Utdanningsavdelingen. Retningslinjer for individuell vurdering. Vest-Agder Fylkeskommune

Transkript

1 Utdanningsavdelingen Retningslinjer for individuell vurdering Vest-Agder Fylkeskommune

2 Forord Utdanningssektoren i Vest-Agder fylkeskommune har fire hovedsatsingsområder for virksomheten. Det er læringsmiljø, gjennomføring, læringsutbytte og ledelse og kompetanse. God vurderingspraksis i skoler og lærebedrifter er en forutsetning for å realisere målene som er knyttet til hvert satsingsområde, og som samlet skal bidra til å gi elever, lærlinger og lærekandidater best mulig opplæring. God vurderingspraksis betyr at vurderingen fremmer motivasjon og læring, samtidig som den er rettferdig og informativ. Dette forutsetter dyktige og profesjonelle lærere og skoleledere med høy vurderingskompetanse. Det forutsetter også en tilnærmet lik forståelse av hva som er god vurderingspraksis, og vi håper at dette heftet vil bidra til å gi lærere og skoleledere i Vest-Agderskolen en slik felles forståelse. Kristiansand Arly Hauge Utdanningssjef Innhold Forord... 2 Innledning... 3 Formålet med vurdering... 4 Grunnlaget for vurdering... 5 Underveisvurdering... 6 Egenvurdering... 7 Halvårsvurdering... 8 Sluttvurdering... 9 Varsling Orden og atferd Klagebehandling Sentrale begrep Oppsummering

3 Innledning Det er mange aktører i videregående opplæring, og hver av disse har sine definerte ansvarsområder i forhold til vurderingsarbeidet. De overordnede rammene settes av Kunnskapsdepartementet som utarbeider lov og forskrift. Skoleeiers, det vil si fylkeskommunens, oppgave er å sørge for at lover og forskrifter etterfølges og legge til rette for kompetanseutvikling for lærere og ledere. Skoleledelsen utarbeider rutiner og system for vurderingsarbeidet, og lærerne foretar den praktiske vurderingen. Eleven er den sentrale aktøren, som arbeider med læreplanens kompetansemål, og deltar i vurderingen av egen måloppnåelse. Vurdering av elever i videregående opplæring reguleres av revidert forskrift til opplæringsloven kap. 3, som gjelder fra Dette heftet presenterer Vest-Agder fylkeskommunes forståelse og presisering av forskriften. Temaer er underveis- og sluttvurdering i fag, vurdering av orden og atferd og klagebehandling. Aktuelle paragrafer i forskrift til opplæringsloven gjennomgås og utdypes. I tillegg inneholder heftet noe teori om vurdering som grunnlag for god praksis. Formålet med heftet er å bidra til at elevene i videregående skoler i Vest- Agder får en læringsfremmende vurdering, og en rettferdig og lik vurdering av fremgang og måloppnåelse. Tekstutkast er presentert for fellestillitsvalgte og sendt på høring på skolene, og endelig versjon er utarbeidet på grunnlag av tilbakemeldinger. 3

4 Formålet med vurdering 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd. Som det framgår av forskriften er formålet med vurdering todelt. Det skal dels være et redskap for læring og bidra til økt måloppnåelse, og dels måle elevens kompetanse. Derfor skilles det mellom underveis- og sluttvurdering. Selv om underveis- og sluttvurdering har ulike formål skal de sees i sammenheng. Det er i begge tilfeller elevens utvikling i forhold til kompetansemål for vurdering i fag, og reglement når det gjelder vurdering i orden og atferd som skal vurderes. Underveisvurderingen er et redskap i opplæringen, og skal bl.a. brukes som grunnlag for tilpasset opplæring. Det innebærer at underveisvurderingen må foregå systematisk som en planlagt innsamling av informasjon om elevens fremgang og måloppnåelse. På grunnlag av den innsamlede informasjonen vurderer læreren om måten opplæringen foregår på er den beste for å fremme elvenes læring, eller om den bør justeres. Sluttvurdering skal gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. 4

5 Grunnlaget for vurdering 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget. Læraren og instruktøren skal leggje til rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at den retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter 3-1, blir oppfylt. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Grunnlaget for vurdering i fag er ikke lærebok eller fagtradisjon, men læreplanens kompetansemål. Det innebærer at læreplanen må være kjent for elevene og brukes aktivt i opplæringen. Det er elevenes måloppnåelse i forhold til kompetansemålene som skal vurderes. Elevens innsats og aktivitet i timene bidrar til læring og økt måloppnåelse, men skal ikke i seg selv telle med i vurderingen. Læreren har ansvar for å skaffe et vurderingsgrunnlag som samlet sett omfatter alle kompetansemålene i læreplanen. Prøver alene vil som regel ikke være tilstrekkelig. Læreren må i tillegg jevnlig legge til rette for vurderingssituasjoner der eleven kan få vist sin kompetanse. Eleven har også et selvstendig ansvar for å gi læreren et vurderingsgrunnlag. Bestemmelsene i den reviderte forskriften er enda tydeligere enn før på elevens plikt til å møte opp og delta i opplæringen. Dette innebærer blant annet at eleven skal gjøre seg kjent med og forholde seg til kompetansemålene i læreplanene. 5

6 Underveisvurdering Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova 5-5 første ledd. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter 3-20 skal ha undervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt planen avvik frå læreplanen for faget. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter 3-21 til 3-24 skal ha undervegsvurdering utan karakter i faget. Grunnlaget for vurdering er kompetansemåla i faget, jf Forskriften sier at underveisvurdering skal gis løpende og systematisk. Det innebærer at underveisvurdering må være en integrert del av opplæringen i faget. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis velges i hvert enkelt tilfelle av læreren, på grunnlag av profesjonelt skjønn og didaktisk kompetanse. For at elevene skal få best mulig utbytte av underveisvurderingen kan det være hensiktsmessig at noen av framovermeldingene gis skriftlig via It s Learning. I enkelte fag kan det også være aktuelt at elevene fører logg i It s, der de skriver ned noen av de muntlige framovermeldingene de har fått. I tillegg til tilbakemeldinger fra faglærerne har eleven rett til en samtale med kontaktlærer minst en gang pr. semester. Tema for samtalene er elevens måloppnåelse i forhold til kompetansemål. Elevens navn, dato for samtalen og evt. et kort resymé av samtalens innhold noteres og arkiveres. Samtalene bør komme så pass tidlig i semesteret at eleven har mulighet til å forbedre kompetansen sin. Denne samtalen kan evt. kombineres med dialog om anna utvikling, jf

7 Egenvurdering Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. For at egenvurderingen skal være reell og meningsfull må elevene få kompetanse om vurdering, og det må legges til rette for deltakelse i vurderingsarbeidet. Utvikling og bruk av kjennetegn på måloppnåelse har gjennom Prosjekt bedre måloppnåelse vist seg å fremme elevenes deltakelse i vurderingen av eget arbeid. Kjennetegnene hjelper lærer og elev til å etablere en felles forståelse for elevens grad av måloppnåelse og viser hva som skal til for å øke måloppnåelsen. Foto: Sigrid Harket, KKG 7

8 Halvårsvurdering Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter 3-20 til 3-24 skal ha halvårsvurdering utan karakter. For elevar med fritak frå vurdering med karakter etter 3-20 skal halvårsvurderinga utan karakter givast på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt denne avvik frå læreplanen for faget. Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette. (3. og 4. avsnitt, som gjelder grunnskolen, er utelatt) Halvårsvurdering uten karakter gjennomføres som beskrevet under 3-11, som framovermeldinger og veiledning knyttet til elevens måloppnåelse halvveis i opplæringsåret. Halvårsvurdering med karakter (tidligere terminkarakter ) skal gjennomføres på grunnlag av elevens måloppnåelse på det tidspunktet karakteren settes, og ta utgangspunkt i de kompetansemålene som er gjennomgått. Halvårsvurdering med karakter skal normalt gis ved avslutningen av første termin. For fag som ikke avsluttes ved skoleårets avslutning gis halvårsvurdering med karakter også ved slutten av skoleåret. Det framgår av læreplanene hvilke fag dette gjelder. Skolen må ha et system som sikrer at elevene får halvårsvurdering med og uten karakter, og at denne både viser elevens kompetanse og gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen i faget. Det skal kunne dokumenteres at slik halvårsvurdering er gitt. Elever som er fritatt for vurdering med karakter skal likevel ha halvårsvurdering, og denne skal gis på grunnlag av kompetansemål i læreplanen eller elevens IOP. 8

9 Sluttvurdering Sluttvurdering i fag skal gi informasjon om elevens måloppnåelse ved avslutningen av opplæring i faget. Sluttvurderinger for elever i videregående opplæring er standpunktkarakter og eksamenskarakter. Sluttvurdering er enkeltvedtak og kan påklages etter reglene i opplæringslovens kap Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. læreplanverket, og som skal førast på vitnemålet. Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter. Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet. Standpunktkarakterar i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet innanfor utdanningsprogrammet. Rektor har ansvaret for at faglærar set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte. I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har rektor ansvaret for at det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikkje skal bli gitt. For at det skal kunne gjerast enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal eleven vere varsla, jf Når det ikkje kan givast standpunktkarakter i grunnskolen på grunn av stort fråvær eller andre særlege grunnar, skal det ikkje førast karakter på vitnemålet. Bestemmelsen om at eleven skal ha anledning til å forbedre kompetansen sin i faget helt fram til standpunktkarakteren er fastsatt, henger sammen med 3-2, 3. ledd, der det står at sluttvurdering skal gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. 9

10 Summativ vurdering Sluttvurdering er alltid summativ, mens underveisvurdering kan være både formativ og summativ, ved at informasjon om det eleven har lært brukes som grunnlag for råd om hvordan han/hun skal komme videre. I den summative vurderingen viser eleven sin kompetanse gjennom ulike dokumentasjonsformer, f.eks. prøver, gruppearbeid, muntlig framføring eller prosjektarbeid. Kompetansen som blir dokumentert utrykkes gjennom vurderingsuttrykk, f.eks. karakter, poeng eller prosa. Dokumentasjonsformer som har betydning for sluttvurderingen bør tilfredsstille følgende kriterier: Gjennomsiktighet Rettferdighet Gyldighet Gjennomsiktighet innebærer at elevene vet hva læreren legger vekt på, og hva som skal til for å få et godt resultat. Felles kjennetegn på måloppnåelse vil bidra til gjennomsiktighet i vurderingen. Rettferdighet innebærer at kriterier og rammer rundt vurderingssituasjonen praktiseres på en måte som gir alle elever like muligheter. Gyldighet, eller valididet, innebærer bl.a. at det man har til hensikt å vurdere faktisk er det som vurderes. I en skriftlig prøve i samfunnsfag vil for eksempel en elev som er god til å formulere seg skriftlig kunne skåre høyere enn medeleven som har høyere måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for samfunnsfag, men som skriver dårlig. Det er viktig at læreren er oppmerksom på slike feilkilder. Informasjonen om elevens framgang og måloppnåelse må uttrykkes gjennom en karakter for vurdering med karakter, og et nivå eller en grad av måloppnåelse for vurdering uten karakter. Karakteren skal ikke framkomme på grunnlag av en sammenlikning mellom elevene, og det skal heller ikke tas hensyn til elevenes forutsetninger. 10

11 Varsling 3-7. Varsling Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for fastsetjing av karakter. Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd. Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd. Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast. Regelen om varsling gjelder halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter i fag, orden og atferd. Bestemmelsen om at varsel skal gis uten ugrunnet opphold, innebærer at det må gjøres så tidlig i semesteret at eleven har mulighet til å forbedre seg. Dette betyr i praksis at varselet må sendes så snart læreren ser det er fare for nedsatt karakter i orden og/eller atferd, eller for at det ikke kan settes karakter i fag. Skolen må i forbindelse med en evt. klagesak kunne dokumentere at varsel er gitt. Foto: KKG, fra forestillingen C me 11

12 Orden og atferd 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd. Utgangspunktet for vurdering i orden og atferd er skolens ordensreglement. Dette må derfor gjøres kjent for elevene og de foresatte ved skolestart. Punktene som er nevnt i forskriften som grunnlaget for vurdering har stor betydning for elevenes læringsutbytte, og det er viktig at disse er inkludert i ordensreglementet. Skolenes ordensreglement er Vest-Agder fylkeskommunes felles ordensreglement, med skolens evt. tilleggsbestemmelser. Det felles ordensreglementet ble revidert våren 2010 og trådte i kraft Ny revisjon er planlagt i Skolen bør ha faste rutiner for hvordan ordensreglementet skal håndheves, og hvordan det skal reageres i forhold til brudd på reglementet der dette ikke er nevnt spesielt i det felles reglementet. Rutinene kan inngå i skolens plan for elevens psykososiale miljø, som ble utarbeidet i Karakterene i orden og i atferd skal, som andre karakterer, fastsettes på grunnlag av en helhetlig vurdering. Nedsatt karakter i orden og/eller atferd bør normalt ikke brukes som refsingstiltak. Dersom dette likevel gjøres, kan andre refsingstiltak ikke brukes i forhold til den samme forseelsen (ref. bestemmelser i ordensreglementet). 12

13 Klagebehandling Klage på vurdering er regulert av forskrift til opplæringsloven kap. 5. Fylkeskommunens klagenemnd, som er oppnevnt av Fylkestinget, skal behandle klager i henhold til forskrift til opplæringsloven: 5-10 Klage på karakter ved muntlig eksamen 5-11 Klage på karakter ved andre, ikke-skriftlige eksamener 5-12 Klage på standpunktkarakter i fag 5-13 Klage på standpunktkarakter i orden og i atferd Det kan kun klages på saksbehandling i forbindelse med vurderingen. Klagenemnda tar ikke stilling til om en evt. karakter er riktig i forhold til elevens måloppnåelse. Grunnlag for klagebehandling skolens saksbehandling Klagenemda fatter sin beslutning på grunnlag av Opplæringsloven med forskrift Reglement for videregående skoler i Vest-Agder Forvaltningslovens bestemmelser angående klager Dersom skolenes saksbehandling ikke er i henhold til forskrift til opplæringsloven vil klagenemnda måtte gi klager medhold på grunn av feil eller ufullstendig saksbehandling. Klage på vurdering er enkeltvedtak. Påstandene som framsettes av klager skal kommenteres av faglærer (ved klage på karakter i fag) eller kontaktlærer (ved klage på karakter i orden og/eller atferd). Kommentaren gis gjennom en grundig utfylling av Skjema for faglærers redegjørelse eller Skjema for kontaktlærers redegjørelse. Rektor eller avdelingsleder påser at kommentaren er utfyllende og nøyaktig. Det er ikke anledning til å kommentere flere klager/flere fag på samme skjema. Rektor har i utgangspunktet ansvar for at karakter settes i henhold til lov og regelverk, og god vurderingspraksis. Tungveiende grunner må anføres hvis rektor innstiller til at klagen imøtekommes. Eleven som klager har rett til å få begrunnelse for den karakteren som er satt ( 5-7) og skal ha kopi av skolens uttalelse ved klage på standpunktkarakter i orden og/eller atferd ( 5-13), og av uttalelsene fra eksaminator og sensor ved klage på karakter ved muntlig eksamen ( 5-10). Klagenemndas avgjørelse vil bli sendt skolene, som videresender avgjørelsen til hver enkelt klager. Klagenemndas avgjørelse er endelig og kan ikke påklages ( 5-12). Dersom en klage på standpunktkarakter i fag blir imøtekommet skal rektor og faglærer gjennomføre ny vurdering. Rektor setter endelig karakter ( 5-12). For avgangselever må ny vurdering skje raskt på grunn av frist for ettersending av karakter til Samordna opptak. 13

14 Sentrale begrep O Vurdering er et satsingsområde både nasjonalt og lokalt. Det forskes, skrives og snakkes om vurdering. Ord og begreper avløser hverandre, og brukes iblant uten at man helt vet hva de betyr. Derfor gir vi her en kort oversikt over noen av de mest brukte utrykkene, og hva som er den vanlige betydningen. Individuell vurdering Individrelatert vurdering Grupperelatert vurdering Normbasert/normativ vurdering Vurdering av elevers, lærlingers og lærekandidaters kompetanse og faglige utvikling. Ble tidligere kalt elevvurdering, og deretter individvurdering. Vurdering på grunnlag av personens individuelle forutsetninger. Sammenligner og graderer personens resultater i forhold til en gruppe (f.eks. en klasse). Sammenligner personens resultater med en definert standard. Henger sammen med grupperelatert vurdering. Målrelatert/kriteriebasert vurdering Vurdering på grunnlag av definerte mål og kriterier. Ingen sammenlikning. Formativ vurdering Prosessvurdering Summativ vurdering Virksomhetsbasert vurdering Evaluering Vurdering for læring. Bidrar til å forme og gi innsikt i egen læring og faglig utvikling. Vurdering av arbeids- og læringsprosesser. Veiledning og tilbake-/framovermelding. Sluttvurdering, vurdering av læring. Måler oppnådd resultat. Også kalt skolevurdering eller organisasjonsvurdering. Gjelder vurdering av selve virksomheten, og er ikke tema for dette heftet. Er tidligere brukt på samme måte som vurdering, men brukes nå om virksomhetsbasert vurdering, for eksempel elevundersøkelsen. 14

15 Oppsummering Det gjøres mye godt vurderingsarbeid i Vest-Agderskolen, og lærerne er dyktige og profesjonelle. Nasjonalt fokus på vurdering og nye bestemmelser i revidert forskrift til opplæringsloven har imidlertid skapt en del uro og usikkerhet på hvordan bestemmelsene skal praktiseres. Med dette heftet håper vi å bidra til lærerne blir trygge i sitt vurderingsarbeid, og at de kan dra nytte av den nye kunnskapen de siste årenes forskning har generert på området. Forskrift til opplæringsloven er klar på at vurdering skal fremme elevens læring og faglige utvikling og gi informasjon om elevens kompetanse. Dette forutsetter god vurderingspraksis, som blant annet innebærer følgende: Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemål i læreplanen. Elevene vurderes i ulike og varierte vurderingssituasjoner. Elevene kjenner kjennetegn på måloppnåelse og vurderingsformene skolen bruker. Elevene kjenner egen grad av måloppnåelse og deltar i vurderingen av eget arbeid. Skolen har rutiner for dokumentasjon av underveisvurdering. Det gjennomføres minst én dokumentert faglig samtale hvert semester. Varsel sendes (og dokumenteres) ved fare for nedsatt karakter i orden og/eller atferd og ved fare for at eleven ikke kan få standpunktkarakter i et fag. Forsidefoto: Osigraf/KKG (øverst høyre og venstre) Kvadraturen skolesenter (nederst) 15

16 Retningslinjene er behandlet i Hovedutvalg for kultur og utdanning Revidert desember Utdanningsdirektoratet har i forbindelse med satsingen Vurdering for læring konkretisert bestemmelsene om underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven i følgende 4 prinsipper: Elever, lærlinger og lærekandidater skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen få råd om hvordan de skal forbedre seg være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Postboks 517, Lund 4605 Kristiansand Sentralbord: AHO