Vurdering for læring. Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl. Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009

Transkript

1 Vurdering for læring Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009 Mål for økten Når økten er over, skal vi o Kjenne forskning som påviser at formajv vurdering gir effekjv læring o Vite hva som kreves i forskrin om vurdering og forstå vurderingsarbeidets plass i Jlpasset opplæring o Ha et bredere grunnlag for å videreutvikle praksis knyret Jl elevvurdering som verktøy for Jlpasset opplæring på egen skole og for å etablere en sterk vurderingskultur IMTEC (tone.guldahl@imtec.org) 1

2 Begreper I denne forelesningen kommer jeg Jl å bruke begrepene for og som læring synonymt med formajv vurdering FormaJv vurdering har svært mange fellestrekk med vurderingsforskrinens underveisvurdering Hva vet vi om effekjv læring? Black og Wiliam (1998) publiserte en arjkkel med resultater som de samlet fra mer enn 250 forskningsarjkler, som viser at formajv vurdering har posijv effekt på elevenes faglige prestasjoner, under forutsetning av at a) det er utarbeidet mål og vurderings kriterier (kjennetegn på måloppnåelse) som er tydelige for både elever og lærere b) læreren gir eleven konkret hjelp Jl å forstå hvordan han/hun kan arbeide for å forbedre seg 2

3 Disse funnene gjør at oppmerksomheten dreies mot formajv vurdering Gjennom forbedring av formajv vurdering kan elevenes læringsutbyre økes DeRe forutserer at vurderingsdialogen er tydelig i forhold Jl hvor langt elevene er kommet i forhold Jl læringsmål (knyret Jl kjente kriterier/delmål) hva som gjenstår for å nå målene og hvordan de bør arbeide for økt grad av måloppnåelse. Denne typen vurdering krever elevens medvirkning og utvikling av metakognijv kompetanse hos elevene Willis, 2007 Mening om praksis på egen skole 1. På en skala fra 1 Jl 10, der 1 er en svært lite utviklet praksis og 10 er en svært godt utviklet praksis, hvilken skåre er tall pr. punkt a) og b) vil du/dere gi praksisen på egen skole? a) Det er utarbeidet læringsmål og kjennetegn på (delmål for) ulik grad av måloppnåelse, som er tydelige for både elever og lærere b) Læreren gir elevene konkret hjelp Jl å forstå hvordan han/hun kan arbeide for å forbedre seg 2. Snakk med et par kolleger om hvorfor du ikke har gir praksisen en lavere skåre enn du har. 3

4 Spørsmål knyret Jl vurdering Hva er hensikten med å vurdere? Hvorfor skal vi vurdere? Hva er vurdering? Hva skal vurderes? Hvordan skal / kan vi vurdere? Når skal vi vurdere? Når skal vi planlegge vurdering? Hvem skal vurdere? Hvordan skal vi dokumentere vurderingen? Hvordan henger læring og vurdering sammen? Hva er hensikten med elevvurdering? UNDERVEIS- VURDERING DET DAGLIGE ARBEIDET MED VURDERING Vurdering for og som læring (intern, i dybden) Accountability Ansvarsstyring (ekstern, one overflajsk) PISA, PIRLS, TIMMS, DELVIS NASJONALE PRØVER SerJfisering (både ekstern og intern, mer i dybden) SLUTTVURDERING FORMELLE VURDERINGER AV KOMPETANSENIVÅ STANDPUNKT- OG EKSAMENSVURDERINGER 4

5 Vurdering og skolens styringsdokumenter Opplæringsloven med forskriner (vurderingsforskrinen er revidert pr ) Læreplan generell del (1994) Prinsipper for opplæringen ( Læreplan del II ) med Læringsplakaten Fagdelen av læreplan KunnskapsløNet 2006 LK 06 Kommunale eller skoleforankrede satsingsområder / styringsdokumenter Opplæringslovens forskrin gjeldende fra 1.august 2009 KapiRel 3 og 4 er omarbeidet kapirel 3 omfarer nå vurdering i hele grunnopplæringen De følgende plansjene er et lite utvalg av forskrinens paragrafer 5

6 3 1 Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rer Jl vurdering erer reglane i dere kapitlet. ReRen Jl vurdering inneber både ein rer Jl undervegsvurdering og slurvurdering og ein rer Jl dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åjerd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rer Jl vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova første ledd Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og urrykkje kompetansen Jl eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god Jlbakemelding og rerleiing Jl elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for Jlpassa opplæring og bidra Jl at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag SluRvurderinga skal gi informasjon om kompetansen Jl eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget Formålet med vurdering i orden og i åjerd er å bidra i sosialiseringsprosessen Jl eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åjerd. Undervegsvurdering og slurvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åjerd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åjerd. 6

7 3 3. Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsere i læreplanverket, jf. 1 1 eller 1 3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene Jl den enkelte, fråvær, eller forhold knyre Jl ordenen og åjerda Jl eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I grunnskolen skal det i faget kroppsøving i vurderinga leggjast vekt på både oppnådd kompetanse og føresetnadene Jl eleven. I vidaregåande opplæring skal ikkje elevens føresetnader trekkjast inn i vurderinga i faget kroppsøving. Læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe Jlstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen Jl eleven, lærling og lærekandidaten, slik at reren eleven, lærlingen og lærekandidaten har erer 3 1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte Jl og delta akjvt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre Jl at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar Dialog om anna utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rer Jl jamnleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1 1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. 7

8 3 11. Undervegsvurdering (3 første ledd) Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for Jlpassa opplæring og bidra Jl at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal gis løpande og systemajsk og kan vere både munnleg og skrinleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngir informasjon om kompetansen Jl eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rer Jl ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold Jl kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra erer IMTEC (tone.guldahl@imtec.org) Eigenvurdering Eigenvurderinga Jl eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta akjvt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2 3 og

9 3 13. Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen Jl eleven i forhold Jl kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rerleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gir halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi urrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på Jdspunktet for vurderinga. I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet, og ved sluren av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje blir avslura, jf. Læreplanverket Halvårsvurdering i fag for elevar forts I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. 3 45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på sluren av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslura, jf. Læreplanverket. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter erer 3 20 Jl 3 24 skal ha halvårsvurdering utan karakter. For elevar med fritak frå vurdering med karakter erer 3 20 skal halvårsvurderinga utan karakter givast på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt denne avvik frå læreplanen for faget. Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsere. 9

10 3 16. Kravet Jl dokumentering av undervegsvurderinga Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og i åjerd dokumentert skrinleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår. Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gir, jf Jl Noen grunnelementer i elevvurderingen 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha Jlbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Foredrag Udir v/ Botnan Larsen, sept

11 Refleksjon i par/trio 2. Diskuter med et par kolleger rundt deg hva du tenker om likheter og forskjeller mellom din nåværende underveisvurdering og praksis forventet i ny Se på plansjen fra vurderingsforskrinens Bruk gjerne et VENNdiagram Likheter Forskjeller Forskjeller Arbeid med læring og elevvurdering på skolenivå Kunnskap om læring og elevvurdering Språk for læring og elevvurdering Refleksjon knyret Jl læring og elevvurdering Vurderingskultur og læringsbevissthet Modellering læring i flere lag vurderingskjeder IMTEC (tone.guldahl@imtec.org) 11

12 VURDERING AV LÆRING, SOM LÆRING, OG FOR Å LÆRE oversatt fra Assessment is for Learning, Skottland av Trine Rolstad, Ski Elever og ansare idenjfiserer og reflekterer over kjennetegn på egen læring LÆREPLANEN AnsaRe tar i bruk en rekke vurderingsmåter og kjennetegn på framgang i forhold Jl dag JldagakJviteter Elever og ansare medvirker Jl å sere egne læringsmål Elever og ansatte praktiserer selvvurdering og kamerat-/ kollegavurdering LÆRING OG UNDERVISNING Elever, ansare og foreldre er klar over hva som skal læres og hva som kjennetegner framgang og måloppnåelse AnsaRe snakker og arbeider sammen for å dele standarder og kriterier i og på tvers av skoler Elever og ansare får feedback på arbeidet sir og hvordan det kan gjøres bedre og/eller annerledes AnsaRe bruker vurderings informasjon for å sjekke Jlstand og framgang, og planlegge forbedringsjltak VURDERING Klasseromsvurdering involverer samhandling basert på gjennomtenkte spørsmål, lynng og reflektert respons Elever og ansare medvirker fullt ut i forhold Jl å bestemme neste skrir i egen læring og utvikling og hvem som kan bidra assess/for/index.asp Feedforward vurdering for og som læring, underveisvurdering Feedback vurdering av læring, slurvurdering Vurdering for læring: Gis underveis Er integrert i læringssituasjonen Kan være mer fleksibel Oppmerksomheten reres framover Markerer et startpunkt Vurdering av læring: Undervisningen styres one mot vurderingsjltaket (Teaching for the Test) Oppmerksomheten reres mot det som har vært Markerer vanligvis et slurpunkt 12

13 Elevene må få svar på Hva er forventningene -l meg? Hvilke kompetansemål skal jeg nå på hvilket kompetansenivå? Hvordan gjør jeg det i forhold -l kompetansemålene? Hvordan kan jeg gjøre det bedre? Hvordan kan jeg vite at målet er nådd når det er nådd? Hvilke kjennetegn på måloppnåelse bruker læreren? Vurderingsmatriser / rubrikker Prof Kari Smith, UiB Et verktøy som hjelper oss Jl å redusere avstanden mellom objekjv og subjekjv vurdering. Et verktøy som hjelper oss Jl å arbeide for integrering av reliabilitet og validitet. Et verktøy som hjelper oss Jl å ujordre kompleksiteten i en reqerdig og prakjsk vurdering. Et verktøy som klargjør kriterier 13

14 Vurderingsmatrise; kan fylles ut i samarbeid med elevene Nivåer meget god (nokså) god mindre god kompetanse kompetanse kompetanse Kategori Mål: Å presentere et avtalt tema innsiktsfullt, oversiktelig og med god tilhørerkontakt VURDERINGSMATRISE/KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE: Nivåer Kategori Lav grad av måloppnåelse Kjennetegn: Middels grad av måloppnåelse Kjennetegn: Høy grad av måloppnåelse Kjennetegn: Faglig bredde Frihet i formidlingen Orientert mot tilhørerne Begrepskunnskap Mottakerbevissthet -Kan presentere noen viktige elementer fra deler av temaet -Kan bruke noen viktige begreper -Kan si noen enkeltstående setninger med bruk av fagtermer -Snakker med mye støtte fra manuskript -Kan presentere flere viktige elementer fra temaet - Kan beskrive med egne ord hovedtrekkene i temaets innhold -Har et ganske variert ordforråd og kan bruke flere viktige begreper -Kan si mange setninger med god flyt og faglig sammenheng -Snakker tydelig og henvendt til publikum -Snakker med noe støtte fra manuskript -Viser god innsikt og oversikt over temaets innhold - Kan vurdere innholdets betydning og i noen grad analysere og vurdere innholdet -Har et stort ordforråd og bruker begreper i tilknytning til temaet på en korrekt måte -Snakker med god flyt og faglig sammenheng -Snakker tydelig og har en klar mottakerorientering -Snakker med hjelp av noen få støtteord fra manus 14

15 Flere eksempler, se hrp:// Page.aspx?id=50874&epslanguage=NO Læringslogg Tema Hva har jeg lært? Hva vil jeg bruke det til? Underveisvurdering: Egenvurdering og elevmedvirkning 15

16 Vurdering for læring i praksis Kjennetegnes av: Læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse som elevene er involvert i og som brukes av lærerne for å modellere hva kvalitet består i Elever som er engasjert i konjnuerlig egenvurdering i forhold Jl kjennetegn Elever som arbeider sammen for å idenjfisere høy måloppnåelse og forbedre arbeidet sir Vurdering for læring i praksis hva må vi gjøre? Fire basiselementer 1. Dele læringsmål og vurderingskriterier med elevene 2. Anvende effekjve spørsmål 3. SystemaJsere egen og partnervurdering 4. Gi effekjv respons Basiselementene må underbygges av vår Overbevisning om at hver elev kan forbedre Oppmerksomhet på behovet for selvjllit hos eleven 16

17 Vurdering med elever og i personalet Med bakgrunn i en sosiokulturell læringsforståelse er vurderingen et essensielt redskap for å skape selvforståelse. Gjennom vurderingen kan eleven og kollegiet bygge et selvbilde og utvikle sin idenjtet som lærende Vi som lærere og ledere må kunne vurdere for læring på en måte som gir større læringsenergi hos elevene og i personalet; elever og medarbeidere må arbeide mot mål de er delakjge i og i stand Jl å nå ut fra kjente suksesskriterier, slik at de kan oppleve å lykkes i sir arbeid motsetning Jl å erfare serier av nederlag Vurderingskompetanse og lærerrolle God vurdering for læring krever at lærere kan bruke vurdering følsomt og profesjonelt. I det er fire faktorer avgjørende; 1) å mojvere for læring, 2) å øke elevenes evne Jl å skille vikjg fra uvikjg, 3) å hjelpe Jl å utvikle selve lærings dykjgheten (strategier) og 4) å hjelpe elevene å bedømme effekjviteten i læringen deres Broadfoot

18 Effekjull kompetanseutvikling i personalet å utvikle god vurderingskultur Samarbeid og diskusjoner med kolleger Observasjoner ved egen skole Kollegaveiledning Kollegalæring Refleksjon over egen praksis (Bachmann 2002, 2004, 2005; Bergem et al. 2006) Relatert Jl teori (Herbart 1970) Hvordan sørge for at dere skjer? Hvem sir ansvar? Hvordan følge det opp? IMTEC (tone.guldahl@imtec.org) Oppsummerende refleksjon Diskutér med deltakere fra egen skole, fra andre skoler eller tenk over selv hva du/dere ønsker å fokusere på i utvikling av god vurderingspraksis Tenk gjennom hvilke strategier og arenaer du/dere vil bruke 18