Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter"

Transkript

1 Side 1 av 16 FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter INGEN MERKNADER TIL HRINGEN 1. INNLEDNING I denne delen av høringen foreslår vi å gjøre enkelte forskriftsendringer for å tydeliggjøre at underveisvurderingen har betydning for standpunktkarakteren. Vi foreslår en ny bestemmelse i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven, der det går klart fram at kompetanse eleven viser underveis i opplæringen er en del av den samlede vurderingen læreren gjør når standpunktkarakteren fastsettes. Høringsinstansene bes også om å uttale seg om det i tillegg til de foreslåtte endringene bør forskriftsfestes at siste halvårskarakter skal utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren. Forslagene til endringer omfatter kapittel 3 om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. Endringene i denne delen av høringen gjelder kun elever, ikke lærlinger eller lærekandidater. Forslagene til endringer vil også gjelde for kapittel i forskrift til opplæringsloven om individuell vurdering av deltakere i voksenopplæringen. Dette høringsnotatet henger sammen med høringsnotatet om fraværsgrense i videregående opplæring og høringsnotatet om en generell gjennomgang av forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og og forskrift til privatskoleloven kapittel BAKGRUNN Utdanningsdirektoratet har i oppdragsbrev 18-1 fra Kunnskapsdepartementet fått i oppdrag å vurdere og foreslå endringer i regelverket som skal gjøre sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakteren tydeligere. Direktoratets endringsforslag skulle ta hensyn til prinsippet om at elever skal ha mulighet til å forbedre

2 Side 2 av 16 kompetansen sin gjennom opplæringstiden i faget, men også til den plikten eleven har til å delta i vurderingssituasjoner gjennom hele opplæringsperioden. Formålet med endringene er å motivere elever til jevn innsats hele året og minske arbeidsbyrden for lærere rett før læreren setter standpunktkarakter. 3. GJELDENDE RETT Regelverket om standpunktkarakterer skal sikre elever like rettigheter og gi føringer for en relevant og rettferdig sluttvurdering. Regelverket om underveisvurdering er laget med utgangspunkt i forskning om god praksis, og skal støtte lærere og instruktører i å bruke vurdering som et læringsfremmende verktøy i opplæringen. Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag i Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 3-3 første ledd. Formålet med faget er beskrevet i alle læreplaner for fag. Formålet med faget beskriver fagets stilling i samfunnet og begrunner hvorfor faget er i skolen. Formålet med faget gir også hjelp til å forstå hva samlet kompetanse i faget er. Læreren skal ikke trekke inn elevens forutsetninger, fravær, innsats, orden og oppførsel i vurderingen av kompetanse i fag.[1] Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læreprosessen, gi grunnlag for tilpasset opplæring, og hjelpe eleven med å øke kompetansen i faget, jf. 3-2 andre ledd og 3-11 første ledd. Sluttvurderingen skal gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen, jf. 3-2 tredje ledd og 3-17 første ledd. Underveis- og sluttvurderingen skal ses i sammenheng ved at den kunnskapen læreren får om elevens utvikling i fag gjennom underveisvurderingen gir grunnlag for å fastsette standpunktkarakter, jf. 3-2 siste ledd. Underveisvurderingen skal inneholde begrunnet informasjon om elevens kompetanse i faget, og gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin, jf andre ledd. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og den kan være både muntlig og skriftlig, jf første ledd. Dette betyr at elevene jevnlig skal få tilbakemeldinger som følges opp, slik at de vet hva de kan forbedre seg på. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen, jf første ledd, og skal gi informasjon om elevens utvikling etter læreplanen ut fra hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Eleven får halvårsvurdering uten karakter gjennom hele grunnopplæringen. Fra 8. årstrinn skal eleven i tillegg få halvårsvurdering med karakter. Standpunktkarakteren er en sluttvurdering, jf Alle sluttvurderinger er enkeltvedtak og kan klages på etter reglene i forskrift til opplæringsloven kapittel 5. Læreren skal basere standpunktkarakteren på et bredt vurderingsgrunnlag, og karakteren skal vise elevens kompetanse i faget ut fra kompetansemålene i læreplanen for fag, jf andre ledd og 3-3 første ledd. Standpunktkarakteren skal gi informasjon om kompetansen til en elev ved avslutningen av opplæringen i faget, og skal føres på vitnemålet/kompetansebeviset, jf første ledd. Uavhengig av hvilken organisering skolen har valgt, skal eleven ha mulighet til å utvikle kompetansen sin fram til standpunktkarakteren er satt, jf andre ledd. Elevene har en plikt til å møte opp og til å delta aktivt i opplæringen. Dette kommer frem både av opplæringsloven 2-3 og 3-, og forskrift til opplæringsloven 3-3. Stort fravær

3 Side 3 av 16 eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, jf. 3-3 tredje ledd siste punktum. Eleven har rett på varsel dersom læreren er i tvil om det foreligger tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, jf Det følger av 3-3 tredje ledd andre punktum at «Læreren og instruktøren skal leggje til rette for at han eller ho får tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at den retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter 3-1 blir oppfylt.» Elever, lærlinger og lærekandidater har derfor en plikt til å møte opp og delta aktivt i opplæringen, slik at lærer og instruktør har grunnlag for å vurdere deres kompetanse. Lærere og instruktører skal på sin side legge til rette for at de får et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for hver enkelt elev. Hvor langt denne plikten strekker seg må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Læreren avgjør om, når og hvordan en eventuell ekstra vurderingsmulighet skal finne sted. Tilsvarende regler er fastsatt i forskrift til opplæringsloven kapittel og i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Der det henvises til forskrift til opplæringsloven under, vil omtalen også gjelder for private skoler med rett til statstilskudd og grunnopplæring særskilt organisert for voksne, selv om dette ikke omhandles spesielt.. HVA SIER FORSKNING OM LÆRERNES ARBEID MED STANDPUNKTKARAKTERER I forskrift til opplæringsloven brukes kun begrepet standpunktkarakter. I forskning om lærernes arbeid med standpunktkarakterer brukes begrepet standpunktvurdering om den vurderingsprosessen som fører fram til en standpunktkarakteren. I den videre teksten brukes derfor begrepet standpunktvurdering der det vises til denne prosessen, og ikke kun til karakteren. Evalueringen av Kunnskapsløftet viser blant annet at vurdering er det området der det har skjedd størst praksisendring etter innføringen av Kunnskapsløftet.[2] I en spørreundersøkelse som NTNU gjennomførte blant 790 lærere i 2012, framgår det at lærerne er positive til de nasjonale føringene om vurdering, og 85 prosent oppgir at de har endret vurderingspraksis i løpet av de siste årene.[3] Samtidig kommer det fram at det er stor variasjon i vurderingspraksisen mellom enkeltskoler og innenfor de enkelte skolene. Det understøttes også av resultatene fra Elevundersøkelsen.[].1. STOR VARIASJON I VURDERINGSPRAKSIS NIFU finner i to ulike undersøkelser liten forskjell mellom skolene i hvordan lærere forholder seg til og tolker forskriften og skolelederens eventuelle pålegg.[5] Begge undersøkelsene viser imidlertid at det finnes et mangfold av tilnærminger, rutiner og utviklede verktøy i lærernes standpunktvurdering og ved karaktersetting. Det er også stor variasjon i praksis og vurderingskompetanse mellom skoler og innenfor den enkelte skole, blant annet har matematikklærere og norsklærere ulike tilnærminger til standpunktvurdering. Disse funnene samsvarer med funn fra annen forskning på læreres vurderingspraksis underveis i opplæringen.[6] Resultatene i sluttrapporten fra FIVIS-prosjektet (201) bekrefter at det er store variasjoner i vurderingspraksis både i og mellom skoler, og mellom ulike fag. Den viser at

4 Side av 16 skoleledelsen har en avgjørende rolle for å fremme utvikling av en felles vurderingskultur, og at lærerens formelle fagkompetanse har stor betydning for hvordan lærer selv vurderer sin vurderingspraksis.[7] I følge NIFU (201) er det variasjon i hvor bredt vurderingsgrunnlaget for standpunktkarakterer er. Et fellestrekk, uavhengig av fag, er imidlertid at skriftlige elevarbeid, prøver og læreres egne skriftlige notater utgjør en vesentlig del av standpunktvurderingen. I tillegg framheves betydningen av mer uformelle samtaler med elevene, og til dels den kompetansen elevene har vist i opplæringen, som viktig i standpunktvurderingen..2. EKSTRA MULIGHETER TIL Å VISE KOMPETANSE NIFU (201) slår fast at elever ser ut til å få mange sjanser til å bli vurdert, og at en del lærere strekker seg langt for å tilby elevene ekstra muligheter til å vise kompetansen sin. Dette framstår samtidig som en praksis som er lite formalisert på skolene, og som avhenger av lærerens skjønn. Forskerne påpeker at det kan virke som om elever som har svake forutsetninger i et fag eller som ikke møter opp til ordinære vurderingssituasjoner, blir gitt nye sjanser som andre elever ikke nødvendigvis får..3. FÆRRE LÆRERE ENN TIDLIGERE SYNES STANDPUNKTVURDERING ER UTFORDRENDE I 2010 fant Nordlandsforskning at over halvparten av lærerne i en større spørreundersøkelse uttrykte frustrasjon over hvordan de skulle sette standpunktkarakter og hva som ligger til grunn for vurderingen.[8] I 2012 gjennomførte NTNU en lignende spørreundersøkelse. Der oppgir et flertall av lærerne at de har god forståelse av forholdet mellom underveis- og sluttvurdering, og hva som skal inngå i elevens halvårs- og sluttvurdering.[9] Omkring 16 prosent av lærerne oppgir at de er usikre på hva som skal inngå i elevens sluttvurdering, mens 22 prosent er usikre på hva som skal inngå i halvårsvurderingen. Flertallet av lærerne mener de også har en god vurderingspraksis når det gjelder sluttvurdering. Funnene tyder på at den frustrasjonen lærere ga uttrykk for i 2010 var betydelig mindre i HVA BIDRAR TIL BEDRE STANDPUNKTVURDERING Den nasjonale satsingen Vurdering for læring har blant annet hatt som formål å støtte implementeringen av vurderingsforskriften på skolene, i kommunene og i fylkeskommunene. Ifølge tilbakemeldinger i sluttrapportene [10] fra deltakere i satsingen, bidrar en bedre dialog med elevene om læring, til en mer forutsigbar og «gjennomsiktig» vurderingspraksis underveis. I en slik vurderingspraksis vet elevene hva de skal lære og hva de blir vurdert etter. Vurdering brukes som et redskap for mer og bedre læring ved at elevene får tilbakemeldinger som forteller dem hva de mestrer i faget, og råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er også involvert i egen læring, blant annet ved å vurdere egne prestasjoner. Lærerne følger med på elevenes faglige progresjon, og elevene vet til

5 Side 5 av 16 enhver tid hva de mestrer i faget og hva de må jobbe med for å forbedre seg. Standpunktkarakteren blir derfor mer forutsigbar i en slik vurderingspraksis. NIFU (201) peker på at mange lærere etterlyser noen felles holdepunkter for vurderingsarbeidet. De framhever blant annet at lærere med sensorerfaring mener skoleringen de får i forbindelse med sensorjobben er nyttig både for deres egen og kollegers vurderingspraksis. Sensorskoleringen er lagt opp som diskusjoner om vurderingskriterier og vurderingsskjønn i tolkningsfellesskap. NIFU peker på at sensorskoleringen kan skape fagfellesskap som mange lærere sier er en styrke for profesjonaliteten, spesielt i vurderingsarbeidet. Lærere med sensorerfaring kan være en kilde til kunnskap og erfaring for hele faggruppen i et kollegium. Skoleledelsen er sentral for å legge til rette for tolkningsfellesskap på skolen. Forskning viser at skoler som har hatt en systematisk satsing på å bedre lærernes vurderingspraksis, har fått til en større bevissthet om vurdering og en mer ensartet og reflektert vurderingspraksis på skolen enn tidligere (NIFU 201, NTNU 2013). Disse skolene kjennetegnes blant annet ved en skoleledelse som er aktiv i utviklingsarbeidet og som legger til rette for felles diskusjon i lærerkollegiet. Dette bidrar igjen til å styrke opplæringen og vurderingspraksisen i faget. På den måten skaper skolen en vurderingskultur som bygger opp under god praksis. 5. VURDERINGER OG FORSLAG 5.1. INNLEDENDE OM LÆREPLANER OG VURDERING SKOLENS OG LÆRERENS HANDLINGSROM Læreplanverket i Kunnskapsløftet har status som forskrift. Kompetansemålene i læreplanene for fag beskriver hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på utvalgte årstrinn. Et bærende prinsipp i Kunnskapsløftet er lokal handlefrihet til å velge innhold, arbeidsmåter og hvordan opplæringen skal organiseres. Det betyr at læreren bestemmer progresjonen for hvert enkelt fag og i hver enkelt klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen til elevene slik at de får best mulig læringsutbytte. Det er et stort mangfold av måter å gjennomføre opplæringen på, som alle skal hjelpe elevene å oppnå den kompetansen som er beskrevet i læreplanverket. Eksempler på to ulike tilnærminger til opplæringen i fag er å 1) undervise i kompetansemål på tvers av fagets hovedområder helt fra starten av, eller å 2) gi opplæring i ett og ett hovedområde. Den første tilnærmingen trener elevene i å se fagets ulike deler i sammenheng helt fra begynnelsen av opplæringen. Læreren legger opp til at elevene må anvende kunnskapen og ferdighetene sine i stadig mer komplekse og sammensatte oppgaver. Den andre tilnærmingen gir elevene mulighet til å binde lærestoffet fra flere hovedområder sammen mot slutten av opplæringen. Begge tilnærmingene, og en kombinasjon av disse, er mulige innenfor dagens rammer, og prosessen rundt fastsetting av standpunktkarakterer kan være helt ulik. Selv om det ikke er et gjennomgående prinsipp for alle læreplaner, er de fleste av læreplanene i Kunnskapsløftet laget med utgangspunkt i at de ulike hovedområdene kan sees i sammenheng. Opplæringen kan da tilrettelegges slik at elever kan utvikle

6 Side 6 av 16 kompetanse innenfor flere kompetansemål eller hovedområder samtidig.[11] Det er den samlede kompetansen i faget som danner grunnlaget for standpunktkarakteren Lærere benytter seg av ulike verktøy og metoder for å få til en god sammenheng mellom underveisvurdering og den vurderingen som munner ut i en standpunktkarakter. Det kan dreie seg om mappevurdering, prosessorientert skriving, læringslogg eller refleksjonsblogg, men også om en bred årsoppgave som elevene jobber med og forbedrer gjennom hele året. Eksempeltekster, egenvurdering og dokumentasjon av kompetanse underveis hvor elevene senere får anledning til å kommentere og vurdere sin egen læring og utvikling er andre eksempler. De har alle det til felles at de synliggjør elevens faglige progresjon for læreren og eleven, og gir eleven mulighet til å forbedre seg gjennom hele opplæringen. Utfyllende eksempler finner du her. Det er derfor viktig at regelverket tar høyde for ulik organisering og praksis, og ikke innskrenker skolenes mulighet til å organisere opplæringen slik de ønsker. Regelverket må heller ikke binde skoler og lærere til å bruke bestemte arbeidsmåter eller gå gjennom et spesielt innhold til en bestemt tid ELEVENS KOMPETANSE Kompetanse i Kunnskapsløftet er beskrevet som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.[12] Gjennom underveisvurderingen får læreren og eleven kunnskap om elevens faglige ståsted og progresjon. Fordi kompetansemålene i et fag beskriver ulike kunnskaper, ferdigheter og kompetanse elevene skal mestre, krever det at læreren bruker varierte vurderingsmåter for å få informasjon om elevens læring. For eksempel vil det i deler av et fag være relevant å bruke en skriftlig vurderingsform, mens dette ikke er relevant for andre kompetansemål i faget. Lærerens observasjon av elevene, samtaler og dialog vil også være med å gi læreren kunnskap om elevens kompetanseutvikling HVA INNGÅR I STANDPUNKTKARAKTEREN En standpunktkarakter skal fastsettes etter en vurdering av elevens kompetanse i faget, slik den er beskrevet i læreplanen. Mens læreren underveis ofte kan veksle mellom å vurderer elevens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i de ulike delene av faget hver for seg og i sammenheng, handler standpunktvurdering om å binde disse kunnskapene og ferdighetene sammen og se etter hvilken samlet kompetanse eleven har oppnådd. Det betyr ikke at de ferdighetene, kunnskapene eller delkompetansene eleven har vist underveis er irrelevante for standpunktkarakteren, men at læreren må vurdere hvordan informasjonen har relevans for den samlede kompetansen i faget. Det kan dreie seg om hvorvidt eleven behersker å se de ulike delene i sammenheng, og om eleven kan bruke kunnskapene og ferdighetene til å løse komplekse oppgaver. Læreren må i standpunktvurderingen bruke sitt faglige skjønn og gjøre en kvalitativ og samlet vurdering av elevens kompetanse i faget. Det er derfor ikke legitimt at standpunktkarakteren baseres på et gjennomsnitt av karakterer gitt i underveisvurderingen.

7 Side 7 av ELEVENS MULIGHET TIL Å UTVIKLE KOMPETANSE FREM TIL STANDPUNKT Det går også frem av forskrift til opplæringsloven at eleven skal ha mulighet til å utvikle kompetansen sin frem til standpunktkarakteren fastsettes. Dette prinsippet understreker at formålet med opplæringen og underveisvurderingen er læring og utvikling. Det er viktig å gi et signal om at det er ønskelig at elevene utforsker områder de ikke mestrer fra før. Elevene må oppleve at de kan prøve og feile uten at det får negative konsekvenser og at de kan være ærlige på hva de ikke mestrer for å kunne utvikle seg UTFORDRINGER MED GJELDENDE REGELVERK I gjeldende rett er sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer beskrevet i siste ledd i 3-2. Her står det: Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd. Ordlyden er uklar, og har vært kilde til mange spørsmål og misforståelser siden den ble innført i Det går for eksempel ikke klart fram av regelverket hvilken betydning underveisvurderingen har for standpunktkarakteren. Som forskningen viser, har det skjedd store endringer i læreres vurderingspraksis de siste årene. Samtidig er det stor variasjon både i vurderingspraksis og vurderingskompetanse. Hva som inngår i vurderingen når standpunktkarakterer settes varierer fra skole til skole og fra lærer til lærer. At elever unnlater å møte på skolen, og samtidig oppfatter det som om de har rett til å få ekstra sjanser til vurdering når det måtte passe dem, kan også tyde på at det er behov for tydeligere regler om elevens plikt til å være tilstede og delta aktivt i opplæringen hele skoleåret. Det har videre vist seg at prinsippet i 3-18 om at eleven skal ha mulighet til å utvikle kompetansen sin frem til standpunktkarakteren fastsettes, har ledet til noen misforståelser. Prinsippet brukes av enkelte elever som argument for å få nye sjanser, selv om de enten ikke har deltatt aktivt eller har valgt å utebli fra deler av opplæringen. Det er også blitt oppfattet av lærere som at all informasjon om elevens kompetanse som skal inngå i standpunktvurderingen må samles inn mot slutten av opplæringen. Dette er ikke en rett forståelse av regelverket, og det er her grunn til å klargjøre forskriftsbestemmelsene. Det kan derfor tyde på at det er behov for klarere regler for fastsettelse av standpunktkarakterer, og for sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer. I tillegg er det behov for tydeligere regler om elevens plikt til å være tilstede og delta aktivt i opplæringen hele skoleåret KLARERE REGLER OM UNDERVEISVURDERINGENS BETYDNING FOR STANDPUNKTKARAKTERER

8 Side 8 av 16 Vi foreslår å stryke hele leddet om sammenhengen mellom underveisvurdering og sluttvurdering i 3-2, og heller lage en helt ny paragraf. Hensikten er at det skal gå klart fram at den informasjonen læreren får om kompetansen til eleven i løpet av opplæringen, er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren i fag skal fastsettes. Også avsluttende vurderinger underveis kan inngå i vurderingen av den samlede kompetansen eleven har i faget. Med avsluttende vurderinger mener vi informasjon om elevens kompetanse i deler av faget som ikke blir vurdert på nytt, men som kan inngå i den totale vurderingen av elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen. Det sentrale er om og på hvilken måte informasjonen har relevans for standpunktkarakteren. Dette bør også være tydelig for elevene tidlig i opplæringen. Vi foreslår en egen paragraf, som er klar på at lærere i standpunktvurderingen kan bruke den informasjonen de får om elevenes læring og kompetanse underveis. Vi mener at dette gir et tydelig signal om at det er viktig for elevene å være på skolen, slik at de kan vise kompetanse underveis som kan komme dem til gode mot slutten av opplæringen. Vi mener denne tydeliggjøringen kan bidra til å dempe det presset noen lærere opplever om å gi elevene ekstra muligheter til å vise kompetanse mot slutten av opplæringen. Det er også et tydelig signal til lærere om at de ikke trenger å vurdere eleven i samtlige kompetansemål i slutten av opplæringen. Samtidig skal prinsippet om at elevene skal ha mulighet til å forbedre kompetansen i opplæringen fortsatt gjelde. Dersom læreren erfarer at eleven senere har forbedret kompetansen sin, så er det lærerens siste vurderinger av kompetansen som skal gjelde. En forutsetning for å få til dette er at læreren følger med på elevens faglige progresjon underveis. Den nye bestemmelsen om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer foreslås tatt inn i en ny 3-16, under forutsetning av at gjeldende 3-16 oppheves, jf. høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering. For å tydeliggjøre formålet med bestemmelsen, foreslår vi at setningen om at «Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsatt» i 3-18 andre ledd strykes, og bygges inn i den nye bestemmelsen om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer i fag. For å tydeliggjøre at lærere ikke må vurdere eleven i alle kompetansemålene rett før fastsettelsen av standpunktkarakteren, videreføres ikke den gamle ordlyden «inntil standpunktkarakteren er fastsatt». Hensikten med bestemmelsen er at eleven skal kunne forbedre kompetansen sin gjennom opplæringstiden i faget, og dette foreslås derfor som ordlyd i den nye bestemmelsen. Forslag til endringer i 3-18 fremgår ikke av punkt 7 i dette notatet, men av vedlegget til høringsnotatet om andre endringer i forskriften. Vårt forslag til ny 3-16: Undervegsvurderinga skal fremme læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og Spørsmål 1: Er det behov for en klargjøring i regelverket om sammenhengen mellom underveisvurderingen i fag og standpunktkarakterer Begrunn gjerne svaret.

9 Side 9 av 16 Spørsmål 2: Klargjør forslaget til ny 3-16 at lærere kan bruke informasjon fra underveisvurderingen i fastsettingen av standpunktkarakterer Spørsmål 3: Vil de foreslåtte endringene (i 3-3 og ny 3-16) kunne bidra positivt til elevenes jevne innsats gjennom året Begrunn gjerne svaret. 5.. BR VI FJERNE «DEI SAMLA» I BESKRIVELSEN AV GRUNNLAGET FOR VURDERING I 3-3 I forskrift til opplæringsloven 3-3 står det i første ledd at Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanene for fag (..). Begrunnelsen for at det står dei samla kompetansemåla er for å tydeliggjøre at sluttvurderingen skal baseres på et bredt grunnlag og ikke kun et utvalg kompetansemål. Samtidig skal ikke læreren være nødt til å vurdere elevene i samtlige kompetansemål mot slutten av opplæringen. Det er årsaken til at det står dei samla og ikke alle kompetansemåla. Dei samla kompetansemåla henviser til kompetansen i faget, som i de fleste tilfeller vil være overordnet de enkelte kompetansemålene. Paragraf 3-3 er en del av de generelle bestemmelsene som gjelder for både underveis- og sluttvurdering. Det er stor lokal handlefrihet i underveisvurderingen. Læreren velger selv hva han eller hun vil legge vekt på når elevenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i fag skal vurderes så lenge de tar utgangspunkt i kompetansemålene i faget. Det kan derfor være uheldig at 3-3 i prinsippet gir så sterke føringer for at grunnlaget også i underveisvurderingen skal være dei samla kompetansemåla. Samtidig må det være tydelig at grunnlaget for standpunktkarakterer i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag. Det vil derfor fremdeles fremgå av 3-18 andre ledd at

10 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs... Side 10 av 16 standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget. Spørsmål : Bør «dei samla» tas ut av ordlyden i 3-3 første ledd Hvorfor/hvorfor ikke Spørsmål 5: Vil det med en slik endring fremdeles være tydelig at standpunktkarakterer i fag skal settes på et bredt grunnlag, basert på de samlede kompetansemålene i faget Begrunn gjerne svaret BR SISTE HALVÅRSKARAKTER UTGJRE EN BESTEMT ANDEL AV STANDPUNKTKARAKTEREN Vi ber også høringsinstansene om å uttale seg om det er behov for å forskriftsfeste at halvårskarakteren skal kunne utgjøre en viss andel, eller inntil en viss andel, av standpunktvurderingen. På bakgrunn av høringsuttalelsene vil det bli vurdert om det er aktuelt å legge frem et forslag om dette senere. For fag som går over et lengre tidsrom enn ett år, legger vi til grunn at det dreier seg om den siste halvårskarakteren før standpunktkarakteren fastsettes HVA SKAL STANDPUNKTKARAKTEREN UTTRYKKE Formålet med halvårsvurderingen i dagens ordning er å gi elevene informasjon om faglig utvikling i forhold til kompetansemålene i faget og veiledning om hvordan elevene kan forbedre kompetansen. Det skal tas utgangspunkt i progresjonen i faget og karakteren skal uttrykke elevens kompetanse ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Standpunktkarakterer føres på vitnemålet og skal gi informasjon til samfunnet om elevens kompetansenivå i fagene når opplæringen er avsluttet. De må være sammenlignbare, fordi de brukes til å rangere elever som skal søke seg videre i utdanningssystemet. Standpunktkarakterer har altså avgjørende betydning for elevenes videre muligheter.

11 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs... Side 11 av 16 Læreplanene i fag er ulike og lærere organiserer opplæringen ulikt. I de tilfeller hvor det arbeides parallelt med kompetansemål fra flere hovedområder gjennom hele opplæringen, vil det ikke være naturlig å avslutte deler av faget underveis. Halvårsvurderingen vil dermed basere seg på det samme vurderingsgrunnlaget som sluttvurderingen, men være et uttrykk for elevens kompetanse på et tidligere tidspunkt i læreprosessen. Det kan ikke forventes at elever har den samme faglige modningen og kompetansen halvveis i skoleåret som de har når opplæringen nærmer seg slutten. Standpunktkarakteren vil med en prosentvekting av halvårskarakter i de fleste tilfeller bli et uttrykk for både elevens sluttkompetanse og for elevens kompetanse underveis. Det er i tillegg forskjell på hva den siste halvårskarakteren i fag uttrykker. I fag som går over flere år, for eksempel på ungdomstrinnet, er siste halvårskarakter i større grad et uttrykk for elevens kompetanse i sluttfasen av opplæringen enn i fag som går over ett år MOTIVASJON OG INNSATS En prosentvekting av halvårskarakteren i standpunktkarakteren kan støtte opp om elevens plikt til å delta aktivt i opplæringen. En slik ordning kan bidra til å øke elevenes motivasjon til å være tilstede i opplæringen og stimulere til en jevnere arbeidsinnsats gjennom hele skoleåret. Samtidig har elever ulik progresjon i sin læring. En vekting av halvårskarakteren kan oppleves urimelig for elever som «knekker fagkoden» sent, eller av ulike årsaker ikke får vist bredden i kompetansen sin i forbindelse med halvårsvurderingen. En konsekvens av prosentvekting av halvårskarakterer i standpunktkarakteren kan illustreres med følgende eksempel: Eleven får 2 i halvårskarakter, men viser kompetanse tilsvarende karakteren 5 siste halvår. Dersom halvårskarakteren vektes med for eksempel 25%, vil standpunktkarakteren da bli. Det taler for at en slik ordning, dersom den innføres, bør vektlegge halvårskarakteren med en lav prosentandel. Dersom det innføres vekting med en prosentandel av halvårskarakteren inn i standpunktkarakteren, og prosentandelen er for lav, kan imidlertid effekten for elevens jevne innsats og tilstedeværelse bli mindre enn i dag LIK PROSENTANDEL FOR ALLE ELLER INNTIL EN MAKSPROSENT Et alternativ til en sentralt fastsatt regel om at den siste halvårskarakteren skal utgjøre en viss andel av standpunktkarakteren, er å åpne for at den skal utgjøre inntil en viss andel. Dette innebærer at læreren kan velge å la halvårsvurderingen få betydning for standpunktvurderingen, men at det settes en nasjonal begrensning på hvor stor denne andelen kan være. Læreren kan da avgjøre ut fra egen organisering av opplæringen, om det er naturlig å foreta en slik mer skjematisk vekting eller ikke. Et alternativ er at en slik avgjørelse legges til rektor. Det er da naturlig at dette ikke besluttes for skolen som helhet, men vurderes for hvert fag ut fra hvordan opplæringen organiseres. Dersom siste halvårskarakter skal kunne utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren, gis det mulighet for å fordele sluttvurderingen over to perioder. I enkelte fag kan dette forenkle standpunktvurderingen og minske presset på lærere og elever om prøver i slutten av opplæringen. Samtidig er det en fare for at dette presset

12 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs... Side 12 av 16 forskyves til, eller i tillegg oppstår, i forbindelse med halvårsvurderingen fordi denne da får større formell betydning ELEVER MED IV (IKKE VURDERINGSGRUNNLAG) Et dilemma med prosentvekting av halvårskarakterer er hvordan man skal håndtere elever som får IV (ikke vurderingsgrunnlag) i stedet for siste halvårskarakter. Det vil ikke være naturlig å vekte IV inn i standpunktkarakteren som om det skulle vært satt en karakter, for eksempel 0, da IV ikke er et uttrykk for kompetanse. Prosentvekting av halvårskarakterer bør heller ikke medføre at elever med IV i halvårsvurdering automatisk får IV i stedet for standpunktkarakter. Dette kan føre til høyere frafall. Elever kan dessuten få IV av flere grunner, bl.a. sykdom. På den annen side bør det ikke fremstå som mer lønnsomt å få IV enn halvårskarakter. Dersom elever med IV får en mulighet til å starte på nytt det siste halvåret, som elever med for eksempel med karakteren 1 ikke får, vil dette oppleves som urimelig og kunne føre til spekulasjon og høyere fravær. Utdanningsdirektoratet tar ikke stilling til hvordan dette bør løses her. Vi vil komme tilbake til problemstillingen dersom høringsinstansene gir uttrykk for at et forslag om at halvårskarakteren skal utgjøre en viss andel av standpunktkarakteren, bør utredes nærmere, eller dersom høringssvarene tyder på at IV i halvårsvurdering også på andre måter skaper utfordringer ved fastsettelse av standpunktkarakter etter gjeldende regelverk KLAGERETT Det er også et spørsmål om det bør innføres klagerett på halvårskarakter dersom denne skal utgjøre en prosentandel av standpunktkarakteren. Innføring av klageadgang på halvårsvurderingen vil medføre administrative oppgaver for skolene og for klageinstansene utover det som allerede er knyttet til gjeldende klageordning. Det er direktoratets vurdering at dagens klageordning beholdes, og at det kun kan klages på standpunktkarakterer og vedtak om å ikke sette standpunktkarakter (IV) på slutten av året. Vurderingen forutsetter at en eventuell innføring av prosentvekting av halvårskarakterer i standpunktkarakterer innebærer en lav prosentandel. Spørsmål 6: Bør siste halvårskarakter utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren Hvis ja, hvor stor bør prosentandelen være VELG ETT ALTERNATIV 5 prosent 10 prosent 25 prosent 0 prosent

13 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs... Side 13 av 16 Annet: Spørsmål 7: Bør den siste halvårskarakteren utgjøre inntil en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, slik at det lokalt bestemmes om og hvor mye halvårsvurderingen skal vektlegges Begrunn gjerne svaret. Spørsmål 8: Hvis ja, hvor stor bør prosentandelen maksimalt kunne være VELG ETT ALTERNATIV Inntil 10 prosent Inntil 20 prosent Inntil 30 prosent Inntil 0 prosent Annet: Spørsmål 9: Bør avgjørelsen i så fall legges til lærer eller rektor VELG ETT ALTERNATIV Lærer Rektor Spørsmål 10: Dersom det innføres en ordning hvor siste halvårskarakter vektes inn med en prosentandel i standpunktkarakteren, hvordan bør IV som halvårsvurdering vektes

14 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs... Side 1 av 16 Spørsmål 11: Dersom det innføres en ordning hvor siste halvårskarakter vektes inn med en prosentandel i standpunktkarakteren, bør elevene ha klagerett på siste halvårskarakter Begrunn gjerne svaret ELEVENES OPPMTEPLIKT OG RETTEN TIL VURDERING Elevene har en plikt til å møte opp og til å delta aktivt i opplæringen, jf. opplæringsloven 2-3 og 3- og forskrift til opplæringsloven 3-3. Elevene må møte opp både av hensyn til eget læringsutbytte og for at læreren skal kunne følge med på deres faglige progresjon og vurdere deres kompetanse i faget. Det er også viktig for læringsmiljøet på skolen at elevene er aktivt tilstede i opplæringen. Dersom elevene ikke har vært tilstede og/eller deltatt aktivt i opplæringen, kan de miste retten til vurdering. Dette gjelder også hvis elever har møtt opp på noen prøver/vurderingssituasjoner, men læreren fortsatt ikke har tilstrekkelig kunnskap om elevens kompetanse til å sette standpunktkarakter. Det følger av forskriften 3-3, tredje ledd, andre punktum at «Læreren og instruktøren skal leggje til rette for at han eller ho får tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at den retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter 3-1 blir oppfylt.» Hvor langt denne plikten strekker seg må vurderes konkret. Det er læreren som avgjør om, når og hvordan en eventuell ekstra vurderingsmulighet skal finne sted. Lærere må vurdere konkret og ut fra blant annet grunnen til fraværet om de skal gi disse elevene muligheten til å bli vurdert i faget. Mange har oppfattet denne regelen som uklar, noe som har ført til at noen lærere har strukket seg så langt at alle elever som mangler vurderingsgrunnlag blir tilbudt ekstra muligheter til å bli vurdert uavhengig av fraværsgrunn. Dette er ikke i tråd med intensjonen i regelverket. For å tydeliggjøre elevens plikt til å være tilstede i opplæringen, foreslår Utdanningsdirektoratet å fjerne setningen i forskrift til opplæringsloven 3-3 om lærerens ansvar for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering. Dette innebærer ikke at læreren ikke har ansvar for å skaffe vurderingsgrunnlag, men er et tydelig signal til elevene om plikten til, og betydningen av å jobbe jevnt med fagene og være tilstede i timene. Uavhengig av regelen om at læreren skal legge til rette for å få tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, kommer det klart frem av 3-1 at eleven har rett til vurdering, at han eller hun skal gjøres kjent med grunnlaget for vurdering, og at skoleeier har ansvar for at retten til vurdering oppfylles. At det er læreren som skal foreta selve vurderingen av eleven kommer frem av 3-3 tredje ledd første punktum.

15 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs... Side 15 av 16 Spørsmål 12: Bør andre punktum i 3-3 tredje ledd fjernes Punktumet lyder: «Læreren og instruktøren skal leggje til rette for at han eller ho får tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at den retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter 3-1 blir oppfylt.» 6. KONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Forslagene til endringer i regelverket vil ikke få noen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser. Det vil imidlertid være en administrativ gevinst dersom regelverket blir klarere. Forslaget om å fjerne setningen i 3-3 om at læreren skal legge til rette for at han/hun får et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere elevenes kompetanse, kan føre til at mange lærere bruker mindre ressurser på å skaffe tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Dersom det innføres en endring som innebærer at halvårskarakteren skal utgjøre en bestemt prosent av standpunktkarakteren, kan dette føre til at de administrative konsekvensene bli større dersom det samtidig innføres klagerett på halvårskarakteren. En del lærere vil også oppleve et større press på gode karakterer i halvårsvurderingen fordi disse i så fall vil få en ny og formell status i forhold til standpunktkarakteren. I tillegg vil det være svært krevende å informere godt om det nye regelverket på en slik måte at alle involverte både har mottatt informasjon og forstått den før de nye reglene skal tre i kraft allerede 1. august Dette gjelder både fra stat til fylkeskommune, fylkeskommune til skoler, rektor til lærere og lærere til elever. Spørsmål 13: Bør endringene eventuelt tre i kraft allerede fra skoleåret 2015/2016 Begrunn gjerne svaret. 7. FOTNOTER 1. Det er unntak fra denne regelen i faget kroppsøving, hvor elevenes innsats inngår i vurderingsgrunnlaget. 2. NIFU (2012) Kunnskapsløftet som styringsreform - et løft eller et løfte

16 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværs... Side 16 av NTNU (2012): Vurdering i skolen. Intensjoner og forståelser. Delrapport 1 fra Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). Elevundersøkelsen 2013 og NIFU (2012) Standpunktvurdering det (u)muliges kunst og NIFU (201) Karakterer i offentlige og private videregående skoler en analyse av eksamens- og standpunktkarakterer i norsk og matematikk og rutiner for standpunkt i offentlige og private videregående skoler 6. NTNU (2013): Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksiser. Delrapport NTNU (201): Vurdering i skolen. Utvikling av kompetanse i fellesskap. Sluttrapport fra forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) 8. Hodgson m.fl (2011): Vurdering under Kunnskapsløftet: Læreres begrepsforståelse og deres rapporterte og faktiske vurderingspraksis 9. NTNU (2012): Vurdering i skolen. Intensjoner og forståelser. Delrapport 1 fra Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) 10. Se «Sluttrapport fra pulje 2» og «Sluttrapport fra pulje 3» 11. Retningslinjer for utarbeiding av læreplaner i Kunnskapsløftet Retningslinjer for utarbeiding av læreplaner i Kunnskapsløftet 2012 VEDLEGG: a Vedlegg 1- Forskriftsendringer om fraværsgrenser.docx a Vedlegg 2 -Forslag til forskriftsendringer med merknader.docx a Vedlegg 3 - høringsliste.docx LAGRE OG SEND INN LAGRE UTKAST s VIDERESEND T»Om direktoratet»kontaktinformasjon» Tlf: » av informasjonskapsler Ansvarlig redaktør: Helge Lund

Høringsnotat - om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer

Høringsnotat - om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer Høringsnotat - om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer Kort sammendrag I dette høringsnotatet svarer vi på et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å gi lærerne mulighet til å

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter

Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter Fagdager om standpunkt høsten 2016 - bakgrunn, rammer og muligheter Bakgrunn Møte om klager på standpunkt i Udir des 2015 Årets budsjett gir rom for tiltak på standpunktvurdering E-post til FM med forespørsel

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Velkommen. til fagdag om. Standpunktvurdering. 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

Velkommen. til fagdag om. Standpunktvurdering. 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS Velkommen til fagdag om Standpunktvurdering 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS Program 09:00 Velkommen 09:10 Regelverksgjennomgang Hanne Torgersen, Fylkesmannen 09:30 Kompetansebegrepet, fra underveisvurdering

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering Vurdering Formålet med vurdering Vurdering har to formål Gi informasjon om kompetansen til eleven Fremme læring underveis Underveisvurdering skal være et redskap i læreprosessen, brukt for å fremme læring,

Detaljer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015

Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015 Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

Skoleåret 2015/2016 1

Skoleåret 2015/2016 1 1 Skoleåret 2015/2016 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til faglærere BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER April 2015 Side 1 av 8 INNLEDNING Den enkelte faglærer skal ha grundig kjennskap

Detaljer

Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen

Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Jorunn Spord Borgen 11.02.2011 Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Tine S. Prøitz og Jorunn Spord Borgen NIFU STEP

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Mål for økta Tydeliggjøre sammenhengen mellom lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Hvordan kan du som skoleeier og skoleleder utnytte det lokale handlingsrommet

Detaljer

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG

INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2015/2016 Innhold Regler for sluttvurdering Fastsettelse

Detaljer

Klage på standpunktkarakter

Klage på standpunktkarakter Klage på standpunktkarakter Elevens navn: Klagerens navn: Adresse: Fødselsnr. Trinn: Fag: Karakter høsttermin: Standpunktkarakter: Begrunnelse for klage: ( Her skal det kun en kort saklig redegjørelse

Detaljer

Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4

Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 Dato: 2. mars 2009 Byrådssak 1078/09 Byrådet Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 ASKI SARK-2000-200802829-67

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

Skoleåret 2016/2017 1

Skoleåret 2016/2017 1 1 Skoleåret 2016/2017 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1 Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen

Detaljer

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....

Detaljer

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017 Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS Molde 2. februar 2017 Innleiing - Bakgrunn for fagdagen 10:00-11:00 - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang v/ Fylkesmannen i M &

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering Vurdering underveis- og standpunktvurdering Årsaker til medhald 15 % 33 % 31 % 14 % 7 % Ikkje vurdert etter KM eller VK Ikkje individuell vurdering Summativ vurdering/vekting For smalt/feil vurderingsgrunnlag

Detaljer

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2 Om sluttvurdering, hentet fra Rundskriv nr 1, 2010, Udir http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir-1-2010-individuell-vurdering-i-grunnskolen-og-videregaendeopplaring/ Standpunktkarakteren I femte

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne

Detaljer

Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser

Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Eksamen og vurdering 2016

Eksamen og vurdering 2016 Eksamen og vurdering 2016 Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2015/2016 Fagavdeling for barnehage og skole Eksamen 2016 - kursrekke 1. samling torsdag 15. oktober 08.30 11.30 Generelt om eksamen

Detaljer

Standpunktkarakterer og vurdering

Standpunktkarakterer og vurdering Standpunktkarakterer og vurdering Fylkesmannen i Utdanning- og vergemålsavdelingen Berit Aarnes og Synne Ose Januar 2016 Vurdering Formålet med vurdering 4 prinsipper : 1. Hva er forventet 3-1 2. Løpende

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring

Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring Skulpturlandskap Nordland: Tre eldar. Nordland fylkeskommune vil bidra til utdanning av fagarbeidere i verdensklasse 1 Hjelpemidler som skal brukes ligger

Detaljer

Individuell vurdering Udir 1 2010

Individuell vurdering Udir 1 2010 Individuell vurdering Udir 1 2010 Ugyldig Erstattet av: Endringer i regelverket om vurdering Rundskrivet er utgått, fordi regelverket for vurdering er endret. Rundskriv Publisert: 11.08.2010 Sist endret:

Detaljer

Høringssvar 9.mars 2009

Høringssvar 9.mars 2009 Høringssvar 9.mars 2009 Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 Innledning Endring av vurderingsdelen av forskriften til opplæringsloven

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i kommunene

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Nordland Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Hva mener du er det viktigste i arbeidet med standpunktvurdering? Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering?

Detaljer

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 07.12.2016 Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

Skoleåret 2016/2017.

Skoleåret 2016/2017. Skoleåret 2016/2017 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Regler for sluttvurdering i fag... 3 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3... 3 Sammenhengen

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser i skolen

Høringsuttalelse til forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser i skolen Byrådssak 95/15 Høringsuttalelse til forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser i skolen LIGA ESARK-03-201500012-14 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen

Detaljer

Retningslinjer for klagebehandling av standpunktog eksamenskarakterer. i Akershus fylkeskommune

Retningslinjer for klagebehandling av standpunktog eksamenskarakterer. i Akershus fylkeskommune Retningslinjer for klagebehandling av standpunktog eksamenskarakterer i Akershus fylkeskommune 4 3 Utgitt av Akershus fylkeskommune, avdeling for videregående opplæring. Gjeldende fra 1. april 2016 2 Akershus

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Retningslinjer for individuell vurdering. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Retningslinjer for individuell vurdering. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Retningslinjer for individuell vurdering Vest-Agder Fylkeskommune Forord Utdanningssektoren i Vest-Agder fylkeskommune har fire hovedsatsingsområder for virksomheten. Det er læringsmiljø,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei DELTAKELSE I PROSJEKT "VURDERING FOR LÆRING" Administrasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter

Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen Veiledning Våren 2011 Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Grunnskolen 2 Innledning Denne veiledningen er en innføring i de

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

STANDPUNKTKARAKTER 2016

STANDPUNKTKARAKTER 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2016 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikten til skolen...

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2015 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering. Molde 1. februar 2017

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering. Molde 1. februar 2017 Velkommen til fagdag om standpunktvurdering Molde 1. februar 2017 10:00-11:00 Innleiing: - Bakgrunn for fagdagen - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang - v/ seniorrådgivar Annhild

Detaljer

Retningslinjer for. mappevurdering. i fagopplæring

Retningslinjer for. mappevurdering. i fagopplæring Nordland fylkeskommune Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring - nettutgave Innhold 1. Generell informasjon 2. Mappevurdering struktur og opplæringsmodell 2.1 Generelle bestemmelser 3. rbeidsoppgavene

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2

Invitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2 e Utdanningsdirektoratet vår saksbeha ndler: Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: trude.saltvedt@utdann lngsdirektoratet.no vår dato: 1S.10.2010 Deres dato: vår referanse: 2010/4387 Deres referanse:

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

Standpunktklage og klagebehandling

Standpunktklage og klagebehandling Standpunktklage og klagebehandling 1 Eleven/foresatte kan klage Dersom de mener at gjeldende regler for fastsetting av standpunktkarakter ikke er fulgt Kan be om en begrunnelse for karakteren før de klager

Detaljer

Standpunktvurdering i Møre og Romsdal

Standpunktvurdering i Møre og Romsdal -Ein tydeleg medspelar Standpunktvurdering i Møre og Romsdal Fagdag om standpunktvurdering, 02.02.2017 Forankring Kvalitetsplan http://mrfylke.no/tenesteomraade/utdanning/satsingsomraade-i-sektoren Oppdragsbrev

Detaljer

Vurdering for læring. Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl. Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009

Vurdering for læring. Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl. Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009 Vurdering for læring Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009 Mål for økten Når økten er over, skal vi o Kjenne forskning som påviser at formajv vurdering gir

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

SAKSFREMLEGG HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID

SAKSFREMLEGG HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Høring Innføring av valgfag og

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Kunnskapsløftet og vurdering

Kunnskapsløftet og vurdering Kunnskapsløftet og vurdering Vivi Bjelke og Ida Large Regional konferanse Kristiansand 26-27.04.2007 Situasjonen i grunnopplæringen Forskning, utredninger og undersøkelser sier: Skolen har et høyt aktivitetsnivå

Detaljer

Vurdering før og nå 3-2, 3-11

Vurdering før og nå 3-2, 3-11 Vurdering Vurdering før og nå Det har skjedd endringer i hva som er vurderingens hensikt og funksjon: Før: sortering og utvelgelse av de få Nå: motivering og mest mulig læring for alle redskap i læringsprosessen

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets

Detaljer

INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER. Skoleåret 2015/2016

INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER. Skoleåret 2015/2016 INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE OM SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ KARAKTERER Skoleåret 2015/2016 Fylkesmannen i Buskerud Informasjon om saksbehandlingen ved klager på karakterer 3 Innhold 1 Klage på standpunktkarakter

Detaljer

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 5 Skolens arbeid

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % 1 Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % Ikke vurdert etter KM eller VK Ikke individuell vurdering Karakter satt lavt grunnet fravær For smalt/feil vurderingsgrunnlag Ikke samsvar mellom underveis-

Detaljer

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående

Detaljer

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

STANDPUNKTKARAKTER 2015

STANDPUNKTKARAKTER 2015 Fylkesmannen i Vest-Agder STANDPUNKTKARAKTER 2015 Veiledning ved behandling av klage i grunnskolen 1 Innhold 1. INNLEDNING... 2 Klagefrist... 2 Informasjons- og veiledningsplikt til skolen... 2 Skjema...

Detaljer

KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG...

KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... Skoleåret 2015/2016 INNHOLD GENERELT... 1 Skolens informasjons- og veiledningsplikt... 1 Klagebehandling... 1 Oversendelse til Fylkesmannen... 1 KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG... 2 Oversendelse til

Detaljer

Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering

Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering Hensikten med økta Avklare rammene i regelverket Felles forståelse for begreper og prinsipper Hva skal vi si noe om? Lokalt læreplanarbeid og læreplanverket

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Klage på karakterer. Klageskjema med veiledning for faglærer. Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter

Klage på karakterer. Klageskjema med veiledning for faglærer. Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter Klage på karakterer Klageskjema med veiledning for faglærer Gjelder Klage på standpunktkarakter i fag/manglende standpunktkarakter PROSEDYRE VED KLAGE PÅ KARAKTER Faglærers dokumentasjon (skjema 3) for

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer