Høringssvar 9.mars 2009

Transkript

1 Høringssvar 9.mars 2009 Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 Innledning Endring av vurderingsdelen av forskriften til opplæringsloven er viktig i arbeidet med å sikre kvaliteten på utdanningen i grunnskolen, videregående skole og fagopplæringen. Et viktig perspektiv er sammenhengen mellom grunnskolen, videregående skole, fagopplæringen og de ansvarlige for opplæringen, kommunene, fylkeskommunene og bedriftene. Vi støtter opp om intensjonene med endringene som fremkommer i oppdragsbrevet til Utdanningsdirektoratet fra Kunnskapsdepartementet. Her omhandles Tiltak knyttet til individvurdering i skole og fag- og yrkesopplæring. Her bes Utdanningsdirektoratet om å iverksette en tiltakspakke på nasjonalt nivå som samlet sett skal bidra til et klarere regelverk, økt vurderingskompetanse på alle nivåer, en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis og bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene. Det legges vekt på at individvurderingen skal bidra til motivasjon og læring. I høringsutkastet er det generelt to perspektiver som må sies å være positive. For det første er det en markant tydeliggjøring av elevfokuset i individvurderingen. Dette innebærer en presisering av eleven, lærlingen og lærekandidatens rett til vurdering. For det andre er det sterkt fokus på læringsperspektivet. Dette betyr at i større grad enn tidligere blir det poengtert at hensikten med vurdering er læring. Fag- og yrkesopplæringen kommer klart fram i alle punkter, ved at denne opplæringen er en del av den ordinære grunnopplæringen. Positivt ved utkastet: Et sterkt individfokus (der en likestiller eleven, lærlinger, lærekandidater og voksne..) Formål med vurdering som understreker læring, god tilbakemelding og veiledning framfor kontroll ( 3-2) Forsterket arbeid med underveisvurdering på alle nivåer i opplæringen ( 3.11) Krav til egenvurdering og medvirkning/deltagelse i vurderingsarbeidet ( 3-12) At standpunkt skal reflektere kompetanse og måloppnåelse på det tidspunkt karakteren settes ( 3-18) Det understrekes at eksamen skal organiseres så kandidaten får vist kompetansen sin i faget Kontoradresse: Telefon: Bankgiro: E post: Internett: EL & IT Forbundet firmapost@elogit.no Youngsgt. 11c Telefaks: Organisasjonsnr.: E post til saksbehandler: Tlf. saksbehandler: 0181 Oslo MVA bente.jeppsson@elogit.no

2 På den annen side er det områder hvor forslaget ikke er tilstrekkelig avklarende og det nasjonale perspektivet er fraværende. Når skoleeier skal avgjøre form, omfang og innhold på underveisvurdering i fag/yrkesopplæring på vg1, vg2 og vg3 kan dette medføre ulike ordninger. Det behøver heler ikke være i tråd med yrkesfagenes særegenhet. Videre kan det og være uheldig for elever og lærlinger. Det er stor mobilitet i yrkesfagene på tvers av fylker. Det samme gjelder at skoleeier skal bestemme dokumentasjonsform og krav til dokumentering. Dette vil medføre for store lokale variasjoner. Det er også viktig å unngå uhensiktsmessig byråkratisering og akademisering. Og ikke minst må alle elever og lærlinger sikres god vurdering, dokumentasjon og dokumentering. Vi velger og komme med våre innspill i den rekkefølge Utdanningsdirektoratet har satt opp problemstillingene, med særlige spørsmål de ber om tilbakemelding på. Deretter følger forhold vi mener det er viktig å kommentere. I utkastet til forskrift er det åpenbare feil som blir kommentert til slutt. Hensiktsmessigheten av å samle bestemmelsene om vurdering i grunnskolen og videregående opplæring i ett kapittel Det er positivt å samle bestemmelsene. For fag- og yrkesopplæringen er det bra og bli plassert slik at det kommer klart fram i alle punkter, at denne opplæringen er en del av den ordinære grunnopplæringen. Vi er mer skeptiske til om det er hensiktsmessig å lage et eget kapittel for voksne. Det blir fortsatt mange av de samme bestemmelsene som går igjen. Ved å ta også voksne med i kapittel 3 vil det være noen få forhold som vurdering av orden og oppførsel som ikke vil gjelde voksne. I tillegg kommer realkompetansevurderingen som bare gjelder voksne, og som kan beskrives til slutt i kapittelet. For øvrig så gjelder samme argumentasjon og vurdering for en slik fremstilling som sammenslåingen av grunnskole og videregående utdanning. Krav til dokumentering Som nevnt i vår innledning er vi i mot at skoleeier skal avgjøre form, omfang og innhold på underveisvurdering i fag/yrkesopplæring på vg1, vg2 og vg3. Vi vil tape det nasjonale perspektivet og ikke være sikret god kvalitet. Dette kan medføre ulike ordninger med lokale variasjoner. Variasjoner mellom bransjer og mellom skole og arbeidsliv. Det behøver heller ikke være i tråd med yrkesfagenes særegenhet. Videre kan det og være uheldig for elever og lærlinger. Det er stor mobilitet i yrkesfagene på tvers av fylker. Det samme gjelder at skoleeier skal bestemme dokumentasjonsform og krav til dokumentering. Dette vil medføre for store lokale variasjoner. Det er også viktig å unngå uhensiktsmessig byråkratisering og akademisering. Og ikke minst må alle elever og lærlinger sikres god vurdering, dokumentasjon og dokumentering. Den enkelte elev og lærlings rettsikkerhet kan bare ivaretas med en forskriftshjemlet dokumentasjon og dokumentering som bestemmer form, et minste omfang og innhold. Føring av fravær på vitnemålet i grunnskolen Vi støtter forslaget til bestemmelse for føring av fravær. De utdypende beskrivelsene i kommentarene er gode og bør gjøres tilgjenglig for skolene, elever og foreldre ved innføring av de nye reglene.

3 Grunnlaget for vurdering i faget kroppsøving Vi har drøftet grunnlaget for vurdering og mener det vil være riktig å ha like vurderingsprinsipp i grunnskolen og videregående opplæring. Det er både for å ha et likt prinsipp, men også for at prisnippet som gjelder i grunnskolen etter vår vurdering er riktigere. Vi støtter derfor opp om alternativ A. Gjennomgående dokumentasjon i fagopplæringen Vi er meget overasket over å finne denne problemstillingen, hvor det er snakk om innføring av en ny dokumentasjonsordning, inne i en høring angående redigering og justering av gjeldene bestemmelser. Uten at denne problemstillingen omtalt i høringsbrev eller innledningen til vedlegget, vil verdien av høringen være begrenset. Ingen kan vite om aktuelle berørte parter, har fått dette med seg og kan komme med sine kommentarer. For vår del innen elektrofagene, har vi forutsatt en slik ordning i hele prosessen med kunnskapsløftet. Da vi gikk med på å gå bort fra forypningene, i faget Elektriker og ved sammenslåing av fagene Automatikerfaget og Automatikkmekaniker og fagene Elektroreparatør og Elektromotor og transformatorreparatørfaget. Gjennomgående dokumentasjon er avgjørende for å dokumentere kompetanse innen aktuelle spesialområder som Forskrift om kvalifikasjonskrav for elektrofagfolk (FKE) krever. Dette var ivaretatt med fordypningene og flere fagbrev tidligere. En forutsetning som ble lagt til grunn i 1994 da partene og myndighetene ble enige om å avikle sertifiseringsordningene for fagene og lot fagbrevet ivareta denne funksjon. Behovet for gjennomgående dokumentasjon er også forankret i strenge nasjonale og internasjonale dokumentasjons- og sertifiseringskrav. Det er meget viktig at nye fagarbeidere lærer å forholde seg til slike krav til dokumentasjon av kompetanse, fra dag en i skolen. Skal den fastsatte strukturen i Kunnskapsløftet bestå, må en gjennomgående dokumentasjonsordning på plass raskt. Flere årskull har allerede mistet nødvendig dokumentasjon og står overfor problemer som må løses på annen måte. I et slikt gjennomgående dokumentasjonssystem må det fremkomme hvilke område, på hvilke utstyr og nivå eller kompleksitetsgrad de ulike kompetansemålene i læreplan er løst. Videre bør prosjekt til fordypning dokumenteres med læreplanmål og omfang. Vi har i egne henvendelser til Utdanningsdirektoratet bedt om å få prøve ut en ordning. Se vedlegg. Adgang til å bruke skriftlige vurderingsuttrykk som alternativ til tallkarakter i halvårsvurderingen fra 8. årstrinn Vi mener det vil være galt å åpne for en snever adgang til å bruke alternativer til vurdering med karakter i halvårsvurdering. Det bør ikke gis adgang til avvik fra å gi vurdering med karakterer der det er bestemt at det skal gis karakterer.

4 Forhold vi mener det er viktig å kommentere 3-1 Rett til vurdering Det er litt uklart hvordan skoleeieren skal være ansvarlig for underveisvurderingen av lærlingen. Det er vel riktig at det er fylkeskommunen som har ansvaret for at det gjøres, men det kunne kanskje vært tydeligere hvordan oppgaven skal løses. 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag Det bør presiseres at den orden og adferd som direkte inngår i fagarbeid og yrkeskompetanse ikke inngår i ordens- og adferdskarakteren. 3-4 Karakterer i fag Når det gjelder tverrfaglig eksamen i yrkesfag, er det ugreit slik det nå står, ut fra forskriftens ordlyd kan vi ikke se hvordan standpunktkarakter skal behandles dersom elevene har fått karakteren 1 i ett av fagene. Slik det nå er formulert, kan det synes som om det strider mot intensjonen om sluttvurdering og vurdering av helhetlig yrkeskomp. 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i atferd Det er vel ikke riktig at høyt fravær skal føre til nedsatt karakter i både orden og oppførsel? Spørsmålet er om ikke føring av fravær på vitnemålet er tilstrekkelig. Eventuelt er vel enten dårlig orden, eller dårlig oppførsel å være mye borte? Dessuten er det vel usikkert om det blir riktig å dobbeltstraffe eleven med både nedsatt karakter i faget, høyt antall fraværsdager, og nedsatte karakterer i orden og oppførsel. Elevens rettsikkerhet og allment krav til likebehandling er ikke ivaretatt ved at det er en kan bestemmelse hvor det er opp til skolen å vurdere. 3-8 Dialog om anna utvikling I yrkesutøvelse inngår generell del + prinsipper for opplæringen. Det gjelder bare for elever, men hva med prosjekt til fordypning der bedriftene i hovedsak vektlegger generell del av læreplanen i sine vurderinger. Bør det ikke behandles/synliggjøres på en eller annen måte? 3-11 Underveisvurdering Bestemmelsen blir veldig teknisk og lite veiledende. Motivasjon fra Styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som har læring som mål er dårlig ivaretatt. Vi ønsker at intensjonene fra dette siste avsnittet i ovennevnte ivaretas. En styrking av underveisvurdering bør etter Utdanningsdirektoratets mening gjøres ved å tydeliggjøre hva vurderingen skal omfatte, og hvilke kvalitetskrav som stilles til den informasjonen som eleven, lærlingen eller lærekandidaten får. Elever, lærlinger og lærekandidater skal ha krav på informasjon om hva de mestrer i forhold til kompetansemålene i faget, og hva som skal til for at den enkelte øker sin kompetanse i faget. Vurderingsarbeidet og informasjonen fra lærer og instruktør bør være orientert mot det som skal læres, og ta sikte på å hjelpe den enkelte til å bli bedre i faget eller yrket. En slik vurderingspraksis er i samsvar med det mange lærere og instruktører allerede gjør i dag.

5 Det er ytterligere en problemstilling som går igjen i flere av paragrafene og det er Fag som begrep i vurderingsarbeidet. Hva er fag i yrkesopplæringa når det skal vurderes opp mot læreplaner i fag. Det er ikke tydelig nok at vurdering må omfatte kompetanse på tvers av programfaga og på tvers av fellesfag yrkesfag. Dette er spesielt problematisk i 3-11, 3-13, 3-16, 3-51, 3-52, 3-54, 4-30 ) Fagbegrepet er ikke tydelig nok. De bør kanskje presisere om det gjelder skolefagene eller lærefagene. Det ser ut som om det gjelder skolefag i skolen og lærefag til fag/ svenneprøven. Misforståelser kan lett oppstå i skoledelen av opplæringen når begrepene brukes om hverandre, og bør presiseres. Vurdering i enkeltfag er også problematisk, med tanke på utvikling av kompetanse i lærefag, som er tverrfaglig i sin natur! 3-13 Halvårsvurdering i fag for elever Halvårsvurdering med karakter og ikke termin karakter, kan det gi konsekvenser for fellesfag og videre opptak for yrkesfagene og poengberegning? 3-14 Halvårsvurdering for lærlinger og lærekandidater i bedrift Hvordan og hvem er ansvarlig for dokumentering? Vi mener at det må framkomme at det er folk i bedriften, være seg instruktøren eller fagansvarlige, som har dette ansvaret. Bestemmelsen bør bringes mer i tråd med Standpunktkarakterer i fag Hvordan ordningen med standpunktkarakter, er ikke godt nok definert for yrkesfagene. Det nevnes fellesfag i videregående opplæring og fag med lokal gitt eksamen, som da blir vg2 eksamen. Innrettningen på bestemmelsen blir også uklar, så lenge en starter med å omtale fellesfaga og det ikke er klart skille om bestemmelsen også gjelder programfaga Lokalt gitt eksamen i videregående opplæring Vi mener at vurdering av forberedelse bør inngå i vurderingsgrunnlaget da det er en vesentlig del av yrkesutøvelsen å jobbe med planlegging (planlegging av eget arbeid), for yrkesfagene er det naturlig at forberedelsene telles, slik det er formulert i mange av kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Bestemmelsen om at praktisk eksamen skal være inntil 5 timer er heller ikke godt nok for yrkesfagene. Denne eksamensformen er valgt som en tverrfaglig eksamen for programfaga. Med denne formuleringen har flere lokalt gjennomført eksamen på 20 minutt. Det er ikke godt nok etter to års opplæring og som avsluttende eksamen for to til tre fag. Det er heller ikke i tråd med kommentarene i høringsnotatet hvor det står: Praktisk eksamen er en rammeeksamen som går utover de 45 minuttene som er tidsrammen for muntlig-praktisk eksamen. Praktisk eksamen kan omfatte flere ulike metoder som er nødvendige og formålstjenelige for å prøve i hvilken grad kandidaten har nådd kompetansemålene i læreplanen i faget. Praktisk eksamen skal ta utgangspunkt i eller være knyttet til en kompleks arbeidsoppgave. Hvor mye som skal være muntlig, hvor mye som skal være dialog/vurderingssamtaler med sensor i begynnelsen, underveis og til slutt, og hvor mye som skal være skriftlig, kan variere fra fag til fag.

6 Forskriften er ikke til hinder for at praktisk eksamen kan gjennomføres ved å samle flere elever i samme lokale som individuelt gjennomfører eksamen. Den tiden sensor og faglærer ellers ville brukt på hver enkelt elev, kan i slike tilfeller slås sammen slik at elevene til sammen får en tidsramme som tilsvarer den gjennomføringstiden som angis i forskriften. Bestemmelsen i forskriften må formuleres slik at intensjonene i ovennevnte beskrivelse oppfylles ved alle eksamener Særskilt eksamen for elever i videregående opplæring Rettighetene til elever som får karakteren 1 i programfag som ikke har egen eksamen, men er del av tverrfaglig eksamen er uklare. Etter vår vurdering har de rett til å gå opp til eksamen i faget. Dette bør omtales i bestemmelsen Unntak for elever fra vilkår for å få vitnemål i yrkesfaglige Utdanningsprogram Begrepsbruk er her uklar vitnemål som gir yrkeskompetanse, hva ligger det i dette begrepet? For hvem gjelder det? Dette må klargjøres i bestemmelsen Fag- og svenneprøve Gunnar Visnes foreslår denne endringen. Ragnar Gregersen er i mot forslaget om å myke opp bestemmelsen. Rådet bør kommentere om hvilke av alternativene de støtter. I siste avsnitt, siste setning bør i særskilte tilfelle strykes. Dette begrunnes med følgende. Enkelte fag er til tider avhengige av prøvestasjoner for å få gjennomført et stort antall fagprøver innenfor de tider som er bestemt. Med foreslått korrigering vil forskriften bli bedre tilpasset den virkelighet som et stort antall lærebedrifter i håndverksfagene må forholde seg til Vurdering for lærlinger som har lærekontrakt som omfatter opplæring i programfag som er fastsatt i fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole Forskriftsteksten er OK, men i nest siste setning av kommentarene om bestemmelsen er det tatt inn noe om hovedmodell som forvirrer. Det er her ikke snakk om ulike modeller, men en absolutt bestemmelse Prøvenemnd for fag- og svenneprøve I denne bestemmelsen er begrepet vurderingskompetanse endret til vurderingsfaglig kompetanse. I merknaden beskrives det at dette ikke er noen realitetsendring, men at det nye begrepet er den korrekte benevnelsen. Justeringen kom inn i forkriften for et år siden. Den gang ble det i arbeidsgruppen som utformet forslaget drøftet nøye hva man ønsket med formuleringen. Gjeldene formulering ble da vurdert som dekkende for den grad av vurderingskompetanse man ønsket i prøvenemnda.

7 Partene i arbeidslivet har akseptert at prøvenemnda skal bestå av to personer. Vi ønsker to personer fra henholdsvis arbeidstaker og arbeidsgiver. Vi ønsker ikke at en av disse skal erstattes av andre som for eksempel en lærer. Kompetansen til en ny fagarbeider skal vurderes av erfarne fagarbeidere. Det var enighet om at de som sitter i prøvenemnda bør ha vurderingskompetanse, men det blir en kompetanse som kan utvikles gjennom forholdsvis enkle kurs tilrettelagt av fylkeskommunen. Vi mener at det nye begrepet vurderingsfaglig kompetanse er mer korrekt for den kompetanse en lærer skal ha på området og bør derfor ikke brukes i denne sammenheng. Bestemmelsen blir uklar med begrepet Tilfredsstillende, som er for upresist å benytte i en forskrift. I sted for å kreve at vurderingskompetansen allerede er ved oppnevning, mener vi det må presiseres at Fylkeskommunen har ansvar for at prøvenemndsmedlemmene får den nødvendige vurderingskompetansen Ny fag- og svenneprøve og kompetanseprøve Denne bestemmelsen har et unntak som er litt uklart for oss. Betyr bestemmelsen at fylkeskommunen kan frita seg sjøl for å gi ny prøve, eller om den kan frita seg sjøl for å betale. Begge deler er jo temmelig spesielle, og verre blir det uten noen retningslinjer eller begrensinger. Kommentarer til åpenbare feil i høringsutkastet 3-48 Kompetanseprøve for lærekandidater Det er en logisk brist i bestemmelsens siste setning hvor det skal innhentes råd fra prøvenemnda. Prøvenemnda er tidligere i bestemmelsen ikke omtalt og fylkeskommunen er ikke pålagt å bruke prøvenemnda ved kompetanseprøven Særlige forutsettinger om fag- og svenneprøve for praksiskandidater Her er det beskrevet at eksamen utarbeides sentralt og sensureres sentralt. Praksiskandidatene skal opp til den samme eksamen som lærlingen og eksamen skal derfor sensureres lokalt.