Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Transkript

1 Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve og sterkt tunghørte - sendes ut på høring i februar 2013 Norsk tegnspråk - sendes ut på høring i februar 2013 Samfunnsfag Samfunnsfag samisk Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Frist for å sende inn høringsuttalelse er Kontaktinformasjon Navn på høringsinstans * Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Høringsinstansens e-postadresse (kun en e-postadresse i feltet) * Hva slags høringsinstans Velg: * Organisasjon Læreplan i engelsk Formål med faget syn på formålsteksten Endringene av ord og begreper gjør formålet mer presist Kommentarer til formål med faget

2 Hovedområder i faget hovedområdene Deling av hovedområdet "Kommunikasjon" til "Muntlig kommunikasjon" og "Skriftlig kommunikasjon" bidrar til å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i engelsk Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i faget engelsk Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene engelsk uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese

3 engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne engelsk uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Kommentarer til kompetansemål i faget Timetall i faget for studieforberedende utdanningsprogram er satt til 140 timer VG1 og kompetansemålene avsluttes etter VG1. Det er da fortsatt 2 år igjen av videregående opplæring og 2 år uten engelsk gjør elever dårligere forberedt bl.a. på internasjonale studier. FUG ber Utdanningsdirektoratet vurdere flere timer engelsk på videregående og en spredning over 3 år. Kompetansemål bør settes etter VG3. En avslutning tidligere undergraver noe av formålet med faget - forberedelse til studier og yrkesliv. Generelle kommentarer til revidert læreplan i engelsk FUG mener at engelsk er et så sentralt fag at alle elever skal opp til skriftlig eksamen i engelsk etter 10. årstrinn. Denne likebehandlingen vil gi alle elever mulighet til å få vist kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standpunktkarakteren. En viktig betingelse for en slik ordning må være at det legges til rette en tilpasset og hensiktsmessig vurderingsform for elever med lese- og skrivevansker. I fremmedspråk får elevene en standpunktkarakter etter 10. årstrinn. Dersom læreplanen i norsk også ender opp med en standpunktkarakter etter 10. årstrinn, vil det være naturlig å ha den samme ordningen i engelsk. Læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte Formål med faget syn på formålsteksten Endringene av ord og begreper i formålsteksten gjør formålet mer presist Kommentarer til formål med faget Hovedområder i faget

4 hovedområdene Deling av hovedområdet "Kommunikasjon" til "Direkte kommunikasjon" og "Skriftlig kommunikasjon" bidrar til å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i engelsk Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i faget engelsk for døve og sterkt tunghørte Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene engelsk uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive engelsk uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese engelsk uttrykker tydelig progresjon i å

5 kunne regne engelsk uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Kommentarer til kompetansemål i faget FUG foreslår et tillegg knyttet til Språk og språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lære seg lydskrift og bruke dette aktivt i innlæring av engelske ord. Generelle kommentarer til revidert læreplan i engelsk Læreplan i matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Hovedområder i faget hovedområdene Endringene gjør kompetansemålene i matematikk 2P tydeligere Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i faget matematikk Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget

6 kompetansemålene matematikk uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter matematikk uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive matematikk uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese matematikk uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne matematikk uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Algebra er styrket i læreplanen Å ta ut ordet "enkle" fra kompetansemålene endrer ikke ambisjonsnivået Kommentarer til kompetansemål i faget Når de grunnleggende ferdighetene er godt integrert i kompetansemålene for hvert fag, kan omtalen av de grunnleggende ferdighetene flyttes fra hver enkelt læreplan til et sentralt dokument i læreplanverket. Da vil de grunnleggende ferdighetene bli klart definert på ett sted og læreplanene vil få en enklere og bedre struktur. Det bør vurderes å starte tidligere med algebra ved å innføre kompetansemål allerede etter 4. årstrinn. Hovedområdet for årstrinn må da endres fra tall til tall og algebra. Generelle kommentarer til revidert læreplan i matematikk FUG mener at matematikk er et så sentralt fag at alle elever skal opp til skriftlig eksamen i matematikk etter 10. årstrinn. Denne likebehandlingen vil gi alle elever mulighet til å få vist kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standpunktkarakteren. En viktig betingelse for en slik ordning må være at det legges til rette en tilpasset og hensiktsmessig vurderingsform for elever med

7 lese- og skrivevansker. Læreplan i naturfag Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i naturfag Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene naturfag uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne naturfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Kompetansen i hovedområdet "Verdensrommet" er tilstrekkelig ivaretatt i andre hovedområder

8 Endringene har redusert den tematiske bredden i naturfag Bærekraftig utvikling er tydeligere som emne i læreplanen Kommentarer til kompetansemål i faget Generelle kommentarer til revidert læreplan i naturfag Læreplan i naturfag samisk Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i naturfag Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene naturfag uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese

9 naturfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne naturfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Kompetansen i hovedområdet "Verdensrommet" er tilstrekkelig ivaretatt i andre hovedområder Endringene har redusert den tematiske bredden i naturfag Emnet bærekraftig utvikling er tydeligere tatt vare på i læreplanen Kommentarer til kompetansemål i faget Generelle kommentarer til revidert læreplan i naturfag samisk Læreplan i norsk Formål med faget formålsteksten Formålet med opplæringen i faget kommer tydelig fram Kommentarer til formål med faget Rekkefølgen på avsnittene kan diskuteres. FUG mener det viktige avsnittet om språkkompetanse og grunnleggende ferdigheter bør stå først under formålet med faget. Hovedområder i faget

10 hovedområdene Sammensatte tekster er en del av et utvidet tekstbegrep og bør fjernes som eget hovedområde Nye navn på hovedområdene tydeliggjør innholdet i hvert område Kommentarer til hovedområder i faget Den nye inndelingen i hovedområder er en klar forbedring. FUG støtter reduksjonen fra fire til tre hovedområder. Muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon er gode og beskrivende navn på de to første hovedområdene. Litteratur hører hjemme i navnet på det tredje hovedområdet, men navnet kan forenkles til språk og litteratur. Teksten som forklarer innholdet i dette hovedområdet, gir ingen god begrunnelse for at kultur må være med i navnet i tillegg til språk og litteratur. Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i norskfaget Kommentarer til i faget For både elever, foreldre og lærere kan det bli vanskelig å skille den grunnleggende ferdigheten muntlige ferdigheter fra hovedområdet muntlig kommunikasjon. Kanskje det hadde vært bedre å la de grunnleggende ferdighetene være integrert i kompetansemålene på fagenes premisser slik det er gjort i læreplanene for valgfag, og h flytta omtalen av de grunnleggende ferdighetene fra hver enkelt læreplan til et sentralt dokument i læreplanverket. Da vil de grunnleggende ferdighetene bli klart definert på ett sted og læreplanene vil få en enklere og bedre struktur. Kompetansemål i faget kompetansemålene Endringene i de grunnleggende

11 ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i aktiv lytting Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i muntlig kommunikasjon Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i utvikling av skrivekompetanse Endringene i de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene tydeliggjør progresjonen i ordtilfang og formelle språkferdigheter Endringene i kompetansemålene for nynorsk og bokmål er rimelige når det gjelder lesing Endringene i kompetansemålene for nynorsk og bokmål er rimelige når det gjelder mål som skal øke kunnskapen om de to norske målformene Endringene i kompetansemålene for skriveopplæringen er rimelige når det gjelder kompetansekravene til skriftlig hovedmål og sidemål Endringene som gjelder bredde og kompleksitet i kompetansemålene, skaper god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse i planen Endringene som gjelder bredde og kompleksitet i kompetansemålene, gjør kompetansemålene mer like i

12 omfang og detaljeringsgrad Endringene som gjelder bredde og kompleksitet i kompetansemålene, gjør planen mindre omfattende Kommentarer til kompetansemål i faget FUG er godt fornøyd med endringene i kompetansemålene. Spesielt vil vi nevne tydeliggjøringen av de grunnleggende ferdighetene og at antall kompetansemål er noe redusert. Vurdering i faget syn på alternativ 1 Gjeldende vurderingsordninger for standpunktkarakterer bør videreføres Gjeldende vurderingsordninger for eksamen bør videreføres Eventuelle språkpolitiske konsekvenser av alternativ 1 Kommentarer til alternativ 1 til sluttvurdering i norsk Et knapt flertall støtter forslaget om standpunktkarakter i både muntlig og skriftlig norsk. Begrunnelsen er at elever med ulik kompetanse i hovedområdene muntlig og skriftlig kommunikasjon vil få en mer nyansert vurdering med to standpunktkarakterer. Et stort mindretall støtter forslaget om en standpunktkarakter for hele faget. Begrunnelsen er at i et fag med kun tre hovedområder må det være mulig å sammenfatte kompetansen i en felles standpunktkarakter. Hovedområdene og kompetansemålene er ikke laget slik at det nødvendigvis er enkelt å forstå hva som skal ligge til grunn for en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter. Et annet stort mindretall støtter forslaget om tre standpunktkarakterer. Begrunnelsen for å beholde standpunktkarakteren i skriftlig sidemål er at dette er nødvendig for at sidemålet (spesielt nynorsk) skal kunne beholde sin posisjon og for at elevene skal få god opplæring i sidemålet. syn på alternativ 2

13 To standpunktkarakterer er tjenlig for faget på ungdomstrinnet, yrkesfag og studieforberedende Felles skriftlig eksamen i norsk hovedmål og sidemål er tjenlig for ungdomstrinnet 2.1: Felles skriftlig eksamen i norsk hovedmål og sidemål er tjenlig for Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse 2.2: Obligatorisk eksamen i både hovedmål og sidemål er tjenlig for Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse Eventuelle språkpolitiske konsekvenser av alternativ 2, inkl. 2.1 og 2.2 Kommentarer til alternativ 2 til sluttvurdering i norsk Et knapt flertall støtter forslaget om standpunktkarakter i både muntlig og skriftlig norsk. Begrunnelsen er at elever med ulik kompetanse i hovedområdene muntlig og skriftlig kommunikasjon vil få en mer nyansert vurdering med to standpunktkarakterer. Et stort mindretall støtter forslaget om en standpunktkarakter for hele faget. Begrunnelsen er at i et fag med kun tre hovedområder må det være mulig å sammenfatte kompetansen i en felles standpunktkarakter. Hovedområdene og kompetansemålene er ikke laget slik at det nødvendigvis er enkelt å forstå hva som skal ligge til grunn for en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter. Et annet stort mindretall støtter forslaget om tre standpunktkarakterer. Begrunnelsen for å beholde standpunktkarakteren i skriftlig sidemål er at dette er nødvendig for at sidemålet (spesielt nynorsk) skal kunne beholde sin posisjon og for at elevene skal få god opplæring i sidemålet. syn på alternativ 3 En standpunktkarakter er

14 tjenlig på ungdomstrinnet Skriftlig eksamen i bare hovedmål er tjenlig for ungdomstrinnet En standpunktkarakter er tjenlig på yrkesfag En standpunktkarakter i norsk er tjenlig på studieforberedende og påbygging til generell studiekompetanse Obligatorisk sidemålseksamen er tjenlig på Vg2 studieforberedende Eventuelle språkpolitiske konsekvenser av alternativ 3 Kommentarer til alternativ 3 til sluttvurdering i norsk Et knapt flertall støtter forslaget om standpunktkarakter i både muntlig og skriftlig norsk. Begrunnelsen er at elever med ulik kompetanse i hovedområdene muntlig og skriftlig kommunikasjon vil få en mer nyansert vurdering med to standpunktkarakterer. Et stort mindretall støtter forslaget om en standpunktkarakter for hele faget. Begrunnelsen er at i et fag med kun tre hovedområder må det være mulig å sammenfatte kompetansen i en felles standpunktkarakter. Hovedområdene og kompetansemålene er ikke laget slik at det nødvendigvis er enkelt å forstå hva som skal ligge til grunn for en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter. Et annet stort mindretall støtter forslaget om tre standpunktkarakterer. Begrunnelsen for å beholde standpunktkarakteren i skriftlig sidemål er at dette er nødvendig for at sidemålet (spesielt nynorsk) skal kunne beholde sin posisjon og for at elevene skal få god opplæring i sidemålet. Generelle kommentarer til revidert læreplan i norsk FUG mener at norsker er et så sentralt fag at alle elever skal opp til skriftlig eksamen i norsk etter 10. årstrinn. Denne likebehandlingen vil gi alle elever mulighet til å få vist kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standpunktkarakteren. En viktig betingelse for en slik ordning må være at det legges til rette en tilpasset og hensiktsmessig vurderingsform for elever med lese- og skrivevansker.

15 Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Formål med faget syn på endring i formålsteksten Det er hensiktsmessig å fremheve andrespråksperspektivet i formålsteksten Kommentarer til formål med faget Hovedområder i faget hovedområdene Sammensatte tekster er en del av det utvidede tekstbegrepet og bør fjernes som eget hovedområde Nye navn på hovedområdene tydeliggjør innholdet i hvert område Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i faget Kommentarer til i faget For både elever, foreldre og lærere kan det bli vanskelig å skille den

16 grunnleggende ferdigheten muntlige ferdigheter fra hovedområdet muntlig kommunikasjon. Kanskje det hadde vært bedre å la de grunnleggende ferdighetene være integrert i kompetansemålene på fagenes premisser slik det er gjort i læreplanene for valgfag, og h flytta omtalen av de grunnleggende ferdighetene fra hver enkelt læreplan til et sentralt dokument i læreplanverket. Da vil de grunnleggende ferdighetene bli klart definert på ett sted og læreplanene vil få en enklere og bedre struktur. Kompetansemål i faget kompetansemålene Endringene uttrykker en realistisk progresjon i muntlige ferdigheter Endringene uttrykker en realistisk progresjon i å kunne lese Endringene uttrykker en realistisk progresjon i å kunne skrive Tydeliggjøringen av forventet skrivekompetanse er hensiktsmessig Endringene som gjelder bredde og kompleksitet, gjør omfanget i planen mer håndterlig Endringene som gjelder bredde og kompleksitet, skaper god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse i planen Endringene som gjelder bredde og kompleksitet, legger tilrette for et godt samarbeid med læreplanen i Samisk I og ordinær læreplan i norsk Kommentarer til kompetansemål i faget

17 Vurdering i faget sluttvurdering Det er hensiktmessig å videreføre de gjeldende eksamensordningene Det er hensiktsmessig å videreføre ordningen med to standpunktkarakterer etter 10. trinn, Vg2 yrkesfag og studieforberedende utanningsprogram Det er hensiktsmessig å innføre en felles standpunktkarakter etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Det er hensiktsmessig å innføre en standpunktkarakter etter 10. trinn, Vg2 yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram dersom dette blir valgt for ordinær norsk Kommentarer til endringer i sluttvurdering Generelle kommentarer til læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk FUG mener at norsker er et så sentralt fag at alle elever skal opp til skriftlig eksamen i norsk etter 10. årstrinn. Denne likebehandlingen vil gi alle elever mulighet til å få vist kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standpunktkarakteren. En viktig betingelse for en slik ordning må være at det legges til rette en tilpasset og hensiktsmessig vurderingsform for elever med lese- og skrivevansker. Læreplan i samfunnsfag

18 Formål med faget formålsteksten Revidert formålsbeskrivelse tydeliggjør viktige aspekter ved samfunnsfaget som helhet Kommentarer til formål med faget Hovedområder i faget hovedområdene "Utforskaren" tydeliggjør viktig fagkompetanse i samfunnsfag Det er rimelig å slå sammen hovedområdene "Individ og samfunn" og "Kultur" på Vg Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i samfunnsfag Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene

19 samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i kunne regne samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Sentrale elementer fra læreplanen i elevrådsarbeid er godt innarbeidet i den reviderte læreplanen i samfunnsfag Kommentarer til kompetansemål i faget Generelle kommentarer til revidert læreplan i samfunnsfag Læreplan i samfunnsfag samisk Formål med faget formålsteksten Revidert formålsbeskrivelse tydeliggjør viktige aspekter ved samfunnsfaget som helhet Kommentarer til formål med faget

20 Hovedområder i faget hovedområdene "Utforskeren" tydeliggjør viktig fagkompetanse i samfunnsfag Det er rimelig å slå sammen hovedområdene "Individ og samfunn" og "Kultur" på Vg Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på tekstene om Tekstene tydeliggjør hva innebærer i samfunnsfag Kommentarer til i faget Kompetansemål i faget kompetansemålene samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne lese

21 samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i kunne regne samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter Sentrale elementer fra læreplanen i elevrådsarbeid er godt nok innarbeidet i den reviderte læreplanen i samfunnsfag Kommentarer til kompetansemål i faget I læreplan i Samfunnsfag, kompetansemål etter Vg1/Vg2, foreslår FUG at urfolkskunnskap kan være med i et av punktene under «Internasjonale forhold» (s 10), da det handler om blandt annet; makt, verdenssamfunn, konflikter og menneskerettsbrudd. I læreplan i Samfunnsfag Samisk, kompetansemål etter 4. årstrinn under 1. Samfunnskunnskap står det: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -fortelle om sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte i dag og samenes status som urfolk». FUG mener at dette bør følges opp i et i ett av de senere årstrinn da det for de samiske elevene er av svært stor betydning at de vet om og har en forståelse for at de andre tre landene i Sápmi ikke har definert at samene har status som urfolk. Generelle kommentarer til revidert læreplan i samfunnsfag samisk Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge syn på denne læreplanen Det er hensiktsmessig å innføre en egen læreplan i norsk i videregående opplæring som er tilpasset elever med kort botid i Norge Læreplanen gjøres gjeldende for

22 minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring og inntil seks års botid i Norge Kommentarer til innføring av læreplanen Formål med faget syn på forslag til formål med faget Læreplanen er likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk ut fra et andrespråksperspektiv Kommentarer til formål med faget Hovedområder i faget syn på forslag til hovedområder i faget Inndelingen i hovedområder er hensiktsmessig for denne læreplanen Kommentarer til hovedområder i faget Grunnleggende ferdigheter i faget syn på grunnleggende ferdigheter i faget Kravene til språkkompetanse er rimelige utfra et andrespråksperspektiv Kommentarer til i faget For både elever, foreldre og lærere kan det bli vanskelig å skille den

23 grunnleggende ferdigheten muntlige ferdigheter fra hovedområdet muntlig kommunikasjon. Kanskje det hadde vært bedre å la de grunnleggende ferdighetene være integrert i kompetansemålene på fagenes premisser slik det er gjort i læreplanene for valgfag, og h flytta omtalen av de grunnleggende ferdighetene fra hver enkelt læreplan til et sentralt dokument i læreplanverket. Da vil de grunnleggende ferdighetene bli klart definert på ett sted og læreplanene vil få en enklere og bedre struktur. Kompetansemål i faget syn på kompetansemål i faget Progresjonen i grunnleggende ferdigheter er godt tilpasset elevgruppen Det er god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse Læreplanen har et hensiktsmessig omfang Læreplanen gir elevene et godt grunnlag for videre utdanning og yrkesliv Kommentarer til kompetansemål i faget Det er et stort mangfold i elevgruppen fra analfabeter til elever med 12 års skolegang. Dermed er det nødvendig med en differensiert undervisning. FUG støtter forslaget og samtidig minne på at kompetansemålene må tilpasses og vurderes ut fra elevens læreforutsetninger og ikke botid. Vurdering i faget syn på vurderingsordning i faget Elevene bør ha to standpunktkarakterer Elevene bør ha en obligatorisk skriftlig eksamen etter Vg3 i samsvar med tilpasset læreplan

24 Alternativ 3 for den ordinære læreplanen i norsk kan også vurderes for tilpasset læreplan Kommentarer til vurderingsordning i faget Generelle kommentarer til læreplan i norsk for elever med kort botid i Norge Foreldrene til disse elevene kan også være foreldrene med like kort botid som barna deres, dermed er det nødvendig at de får informasjon om barnas læreplan på et språk de skjønner. God og relevant kompetanse er viktig slik at skolen ivaretar kvaliteten på opplæring til disse elevene og dermed må skolen legge til rette for deltakelse for deres foreldre. FUG mener at norsker er et så sentralt fag at alle elever skal opp til skriftlig eksamen i norsk etter 10. årstrinn. Denne likebehandlingen vil gi alle elever mulighet til å få vist kompetansen sin på en annen måte enn gjennom standpunktkarakteren. En viktig betingelse for en slik ordning må være at det legges til rette en tilpasset og hensiktsmessig vurderingsform for elever med lese- og skrivevansker.