Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering"

Transkript

1 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 1 av 3 FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering INGEN MERKNADER TIL HRINGEN 1. INNLEDNING Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev 18-1 bedt Utdanningsdirektoratet om å gjennomgå forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og og forskrift til privatskoleloven kapittel 3, og foreslå endringer som vil gjøre regelverket om vurdering mer oversiktlig og tydelig. Vi er særlig bedt om å foreslå endringer som vil kunne frigjøre tid for lærerne og/eller skoleledelsen. Utdanningsdirektoratet foreslår i dette notatet endringer i forskriftene som gjør bestemmelsene i de nevnte kapitlene tydeligere. Vi foreslår også å fjerne unødige henvisninger til andre bestemmelser, og å stryke tekst dersom det samme uten grunn gjentas flere steder i forskriftene eller f.eks. hører bedre hjemme i vitnemålsskrivene.[1] For å frigjøre tid for lærer og skoleledelse, foreslår vi for det første å fjerne kravet om at læreren må kunne dokumentere at underveisvurdering er gitt. For det andre foreslår vi å fjerne kravet til at skolen/skoleeier må dokumentere fravær hvert halvår. Videre foreslås å oppheve kravet til at kontaktlærer/instruktør/lærer minst en gang hvert halvår skal ha en samtale med elever/lærlinger/lærekandidater/voksne om utviklingen i kompetansemål i fag. Andre endringer vi foreslår er å endre bestemmelsen om når standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen må være satt, samt å forskriftsfeste at omvalgselever og elever som forserer i fag har rett til å velge å beholde karakteren eller være elev i faget på nytt. Videre foreslår vi å tydeliggjøre hvem som kan fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, og å endre bestemmelsen slik at tidligere elever i noen tilfeller også kan få enkeltvedtak om fritak. Vi foreslår også at rektor skal kunne frita elever fra

2 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 2 av 3 vurdering med karakter i faget ergonomi og bevegelse, på samme måte som rektor kan frita elever fra vurdering med karakter i kroppsøving. Vi foreslår at daglig leder i private skoler får tilsvarende myndighet. Vi foreslår også å regulere tidspunktet for sentralt gitt eksamen og konsekvenser av å komme for sent til eksamen. I punkt 2 til 10 foreslår vi nevnte endringer, som er av substansiell art, og som vil kunne påvirke skolehverdagen. I punkt 11 omtaler vi økonomiske og administrative konsekvenser av realitetsendringene. Forslagene i punkt 12 til 25 er ikke realitetsendringer, men endringer som er av mer teknisk art og som er ment å forenkle regelverket. Mindre tekniske og språklige endringer er ikke omtalt i dette høringsnotatet, men fremgår kun av vedlegg 2 med forslag til forskriftsendringer og merknader. I punkt 26 omtales økonomiske og administrative konsekvenser ved endringene som ikke endrer realiteten. 2. OPPHEVING AV KRAVET TIL DOKUMENTERING AV UNDERVEISVURDERING Utdanningsdirektoratet foreslår å oppheve kravet til dokumentering av underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven 3-16 andre ledd og -10 andre ledd og forskrift til privatskoleloven 3-15 andre ledd. Vi foreslår at endringen skal gjelde for både grunnskoler og videregående opplæring BAKGRUNN I forbindelse med endringen av bestemmelsene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 i 2009 var kravet til dokumentering av underveisvurdering et av temaene som direktoratet særskilt ba om høringsinstansens syn på. Vi understreket her at forslaget ikke innebar en realitetsendring, men kun en tydeliggjøring av gjeldende rett. Kunnskapsdepartementet fastsatte at det skulle dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Kravet til dokumentering av underveisvurdering er et av de punktene som har vært mye omtalt i media, og beskrives som et eksempel på unødvendig tidsbruk for lærere. I 2010 konkluderte Nordlandsforskning blant annet med at lærere opplever kravet til skriftliggjøring av vurderingsarbeidet som en byrde.[2] Vi erfarer at enkelte skoleeiere går lengre enn kravene i forskriften når det gjelder krav til skriftliggjøring av underveisvurdering. Dette ligger til skoleeiers styringsrett, men bestemmelsen kan ha bidratt til å legitimere et krav om at lærere skal dokumentere mer av vurderingsarbeidet enn det de opplever som pedagogisk nyttig GJELDENDE RETT Forskrift til opplæringsloven 3-16 andre ledd og -10 andre ledd og forskrift til privatskoleloven 3-15 andre ledd inneholder krav om at det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Andre ledd omhandler andre former for underveisvurdering enn halvårsvurdering med karakter og kravet til dokumentering av disse. I rundskriv Udir er det understreket at andre ledd ikke innebærer strengere krav til dokumentering enn før Det skal kunne dokumenteres at eleven, lærlingen og

3 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 3 av 3 lærekandidaten har fått den underveisvurderingen hun eller han har krav på. Kravet til dokumentering har kun en kontrollfunksjon som ikke er knyttet til kvaliteten på underveisvurderingen. Dette innebærer at en avkrysningsliste som viser når vurderingen er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig etter gjeldende rett. Det er ikke krav om lange skriftlige utredninger UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING Henvendelser Utdanningsdirektoratet har mottatt tyder på at 3-16 andre ledd i forskrift til opplæringsloven i deler av skolesektoren forstås som at det kreves beskrivelser av elevens måloppnåelse. Egentlig kreves det kun at det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Hvor mye av underveisvurderingen som gjøres skriftlig, må avveies mot hva som er nødvendig, hva som gir best utvikling og læring for elever, lærlinger og lærekandidater, og arbeidsbyrden det innebærer for læreren og instruktøren. I opplæringsloven er det fastsatt at skoleeier har ansvaret for at rettighetene og pliktene i opplæringsloven med forskrifter oppfylles. Skoleeier skal blant annet ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i loven og forskriften blir oppfylt, herunder elevens rett til underveis- og sluttvurdering. Systemet må være i stand til å avdekke regelbrudd og sørge for at tiltak eventuelt blir satt i verk. Vi mener at det ikke er nødvendig med egne bestemmelser om dokumentering av underveisvurdering i tillegg til 13-10, ettersom formålet om at elevene skal få oppfylt rettighetene sine allerede er ivaretatt i tilstrekkelig grad i Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er det krav om at styret ved den private skolen må ha et forsvarlig system som bl.a. skal oppfylle nevnte krav. Vi mener videre at kravet til dokumentering av at underveisvurdering er gitt ikke er nødvendig for at skolene skal kunne oppfylle kravene til begrunnelse ved klager på standpunktkarakterer i fag, jf. forskrift til opplæringsloven 5-12 og forskrift til privatskoleloven Ved klager på standpunktkarakterer skal klageinstansen vurdere om gjeldende bestemmelser om fastsetting av standpunktkarakterer er fulgt. Det er egne krav til hvilken informasjon faglærer skal utarbeide i forbindelse med en klage på en standpunktkarakter. I disse tilfellene skal faglærer gi en uttalelse om hvordan karakteren er fastsatt og rektor skal gi en uttalelse om skolens saksbehandling. Dette må skje uavhengig av om dokumenteringsplikten i 3-16 annet ledd er oppfylt. Bestemmelsen har altså liten verdi for klageutfallet. Dette taler for at kravet til dokumentering i 3-16 andre ledd kan oppheves. Selv om kravet til dokumentering av underveisvurdering i 3-16 andre ledd oppheves, fører ikke det til at skolene slipper å dokumentere vurderingsarbeidet. Skoleeier må gjennom sitt forsvarlige system sikre at skolene oppfyller pliktene knyttet til individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Det tilsvarende gjelder ved opphevelse av -10 andre ledd og forskrift til privatskoleloven 3-15 andre ledd. Av -12 tredje ledd bokstav e og fjerde ledd bokstav f i forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver, fremgår det at «underveisvurdering, inkl. halvårsvurdering med karakter» er blant dokumentasjonen som skal langtidsbevares. Etter Utdanningsdirektoratets oppfatning innebærer bestemmelsen kun at den dokumentasjonen på underveisvurdering som foreligger skal bevares, og ikke et krav om at underveisvurdering skal dokumenteres. Kunnskapsdepartementet har opplyst om at de likevel vil kontakte Kulturdepartementet om en endring av nevnte bestemmelse dersom resultatet av høringen blir at kravet til dokumentering av underveisvurderingen oppheves, for å forhindre misforståelser.

4 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side av 3 På bakgrunn av at kravet kan tolkes forskjellig og ikke er nødvendig for å ivareta elevenes rett til vurdering, foreslår vi å oppheve kravet til dokumentering av underveisvurderingen i forskrift til opplæringsloven 3-16 andre ledd og -10 andre ledd, og forskrift til privatskoleloven 3-15 andre ledd. En slik oppheving vil føre til større lokal handlefrihet. Er dere enige i at kravet til dokumentering av underveisvurdering i 3-16 andre ledd bør oppheves 3. FJERNE KRAVET OM AT FRAVÆR SKAL DOKUMENTERES HVERT HALVÅR 3.1. BAKGRUNN Utdanningsdirektoratet ønsker å redusere omfanget av unødvendig byråkrati i skolen, og ber derfor om høringsinstansenes syn på om det er behov for kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår. Dette foreslår vi uavhengig av om det innføres regler om oppfølging av fravær, om det fastsettes en fraværsgrense og reglene om føring av fravær endres, se høringsnotatene om dette GJELDENDE RETT Det fremgår av forskrift til opplæringsloven 3-16 første ledd andre punktum at fravær skal dokumenteres hvert halvår. Det er fra sentrale myndigheter ikke utdypet hva dette kravet innebærer. Kravet fremgår også av 3-15 første ledd andre punktum i forskrift til privatskoleloven. Av forskrift til opplæringsloven 3-39 fremgår det at skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av karakterer og fravær, med henvisning til opplæringsloven Det tilsvarende fremgår av forskrift til privatskoleloven 3-37, med henvisning til privatskoleloven 5-2. Varsel til foreldre om elevens fravær skal gis iht. forskrift til opplæringsloven 20-3 og 20- og forskrift til privatskoleloven -2 og UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING Uavhengig av om det fastsettes en fraværsgrense og om reglene for føring av fravær på vitnemålet endres, mener Utdanningsdirektoratet at kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår kan fjernes. Det foreligger allerede et krav om et forsvarlig system for føring av fravær i ordinær grunnopplæring, og det bør være tilstrekkelig, når det samtidig er et krav om at foreldre til ikke-myndige elever skal få varsel om elevens fravær. Eleven selv bør ha en relativt god oversikt over sitt eget fravær, og vil ikke ha behov for dokumentasjon på sitt eget fravær hvert halvår. Ved de fleste videregående

5 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 5 av 3 skoler har dessuten eleven selv tilgang til en oppdatert digital oversikt over fraværet sitt. Vi mener det er tilstrekkelig at fravær dokumenteres på vitnemål eller kompetansebevis, dersom slikt fravær fortsatt skal føres, se notat 2 om føring av fravær på vitnemål/kompetansebevis. På denne bakgrunn foreslår vi å fjerne kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår i forskrift til opplæringsloven 3-16 første ledd andre punktum. Vi foreslår også å fjerne kravet i forskrift til privatskoleloven 3-15 første ledd andre punktum, men understreker at kravene om registrering av fremmøte og fravær, som følger av økonomiforskriften til privatskoleloven, vil gjelde uavhengig av om dette forslaget fastsettes. Er dere enige i at kravet til dokumentering av fravær hvert halvår kan fjernes. TYDELIGGJRE AT SLUTTVURDERINGER FRES PÅ VITNEMÅL OG FORSKRIFTSFESTE AT ELEVER VED FORSERING OG OMVALG KAN VELGE Å VÆRE ELEV PÅ NYTT.1. BAKGRUNN Elever på ungdomstrinnet kan få tilbud om å ta fag fra videregående opplæring. Dette blir omtalt som å forsere i fag. En elev kan følge et forsert løp i ett eller flere fag. Kunnskapsdepartementet uttalte i brev til Utdanningsdirektoratet datert , at elever som fullførte et forsert løp skoleåret 2013/201, selv skulle kunne velge om de ønsket at faget de hadde fulgt skulle godkjennes etter forskrift til opplæringsloven 1-16 første ledd. Departementet viser i brevet til at regelverket om elevstatus er uklart, og at det derfor har vært ulik praksis for elever som har forsert i ett eller flere fag på ungdomstrinnet med hensyn til om de fikk faget på nytt som elev i videregående. Kunnskapsdepartementet ønsker å videreføre ordningen om at eleven selv får velge, jf. uttalelse fra kunnskapsministeren «Vil styrke mulighet til å ta fag på høyere nivå». I uttalelsen heter det blant annet: «Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil legge forholdene bedre til rette for de flinkeste elevene. Elever på ungdomstrinnet som tar fag på videregående nivå, skal ikke miste retten til å ta det samme faget om igjen. Det bør være mulig å prøve seg, og få sjansen igjen hvis man ikke lykkes på første forsøk, sier Røe Isaksen.» Utdanningsdirektoratet mener denne ordningen bør forskriftsfestes, ettersom ordningen innebærer et unntak fra hovedregelen. Det kan være hensiktsmessig at også omvalgselever får rett til å velge om de vil beholde tidligere sluttvurderinger i fellesfag, eller velge om de vil ta fagene på nytt som elev.

6 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 6 av 3 En gjennomgang av gjeldende rett på området har vist at det også er behov for å tydeliggjøre regelverket om forholdet mellom sluttvurdering i et fag og elevstatus i faget. Forslaget omfatter endringer i både forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven..2. GJELDENDE RETT Det fremgår av opplæringsloven 3-17 første ledd at sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i et fag i læreplanverket. Sluttvurderinger i videregående opplæring er standpunktkarakter og eksamenskarakter, jf tredje ledd. Tilsvarende bestemmelser finnes i forskrift til privatskoleloven For voksne reguleres dette i forskrift til opplæringsloven -11. Hovedregelen er at når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til kompetansebevis og vitnemål, med mindre vedkommende tar faget på nytt som privatist. Dette gjelder også elever som foretar omvalg etter opplæringsloven 3-1 fjerde ledd. Det fremgår av brev fra Kunnskapsdepartementet datert [3] Privatister går opp til eksamen i de fagene de ønsker å dokumentere sin kompetanse i, jf. forskrift til opplæringsloven 3-10, f.eks. dersom vedkommende ønsker å forbedre en karakter. For privatister skal bare eksamenskarakterer føres på vitnemålet. Eventuelle tidligere standpunkt- og eksamenskarakterer faller da bort, jf. forskrift til opplæringsloven 3-6 femte ledd. En elev som har bestått et fag og mottatt sluttvurdering, vil ikke kunne ha elevstatus i det samme faget. Det innebærer at en elev ikke kan ta faget igjen som elev. Dersom en elev ønsker å forbedre en bestått karakter, må han eller hun ta privatisteksamen i faget. Dersom en elev tidligere har bestått et fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal faget godkjennes, jf. forskrift til opplæringsloven 1-16 første ledd. Lignende bestemmelse om godkjenning finnes i forskrift til privatskoleloven 5a-3 første ledd. Det er fastsatt i forskrift til opplæringsloven 1-13 at 1-16 gjelder tilsvarende for voksne i videregående opplæring og privatister. Forskrift til opplæringsloven 1-15 åpner for at elever på ungdomstrinnet kan ta fellesfag og programfag i videregående opplæring, forutsatt at fagene bygger på fag i grunnskolen. Når en elev har avsluttet et fag på videregående nivå på ungdomstrinnet, altså har fått standpunktkarakter og eventuelt eksamenskarakter i faget, vil ikke eleven lenger kunne ha elevstatus i faget når han eller hun tas inn til videregående opplæring. Dersom en elev avbryter opplæringen i faget på videregående nivå i løpet av ungdomstrinnet, før standpunktkarakter og eventuelt eksamenskarakter er satt, vil eleven imidlertid på nytt kunne få elevstatus i det videregående faget. I slike tilfeller anses ikke opplæringen som avsluttet. Dette ble presisert i rundskriv Udir For de private skolene er tilsvarende regulert i forskrift til privatskoleloven 2A-11. Paragraf 1-15 fjerde ledd åpner for at også voksne i grunnskoleopplæring etter opplæringsloven A-1 kan ta fag fra videregående opplæring..3. UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING

7 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 7 av 3 Hovedregelen om at sluttvurderingen skal følge eleven helt frem til vitnemål er et viktig prinsipp i grunnopplæringen, og har en nær sammenheng med reglene om elevstatus. Utdanningsdirektoratet mener at det er behov for en bestemmelse som tydeliggjør både hovedregelen og unntakene om elevstatus. En slik bestemmelse vil i større grad være tilgjengelig for brukerne og sikre likebehandling. Utdanningsdirektoratet foreslår en bestemmelse som fastslår at når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven frem til vitnemålet, med mindre eleven tar faget på nytt som privatist. I tillegg mener vi at det bør presiseres at en elev som har fullført og bestått i et fag som elev, ikke kan ha elevstatus i faget igjen. Dette er kun en videreføring og klargjøring av gjeldende rett. Vi viser i denne sammenheng også til brev fra Kunnskapsdepartementet datert [] Kunnskapsdepartementet har uttalt at elever på ungdomstrinnet som følger og fullfører et forsert løp, selv skal kunne velge om de ønsker at faget de har fulgt og bestått skal godkjennes etter forskrift til opplæringsloven 1-16 første ledd. I utgangspunktet var dette en ordning som bare skulle gjelde for skoleåret 2013/201 på grunn av manglende klarhet i regelverket om elevstatus. Kunnskapsdepartementet ønsker imidlertid å videreføre ordningen. Ordningen innebærer et unntak fra hovedregelen. Dette fordi elevene vil få anledning til å velge om de ønsker å ta faget på nytt som elev i videregående opplæring, selv om de allerede har bestått faget. Direktoratet mener at et slikt unntak bør hjemles i forskriften, siden det både vil være av betydning for elevens rettigheter og for skoleeiers plikter. Ordningen bør også omfatte grunnskoleopplæring særskilt organisert for voksne. Forslaget innebærer at elever som har forsert i fag, allerede før skoleåret begynner, må bestemme om han eller hun ønsker å ta faget på nytt som elev. Eleven kan ikke velge hvilken karakter som skal stå på vitnemålet. Tidligere sluttvurdering i faget annulleres idet eleven begynner opplæringen i faget på nytt. Det vil si at sluttvurderingen i faget faller bort, altså at den regnes som en nullitet. Elever som av ulike grunner avbryter opplæringen i faget i videregående skole, vil derfor kunne stå uten sluttvurdering i faget. En alternativ løsning til dette kan være at karakteren ikke annulleres automatisk idet vedkommende tar faget på nytt som elev. Dette kan løses på ulike måter, for eksempel ved at eleven skal beholde 1) den beste karakteren, 2) den siste karakteren eller 3) den siste karakteren som er 2 eller høyere (altså bestått). Det vil imidlertid kunne oppleves urimelig for andre elever som ellers er henvist til privatistordningen for å kunne ta opp fag. Det primære forslaget er likevel at den tidligere sluttvurderingen annulleres idet eleven begynner opplæring i faget på nytt. Det kan være hensiktsmessig at også omvalgselevene skal få muligheten til å velge om de vil beholde tidligere sluttvurderinger i fellesfagfag, eller om de vil ta faget på nytt som elev. Forslaget innebærer at omvalgselever får rett opplæring i faget på nytt, selv om fellesfaget tidligere er bestått i et annet utdanningsprogram. En slik ordning kan øke elevens motivasjonen til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det vises også til at fellesfagene i videregående opplæring skal være tilpasset det aktuelle utdanningsprogrammet, både i form av yrkesretting og relevans, jf. forskrift til opplæringsloven 1-3 siste ledd. Det er et hensyn som taler for at elevene skal få muligheten ta faget på nytt når de begynner på et nytt utdanningsprogram. Som for elevene som forserer fag på ungdomstrinnet, må omvalgselevene etter forslaget bestemme om de vil beholde den tidligere sluttvurderingen i fellesfaget, eller om de vil ta faget på nytt som elev før skoleåret begynner. I utgangspunktet innebærer forslaget at tidligere sluttvurdering i faget annulleres idet eleven begynner opplæringen i faget på nytt.

8 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 8 av 3 En alternativ løsning til dette kan være at karakteren ikke annulleres automatisk idet vedkommende tar faget på nytt som elev. Det vises til alternativene som er skissert ovenfor, da disse også kan være mulige alternativer i omvalgstilfellene. På denne bakgrunn foreslår Utdanningsdirektoratet at det i forskrift til opplæringsloven fastsettes to nye bestemmelser, 3-17a og -11a. Bestemmelsene vil tydeliggjøre forholdet mellom sluttvurdering i et fag og elevstatus/deltakerstaus i faget. Vi foreslår en tilsvarende bestemmelse i ny 3-16a i forskrift til privatskoleloven. Bør elever på ungdomstrinnet som tar fag på videregående nivå få rett til å ta faget på nytt som elev i videregående opplæring Bør omvalgselever få rett til ta fellesfag på nytt som elev i videregående opplæring, selv om faget tidligere er bestått i et annet utdanningsprogram Bør tidligere sluttvurdering i faget annulleres idet eleven begynner opplæringen i faget på nytt Hvis sluttvurderingen ikke bør annulleres, hvilken løsning bør velges VELG ETT ALTERNATIV Eleven bør kunne beholde den beste karakteren Eleven bør beholde den siste karakteren Eleven bør beholde den siste karakteren som er 2 eller høyere Annet:

9 Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 9 av 3 5. OPPHEVE ELEVENS RETT TIL EN SAMTALE MED KONTAKTLÆRER OM UTVIKLINGEN I KOMPETANSEMÅL I FAG 5.1. BAKGRUNN Det fremgår blant annet av NIFUs rapport Karakterer i offentlige og private skoler fra 201 at noen lærere mener at de lovpålagte elevsamtalene blir sett på som en rutine, uten at innholdet i samtalene nødvendigvis har stor betydning for elevenes læring.[5] Ifølge rapporten legger lærerne mye vekt på de uformelle samtalene med elevene for å gi dem tilbakemeldinger og ev. oppmuntring. Utdanningsdirektoratet har også fått tilbakemeldinger fra lærere om at det oppleves som uhensiktsmessig blant kontaktlærere og faglærere at kontaktlæreren hvert halvår skal ha en samtale med elevene om elevens utvikling i forhold til kompetansemålene i alle fag, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 tredje ledd. Bakgrunnen for tilbakemeldingene er at kontaktlæreren på ungdomstrinn og i videregående opplæring sjelden har elevene i mer enn ett eller noen få fag. Det tar en del tid for alle faglærere å oppdatere kontaktlærer, vanligvis skriftlig, om hvordan hver enkelt elev utvikler seg sammenlignet med kompetansemålene. I tillegg er det arbeidskrevende for kontaktlæreren å sette seg inn i hvordan den enkelte elev gjør det i alle fag. Tilbakemeldinger til direktoratet tyder på at det varierer i hvilken grad samtalen om utvikling i kompetansemål i fag avholdes i forbindelse med halvårsvurdering uten karakter eller ved foreldresamtaler for umyndige elever GJELDENDE RETT Det følger av opplæringsloven 8-2 andre ledd at kontaktlæreren har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder klassen/basisgruppen og dens elever, blant annet kontakten med hjemmet. Det følger av forskrift til opplæringsloven 3-11 tredje ledd at elever, lærlinger og lærekandidater har rett til en samtale med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene minst én gang hvert halvår. Tilsvarende rett har elever etter forskrift til privatskoleloven 3-11 tredje ledd. Deltakere i grunnopplæring for voksne har rett til en tilsvarende samtale med læreren etter forskrift til opplæringsloven -7 tredje ledd. Rektor eller skoleeier kan fastsette at faglæreren kan gjennomføre samtalen for sitt fag i stedet for kontaktlæreren, jf. rundskriv Udir Samtalen kan for elever gjennomføres i forbindelse med halvårsvurderingen uten karakter, og i grunnskolen kan den gjennomføres i forbindelse med foreldresamtalen. Halvårsvurdering uten karakter skal gis til elever i hele grunnopplæringen, lærlinger, lærekandidater og deltakere. Foreldre til elever i grunnskolen har rett til en foreldresamtale med kontaktlærer minst to ganger i året. Eleven har fra fylte 12 år rett til å delta på samtalen, men kan delta også tidligere dersom foreldrene og eleven ønsker det. Foreldre til umyndige elever på Vg1 og Vg2 har rett til minst én foreldresamtale med kontaktlærer første halvdel av opplæringsåret, og eleven har rett til å delta. Foreldresamarbeidet er bl.a. regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 og forskrift til privatskoleloven kapittel.

10 Side 10 av 3 Samtalen kan for voksne gjennomføres i forbindelse med halvårsvurdering uten karakter. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har også rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren eller instruktøren om annen utvikling. Dialogen skal handle om elevens, lærlingen eller lærekandidatens utvikling i lys av opplæringsloven 1-1 som regulerer formålet med opplæringen, generell del av læreplanverket og prinsipp for opplæringen i læreplanverket. Dette fremgår av 3-8 i forskrift til opplæringsloven og 3-8 i forskrift til privatskoleloven UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING Elever, lærlinger og lærekandidater På bakgrunn av innspill fra sektor bes det om høringsinstansenes syn på hvorvidt elevens/lærlingens/lærekandidatens rett til en egen samtale med kontaktlærer om utviklingen i forhold til kompetansemålene i fagene bør fjernes. Innholdet i samtalen med kontaktlærer etter 3-11 tredje ledd kan oppleves som uhensiktsmessig og tidkrevende for faglærere og kontaktlærere, og hensynene bak bestemmelsen er i stor grad ivaretatt av halvårsvurderinger uten karakter, foreldresamtaler og underveisvurdering. I tilbakemeldingene Utdanningsdirektoratet har mottatt og i NIFUs rapport, mener noen lærere at eleven best får hensiktsmessig tilbakemelding om utviklingen i de enkelte fagene ved underveisvurdering direkte fra faglærer, og ikke i en samtale der informasjon om faglig utvikling skal formidles til eleven via kontaktlæreren.[6] Vi har forståelse for at rapporteringen fra faglærer til kontaktlærer oppleves både tidkrevende og unødvendig. På den annen side, må faglærer uansett videreformidle informasjon til kontaktlærer om elevens faglige utvikling i forbindelse med foreldresamtalen, dersom eleven er under 18 år, og man kan velge å ha disse samtalene i forbindelse med hverandre. I slike tilfeller vil rapporteringen fra faglærer til kontaktlærer ikke minke ved å fjerne kravet til en samtale mellom kontaktlærer og elev i henhold til 3-11 tredje ledd. I videregående opplæring vil imidlertid slik rapportering reduseres. Det skyldes at det kun er en rett til foreldresamtale i løpet av første halvdel av opplæringsåret for umyndige elever, og at det ikke er rett til foreldresamtale ved myndige elever. Også for lærlinger og lærekandidater vil halvårsvurderinger uten karakter og underveisvurdering kunne ivareta hensynene bak den nå forskriftsfestede samtalen mellom lærling/lærekandidat og instruktør. Det kan diskuteres om innholdet i samtalene heller bør være opp til skolen og eleven å bestemme, ut fra hva som er elevens behov på tidspunktet for samtalen. Kanskje er det størst behov for at samtalen er av mer sosialpedagogisk karakter eller handler om orden, oppførsel og generell faglig progresjon. Innholdet kan også knyttes til prinsipper for opplæringen, som er beskrevet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. En eventuell endring av samtalen bort fra å omhandle vurdering vil kunne forutsette en lovendring. Selv om en rett til samtale med kontaktlæreren eller instruktøren skulle oppheves, vil det være opp til hver enkelt skoleeier, ev. skole eller lærebedrift, å vurdere om de likevel ønsker å gjennomføre slike samtaler. Å oppheve denne delen av bestemmelsen vil med andre ord fjerne en plikt til en bestemt form for underveisvurdering, og vil innebære mer lokal handlefrihet på området. På den måten kan de skoleeierne/skolene/lærebedriftene som mener slike samtaler er hensiktsmessige videreføre dem, mens de som mener at samtalene er uhensiktsmessige og en unødvendig tidstyv, ikke trenger å gjennomføre dem.

11 Side 11 av 3 Kontaktlæreren har i alle tilfeller et særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder klassen/basisgruppen og dens elever. Dette ansvaret påvirkes ikke av om retten til elevsamtalen eventuelt endres. Det foreslås at retten til halvårig samtale oppheves. Vi ønsker også høringsinstansenes syn på om retten til samtalen, som i praksis innebærer et krav til kontaktlærer/instruktør om å avholde samtalen, heller bør endres. Voksne Problemstillingen er ikke helt identisk for grunnopplæring særskilt organisert for voksne, ettersom voksne ikke har kontaktlærere. Deltakeren har rett til en samtale om utviklingen sin med læreren, uten at det er spesifisert hvilken lærer dette er. Å oppheve -7 tredje ledd vil innebære at en plikt til en bestemt form for underveisvurdering fjernes, og vil innebære mer lokal handlefrihet på området. Hensynene bak en slik samtale kan ivaretas av annen underveisvurdering og halvårsvurdering uten karakter også for voksne. Samtalen kan allerede i dag gjennomføres i forbindelse med halvårsvurdering uten karakter. Det foreslås at forskrift til opplæringsloven -7 tredje ledd oppheves. Vi ønsker også høringsinstansenes syn på om retten til samtalen heller bør endres. Bør elevers/lærlingers/lærekandidaters/voksnes rett til en halvårlig samtale med kontaktlærer/instruktør/lærer oppheves Hvis nei eller vet ikke, bør retten til en slik samtale/innholdet i samtalen heller endres Hvis ja, hva bør endringen gå ut på 6. ENDRE TIDSPUNKT FOR NÅR STANDPUNKTKARAKTER I FAG MED LOKALT GITT EKSAMEN MÅ VÆRE SATT 6.1. BAKGRUNN

12 Side 12 av 3 Utdanningsdirektoratet har fått tilbakemeldinger om at fjerde ledd i forskrift til opplæringsloven 3-18, som omtaler når standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsettes, oppleves som problematisk for noen GJELDENDE RETT Det følger av fjerde ledd i forskrift til opplæringsloven 3-18 når standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsettes. I disse fagene skal standpunktkarakterer fastsettes senest dagen før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet innenfor utdanningsprogrammet. Det tilsvarende følger av fjerde ledd -12 for voksne og av 3-17 fjerde ledd i forskrift til privatskoleloven UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING At standpunktkarakteren i enkelte fag må settes før lokalt gitt eksamen i et annet fag, kan gjøre at læringstrykket minker i disse fagene tidligere i skoleåret enn nødvendig. Opplæringen etter at standpunktkarakteren er satt, kan for elevene virke formålsløs. Samtidig er det viktig å sikre at resultatet av muntlig eksamen ikke farger standpunktkarakteren i det samme faget. Det bør heller ikke være slik at standpunktkarakter i faget er satt for kun noen av elevene på trinnet, ettersom det kan oppleves som urettferdig for elevene og svært utfordrende for lærerne. På denne bakgrunn foreslår vi at forskrift til privatskoleloven 3-18 fjerde ledd og -12 fjerde ledd, samt forskrift til privatskoleloven 3-17 fjerde ledd, endres. Vi foreslår at standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsettes senest dagen før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen i faget på det aktuelle trinnet innenfor utdanningsprogrammet. En slik endring vil gjøre at standpunktkarakterer ikke behøver å settes like tidlig i fag der ingen elever på trinnet innenfor utdanningsprogrammet trekkes ut til lokalt gitt eksamen i faget. Dette vil i så fall gi større lokal handlefrihet. En slik endring vil også kunne gjøre det lettere å holde på elevenes motivasjon til økt innsats i flere fag lengre. Vi ber særlig om høringsinstansenes argumenter for og imot en slik endring. En eventuell endring etter høringen er ikke ment å gjelde skoleåret 201/2015, men vil tidligst tre i kraft Er dere enige i vårt forslag til endring 7. TYDELIGGJRE HVEM SOM KAN FATTE VEDTAK OM FRITAK FRA VURDERING I SKRIFTLIG SIDEMÅL 7.1. BAKGRUNN

13 Side 13 av 3 Utdanningsdirektoratet har av Kunnskapsdepartementet blitt bedt om å vurdere om det bør endres eller presiseres hvem som kan fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål for privatister etter 3-22 i forskrift til opplæringsloven. Behovet for en presisering eller endring kom frem i en sak der en privatists tidligere videregående skole og fylkeskommune mente at vedkommende ikke oppfylte vilkårene i 3-22 og dermed ikke innvilget fritak. En videregående skole i et annet fylke innvilget imidlertid fritak, selv om den skolen ikke hadde anledning til å skrive ut vitnemål for personen det gjaldt. På bakgrunn av at det ikke kommer tydelig frem av forskriften hvem som skal fatte vedtak etter 3-22 i forskrift til opplæringsloven, vil Utdanningsdirektoratet foreslå noen endringer i bestemmelsen. Vi vil foreslå tilsvarende endringer i -15, samt i forskrift til privatskoleloven I denne forbindelse har vi også blitt oppmerksomme på at bestemmelsen som angir hvem som skriver ut vitnemål for elever og privatister, ikke angir hvilken fylkeskommune som skal skrive ut vitnemål til lærlinger og privatister som ikke tidligere har fått vitnemål. Vi vil derfor foreslå en presisering av hvilken fylkeskommune dette gjelder der flere fylkeskommuner kan være aktuelle GJELDENDE RETT Av forskrift til opplæringsloven 3-22 tredje ledd fremgår følgende: «Elevar i heile grunnopplæringa og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei: a) på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av ein sakkunnig, har problem med å greie begge målforma b) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole c) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen, men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak.» Det fremgår ikke uttrykkelig av bestemmelsen hvem som fatter vedtak om fritak etter I rundskriv Udir fremgår det imidlertid at «[d]et er rektor som treffer vedtak om fritak fra vurdering med karakter etter dette kapitlet, med mindre skoleeier har fastsatt at skoleeier skal treffe disse vedtakene selv.» Det er altså rektor eller fylkeskommunen som fatter vedtak om fritak fra vurdering med karakter i sidemål. Det fremgår av 3-2 andre og tredje ledd hvilke unntak som gjelder fra kravet til at alle fag må være bestått og hvem som har ansvar for å skrive ut vitnemål for elever og privatister: «For å få vitnemål må alle fag og eksamenar som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket, vere bestått, med mindre det kan gjerast unntak frå dette kravet med heimel i 1-11 til til 3-23, 3- og Vitnemål for elevar skal skrivast ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringa. Nytt vitnemål skal skrivast ut av den skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet. Fylkeskommunen er ansvarleg for å skrive ut vitnemål til lærlingar og privatistar som ikkje tidlegare har fått vitnemål. For privatistar som tidlegare har fått vitnemål som elev, skal skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet, også skrive ut nye vitnemål for han eller henne.»

14 Side 1 av UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING Når 3-22 og 3-2 andre og tredje ledd ses i sammenheng, så er det en rimelig slutning at den skolen eller skoleeieren som skal skrive ut vitnemålet også har myndighet til å gjøre unntak etter bestemmelsene som nevnes i 3-2 andre ledd, og ikke andre skoler eller skoleeiere. Vi mener imidlertid at dette bør fremgå tydeligere. Det fremgår heller ikke uttrykkelig i gjeldende forskrift hvilken fylkeskommune som er ansvarlig for å skrive ut vitnemål til lærlinger og privatister som ikke tidligere har fått vitnemål. Dermed fremgår det heller ikke hvilken fylkeskommune som skal fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål for disse. Privatistene som får fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål kan mangle vitnemål på bakgrunn av at de har strøket i nettopp skriftlig sidemål, men oppfylle kravene idet de får et vedtak om fritak. Spørsmålet om hvilken fylkeskommune som bør fatte vedtaket og skrive ut vitnemålet for denne gruppen er derfor høyst aktuell. Vi foreslår at det i 3-22 tas inn et nytt fjerde ledd som presiserer at det er den som etter 3-2 tredje ledd skal skrive ut vitnemålet, som har myndighet til å fatte vedtak om fritak etter Vi foreslår også å ta inn en henvisning til -3 i -15, og i forskrift til privatskoleloven 3-21 foreslår vi å ta inn en henvisning til 3-1. Videre foreslår vi at det i 3-2 presiseres hvilken fylkeskommune som skal skrive ut vitnemålet til lærlinger og privatister som ikke tidligere har fått vitnemål, ettersom dette ikke fremgår av gjeldende bestemmelse. Vi mener det er mest hensiktsmessig at den fylkeskommunen som sist ga personen videregående opplæring som førte frem til en standpunktkarakter, også skriver ut vitnemålet, og ber om høringsinstansenes syn på dette. Dersom vedkommende kun har vært privatist, og ikke har mottatt en eneste standpunktkarakter som elev i videregående opplæring, foreslår vi at den fylkeskommunen der vedkommende er bosatt har ansvaret for å skrive ut vitnemål. Dette vil også gjelde de som har vært elever ved private skoler uten å fullføre opplæringen der, og som ikke har fullført opplæringen ved en annen skole, men som privatist. Er dere enige i vårt forslag til endringer 8. ENDRE VILKÅRET OM HVEM SOM KAN FRITAS FRA VURDERING MED KARAKTER I SKRIFTLIG SIDEMÅL 8.1. BAKGRUNN Utdanningsdirektoratet får hvert år flere henvendelser fra tidligere elever som burde vært fritatt fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål i videregående opplæring. Noen fikk mangelfull informasjon om fritaksmuligheter da de var elever, mens andre først etter

15 Side 15 av 3 avsluttet videregående opplæring har fått påvist lese- og skrivevansker. Noen av disse tidligere elevene er privatister når de kontakter oss, men ikke alle GJELDENDE RETT Elever og privatister har etter forskrift til opplæringsloven 3-22 tredje ledd rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, dersom gitte alternative vilkår er oppfylt. De alternative vilkårene er at vedkommende har problemer med å beherske begge målformer på grunn av sykdom, dysfunksjon eller skade, ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole eller at vedkommende fylte vilkårene for fritak i grunnskolen, men ikke fikk fritak pga. dokumentert saksbehandlingsfeil. Det er imidlertid bare elever og privatister som har rett til fritak dersom de oppfyller vilkårene. Det tilsvarende gjelder elever i private skoler, jf. forskrift til privatskoleloven 3-21 tredje ledd UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING Det er i utgangspunktet elever og privatister som kan få enkeltvedtak om fritak fra vurdering i skriftlig sidemål. Tidligere elever som henvender seg til Utdanningsdirektoratet, får derfor beskjed om at vedkommende må meldes opp til eksamen som privatist før de kan fatte vedtak om fritak. Fylkeskommuner blir bedt om å strekke seg langt for å bistå med oppmelding, dersom skolen der eleven tidligere har gått kan klandres for at vedtak ikke ble fattet da vedkommende var elev. I flere av disse tilfellene har imidlertid oppmelding til privatisteksamen ikke vært mulig, for eksempel på grunn av at sensur pågår og ingen kandidater kan dermed legges inn i systemet. I slike tilfeller, har Utdanningsdirektoratet gitt dispensasjon etter forskrift til opplæringsloven 23-1 fra kravet til elev-/privatiststatus, slik at skolen eller fylkeskommunen kan fatte vedtak om fritak. For de tidligere elevene kan det oppleves som byråkratisk og uforståelig at de må melde seg til privatisteksamen før de kan få vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Dersom fylkeskommunen ikke dekker oppmeldingsavgiften, er det også en kostnad for den enkelte å melde seg opp før vedtak kan fattes. I de tilfellene der oppmelding ikke er mulig, vil søknaden om dispensasjon fra kravet til elev-/privatiststatus være tidkrevende både for søker og for Utdanningsdirektoratet, som skal behandle søknaden. På denne bakgrunn foreslår vi å inkludere «tidlegare elevar» i gruppen som kan få innvilget fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Vi foreslår å inkludere denne gruppen i forskrift til opplæringsloven 3-22 tredje ledd og forskrift til privatskoleloven 3-21 tredje ledd. Skolen eller fylkeskommunen, avhengig av hvem som har ansvaret for å fatte enkeltvedtaket om fritak, vil i alle tilfeller måtte vurdere om de alternative vilkårene er oppfylt. Den eneste endringen vi kan se at dette medfører, er at det ikke vil være nødvendig å melde seg opp til privatisteksamen for de som ønsker å søke fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål og som kan dokumentere at de oppfyller vilkårene. Vi ber om innspill fra høringsinstansene på om en slik endring vil kunne få utilsiktede konsekvenser. Er dere enige i vårt forslag

16 Side 16 av 3 9. FRITAK FRA VURDERING MED KARAKTER I FAGET ERGONOMI OG BEVEGELSE 9.1. BAKGRUNN Ergonomi og bevegelse er et felles programfag for elever ved programområde musikk på utdanningsprogram for musikk, dans, drama. Faget inneholder en del kompetansemål som innebærer fysiske øvelser som dans og egentrening. Utdanningsdirektoratet har fått henvendelser om at det bør være mulig for rektor å frita elever fra vurdering med karakter i faget ergonomi og bevegelse, på lik linje med muligheten for å frita fra vurdering med karakter i kroppsøving. Utdanningsdirektoratet har også mottatt enkelte dispensasjonssøknader, der skolen ber om dispensasjon fra kravet til vurdering med karakter i ergonomi og bevegelse GJELDENDE RETT Elever som ikke kan følge opplæringen i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagt opplæring så langt det er mulig for eleven. Elever kan få fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving når den tilrettelagte opplæringen eleven får, ikke kan vurderes med karakter. Dette følger av 3-23 i forskrift til opplæringsloven og 3-22 i forskrift til privatskoleloven. Bestemmelsene innebærer en mulighet for rektor til å fatte enkeltvedtak om fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving etter søknad fra eleven, dersom den tilrettelagte opplæringen ikke kan vurderes med karakter. Den tilsvarende myndigheten har daglig leder i private skoler. Ettersom rektor/daglig leder ikke har hjemmel til å frita eleven fra vurdering med karakter i ergonomi og bevegelse, er det etter gjeldende rett en dispensasjonssøknad til Utdanningsdirektoratet og et enkeltvedtak fra oss som må til, dersom eleven skal ha faget ergonomi og bevegelse, men ikke kan få vurdering med karakter UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING Utdanningsdirektoratet mottar relativt få søknader om dispensasjon fra kravet til vurdering med karakter i ergonomi og bevegelse, men disse fører til unødvendig byråkrati for skoleledelsen og direktoratet. Det kan også hende at ikke alle kjenner til denne dispensasjonsmuligheten, og at problemet derfor er større enn direktoratet kjenner til. På bakgrunn av flere henvendelser om dette, foreslår vi å inkludere faget ergonomi og bevegelse i bestemmelsene om fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving, jf i forskrift til opplæringsloven og 3-22 i forskrift til privatskoleloven. Ettersom faget ergonomi og bevegelse i større grad enn kroppsøving har kompetansemål som ikke krever fysisk tilrettelegging, antar vi at faget lettere vil kunne tilrettelegges enn kroppsøving. Derfor legger vi til grunn at det ikke er nødvendig å inkludere ergonomi og

17 Side 17 av 3 bevegelse i bestemmelsene som gjelder fritak fra opplæringen i kroppsøving i videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven 1-12 og forskrift til privatskoleloven 5a-2. Vi foreslår imidlertid at det i forskrift til opplæringsloven 1-12 og forskrift til privatskoleloven 5a-2 tas inn en henvisning til bestemmelsene om tilrettelegging og fritak fra vurdering med karakter. Vi ber om innspill fra høringsinstansene dersom det likevel er et behov for å inkludere faget ergonomi og bevegelse i de nevnte bestemmelsene om fritak fra opplæring i kroppsøving. Er dere enige i at rektor bør kunne fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i faget Ergonomi og bevegelse Bør det også være mulig å frita elever fra opplæring i faget Ergonomi og bevegelse 10. REGULERING AV EKSAMENSTIDSPUNKT OG KONSEKVENSER AV Å KOMME FOR SENT PÅ EKSAMEN BAKGRUNN Utdanningsdirektoratet får hvert år en rekke henvendelser med spørsmål om tidspunkt for sentralt gitt eksamen, særlig for kandidater som gjennomfører eksamen i utlandet. Videre har vi fått både spørsmål og dispensasjonssøknader i tilfeller der elever har blitt nektet adgang til eksamenslokalet dersom de kommer for sent GJELDENDE RETT Tidspunkt for eksamensstart og eksamensslutt er i dag ikke regulert i forskrift til opplæringsloven, men gjeldende praksis er at sentralt gitt eksamen starter kl og varer i fem timer. Det er ikke hjemmel for bortvisning fra eksamen på bakgrunn av at elever/privatister kommer for sent. Etter 3-36 kan en elev eller privatist bortvises fra eksamen hvis hans/hennes adferd fremdeles er i strid med bestemmelsen etter at han/hun har fått en advarsel. Det skal med andre ord være mulig for eleven eller privatisten å korrigere adferden i den gitte situasjonen. Det fremgår videre at bortvisningsvedtaket skal fattes av rektor selv, og at

18 Side 18 av 3 eleven/privatisten skal få mulighet til å uttale seg muntlig for rektor før eventuelt vedtak fattes. Bortvisning fra eksamen er en sanksjon som får store konsekvenser for den det gjelder, og kun de groveste tilfellene av forstyrrelser og hindring vil kunne føre til bortvisning, jf. merknadene til bestemmelsen i rundskriv Udir For elever kan bortvisning fra eksamen også hjemles i ordensreglementet, ettersom eksamen er en del av opplæringen for elever. I hvilke tilfeller bortvisning kan fremgå av ordensreglementet, reguleres i opplæringsloven 2-10 for elever i grunnskolen og i 3-8 for elever i videregående opplæring. Også etter disse bestemmelsene skal det mye til for å vise bort elever. Det fremgår blant annet at det kan fastsettes i ordensreglementet at elever som alvorlig eller flere ganger bryter reglementet kan vises bort, og at man skal vurdere om det er mulig å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak før man fatter vedtak om bortvisning. Det tilsvarende er regulert i forskrift til privatskoleloven 3-3 og privatskoleloven 3-10, om henholdsvis bortvisning fra eksamen og bortvisning med hjemmel i ordensreglementet UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING Eksamensoppgavene er konfidensielle dokumenter frem til eksamen starter. For at eksamensgjennomføringen skal være sikker, rettferdig og lik for alle, må alle kandidater få tilgang til eksamensoppgaven samtidig. Kandidater som gjennomfører eksamen i utlandet, må gjennomføre eksamen samtidig som kandidater i Norge. Utdanningsdirektoratet mener på denne bakgrunn at det er behov for å regulere tidspunktet for gjennomføring av sentralt gitt eksamen. Det er også behov for en hjemmel for å hindre elever og privatister adgang til eksamenslokalet dersom de møter til eksamen etter et gitt tidspunkt. Det kan være problematisk med tanke på støy og sikker eksamensgjennomføring at elever har mulighet til å komme for sent til eksamen, uten andre konsekvenser for en selv enn at man får kortere tid til rådighet. Samtidig er vi klar over at hendelige uhell kan gjøre at elever og privatister kommer for sent. Det vil få svært store konsekvenser for den enkelte dersom vedkommende ikke får gjennomføre eksamen, ettersom vedkommende kan bli forhindret videre utdanning i opptil ett år. På denne bakgrunn foreslår vi å forskriftsfeste tidspunktet for eksamen og muligheten til å nekte elever og privatister adgang til eksamenslokalet i nye bestemmelser, i 3-28a i forskrift til opplæringsloven og 3-26a i forskrift til privatskoleloven. Bestemmelsen i forskrift til privatskoleloven vil kun gjelde elever. Vi foreslår en tilsvarende regulering i en ny bestemmelse, -21a, for deltakere i opplæring særskilt organisert for voksne. Forslagene i dette punktet gjelder derfor også deltakere. Vi foreslår at den nye bestemmelsen forskriftsfester at tidspunktet for sentralt gitt eksamen er kl norsk tid, og at eksamen avsluttes etter fem timer, dersom ikke annet er angitt. Dersom eleven eller privatisten har vedtak om særskilt tilrettelegging av eksamen i form av utvidet tid, vil vedtaket imidlertid være avgjørende for når eksamen skal avsluttes for vedkommende. Vi foreslår også at det tas inn et forbehold om at eksamensstart kan utsettes inntil én time ved tekniske problemer, og at elever og privatister i slike tilfeller skal få kompensert tapt tid ved eksamensslutt. Videre foreslår vi at elever og privatister som møter opp for sent til sentralt gitt eksamen, men før kl , skal få gjennomføre eksamen, men skal ikke få kompensert tapt tid. De

19 Side 19 av 3 som møter kl eller senere, foreslår vi at ikke får gjennomføre eksamen. Vi forstår det dersom høringsinstansene er bekymret over om enkelte elever og privatister vil oppfatte denne reguleringen som at de kan møte når de vil før klokken I den forbindelse er det viktig å huske på at de fleste elever og privatister ønsker å møte i tide, for å kunne utnytte tiden de har til rådighet på eksamen. Videre er det i dag ikke hjemmel til å nekte de som kommer for sent å avlegge eksamen. Formålet med denne reguleringen er å standardisere praksis, og å sikre lik eksamensgjennomføring og likebehandling av elever og privatister som møter for sent på eksamensdagen. Vi ber likevel om høringsinstansenes syn på hvorvidt det vil være en bedre løsning å ha som hovedregel at eleven/privatisten ikke slipper inn i eksamenslokalet etter kl , men å ha et unntak for de som kommer før kl og som ikke selv er skyld i forsinkelsen. I så fall må det overlates til rektor eller eksamensansvarlig å vurdere om forsinkelsen er selvforskyldt eller ikke. Dette kan føre til ulik praksis. For å forhindre at elever/privatister forlater eksamen før andre har møtt til eksamen, foreslår vi et eget ledd som regulerer at det som hovedregel ikke er mulig å forlate eksamenslokalet før kl Det må imidlertid tas inn i bestemmelsen at unntak må vurderes konkret, der hensynet til en sikker eksamensgjennomføring og hensynet til kandidatenes helse skal veie tungt. Er dere enige i forslagene våre Hvis dere ikke er enige, hva er dere uenige i 11. KONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER FOR REALITETSENDRINGENE Forslagene nevnt i punkt 2 til 11 vil etter Utdanningsdirektoratets syn ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser. Forslaget om å oppheve kravet om dokumentering av at underveisvurdering er gitt kan bidra til at lærerne bruker mindre tid på administrativt arbeid. Det vil i så fall frigjøre tid for lærerne, slik at mer av lærerens tid kan brukes til å forberede og gi god opplæring. At lærerne får frigjort tid forutsetter imidlertid at skoleeier/skoleledelse ikke opprettholder eller innfører strengere krav lokalt. Det foreslås også å oppheve kravet om en halvårlig samtale mellom elev/lærling/lærekandidat/voksne og kontaktlærer/instruktør/lærer om utviklingen i kompetansemål i fag, eventuelt om det bør gjøres endringer i retten til en slik samtale. En opphevelse eller endring vil kunne frigjøre tid for lærerne. Forslaget om å fjerne kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår vil kunne frigjøre tid for skoleledelsen, avhengig av hvilke rutiner skolen har for dette i dag. Forslagene om å endre vilkåret om hvem som kan fritas fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål og om å gi rektor hjemmel til å frita elever fra vurdering med karakter i faget ergonomi og bevegelse, vil kunne føre til mindre administrativt arbeid for skoleledelsen, som slipper å søke Utdanningsdirektoratet om dispensasjon. Dersom

20 Side 20 av 3 fylkeskommunen skal fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, vil endringen kunne føre til mindre administrativt arbeid for fylkeskommunen. Det er vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene for fylkeskommunene knyttet til forslaget om omvalg. Ettersom elevene allerede skal tas inn som heltidselever, ikke deltidselever, antas det at forslaget ikke har store administrative konsekvenser. De øvrige forslagene anses også å kunne spare sektor for unødvendig tidsbruk, ettersom regelverket vil bli tydeligere og mer hensiktsmessig dersom endringene fastsettes. Er dere enige i at endringene foreslått over ikke innebærer vesentlige økonomiske konsekvenser Har forslagene over noen andre administrative konsekvenser Hvis ja, hvilke 12. FORSLAG OM Å OPPHEVE DELER AV FORMÅLSBESTEMMELSEN GJELDENDE RETT Paragraf 3-2 i forskrift til opplæringsloven er formålsbestemmelsen i kapittel 3 om individuell vurdering. I første ledd fremgår formålet med vurdering i fag, og i fjerde ledd fremgår formålet med vurdering i orden og oppførsel. Tilsvarende bestemmelse finnes i forskrift til privatskoleloven 3-2, og formålet med vurdering i fag fremgår av forskrift til opplæringsloven -2 første ledd. I bestemmelsenes andre ledd står det at underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten/deltakeren øker kompetansen sin i fag. Tredje ledd lyder: «Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.» Disse to formuleringene finner vi igjen i henholdsvis 3-11 om underveisvurdering og 3-17 om sluttvurdering i fag. Vi finner også igjen formuleringene i -7 og -11 for voksne, og i 3-11 og 3-16 i forskrift til privatskoleloven.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

Forslag til forskriftsendringer med merknader

Forslag til forskriftsendringer med merknader Forslag til forskriftsendringer med merknader Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven foreslås følgende endringer: 1-12 skal lyde: 1-12

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.2015) Gjennom hele skrivet er rundskriv Udir1-3013 endret til Udir-1-2014.

Detaljer

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Privatskoleorganisasjonene Universitet og høyskoler Vox Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING Skoleåret 2011-12 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra

Detaljer

Klagebehandling 2011. Skolens saksbehandling av karakterklager

Klagebehandling 2011. Skolens saksbehandling av karakterklager Klagebehandling 2011 Skolens saksbehandling av karakterklager Innhold Innledning... 3 Klageinstansen... 3 Klagefrist... 3 Klagebehandling... 3 Skjema... 3 Generelle regler... 4 Forskrift til Opplæringslova...

Detaljer

Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012

Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012 Oppfølging etter 22. juli Hva sier regelverket? Cathrine Børnes og Hilde Austad Gardermoen 26. mars 2012 Tema i foredraget Fravær; herunder fravær under rettssaken Vurdering; sluttvurdering og dokumentasjon

Detaljer

Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4

Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 Dato: 2. mars 2009 Byrådssak 1078/09 Byrådet Høringsuttalelse - Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4 ASKI SARK-2000-200802829-67

Detaljer

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Klagebehandling 2013. Skolens saksbehandling av karakterklager. - Standpuntklager - Eksamensklager

Klagebehandling 2013. Skolens saksbehandling av karakterklager. - Standpuntklager - Eksamensklager Klagebehandling 2013 Skolens saksbehandling av karakterklager - Standpuntklager - Eksamensklager Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Klageinstansen... 3 1.2 Klagefrist... 3 1.3 Klagebehandling... 3 1.4 Skjema...

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 37/2010 Dato: 17. august 2010 Saksnr.: 201000011-37 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-20 Til skoler med ungdomstrinnselever

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Informasjon til eksamenskandidater

Informasjon til eksamenskandidater Informasjon til eksamenskandidater Frammøte til eksamen Skriftlig eksamen Skriftlig eksamen starter kl. 0900. Det tar tid å starte eksamen med bruk av PC. Alle elever må derfor møte senest kl. 0830 i eksamenslokalet.

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering 2010 2 FORORD Formålet med disse fylkeskommunale retningslinjene om vurdering er todelt: For det første skal de

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Hva slags høringsinstans

Hva slags høringsinstans Høring om forskriftsendring for inntak til videregående opplæring Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på spørsmål til foreslåtte endringer i forskrift til opplæringsloven om inntak til

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole Informasjon - ST Plan for eksamen Plan for eksamen finner du på skolens hjemmeside. Plan for eksamen våren 2015 Trekkordning 1ST og 2ST Vg1 Ca. 20 % av elevene

Detaljer

Vedlegg 2 Merknader til forslag til endring forskrift til opplæringsloven Inntak og formidling

Vedlegg 2 Merknader til forslag til endring forskrift til opplæringsloven Inntak og formidling Side 1 av 44 Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen og Hilde Austad Vår dato: 31.01.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/4081 Deres referanse: Vedlegg 2 Merknader til forslag til endring forskrift til

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2013-2014, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2013-2014, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2

Bruke gamle eksamensoppgaver både skriftlig og muntlig. Flere oppgaver for å kunne vise en bredde (f eks skrivedager) Velge 3 sjangere i løpet av 2 Om sluttvurdering, hentet fra Rundskriv nr 1, 2010, Udir http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir-1-2010-individuell-vurdering-i-grunnskolen-og-videregaendeopplaring/ Standpunktkarakteren I femte

Detaljer

Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter

Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter Side 1 av 16 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat - sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter INGEN MERKNADER TIL HRINGEN 1. INNLEDNING

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE Revidert januar 2012 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 1 Ansvarsfordeling 1 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

Høsten 2013: Udir Føring av VM/KB (Brev av 14.12.2012, rev. 14.05.2013) 1. Innledningen eksempel på VM og KB på hjemmesiden. Kommentar/spørsmål

Høsten 2013: Udir Føring av VM/KB (Brev av 14.12.2012, rev. 14.05.2013) 1. Innledningen eksempel på VM og KB på hjemmesiden. Kommentar/spørsmål Høsten 2013: Kommentarer og spørsmål til brev om «Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet», datert 14.12.2012 (sist oppdatert 14.05.2013) Udir Føring av VM/KB

Detaljer

Klage på standpunktkarakter

Klage på standpunktkarakter Klage på standpunktkarakter Elevens navn: Klagerens navn: Adresse: Fødselsnr. Trinn: Fag: Karakter høsttermin: Standpunktkarakter: Begrunnelse for klage: ( Her skal det kun en kort saklig redegjørelse

Detaljer

Høring - endringer i forskrift til privatskolelova

Høring - endringer i forskrift til privatskolelova Side 1 av 12 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling 2 26.06.2015 15.05.2015 2015/3340 Høring - endringer i forskrift til privatskolelova INGEN MERKNADER TIL

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren Fagområde Eksamen Dokumenttittel Eksamensreglement Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Eksamenskontoret 07.03.16 Utdanningsdirektøren [Referanse] Innhold Eksamensreglement

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

Eksamen, sluttvurdering og klagerett informasjon til elevene våren 2015

Eksamen, sluttvurdering og klagerett informasjon til elevene våren 2015 Eksamen, sluttvurdering og klagerett informasjon til elevene våren 2015 Melding om skriftlige trekkfag: Offentliggjøring av trekk onsdag 13.mai kl.09.00 i avd. Fritidsparken og i avd. Klosterskogen Eksamensplanen

Detaljer

X - NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen. Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune

X - NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen. Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune X - NOTAT Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen 23.01.2013 2012/15952-32 EMNE B65 Telefon 22055468 Deres dato Deres referanse Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN Det er viktig at du og dine medelever gjør dere godt kjent med dette skrivet. Det beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Eksamen oppleves av mange

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

Forskrift til opplæringsloven 3-42, 3-43, 3-44, 3-46, 3-47, 3-68 og 4-13." Vi legger inn henvisning til forskriften 1-16.

Forskrift til opplæringsloven 3-42, 3-43, 3-44, 3-46, 3-47, 3-68 og 4-13. Vi legger inn henvisning til forskriften 1-16. Spørsmål til Utdanningsdirektoratet - til møte 10. oktober 2014 Udir Føring av VM/KB (Brev av Kommentar/spørsmål 27.01.2014) 1. Pkt. 1.1 Vitnemål, siste avsnitt " Vitnemålet skal vise både standpunktkarakterer

Detaljer

Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2014

Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2014 HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Melding om skriftlige trekkfag: Offentliggjøring av trekk onsdag 15.mai kl.09.00 Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2014 Eksamensdatoer

Detaljer

Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2013

Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2013 HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Melding om skriftlige trekkfag: Offentliggjøring av trekk onsdag 15.mai kl.09.00 Eksamen, sluttvurdering og klagerett -informasjon til elevene våren 2013 Eksamensdatoer

Detaljer

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS Revidert 100814 HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon.

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. RETTLEDNING OG REGLEMENT FOR EKSAMINANDER Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Det er viktig at alle som

Detaljer

Individuell vurdering Udir 1 2010

Individuell vurdering Udir 1 2010 Individuell vurdering Udir 1 2010 Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3 (vurderingsforskriften). Hensikten med rundskrivet er å være

Detaljer

Udir-1-2010 Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3

Udir-1-2010 Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Rundskriv Udir -1-2010 1 Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-1-2010 Individuell vurdering i grunnskolen og videregående

Detaljer

Omgjøring av status fra fulltidselev til deltidselev Regler for godkjenning av tidligere bestått fag

Omgjøring av status fra fulltidselev til deltidselev Regler for godkjenning av tidligere bestått fag Vår dato: 29.08.2014 Vår referanse: 14/38448 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Andøy videregående Postboks 14 8483 ANDENES Rundskriv THM 17-2014 Erstatter rundskriv KMA 41-2011 Omgjøring

Detaljer

Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014

Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014 Vår referanse Saksbehandler Dato 14/06651-1 Anne-Lise Olstad 11.09.2014 Eksamensreglement - revidert pr. 01.09.2014 Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan

Detaljer

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen.

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. Eksamensreglement Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1 Eksamensvakt Person som er til stede i eksamenslokalet

Detaljer

1. 1 Nødvendige endringer på bakgrunn av Læreplan for Kunnskapsløftet og endringer i opplæringsloven

1. 1 Nødvendige endringer på bakgrunn av Læreplan for Kunnskapsløftet og endringer i opplæringsloven Utdanningsdirektoratet - kommentarer til forslag til endring i forskrift til opplæringsloven Kapittel 1 Innhaldet i opplæringa Inneholder følgende hovedpunkter: 1. Nødvendige endringer pga innføring av

Detaljer

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER i videregående skole GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder for å klage på karakterer i videregående

Detaljer

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 Eksamensmøte Molde 10.02.2015 v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 2 Om sluttvurdering i forskriften III. Sluttvurdering V: Eksamen 3-3/4-11 Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014 RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014 1 RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN Retningslinjene

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER Informasjon om: Del 1: Eksamen Del 2: Frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, Del 3: Mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. Del 4: mulighet

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Navn. Trinn. Grong vg skole. Prosjektleder skoleutvikling

Navn. Trinn. Grong vg skole. Prosjektleder skoleutvikling Navn Skole Trinn Stig Ekker Trones skole 8.-10. Anne Nordfjell Trones skole rektor Berit Fossum Røyrvik skole 8. - 10. trinn Yngve Milli Herseth Røyrvik skole 8.-10.trinn Unni Tangen Sørli skole 8.-9.

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis?

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Jan Henrik Høines Jurist Rektor Erfaring fra offentlig forvaltning Forfatter av boken Elevvurdering i Kunnskapsløftet (andre utgave kom i oktober 2010) Første

Detaljer

Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram

Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven og fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram Innhold

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer