk tegnspråk - sendes ut på høring i februar 2013 Samfunnsfag Samfunnsfag samisk Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Frist for å sende inn høringsuttalelse er Kontaktinformasjon Navn på høringsinstans * Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Høringsinstansens e-postadresse (kun en e-postadresse i feltet) * Hva slags høringsinstans Velg: * Organisasjon Læreplan i engelsk Formål med faget syn på formålsteksten Endringene av ord og begreper gjør formålet mer presist Kommentarer til formål med faget
2 Hovedområder i faget hovedområdene Deling av hovedområdet "Kommunikasjon" til "Muntlig kommunikasjon" og "Skriftlig kommunikasjon" bidrar til å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i engelsk Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i faget engelsk Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene engelsk uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese
3 engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne engelsk uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Kommentarer til kompetansemål i faget Timetall i faget for studieforberedende utdanningsprogram er satt til 140 timer VG1 og kompetansemålene avsluttes etter VG1. Det er da fortsatt 2 år igjen av videregående opplæring og 2 år uten engelsk gjør elever dårligere forberedt bl.a. på internasjonale studier. FUG ber Utdanningsdirektoratet vurdere flere timer engelsk på videregående og en spredning over 3 år. Kompetansemål bør settes etter VG3. En avslutning tidligere undergraver noe av formålet med faget - forberedelse til studier og yrkesliv. Generelle kommentarer til revidert læreplan i engelsk FUG mener at engelsk er et så sentralt fag at alle elever skal opp til skriftlig eksamen i engelsk etter 10. årstrinn. Denne likebehandlingen vil gi alle elever mulighet til å få vist kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standpunktkarakteren. En viktig betingelse for en slik ordning må være at det legges til rette en tilpasset og hensiktsmessig vurderingsform for elever med lese- og skrivevansker. I fremmedspråk får elevene en standpunktkarakter etter 10. årstrinn. Dersom læreplanen i norsk også ender opp med en standpunktkarakter etter 10. årstrinn, vil det være naturlig å ha den samme ordningen i engelsk. Læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte Formål med faget syn på formålsteksten Endringene av ord og begreper i formålsteksten gjør formålet mer presist Kommentarer til formål med faget Hovedområder i faget
4 hovedområdene Deling av hovedområdet "Kommunikasjon" til "Direkte kommunikasjon" og "Skriftlig kommunikasjon" bidrar til å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i engelsk Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i faget engelsk for døve og sterkt tunghørte Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene engelsk uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese engelsk uttrykker tydelig progresjon i å
5 kunne regne engelsk uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Kommentarer til kompetansemål i faget FUG foreslår et tillegg knyttet til Språk og språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lære seg lydskrift og bruke dette aktivt i innlæring av engelske ord. Generelle kommentarer til revidert læreplan i engelsk Læreplan i matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Hovedområder i faget hovedområdene Endringene gjør kompetansemålene i matematikk 2P tydeligere Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i faget matematikk Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget
6 kompetansemålene matematikk uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter matematikk uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive matematikk uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese matematikk uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne matematikk uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Algebra er styrket i læreplanen Å ta ut ordet "enkle" fra kompetansemålene endrer ikke ambisjonsnivået Kommentarer til kompetansemål i faget Når de grunnleggende ferdighetene er godt integrert i kompetansemålene for hvert fag, kan omtalen av de grunnleggende ferdighetene flyttes fra hver enkelt læreplan til et sentralt dokument i læreplanverket. Da vil de grunnleggende ferdighetene bli klart definert på ett sted og læreplanene vil få en enklere og bedre struktur. Det bør vurderes å starte tidligere med algebra ved å innføre kompetansemål allerede etter 4. årstrinn. Hovedområdet for årstrinn må da endres fra tall til tall og algebra. Generelle kommentarer til revidert læreplan i matematikk FUG mener at matematikk er et så sentralt fag at alle elever skal opp til skriftlig eksamen i matematikk etter 10. årstrinn. Denne likebehandlingen vil gi alle elever mulighet til å få vist kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standpunktkarakteren. En viktig betingelse for en slik ordning må være at det legges til rette en tilpasset og hensiktsmessig vurderingsform for elever med
7 lese- og skrivevansker. Læreplan i naturfag Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i naturfag Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene naturfag uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne naturfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Kompetansen i hovedområdet "Verdensrommet" er tilstrekkelig ivaretatt i andre hovedområder
8 Endringene har redusert den tematiske bredden i naturfag Bærekraftig utvikling er tydeligere som emne i læreplanen Kommentarer til kompetansemål i faget Generelle kommentarer til revidert læreplan i naturfag Læreplan i naturfag samisk Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i naturfag Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene naturfag uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese
9 naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne naturfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Kompetansen i hovedområdet "Verdensrommet" er tilstrekkelig ivaretatt i andre hovedområder Endringene har redusert den tematiske bredden i naturfag Emnet bærekraftig utvikling er tydeligere tatt vare på i læreplanen Kommentarer til kompetansemål i faget Generelle kommentarer til revidert læreplan i naturfag samisk Læreplan i norsk Formål med faget formålsteksten Formålet med opplæringen i faget kommer tydelig fram Kommentarer til formål med faget Rekkefølgen på avsnittene kan diskuteres. FUG mener det viktige avsnittet om språkkompetanse og grunnleggende ferdigheter bør stå først under formålet med faget. Hovedområder i faget
10 hovedområdene Sammensatte tekster er en del av et utvidet tekstbegrep og bør fjernes som eget hovedområde Nye navn på hovedområdene tydeliggjør innholdet i hvert område Kommentarer til hovedområder i faget Den nye inndelingen i hovedområder er en klar forbedring. FUG støtter reduksjonen fra fire til tre hovedområder. Muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon er gode og beskrivende navn på de to første hovedområdene. Litteratur hører hjemme i navnet på det tredje hovedområdet, men navnet kan forenkles til språk og litteratur. Teksten som forklarer innholdet i dette hovedområdet, gir ingen god begrunnelse for at kultur må være med i navnet i tillegg til språk og litteratur. Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i norskfaget Kommentarer til i faget For både elever, foreldre og lærere kan det bli vanskelig å skille den grunnleggende ferdigheten muntlige ferdigheter fra hovedområdet muntlig kommunikasjon. Kanskje det hadde vært bedre å la de grunnleggende ferdighetene være integrert i kompetansemålene på fagenes premisser slik det er gjort i læreplanene for valgfag, og h flytta omtalen av de grunnleggende ferdighetene fra hver enkelt læreplan til et sentralt dokument i læreplanverket. Da vil de grunnleggende ferdighetene bli klart definert på ett sted og læreplanene vil få en enklere og bedre struktur. Kompetansemål i faget kompetansemålene Endringene i de grunnleggende
11 ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i aktiv lytting Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i muntlig kommunikasjon Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i utvikling av skrivekompetanse Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i ordtilfang og formelle språkferdigheter Endringene i kompetansemålene for nynorsk og bokmål er rimelige når det gjelder lesing Endringene i kompetansemålene for nynorsk og bokmål er rimelige når det gjelder mål som skal øke kunnskapen om de to norske målformene Endringene i kompetansemålene for skriveopplæringen er rimelige når det gjelder kompetansekravene til skriftlig hovedmål og sidemål Endringene som gjelder bredde og kompleksitet i kompetansemålene, skaper god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse i planen Endringene som gjelder bredde og kompleksitet i kompetansemålene, gjør kompetansemålene mer like i
12 omfang og detaljeringsgrad Endringene som gjelder bredde og kompleksitet i kompetansemålene, gjør planen mindre omfattende Kommentarer til kompetansemål i faget FUG er godt fornøyd med endringene i kompetansemålene. Spesielt vil vi nevne tydeliggjøringen av de grunnleggende ferdighetene og at antall kompetansemål er noe redusert. Vurdering i faget syn på alternativ 1 Gjeldende vurderingsordninger for standpunktkarakterer bør videreføres Gjeldende vurderingsordninger for eksamen bør videreføres Eventuelle språkpolitiske konsekvenser av alternativ 1 Kommentarer til alternativ 1 til sluttvurdering i norsk Et knapt flertall støtter forslaget om standpunktkarakter i både muntlig og skriftlig norsk. Begrunnelsen er at elever med ulik kompetanse i hovedområdene muntlig og skriftlig kommunikasjon vil få en mer nyansert vurdering med to standpunktkarakterer. Et stort mindretall støtter forslaget om en standpunktkarakter for hele faget. Begrunnelsen er at i et fag med kun tre hovedområder må det være mulig å sammenfatte kompetansen i en felles standpunktkarakter. Hovedområdene og kompetansemålene er ikke laget slik at det nødvendigvis er enkelt å forstå hva som skal ligge til grunn for en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter. Et annet stort mindretall støtter forslaget om tre standpunktkarakterer. Begrunnelsen for å beholde standpunktkarakteren i skriftlig sidemål er at dette er nødvendig for at sidemålet (spesielt nynorsk) skal kunne beholde sin posisjon og for at elevene skal få god opplæring i sidemålet. syn på alternativ 2
13 To standpunktkarakterer er tjenlig for faget på ungdomstrinnet, yrkesfag og studieforberedende Felles skriftlig eksamen i norsk hovedmål og sidemål er tjenlig for ungdomstrinnet 2.1: Felles skriftlig eksamen i norsk hovedmål og sidemål er tjenlig for Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse 2.2: Obligatorisk eksamen i både hovedmål og sidemål er tjenlig for Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse Eventuelle språkpolitiske konsekvenser av alternativ 2, inkl. 2.1 og 2.2 Kommentarer til alternativ 2 til sluttvurdering i norsk Et knapt flertall støtter forslaget om standpunktkarakter i både muntlig og skriftlig norsk. Begrunnelsen er at elever med ulik kompetanse i hovedområdene muntlig og skriftlig kommunikasjon vil få en mer nyansert vurdering med to standpunktkarakterer. Et stort mindretall støtter forslaget om en standpunktkarakter for hele faget. Begrunnelsen er at i et fag med kun tre hovedområder må det være mulig å sammenfatte kompetansen i en felles standpunktkarakter. Hovedområdene og kompetansemålene er ikke laget slik at det nødvendigvis er enkelt å forstå hva som skal ligge til grunn for en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter. Et annet stort mindretall støtter forslaget om tre standpunktkarakterer. Begrunnelsen for å beholde standpunktkarakteren i skriftlig sidemål er at dette er nødvendig for at sidemålet (spesielt nynorsk) skal kunne beholde sin posisjon og for at elevene skal få god opplæring i sidemålet. syn på alternativ 3 En standpunktkarakter er
14 tjenlig på ungdomstrinnet Skriftlig eksamen i bare hovedmål er tjenlig for ungdomstrinnet En standpunktkarakter er tjenlig på yrkesfag En standpunktkarakter i norsk er tjenlig på studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse Obligatorisk sidemålseksamen er tjenlig på Vg2 studieforberedende Eventuelle språkpolitiske konsekvenser av alternativ 3 Kommentarer til alternativ 3 til sluttvurdering i norsk Et knapt flertall støtter forslaget om standpunktkarakter i både muntlig og skriftlig norsk. Begrunnelsen er at elever med ulik kompetanse i hovedområdene muntlig og skriftlig kommunikasjon vil få en mer nyansert vurdering med to standpunktkarakterer. Et stort mindretall støtter forslaget om en standpunktkarakter for hele faget. Begrunnelsen er at i et fag med kun tre hovedområder må det være mulig å sammenfatte kompetansen i en felles standpunktkarakter. Hovedområdene og kompetansemålene er ikke laget slik at det nødvendigvis er enkelt å forstå hva som skal ligge til grunn for en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter. Et annet stort mindretall støtter forslaget om tre standpunktkarakterer. Begrunnelsen for å beholde standpunktkarakteren i skriftlig sidemål er at dette er nødvendig for at sidemålet (spesielt nynorsk) skal kunne beholde sin posisjon og for at elevene skal få god opplæring i sidemålet. Generelle kommentarer til revidert læreplan i norsk FUG mener at norsker er et så sentralt fag at alle elever skal opp til skriftlig eksamen i norsk etter 10. årstrinn. Denne likebehandlingen vil gi alle elever mulighet til å få vist kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standpunktkarakteren. En viktig betingelse for en slik ordning må være at det legges til rette en tilpasset og hensiktsmessig vurderingsform for elever med lese- og skrivevansker.
15 Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Formål med faget syn på endring i formålsteksten Det er hensiktsmessig å fremheve andrespråksperspektivet i formålsteksten Kommentarer til formål med faget Hovedområder i faget hovedområdene Sammensatte tekster er en del av det utvidede tekstbegrepet og bør fjernes som eget hovedområde Nye navn på hovedområdene tydeliggjør innholdet i hvert område Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i faget Kommentarer til i faget For både elever, foreldre og lærere kan det bli vanskelig å skille den
16 grunnleggende ferdigheten muntlige ferdigheter fra hovedområdet muntlig kommunikasjon. Kanskje det hadde vært bedre å la de grunnleggende ferdighetene være integrert i kompetansemålene på fagenes premisser slik det er gjort i læreplanene for valgfag, og h flytta omtalen av de grunnleggende ferdighetene fra hver enkelt læreplan til et sentralt dokument i læreplanverket. Da vil de grunnleggende ferdighetene bli klart definert på ett sted og læreplanene vil få en enklere og bedre struktur. Kompetansemål i faget kompetansemålene Endringene uttrykker en realistisk progresjon i muntlige ferdigheter Endringene uttrykker en realistisk progresjon i å kunne lese Endringene uttrykker en realistisk progresjon i å kunne skrive Tydeliggjøringen av forventet skrivekompetanse er hensiktsmessig Endringene som gjelder bredde og kompleksitet, gjør omfanget i planen mer håndterlig Endringene som gjelder bredde og kompleksitet, skaper god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse i planen Endringene som gjelder bredde og kompleksitet, legger tilrette for et godt samarbeid med læreplanen i Samisk I og ordinær læreplan i norsk Kommentarer til kompetansemål i faget
17 Vurdering i faget sluttvurdering Det er hensiktmessig å videreføre de gjeldende eksamensordningene Det er hensiktsmessig å videreføre ordningen med to standpunktkarakterer etter 10. trinn, Vg2 yrkesfag og studieforberedende utanningsprogram Det er hensiktsmessig å innføre en felles standpunktkarakter etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Det er hensiktsmessig å innføre en standpunktkarakter etter 10. trinn, Vg2 yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram dersom dette blir valgt for ordinær norsk Kommentarer til endringer i sluttvurdering Generelle kommentarer til læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk FUG mener at norsker er et så sentralt fag at alle elever skal opp til skriftlig eksamen i norsk etter 10. årstrinn. Denne likebehandlingen vil gi alle elever mulighet til å få vist kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standpunktkarakteren. En viktig betingelse for en slik ordning må være at det legges til rette en tilpasset og hensiktsmessig vurderingsform for elever med lese- og skrivevansker. Læreplan i samfunnsfag
18 Formål med faget formålsteksten Revidert formålsbeskrivelse tydeliggjør viktige aspekter ved samfunnsfaget som helhet Kommentarer til formål med faget Hovedområder i faget hovedområdene "Utforskaren" tydeliggjør viktig fagkompetanse i samfunnsfag Det er rimelig å slå sammen hovedområdene "Individ og samfunn" og "Kultur" på Vg Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i samfunnsfag Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene
19 samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i kunne regne samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Sentrale elementer fra læreplanen i elevrådsarbeid er godt innarbeidet i den reviderte læreplanen i samfunnsfag Kommentarer til kompetansemål i faget Generelle kommentarer til revidert læreplan i samfunnsfag Læreplan i samfunnsfag samisk Formål med faget formålsteksten Revidert formålsbeskrivelse tydeliggjør viktige aspekter ved samfunnsfaget som helhet Kommentarer til formål med faget
20 Hovedområder i faget hovedområdene "Utforskeren" tydeliggjør viktig fagkompetanse i samfunnsfag Det er rimelig å slå sammen hovedområdene "Individ og samfunn" og "Kultur" på Vg Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i samfunnsfag Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese
21 samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i kunne regne samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Sentrale elementer fra læreplanen i elevrådsarbeid er godt nok innarbeidet i den reviderte læreplanen i samfunnsfag Kommentarer til kompetansemål i faget I læreplan i Samfunnsfag, kompetansemål etter Vg1/Vg2, foreslår FUG at urfolkskunnskap kan være med i et av punktene under «Internasjonale forhold» (s 10), da det handler om blandt annet; makt, verdenssamfunn, konflikter og menneskerettsbrudd. I læreplan i Samfunnsfag Samisk, kompetansemål etter 4. årstrinn under 1. Samfunnskunnskap står det: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -fortelle om sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte i dag og samenes status som urfolk». FUG mener at dette bør følges opp i et i ett av de senere årstrinn da det for de samiske elevene er av svært stor betydning at de vet om og har en forståelse for at de andre tre landene i Sápmi ikke har definert at samene har status som urfolk. Generelle kommentarer til revidert læreplan i samfunnsfag samisk Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge syn på denne læreplanen Det er hensiktsmessig å innføre en egen læreplan i norsk i videregående opplæring som er tilpasset elever med kort botid i Norge Læreplanen gjøres gjeldende for
22 minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring og inntil seks års botid i Norge Kommentarer til innføring av læreplanen Formål med faget syn på forslag til formål med faget Læreplanen er likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk ut fra et andrespråksperspektiv Kommentarer til formål med faget Hovedområder i faget syn på forslag til hovedområder i faget Inndelingen i hovedområder er hensiktsmessig for denne læreplanen Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på grunnleggende ferdigheter i faget Kravene til språkkompetanse er rimelige utfra et andrespråksperspektiv Kommentarer til i faget For både elever, foreldre og lærere kan det bli vanskelig å skille den
23 grunnleggende ferdigheten muntlige ferdigheter fra hovedområdet muntlig kommunikasjon. Kanskje det hadde vært bedre å la de grunnleggende ferdighetene være integrert i kompetansemålene på fagenes premisser slik det er gjort i læreplanene for valgfag, og h flytta omtalen av de grunnleggende ferdighetene fra hver enkelt læreplan til et sentralt dokument i læreplanverket. Da vil de grunnleggende ferdighetene bli klart definert på ett sted og læreplanene vil få en enklere og bedre struktur. Kompetansemål i faget syn på kompetansemål i faget Progresjonen i grunnleggende ferdigheter er godt tilpasset elevgruppen Det er god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse Læreplanen har et hensiktsmessig omfang Læreplanen gir elevene et godt grunnlag for videre utdanning og yrkesliv Kommentarer til kompetansemål i faget Det er et stort mangfold i elevgruppen fra analfabeter til elever med 12 års skolegang. Dermed er det nødvendig med en differensiert undervisning. FUG støtter forslaget og samtidig minne på at kompetansemålene må tilpasses og vurderes ut fra elevens læreforutsetninger og ikke botid. Vurdering i faget syn på vurderingsordning i faget Elevene bør ha to standpunktkarakterer Elevene bør ha en obligatorisk skriftlig eksamen etter Vg3 i samsvar med tilpasset læreplan
24 Alternativ 3 for den ordinære læreplanen i norsk kan også vurderes for tilpasset læreplan Kommentarer til vurderingsordning i faget Generelle kommentarer til læreplan i norsk for elever med kort botid i Norge Foreldrene til disse elevene kan også være foreldrene med like kort botid som barna deres, dermed er det nødvendig at de får informasjon om barnas læreplan på et språk de skjønner. God og relevant kompetanse er viktig slik at skolen ivaretar kvaliteten på opplæring til disse elevene og dermed må skolen legge til rette for deltakelse for deres foreldre. FUG mener at norsker er et så sentralt fag at alle elever skal opp til skriftlig eksamen i norsk etter 10. årstrinn. Denne likebehandlingen vil gi alle elever mulighet til å få vist kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standpunktkarakteren. En viktig betingelse for en slik ordning må være at det legges til rette en tilpasset og hensiktsmessig vurderingsform for elever med lese- og skrivevansker.
Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag
Byrådssak 40/13 Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag ASKI ESARK-03-201300286-5 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 05.12.2012 fra
Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for
Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10
Våre saksbehandlere: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 10.04.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/2762 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Utdanningsdirektoratets anbefalinger
Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk
Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for
Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan
Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Navn på høringsinstansen: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Navn på kontaktperson: Joachim Majambere 1 Formål
Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering I Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for
Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 02.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
Kontaktinformasjon. Hva slags høringsinstans. Navn på høringsinstans * Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Norsk for døve og sterkt tunghørte Norsk tegnspråk Frist for å sende inn høringsuttalelse er 15.04.2013 Kontaktinformasjon Navn på høringsinstans
Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget
Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Beskrivelsene er lettleste og ryddige. Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres
Orientering om forslag til justert læreplan i norsk
Orientering om forslag til justert læreplan i norsk I 2011 fikk jeg i oppdrag å lede en gruppe som skulle komme med forslag til justert læreplan i norsk. I skrivende stund er forslaget på høring, med høringsfrist
Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet
Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: jma@fug.no Innsendt
Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge
Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
Orientering om forslag til justert læreplan i norsk
Orientering om forslag til justert læreplan i norsk Disposisjon bakgrunn for revisjonen formålsteksten hovedområder grunnleggende ferdigheter kompetansemål -lytting -hovedmål/sidemål-bokmål/nynorsk -skriving
Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk
v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag
Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes
Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk
Notáhta Notat Min čuj./vår ref: 12/4173-19 Beaivi/Dato: 29.01.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk Innledning Sametinget sender med dette på høring forslag til endringer i
Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag
Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag Utdanningsforbundet Østfold har sendt følgende gjennomgående læreplaner ut på høring: Engelsk Matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Naturfag
Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den
INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ
INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Romssa suohkan Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk språk, uavhengig hvor de bor i Norge. Dette betyr
INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ
INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Dette betyr at samiske elever
Høringsbrev Ny læreplan i fordypning i matematikk på ungdomstrinnet
Side 1 av 6 VÅRE SAKSBEHANDLERE Ellen Marie Bech, Avdeling for læreplanutvikling FRIST FOR UTTALELSE 15.0.2015 PUBLISERT DATO 1.01.2015 VÅR REFERANSE 2015/237 Høringsbrev Ny læreplan i fordypning i matematikk
Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk
Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 01.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt
Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO
Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
FRIST FOR UTTALELSE
AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder
Hva slags høringsinstans
Høring om forskriftsendring for inntak til videregående opplæring Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på spørsmål til foreslåtte endringer i forskrift til opplæringsloven om inntak til
Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter
Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2
Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 5. FORSLAG TIL ORDNING 5.1. HVILKE ELEVER SKAL ORDNINGEN GJELDE FOR? Vi foreslår at ordningen skal gjelde
Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter
Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder
PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM
PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
Rundskriv Udir Krav til læreplaner for frittstående skoler
Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for frittstående skoler Dette rundskrivet ble oppdatert i 2017 på grunn av endringer i forskrift til friskoleloven. Rundskrivet er særlig aktuelt for nye skoler
Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE
FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av
Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir
Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-4-2016 Rundskrivet omhandler trekk for grunnskole og grunnskoleopplæring for voksne og videregående opplæring med studiespesialiserende
BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV
BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens
Reviderte læreplaner
Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/
Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
Høring - Forslag til forskriftsendringer - Bruk av læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Høring - Forslag til forskriftsendringer - Bruk av læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Uttalelse - Kompetanse Norge Status: Innsendt av: Innsenders
Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014
Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk
Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir
Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-2-2018 Her finner du oversikt over trekkordningen for grunnskolen og videregående opplæring. ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.01.2018 Nytt
SAKSFREMLEGG HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID
Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Høring Innføring av valgfag og
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2015 Utgått! Skjul vannmerke 2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier
Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk
Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning
Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)
Saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Vår dato: 08.04 2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6124 Deres referanse: Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Fastsatt som
Høring - endringer i faget utdanningsvalg
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN
VEDLEGG 1 Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplanen i engelsk og i læreplanen i engelsk for døve og sterkt tunghørte
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 10.04.2013 Vår referanse: 2013/2762 VEDLEGG 1 og tilråding til endringer i læreplanen i engelsk og i læreplanen i engelsk for døve og sterkt tunghørte
Sakliste: FYLKESSTYRET PROTOKOLL 02/13 Møte: fylkeskontoret
FYLKESSTYRET PROTOKOLL 02/13 Møte: fylkeskontoret 29.01.13 Til stede på hele eller deler av møtet: Dagrun Lundsvoll, Bjørg Ratvik, Cathrine Aasgaard Eide, Betty Anita Solli, Trond Børresen, Halvard Grini,
Høringssvar fra Utdanningsforbundet - justering av læreplan for samfunnsfag
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 25.02.2013 13/00011-15 Rune Baklien Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 24142219 forskning Utdanningsdirektoratet
Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.
Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg
Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u
Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag
Læreplan i finsk som 2. språk
Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder
Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1
Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering
FYR-SAMLING JANUAR 2013 LÆREPLANREVISJON OG LESEFORSTÅELSE
FYR-SAMLING JANUAR 2013 LÆREPLANREVISJON OG LESEFORSTÅELSE Program onsdag 23.01.: 10.00 11.00: Læreplanrevisjonen. Gjennomgang ved Ingrid 11.15 12.00: Henning Fjørtoft: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.
Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark
Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark om endringer i læreplanen i norsk i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsforbundet Hedmark meiner formålet med opplæringa i faget er blitt tydeligere
Målformer i grunnskolen
Målformer i grunnskolen Vi gir her en samlet oversikt over reglene som gjelder for målformer i grunnskolen. Målgruppen er primært rektor, skoleeier og fylkesmenn, men informasjonen kan også være nyttig
Velkommen til foreldremøte 10. trinn
Morellbakken skole Velkommen til foreldremøte 10. trinn 04.04.17 Informasjon om. eksamen standpunktkarakterer klagerett inntak til videregående skole annen informasjon Sluttvurdering Standpunktkarakterer
Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus
Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/
Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge
Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Læreplanen ble midlertidig fastsatt av Kunnskapsdepartementet 05.07.2013 for skoleåret 2013-2014. 23.06.2015
Generelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven.
Veiledning om krav til læreplaner for friskoler Denne veiledningen omhandler hvilke krav til innhold og vurdering av opplæringen som stilles til læreplaner for friskoler etter forskrift til friskoleloven
Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet
Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen hva går den ut på? Fagfornyelsen hvor er vi nå? Fase 1 i fagfornyelsen Planlegge fagfornyelsen,
Læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte
Læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 07. 12. 2010. Gjelder fra 01.08.2011 Gjelder til 31.07.2013 http://www.udir.no/kl06/eng2-02 Formål Det engelske
Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk
Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.08.13 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nor3-03 Formål Norsk for elever med samisk
Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole
Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT
Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge
Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve
1. Fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring
Fleksibilitet i fag- og timefordeling 1. Fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring 1.1 Hvorfor fleksibilitet i fag- og timefordelingen? Hensikten med fleksibilitet i fag- og timefordelingen
Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2014
HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Melding om skriftlige trekkfag: Offentliggjøring av trekk onsdag 15.mai kl.09.00 Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2014 Eksamensdatoer
Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2013
HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Melding om skriftlige trekkfag: Offentliggjøring av trekk onsdag 15.mai kl.09.00 Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2013 Eksamensdatoer
SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL
SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,
Realkompetansevurdering som vurderingsordning og metode
Realkompetansevurdering som vurderingsordning og metode Vurdering og verdsetting av den voksnes kompetanse Sentrale spørsmål: Hva innebærer det at den voksnes kompetanse er likeverdig? Hvordan sikre at
Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring
Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i
Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159
Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven
Kommunal læreplan i Utdanningsvalg
Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom
Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus
Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/
LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE
LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 07. 12. 2010. Gjelder fra: 1. august 2011 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte
LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012
LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast 05.12.2012 Formål med faget Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge er likeverdig
Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK SOM FØRSTESPRÅK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet
LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK SOM FØRSTESPRÅK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.08.13 Formål med faget Norsk for elever med samisk som førstespråk er et fag for kulturforståelse,
Foreldremøte 16.april trinn 2015/16. Flatåsen skole
Foreldremøte 16.april 2015 8.trinn 2015/16 Flatåsen skole Styringsdokumenter» Opplæringsloven» Kunnskapsløftet» Virksomhetsplan» Årsplaner» Periodeplaner» Rutiner /regler Visjon: «Flatåsen skole- en skole
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet
Rundskrivet er særlig aktuelt for nye skoler som søker om godkjenning, og eksisterende skoler som søker om endringer i sine læreplaner.
Krav til læreplaner for private skoler Udir-2-2011 Forskrift til privatskoleloven om krav til læreplanen trådte i kraft 1. august 2011. Rundskrivet er særlig aktuelt for nye skoler som søker om godkjenning,
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
Om vurdering og eksamen 2015
Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir--204 Dette rundskrivet gjaldt skoleåret 204-205. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 7.06.204 Utgått! Skjul vannmerke Innhold Udir--204: Endringer Endringer
Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir 1 2015 Gyldig Erstatter: Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir 1 2014 Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006
Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring
Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever
Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)
Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur
Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder
Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige
Om vurdering og eksamen 2017
Om vurdering og eksamen 2017 Underveisvurdering Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering skal brukes som et redskap
Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk
Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte