Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK

Transkript

1 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag til endringer i introduksjonsloven på høring. Høringsbrev og høringsnotat er lagt ut på direktoratets internettside: Udir.no - Høring forslag til læreplan i arbeidslivsfag. Høringsfristen er Endringene i læreplan for arbeidslivsfaget skal avløse den gjeldende forsøkslæreplanen. Utdanningsdirektoratet foreslår endringer i læreplanen når det gjelder formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Endringene skal etter planen tre i kraft fra og vil gjelde fra og med opplæringsåret Byrådet er i hovedsak enig i forslag til læreplan i arbeidslivsfag, men har en merknad: Byrådet stiller spørsmål ved om det bør være valgfritt for skoleeier å tilby arbeidslivsfag på skolene. Alle skoler bør ha et alternativ til språkfag, og det er viktig at alle skoler har gode tilbud innenfor praktiske fag som et tilbud til elever som ikke ønsker å velge fremmedspråk eller fordypning. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 7 Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Saken ansees ikke for å være prinsipiell. Byråden for barnehage og skole innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse slik det fremgår av saksutredningen. 2. Melding om vedtak sendes bystyrets kontor Dato: 13. januar 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Jana Midelfart Hoff byråd for barnehage og skole 1

2 Saksutredning: 1 Bakgrunn Det er gjennomført et forsøk med et nytt fag på ungdomstrinnet arbeidslivsfag- fra skoleåret 2009/2010: arbeidslivsfag. I Meld. St. 20 På rett vei ( ) varslet Kunnskapsdepartementet at de ville ta sikte på å gjøre arbeidslivsfaget obligatorisk. Forutsetningen var at sluttevalueringen viste et like positivt helhetsbilde som de foreløpige evalueringene. Forskerne anbefalte i sluttrapporten at arbeidslivsfaget bør bli et permanent fag på ungdomstrinnet (Bakken mfl. 2013). I Bergen er det femten skoler som tilbyr faget skoleåret 2014/015. Endringene som nå er gjort i læreplan for arbeidslivsfaget skal avløse den gjeldende forsøkslæreplanen. Utdanningsdirektoratet foreslår endringer i læreplanen når det gjelder formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Endringene skal etter planen tre i kraft fra og vil gjelde fra og med opplæringsåret Kunnskapsdepartementet har besluttet at arbeidslivsfaget skal bli et permanent fag på ungdomstrinnet fra skoleåret 2015/2016. Faget skal være et frivillig tilbud for skolene, som et alternativ til fremmedspråk eller til språklig fordypning i engelsk, norsk eller samisk. 2. Dagens læreplan Elever på årstrinn skal i dag enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk, eller arbeidslivsfag, jf. forskrift til opplæringsloven 1-8. Det forelå ingen læreplan ved oppstarten av forsøket. Forsøkslæreplanen ble klar våren 2010 og gjort gjeldende fra skoleåret 2010/11. Intensjonen med arbeidslivsfaget er å gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Arbeidslivsfaget skal knyttes til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå. Formålet skal være å styrke elevenes faglige motivasjon, samtidig som det ivaretar utviklingen av grunnleggende ferdigheter på en god måte. Elevene skal vurderes med karakter i faget, og karakteren skal telle ved inntak til videregående opplæring. 3. Direktoratets vurderinger og forslag - læreplan Direktoratets utkast til læreplan skal avløse gjeldende forsøkslæreplan. Følgende endringer er gjort: Tydeliggjort sammenhengen mellom formål og kompetansemål Knyttet faget tettere opp mot fag- og yrkesopplæring Gjort språklige presiseringer i læreplanen, spesielt i kompetansemålene Tilpasset teksten om grunnleggende ferdigheter bedre til fagets egenart 3.1 Formål, hovedområder og grunnleggende ferdigheter. I formålet er det gjort et tydeligere skille mellom samfunnsperspektivet, individperspektivet og i beskrivelsen av hvordan skolene skal jobbe med faget. Formålet viser også tydeligere sammenhengen mellom arbeidslivsfaget og fag- og yrkesopplæringen. Det er også gjort språklige presiseringer i formålet for å tydeliggjøre hva eleven skal oppnå i faget. Tittelen på det ene hovedområdet er endret fra Yrkesetikk og arbeidsmiljø, til Yrkesetikk. Dette begrunnes med at yrkesetikk er et dekkende begrep slik kompetansemålene nå er utformet. Det er også foretatt språklige presiseringer i teksten. Grunnleggende ferdigheter er endret fordi teksten i forsøksplanen var for lite dekkende for fagets innhold. Teksten er nå bedre tilpasset fagets egenart og følger gjeldende rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Direktoratet ber om høringsinstansenes syn på om de grunnleggende ferdighetene er tilpasset fagets egenart. 2

3 Byrådets kommentar Byrådet mener at de grunnleggende ferdigheter er tilpasset fagets egenart 3.2 Kompetansemål Innholdsmessig er kompetansemålene samlet sett uendret, men enkelte ord og elementer er flyttet eller slått sammen. Dette har ført til at to av kompetansemålene er slått sammen under hovedområdet Tjenester og produkter. Kompetansemålet om helse, miljø og sikkerhet er omformulert. Det nye kompetansemålet mener direktoratet er bedre tilpasset skolens arbeid med faget. Entreprenørskap er lagt inn i et kompetansemål. Direktoratet ber om høringsinstansenes syn på: om kompetansemålene har et realistisk omfang i forhold til timetallet i faget om læreplanen gir et godt grunnlag for underveisvurdering om læreplanen gir et godt grunnlag for sluttvurdering om eksamensordningen i faget er hensiktsmessig Byrådets kommentar Byrådet har ingen merknader til de ovennevnte spørsmålene om kompetansemål, læreplan og eksamensordning. 3.3 Endringer i forskriften Innføringen av arbeidslivsfaget som et permanent fag fra skoleåret 2015 medfører behov for endringer i forskrift til opplæringsloven 1-8 og 1-9 og i forskrift til privatskoleloven 2A-6. Det skal være frivillig for skoleeier å tilby arbeidslivsfag. Skoleeiere som velger å tilby arbeidslivsfag er likevel forpliktet til å tilby opplæring i fremmedspråk i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk, og språklig fordypning i minst et av fagene norsk, engelsk, samisk eller matematikk. Arbeidslivsfaget erstatter altså ikke fremmedspråk eller fordypning i fag. Skoleeier kan i tillegg tilby fordypning i matematikk. Forslag til en midlertidig læreplan i fordypning matematikk vil bli sendt på høring i løpet av høsten. Utdanningsdirektoratet ønsker at alle skoler skal få anledning til å tilby et alternativ til språkfag og arbeidslivsfag fra høsten 2015 uten å gå veien om forsøk. Direktoratet foreslår derfor et nytt, siste ledd i 1-8 i forskrift til opplæringsloven og tilsvarende endring i 2A-6 i forskrift til privatskoleloven. Direktoratet spør høringsinstansene om forslaget til endring i forskriftene er hensiktsmessige. Gjeldende forskrift 1-8 Opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping i grunnskolen Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til eller språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. Når ein elev har valt anten framandspråk eller språkleg fordjuping, skal eleven normalt ha faget på heile ungdomstrinnet. Når opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping tek til, kan elevane i første halvåret gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege grunnar, kan skoleeigaren godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt. Skoleeigaren skal tilby opplæring i framandspråk i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I ved kvar skole. I tillegg kan det vere tilbod om andre språk, også ikkje-europeiske, etter same læreplanen. Skoleeigaren bestemmer kva for framandspråk elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. Skoleeigaren skal tilby opplæring i språkleg fordjuping i minst eitt av faga norsk, engelsk eller samisk ved kvar skole. Skoleeigaren bestemmer kva for språkleg fordjuping elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. 3

4 Elevar som har hatt opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping, har ikkje rett til å halde fram med opplæring i det framandspråket eller den språklege fordjupinga dei har begynt på, dersom dei skifter skole. Skoleeigaren bør likevel, så langt det er mogleg, leggje til rette for at elevane kan halde fram med opplæring i det språket dei har begynt på. Skoleeigarar kan tilby arbeidslivsfaget til elevar som begynner på 8. trinn i skoleåra 2012/2013, 2013/2014 og 2014/2015, som eit alternativ til eitt framandspråk til, eller til språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. Skoleeigarar som vel å tilby arbeidslivsfaget for elevar på 8. trinn i skoleåra 2012/2013, 2013/2014 og 2014/2015, må tilby faget for desse elevane gjennom alle dei tre åra på ungdomstrinnet. For arbeidslivsfaget gjeld første ledd, andre, tredje og fjerde punktum og fjerde ledd tilsvarande. Føresegna får ein tilsvarande bruk for elevar som er omfatta av 1-9 første ledd i forskrifta. Gjeldende forskrift 1-9.Nærmare om opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping i grunnskolen Elevar som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk, er unnatekne frå kravet om opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping i grunnskolen. Desse elevane har likevel rett til opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping dersom dei ønskjer det. Elevar som får opplæring i finsk som andrespråk etter opplæringslova 2-7, norsk teiknspråk etter opplæringlova 2-6 eller særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, kan etter søknad bli fritekne frå kravet om opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping. Elevar som er unnatekne frå kravet om opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping, skal få forsterka opplæring i engelsk, norsk, samisk, finsk eller eit anna språk som eleven alt har eit grunnlag i. Forslag til ny forskrift 1-8 Opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskolen Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til, språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk eller opplæring i arbeidslivsfaget. Skoleeigaren skal tilby opplæring i framandspråk i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I ved kvar skole. I tillegg kan det vere tilbod om andre språk, også ikkje-europeiske, etter den same læreplanen. Skoleeigaren bestemmer kva for framandspråk elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. Skoleeigaren skal tilby opplæring i språkleg fordjuping i minst eitt av faga norsk, engelsk eller samisk ved kvar skole. Skoleeigaren bestemmer kva for språkleg fordjuping elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast. Skoleeigarar kan i tillegg tilby arbeidslivsfaget. Elevar som har hatt opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping eller arbeidslivsfaget, har ikkje rett til å halde fram med opplæring i det faget dei har begynt på, dersom dei skifter skole. Skoleeigaren bør likevel, så langt det er mogleg, leggje til rette for at elevane kan halde fram med opplæring i det språket eller faget dei har begynt på Når ein elev har valt anten framandspråk, språkleg fordjuping eller arbeidslivsfag, skal eleven ha faget på heile ungdomstrinnet. Elevane kan i det første halvåret likevel gjere omval i samråd med skolen. Når det ligg føre særlege grunnar, kan skoleeigaren godkjenne overgang på eit seinare tidspunkt. Skoleeigarar kan tilby fordjuping i matematikk til elevar som begynner på 8. trinn i skoleåret 2015/2016, som eit alternativ til eitt framandspråk til, til språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk eller arbeidslivsfaget. Skoleeigarar som vel å tilby fordjuping i matematikk for elevar på 8. trinn i skoleåret 4

5 2015/2016, må tilby faget for desse elevane gjennom alle dei tre åra på ungdomstrinnet. For fordjuping i matematikk gjeld fjerde og femte ledd tilsvarande. Føresegna får ein tilsvarande bruk for elevar som er omfatta av 1-9 første ledd i forskrifta. Forslag til ny forskrift 1-9.Nærmare om opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskolen Elevar som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk, er unnatekne frå kravet om opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping i grunnskolen. Desse elevane har likevel rett til opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping dersom dei ønskjer det, eventuelt også arbeidslivsfaget dersom skoeleigaren tilbyr dette faget. Elevar som får opplæring i finsk som andrespråk etter opplæringslova 2-7, norsk teiknspråk etter opplæringlova 2-6 eller særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, kan etter søknad bli fritekne frå kravet om opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping. Elevar som er unnatekne frå kravet om opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping, skal få forsterka opplæring i engelsk, norsk, samisk, finsk eller eit anna språk som eleven alt har eit grunnlag i. Byrådets kommentar Byrådet stiller spørsmål ved om det bør være valgfritt for skoleeier å tilby arbeidslivsfaget på skolene. Alle skoler bør ha et alternativ til språkfag, og det er viktig at alle skoler har gode tilbud innenfor praktiske fag - som alternativ til elever som ikke ønsker å velge fremmedspråk eller fordypning. 3.4 Andre spørsmål til høringsinstansene Direktoratet stiller og en rekke andre spørsmål til høringsinstansene: I hvilken grad det er enighet om endringene i læreplanene Om det er god sammenheng mellom formål og kompetansemål Om læreplanen gir grunnlag for tilpasning til ulike yrkesfaglige aktiviteter Om det er andre kommentarer til endringsforslaget Byrådets kommentarer Byrådet er i enig i endringene som er foreslått i læreplanen, at det er sammenheng mellom formål og kompetansemål og at læreplanen gir grunnlag for tilpasning til ulike yrkesfaglige aktiviteter. Som vist til foran mener byrådet imidlertid at alle skoler bør tilby arbeidslivsfag og at dette ikke bør være frivillig for skoleeier å innføre. 3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget har ikke økonomiske og administrative konsekvenser. 5