BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Transkript

1 Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014

2 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles til faglærers begrunnelse ved klage på standpunktkarakter. Den er derfor først og fremst skrevet med tanke på faglærere, men kan også være egnet for elev og/eller foresatte som ønsker å sette seg inn i hvordan klager på standpunkt blir behandlet. På lovdata kan fullstendige tekster som framgår av lov og forskrifter finnes. Vi minner også om at skolen har plikt til å opplyse om retten til å klage på standpunktkarakter. SAKSBEHANDLING VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER (forskrift til opplæringsloven kapittel 5) Regler om saksbehandling ved klage på karakter finnes i forskrift til opplæringsloven kap. 5. Generelle regler om klage på vurdering framgår av 5-1 til 5-8. Her finner man bl.a. informasjon om hvem som har klagerett, om saksgang ved klage, om rett til begrunnelse og om klagefristen. Reglene om klage på standpunktkarakterer framgår av Noen sentrale saksbehandlingsregler: Ved oversendelse til klageinstansen skal faglærers redegjørelse for karakteren og uttalelsen fra rektor om skolens saksbehandling følge saken. Klager skal ha kopi. Klageinstansen skal bare ta stilling til om gjeldende regler for karaktersetting er fulgt. Klageinstansen tar ikke stiling til om karakteren er rettferdig ut ifra elevens faglige nivå. For at klagen skal føre til at Fylkesmannen opphever skolens vedtak, er det nok at det kan reises tvil om reglene for fastsettelse av standpunktkarakter er fulgt. Når Fylkesmannen/klageinstansen ikke gir klager medhold ved at han mener reglene er fulgt: - Vedtaket oppheves ikke og karakteren blir stående. - Klageinstansens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages. Når Fylkesmannen/klageinstansen gir klager medhold i den forstand at han mener reglene ikke er fulgt: - Klageinstansen opphever skolens vedtak om standpunktkarakter. - Klageinstansen setter ikke ny karakter. - Saken sendes tilbake til skolen for ny vurdering. - Rektor og faglærer gjennomfører ny vurdering. Rektor setter endelig karakter. Karakteren kan bli stående eller bli endret. - Den nye avgjørelsen skal begrunnes. - Den nye avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. - Skolen sender kopi av den nye begrunnelsen til klageinstansen.

3 REGLER FOR FASTSETTINGAV STANDPUNKTKARAKTER (forskrift til opplæringsloven kapittel 3) Reglene for fastsettelse av standpunktkarakter framgår av kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Dette kapittelet omhandler også all annen individuell vurdering både i grunnskoleopplæringa og i videregående opplæring. Bestemmelsene er utdypet i rundskrivet Udir Det er generelt sett viktig at lærer har god kjennskap til både hele denne forskriften og rundskrivet. I denne veiledningen er det bare vist til de bestemmelsene som er sentrale i forhold til krav om fastsettelse av standpunktkarakter og begrunnelsen for denne. Oversikten er ikke uttømmende og bestemmelsene er heller ikke gjengitt i sin helhet. Grunnlaget for vurdering i fag ( 3-3) Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanen for det enkelte faget. I vurderingen skal det ikke tas hensyn til: - forutsetningen til den enkelte elev - fravær - manglende innleveringer eller deltakelse - øvrige forhold knyttet til orden og oppførsel Ved vurdering av faget kroppsøving i grunnskolen skal det legges vekt på både elevens oppnådde kompetanse og innsats. Sluttvurdering i fag ( 3-17) Sluttvurderinger skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket. I grunnskolen er både fastsettelse av standpunktog eksamenskarakter sluttvurderinger. Sluttvurderinger er enkeltvedtak og kan derfor påklages. Sluttvurdering i fag ( 3-18) - standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som viser hvilken kompetanse eleven har i faget - eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsatt - eleven skal gjøres kjent med hva det er lagt vekt på i fastsettelsen av hans eller hennes standpunktkarakter BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTER Ved fastsettelse av standpunktkarakter utøver læreren et faglig skjønn. Dette faglige skjønnet må utøves og begrunnes i samsvar med og innenfor de rammene som følger av forskrift til opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Ved klage på standpunktkarakter må faglærer gi en begrunnelse for karakteren som viser at gjeldende regler for karaktersetting er fulgt. For at klageinstansen skal kunne ta stilling til om reglene for fastsetting av karakter faktisk er fulgt, må begrunnelsen gi

4 tilstrekkelig informasjon om hvordan vurderingen av elevenes kompetanse er gjort. Vi vil her vise de krav Fylkesmannen stiller til begrunnelsen for standpunktkarakter: Er vurderingsgrunnlaget bredt nok? Det må gå fram at elevene er vurdert i forhold til kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og Begrunnelsen må vise at vurderingsgrunnlaget er bredt i forhold til kompetansemålene for faget. Det er et krav at eleven er vurdert i kompetansemål fra alle hovedområdene. Det er ikke anledning til å vurdere sluttkompetansen på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene. Periodisering av undervisning Dersom opplæringen er organisert slik at undervisningen i ett av læreplanens hovedområder er lagt til et avgrenset tidsrom, en termin eller et tidligere skoleår, er det like fullt et krav at alle hovedområdene i den aktuelle læreplanen er berørt. Fylkesmannen ønsker å presisere at det ikke er noe krav om at elever skal ha undervisning i alle hovedområdene i siste halvår av 10. årstrinn. Det er imidlertid et krav at standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Derfor må skolen både tenke gjennom og kunne vise hvordan hovedområder som er blitt avsluttet i en tidligere periode av opplæringa er blitt vurdert ved fastsettelse av standpunktkarakteren. Engelsk og norsk I fagene engelsk og norsk gis det henholdsvis to og tre karakterer innenfor ett fag. Dersom begrunnelsen for den karakteren som er påklaget ikke dekker alle hovedområdene i faget, må det opplyses om det vurderingsgrunnlaget som er lagt til grunn for de øvrige karakterene i faget. Er beskrivelsen av elevens kompetanse konkret? Begrunnelsen skal bygge på fakta. Det må framgå at elevens kompetanse er vurdert konkret. Det må derfor gis en tydelig beskrivelse av elevens kompetanse. Det er ikke tilstrekkelig å vise til karakterer eleven har fått i forbindelse med sluttvurderinga. Generelle vendinger som for eksempel «middels grad av måloppnåelse» gir heller ikke alene en god nok beskrivelse av elevens sluttkompetanse. Er den konkrete beskrivelsen av elevens kompetanse relatert til læreplanens kompetansemål? Den konkrete beskrivelsen av elevens kompetanse må være innenfor læreplanenes kompetansemål.

5 Det skal ikke tas hensyn til utenforliggende forhold. Utenforliggende forhold kan være elevens forutsetninger, fravær, manglende innleveringer eller deltakelse og øvrige forhold knyttet til orden og oppførsel. Grunnleggende ferdigheter må ikke brukes som selvstendig vurderingsgrunnlag. Grunnleggende ferdigheter i fag er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utviklingen av og er en del av fagkompetansen. Forholdet mellom underveis- og sluttvurdering Underveis- og sluttvurdering har ulike formål. Underveisvurdering er vurdering for læring, mens sluttvurdering er vurdering av læring. Underveisvurderingen skal brukes som redskap i læringsprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. Den skal bidra til at eleven øker kompetansen sin i faget. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringa. Standpunktkarakterer er sluttvurdering og skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa. Standpunktkarakteren skal derfor ikke være noe «gjennomsnitt» av tidligere karakterer og vist kompetanse, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes. Bruk av kjennetegn på måloppnåelse Bruk av kjennetegn på måloppnåelse/vurderingskriterier kan være nyttig i vurderingsarbeidet. Slike kjennetegn/kriterier må være tydelig forankret i læreplanenes kompetansemål. Som konkret beskrivelse av elevens kompetanse vil f.eks. en enkel avkryssing av kjennetegn på måloppnåelse/vurderingskriterier ikke være tilstrekkelig. Det er også viktig å merke seg at oppdeling i «lav», «middels» og «høy» kompetanse vil kreve ytterligere presiseringer som begrunnelse for en standpunktkarakter.