Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring"

Transkript

1 Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring 1. Innledning Vi sender med dette ut forslag til en utvidelse av adgangen for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring. Det foreslås endringer i forskrift til opplæringsloven Vi foreslår også at det innføres en tilsvarende adgang for elever i private skoler med rett til statstilskudd, jf. privatskoleloven 2-1. Det foreslås en ny 2A-10 i forskrift til privatskoleloven. Videre foreslås det at en elev som følger opplæringen på et høyere nivå, og som vil avslutte et fag før 10. årstrinn, skal kunne avlegge eksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. årstrinn. Det tas sikte på at en eventuell endring skal tre i kraft fra Bakgrunn for forslaget Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev nr , bedt Utdanningsdirektoratet om å utarbeide et forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven 1-14 slik at muligheten for grunnskoleelever til å ta fag i videregående opplæring utvides i tråd med St. meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja. Departementet uttalte her at Dersom skolen/skoleeier finner praktiske løsninger for elever som trenger noe å strekke seg etter ut over krav i aktuelle læreplaner for ungdomstrinnet, mener departementet at det bør åpnes for en generell adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring. Fordelene ved ordningen er også understreket i Meld. St. 22 ( ) Motivasjon- mestring muligheter. Departementet legger til grunn at ordningen er et tilbud skolene kan gi, og at dette ikke er en rettighet for den enkelte elev. I oppdragsbrevet ber departementet også direktoratet om å vurdere om det skal legges til rette for at elever som benytter denne ordningen skal kunne avlegge eksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. årstrinn. Denne delen av oppdraget må ses i sammenheng med at Oslo kommune fikk innvilget forsøk for skoleåret 2010/2011 med å gi elevene mulighet til å avlegge grunnskoleeksamen på 9. trinn våren Erfaringene fra Oslo kommune er positive, og kommunen er innvilget forlengelse av forsøket for skoleåret 2011/2012. Vi viser også til oppdragsbrev nr fra Kunnskapsdepartementet om utarbeidelse av læreplaner i valgfag på ungdomstrinnet. I dette oppdragsbrevet går det frem at tiden som blir avsatt til valgfag skal kunne brukes til å ta fag fra videregående opplæring. Høringsbrevet knyttet til innføringen av valgfag på ungdomstrinnet er på høring med frist 16. mars 2012.

2 3. Endringer i forskrift til opplæringsloven 3.1 Gjeldende rett Forskrift til opplæringsloven 1-14 fastsetter at elever på ungdomstrinnet kan ta fag fra videregående opplæring. Ordningen er begrenset til fagene matematikk, engelsk, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag. Tilbud om å ta fag fra videregående opplæring kan gis til elever som har tilstrekkelig kompetanse i et fag til å delta i opplæring på videregående nivå. I denne vurderingen ligger det blant annet et krav om at eleven har nådd kompetansemålene i det aktuelle faget på ungdomsskolen. Ingen har rett til å ta fag fra videregående opplæring mens de er elever i grunnskolen. Dette er et tilbud skolene kan velge å gi. Elever som tar fag fra videregående opplæring, skal normalt ha fritak fra gjenstående timer i det tilsvarende grunnskolefaget. Dette har sammenheng med at elevene har fått en standpunktkarakter i faget. Dersom de frigitte timene i det aktuelle grunnskolefaget ikke er tilstrekkelig til å dekke timetallet i det tilsvarende faget fra videregående opplæring, kan eleven omdisponere inntil 60 % av timene - i faget utdanningsvalg til vedkommende fag fra videregående opplæring. I tillegg er det i rundskriv Udir åpnet for å omdisponere inntil 25 % av timene i et fag dersom dette samlet sett gir høyere måloppnåelse. Elever som fritas fra opplæringen i et fag på ungdomstrinnet på grunn av opplæring i samme fag fra videregående opplæring, skal ha vurdering med karakter i vedkommende grunnskolefag i samsvar med bestemmelsene i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Det betyr at selv om en elev får fritak fra opplæringen i et grunnskolefag, fordi han eller hun har avsluttet opplæringen i faget, så skal eleven ved slutten av 10. årstrinn likevel delta i det ordinære eksamensuttrekket sammen med de øvrige elevene på trinnet. Etter gjeldende regler for trekk til eksamen på 10. årstrinn skal elevene trekkes ut til én sentralt gitt skriftlig og én lokalt gitt muntlig eksamen. Elevene trekkes ikke ut til eksamen på andre årstrinn i grunnskolen. Elever som tar fag fra videregående opplæring, skal i dette faget som hovedregel ha standpunktkarakter som elev. Det er videregående nivå som er ansvarlig for vurderingen, selv om den praktiske løsningen for hvordan vurderingen skjer er opp til skolene. Elever som starter i videregående opplæring, og som har tatt fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet, vil få fritak fra disse fagene. Det følger av forskrift til opplæringsloven 1-12 første ledd at elever kan få fritak fra opplæring i fag som inngår i fagfordelingen. Vilkåret for dette er at eleven tidligere har bestått det samme faget eller har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget. Ordningen i 1-12 første ledd omtales som fritak fra opplæring i fag, men er i realiteten en godkjenningsordning. 1 Gjennom denne ordningen kan eleven få godkjent tidligere bestått opplæring i et fag. Elever som på ungdomstrinnet tar fag fra videregående opplæring skal ha ordinært vitnemål for fullført grunnskole. I tillegg har de rett til kompetansebevis for oppnådd kompetanse fra videregående opplæring. Karakteren fra videregående opplæring føres på et kompetansebevis med en fagmerknad gitt av Utdanningsdirektoratet. Elevene beholder retten til førstegangsvitnemål etter endt videregående opplæring, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. 1 Kunnskapsdepartementet har fastsatt en endring i 1-12 første ledd som skal tre i kraft fra Paragraf 1-12 første ledd blir ny Ny 1-15 omhandler godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring.

3 3.2 Direktoratets vurderinger Ordningen med å la elever på ungdomstrinnet ta fag fra videregående opplæring gir skolene en mulighet til å gi elevene større faglige utfordringer. Ved å utvide ordningen til andre fag enn de som i dag omfattes kan det stimulere til økt interesse blant elever på ungdomstrinnet. Formålet med endringen er å gi større fleksibilitet på ungdomstrinnet. I dette kapitlet vurderer vi rammene for ordningen Ordningens omfang Ordningen er i dag begrenset til fagene matematikk, engelsk, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag. Det går, som nevnt frem av St. meld. nr. 44 ( ) Ungdomslinja og av Meld. St. 22 ( ) Motivasjon-mestring og muligheter at ordningen bør utvides. Direktoratet er enig i dette, og ser at ordningen kan utvides på ulike måter. Vi foreslår at ordningen utvides slik at flere grunnskolefag omfattes av ordningen enn dagens fem fag. Ordningen bør utvides slik at det ikke er noen begrensning når det gjelder hvilke grunnskolefag eleven kan avsluttes før 10. årstrinn. Alle grunnskolefag bør kunne omfattes av ordningen, også de praktisk-estetiske fagene. Når det gjelder hvilke fag i videregående opplæring elever på ungdomstrinnet kan ta mener vi at ordningen bør utvides til å omfatte de øvrige fellesfagene i videregående opplæring og de programfagene 2 fra videregående opplæring som bygger på fagene i grunnskolen, og som det gis sluttvurdering i etter ett år. Vi ber om høringsinstansenes syn på om ordningen bør utvides. Fellesfagene Direktoratet foreslår at elever på ungdomstrinnet skal kunne ta alle fellesfagene i videregående opplæring. Forslaget innebærer at ordningen for fellesfagene utvides fra dagens fem fag til også å omfatte fellesfagene norsk, geografi, historie, kroppsøving samt religion og etikk. Geografi, historie og religion og etikk er fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram. Vi foreslår at når det gjelder fellesfagene bør elevene også kunne ta fag som ikke har sluttvurdering etter ett år, som norsk, kroppsøving og historie. Når fellesfagene norsk, kroppsøving og historie forslås som en del av en utvidet ordning, er det fordi vi ser på det som spesielt ønskelig at elevene skal kunne forsere disse fagene. Fagene norsk, kroppsøving og historie 3 har ikke sluttvurdering før på Vg3. Det betyr at det ikke gis standpunktkarakter i disse fagene før etter to eller tre år. Det fordrer at både eleven og skolen er forberedt på at eleven må gjennomgå opplæring i læreplanenes kompetansemål fra Vg1, Vg2 og Vg3 før faget kan anses bestått. Det vil si at eleven ikke har bestått faget hvis han eller hun avbryter etter ett år. Vedkommende vil da bare kunne få dokumentert en halvårsvurdering. Fag som ikke har sluttvurdering etter ett år, forutsetter et forseringsløp som er nøye planlagt og at eleven er motivert for å gjennomføre løpet. I og med at det ikke gis sluttvurdering i disse fagene før etter det siste året i skole i utdanningsløpet, vil disse fagene kreve et stort timetall på ungdomstrinnet hvis man skal ta hele faget der. Det vil også være en mulighet å ta deler av faget på ungdomstrinnet og resten når eleven begynner i videregående opplæring, men eleven er da avhengig av at videregående skole kan tilby en videre forsering av faget, slik at det ikke stagnerer når eleven går over i videregående opplæring. Vi ber om høringsinstansenes syn på om også fellesfag som ikke avsluttes etter ett år i videregående opplæring bør omfattes av ordningen. 2 Inkluderer både felles programfag og valgfrie programfag. 3 Elever på studieforberedende utdanningsprogram starter med faget historie på Vg2 og avslutter faget på Vg3.

4 Programfagene Vi foreslår også at programfagene omfattes av ordningen og det er her den vesentligste utvidelsen ligger. At ordningen også utvides til programfagene vil være viktig for elever som ønsker å ta for eksempel praktisk-estetiske fag. Direktoratet mener imidlertid at det er grunn til å begrense hvilke programfag som kan tas mens den det gjelder fortsatt er elev i grunnskolen. For programfagene knytter det seg to vilkår. Det ene er at programfagene fra videregående opplæring må bygge på fagene fra grunnskolen. Det andre er at det må være programfag fra videregående opplæring som det gis sluttvurdering i etter ett år. Begge vilkårene må være oppfylt. Eleven må dessuten ha tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefaget som faget bygger på og tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæringen i faget i videregående opplæring, se mer om dette nedenfor. Når vi foreslår som et vilkår i bestemmelsen at programfagene i videregående opplæring må bygge på grunnskolefagene, er det underforstått at fagene i grunnskolen og videregående opplæring må være like, men ikke nødvendigvis ha gjennomgående læreplaner. Fagene må bygge på hverandre i den forstand at de er like uten å måtte være samme fag. Det må være et krav at fagene har vesentlig de samme elementene i seg. Et poeng er at elevene ikke skal velge helt nye fag som de ikke har hatt i grunnskolen, ettersom det da ikke vil være mulig å vurdere vilkåret om at eleven skal ha tilstrekkelig kompetanse i faget for å avansere. I tillegg til de fagene i grunnskolene som i videregående opplæring utgjør fellesfagene, har elevene i grunnskolen fagene mat og helse, kunst og håndverk og musikk. Et eksempel på et programfag i videregående opplæring som bygger på et grunnskolefag, vil være programfag på utdanningsprogrammet restaurant- og matfag på Vg1 som kan sies å bygge på faget mat og helse på ungdomstrinnet. Programfag som går over flere år og hvor det kun gis underveisvurdering etter Vg1, foreslås ikke omfattet av ordningen. Det er læreplanen for faget og den fastsatte vurderingsordningen som avgjør om faget er omfattet eller ikke. Det betyr at det skal gis standpunktkarakter og/eller eksamenskarakter i faget etter ett år. Et slikt krav vil forenkle både vurderingsordningen i fagene og timetall problematikken. Et alternativt forslag for programfagene Direktoratet ser at det kan tenkes at ordningen ikke begrenses til kun å gjelde programfag som har sluttvurdering etter ett år, og ber om høringsinstansenes syn på dette. Et alternativt forslag når det gjelder programfagene er at ordningen bør omfatte alle programfagene i videregående opplæring som bygger på fagene fra grunnskolen, uavhengig av om faget har sluttvurdering etter ett år eller ikke. Her er det ikke et krav om sluttvurdering etter ett år. Begrensningen vil imidlertid være knyttet til at faget bygger videre på et fag i grunnskolen. Dersom ordningen utvides på denne måten kan det innebære noen utfordringer når det gjelder dokumentasjon av den gjennomførte opplæringen. Det vises her til drøftelsen knyttet til norsk, kroppsøving og historie. Direktoratet ser også at det kan bli utfordringer knyttet til fag fra yrkesfaglige utdanningsprogram som fordrer mye utstyr. Noe type utstyr har også aldersgrense. Utstyrskrevende fag kan også utelukke muligheten for at ungdomsskolene kan gi opplæring på egen skole. Igjen må det være opp til skolen/skoleeier å vurdere hva som er praktisk mulig å gjennomføre. Vi ber om høringsinstansenes syn på: Hvis ordningen utvides, hvilke programfag bør omfattes; a) Bør den omfatte alle fellesfagene og kun programfag som avsluttes etter ett år? b) Bør den utvides til å gjelde alle fellesfag og programfag uavhengig av når sluttvurdering skal gis?

5 3.2.2 Vilkåret om at eleven må ha «tilstrekkelig kompetanse» i faget Det er i dag et vilkår for at elever på ungdomstrinnet skal kunne ta fag fra videregående opplæring at eleven må ha tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæringen på videregående nivå. Vi foreslår at dette videreføres. Det innebærer at det fortsatt skal gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle med eleven, foreldre, faglærer og rektor. Det må være en enighet om at eleven har kompetanse og ambisjoner til å ta et fag på videregående nivå. Vurderingen vil bli todelt i den forstand at skolen først ser på om eleven innehar den kompetansen som skal til for å avslutte ungdomstrinnsfaget på et tidligere tidspunkt. Videre må det vurderes om eleven har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæringen på videregående nivå. En forutsetning her må være at eleven har nådd kompetansemålene i det faget han eller hun ønsker å forsere Omdisponering av timer i faget utdanningsvalg og valgfagstimene I vurderingen må det også tas stilling til om det er mulig å frigjøre nok timer fra den lokale fag- og timefordelingen som skoleeier har fastsatt for ungdomstrinnet til å dekke faget eleven ønsker å avslutte tidligere. Ordningen praktiseres slik at eleven får fritak for opplæring på ungdomstrinnet i det faget som hun eller han har fått sluttvurdering i og som eleven tar på videregående nivå. Dersom de frigitte timene i det aktuelle grunnskolefaget ikke er tilstrekkelig til å dekke timetallet i det tilsvarende faget fra videregående opplæring, kan eleven også få omdisponere inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg. I tillegg er det mulig å bruke tiden som blir avsatt til valgfag til å ta fag i videregående opplæring. 4 Det vil med andre ord være mulig å frigjøre en del timer på ungdomstrinnet. Det er derfor gode muligheter for å holde seg innenfor den samlede timerammen for ungdomstrinnet. Vi ber om høringsinstansenes syn på om det bør være mulig å omdisponere timer til å ta fag fra videregående opplæring slik det foreslås? Enkeltvedtak og praktisk gjennomføring Avgjørelsen om at en elev skal ta fag fra videregående mens hun eller han er elev i grunnskolen ved at grunnskolefaget avsluttes er et enkeltvedtak. Dette følger av at avgjørelsen er bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Det betyr at kravene til et enkeltvedtak i forvaltningsloven må være fulgt. Det er også viktig å merke seg at skolene ikke kan binde den videregående skolen ved å fastsette i vedtaket at eleven får et tilbud om å ta fag fra videregående opplæring. Et slikt vedtak forutsetter at man har vært i kontakt med en videregående skole om at dette er mulig. Her kan det gjerne inngås en intensjonsavtale eller liknende. Det vil føre til en forsvarlig prosess og ivareta elevens rettssikkerhet. I de tilfeller hvor det er truffet et enkeltvedtak og eleven har avsluttet grunnskolefaget tidligere, men hvor det likevel ikke lar seg gjøre å tilby eleven fag fra videregående opplæring, så vil kommunen ha ansvaret for eleven i den tiden som er frigitt. Etter direktoratets syn er det en nødvendig forutsetning for forslaget at den aktuelle ungdomsskolen/skoleeieren og den videregående skolen/skoleeieren finner gode løsninger for samarbeidet. Et godt samarbeid er nøkkelen til at ordningen vil fungere i praksis. Dersom en skole ønsker å tilby denne ordningen til sine elever, og vilkårene for øvrig er oppfylt, er det viktig at skolen legger en langsiktig plan for eleven, i samarbeid med den videregående skolen. Alle parter må være innforstått med at dette er et 4 Dette fremkommer av oppdragsbrev nr fra Kunnskapsdepartementet der Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til læreplaner i valgfag. Bakgrunn for oppdraget er Meld. St 22 ( ) der det fremmes forslag om innføring av tverrfaglige valgfag på ungdomstrinnet basert på læreplanene i fag for Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet - Samisk. Valgfagene skal innføres trinnvis, med oppstart høsten 2012 for 8. trinn.

6 pakketilbud. Det vil være meget uheldig om man kommer opp i den situasjon at en elev står uten tilbud på 10. årstrinn. Hvordan skolene velger å organisere dette, vil være opp til den lokale handlefriheten. Hvilke løsninger de enkelte skolene velger, vil nok mange steder avhenge av den geografiske beliggenheten. For noen skoler vil den gunstigste løsningen være at eleven arbeider med videregående faget på sin egen skole, mens for andre skoler vil det være mulig å utplassere eleven på en videregående skole. De ungdomsskolene som lar elevene jobbe med videregående faget på sin egen skole, kan for eksempel låne lærere fra videregående skoler. Kommunene gir i dag tilbakemelding om at dagens ordning er vanskelig å få til i praksis. De som likevel benytter seg av denne ordningen er særlig ungdomsskoler i større kommuner og da for de flinkeste elevene. Etter det direktoratet kjenner til er det i hovedsak fellesfagene matematikk og engelsk som elevene i dag avslutter tidligere enn det som følger av den lokale fag- og timefordelingen. Dette er fag med gjennomgående læreplaner på ungdomstrinnet og i videregående. Vi ber om høringsinstansenes syn på hva som skal til for at ordningen brukes mer enn i dag Særlig om sluttvurdering og dokumentasjon Utdanningsdirektoratet foreslår at en elev som følger opplæringen på videregående nivå, og som vil avslutte et trekkfag før 10. årstrinn, skal kunne avlegge eksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. årstrinn. Det innebærer at eleven avslutter grunnskolefaget før han eller hun starter med å ta fag fra videregående opplæring. Det forutsetter imidlertid at eleven har fått opplæring og underveisvurdering ut fra kompetansemålene for 10. årstrinn, og standpunktkarakter i faget. Dersom eleven ikke trekkes til eksamen i faget, er faget å regne som avsluttet med standpunktkarakter. Elevene står imidlertid fremdeles fritt til å følge dagens ordning med å avslutte grunnskolefaget på 10. årstrinn hvis de ønsker det. Dersom eleven skal kunne avsluttede fag før 10. årstrinn og trekkes til eksamen tidligere, får dette konsekvenser for hvilke fag eleven kan trekkes til eksamen i på 10. årstrinn. Det følger av gjeldende regler for trekk til eksamen at elever på grunnskolen kun skal trekkes ut til én sentralt gitt skriftlig og én lokalt gitt muntlig eksamen på 10. årstrinn. Når det skal avgjøres hvilke trekkordning som gjelder for elever som har avsluttet et fag, for eksempel på 9. årstrinn, er en mulighet er å si at dersom eleven er trukket ut til skriftlig eller muntlig eksamen i et fag på tidligere trinn, så er kravet til én skriftlig eller muntlig eksamen oppfylt. Det vil få den konsekvens at eleven vet at det ikke blir noe trekk til eksamen på 10. årstrinn. Det er etter vårt syn en uheldig ordning for opplæringen i de øvrige fagene på 10. årstrinn. Direktoratet mener derfor at det er mye som taler for at en elev på 10. årstrinn, uavhengig av om han/hun har blitt trukket til eksamen i tidligere avsluttede fag, fortsatt må være med i trekket på 10. årstrinn. Det betyr at elever som avlegger eksamen i ett eller flere fag før 10. årstrinn kan bli trukket ut til eksamen i flere fag enn det som er kravet for elever på ordinært løp. Trekkordningen på grunnskolen bør også fungere slik at en elev som trekkes ut til et fag på 9. årstrinn, ikke vil bli meldt opp i dette faget på nytt på 10. årstrinn. Det betyr at det ikke vil være en risiko for å bli trukket ut til det samme faget to ganger. Eleven deltar kun i trekket i faget det året hun eller han avslutter faget. Elever på ungdomstrinnet kan ikke forbedre sine standpunktkarakterer eller eksamenskarakterer. Det er ingen privatistordning i grunnskolen. Dette gjelder også for elever som har avsluttet et fag tidligere enn det som følger av den lokale fag- og timefordelingen. Eleven kan ikke få en ny sluttvurdering i faget når hun eller han har fått en standpunktkarakter og eventuelt en eksamenskarakter. Elever som har blitt trukket til

7 eksamen på 9.årstrinn, men som ikke oppnår ønsket karakter, skal ikke kunne være med i et nytt trekk i samme faget på 10. årstrinn. Dersom dette hadde vært mulig ville det i realiteten vært en mulighet til å forbedre en eksamenskarakter. For de elevene fra grunnskolen som vil få flere eksamener enn det som er kravet til et ordinært løp, kan dette markeres med en fagmerknad eller en vitnemålsmerknad på vitnemålet fra grunnskolen. Dette vil være uproblematisk. Det er Utdanningsdirektoratet som har myndighet til å gi nærmere regler om føring av vitnemål. For elever på ungdomstrinnet som vil avlegge eksamen i videregående opplæring mens de er ordinære elever på ungdomstrinnet, bør hovedregelen være at de skal ha elevstatus i faget i videregående opplæring. Det vil si at eleven følger opplæringen og følges opp av faglærer enten fra ungdomstrinnet eller fra videregående opplæring eller fra begge, og får underveisvurdering og standpunktkarakter på lik linje med elevene i videregående opplæring. Eleven må også være med i trekket til eksamen både på ungdomstrinnet og videregående trinnet. Dersom det skulle bli sammenfall av eksamensdagene for 10. årstrinn og eksamenen i videregående opplæring, har eksamen for 10. årstrinn forrang. Vi ber om høringsinstansenes syn på om elever som avslutter fag før 10. årstrinn, jf. 1-14, bør kunne trekkes til eksamen i faget det året faget avsluttes Retten til videregående opplæring Eleven som har bestått fag fra videregående opplæring mens hun eller han er elev i grunnskolen vil få godkjent denne opplæringen, jf. ny 1-15 som trer i kraft fra I denne sammenheng vil direktoratet peke på at elever som har gjort seg ferdig med et fag på videregående, har brukt opp retten sin i det aktuelle faget. Det betyr at eleven ikke kan kreve timene som ville gått til dette faget, til et annet fag. I så fall er det opp til fylkeskommunen om de vil tilby et annet fag, utover det timetallet eleven har krav på. 3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunene har det økonomiske ansvaret for gjennomføring av grunnskoleopplæringen, jf. opplæringsloven 13 1 og Etter Utdanningsdirektoratets vurdering vil ikke en utvidelse av ordningen til å omfatte flere fag medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Det samme gjelder endringen i eksamensordningen. Det vises her særlig til at dette er en frivillig ordning for kommunene og skolene. 3.4 Særskilte spørsmål til høringsinstansene Utdanningsdirektoratet ber særlig om høringsinstansenes syn følgende: Bør ordningen utvides? Bør ordningen også omfatte fellesfag som ikke avsluttes etter ett år i videregående opplæring? Hvis ordningen utvides til også å omfatte programfag; a) Bør den omfatte alle fellesfagene og kun programfag som avsluttes etter ett år? b) Bør den utvides til å gjelde alle fellesfag og alle programfag uavhengig av når sluttvurdering skal gis? Hvorvidt det bør være mulig å omdisponere timer til å ta fag fra videregående opplæring slik det foreslås? Hva som skal til for at ordningen brukes mer enn i dag? Bør elever som avslutter fag før 10. årstrinn, jf. 1-14, kunne trekkes til eksamen i faget det året faget avsluttes?

8 3.5 Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven Paragraf 1-14 skal lyde: 1-14 Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket, jf Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskolefaga til å følgje opplæringa i eit eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag med sluttvurdering etter eit år, som byggjer på fag i grunnskolen. Rektor gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eit eller fleire fag i vidaregåande opplæring. Før rektor gjer enkeltvedtaket, skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Eleven skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering etter kapittel 3 i faget både på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. For trekk til eksamen i grunnskolen gjeld 3-25 tredje ledd. Elevar som følgjer opplæring på vidaregåande nivå etter første ledd, kan også ta i bruk timane til valfag og inntil 60 % av timane i faget utdanningsval til denne opplæringa. Nytt tredje ledd i 3-25 skal lyde: Elevar på ungdomstrinnet som avsluttar eit fag tidlegare enn det som følgjar av læreplanverket, jf. 1-14, skal vere med i trekket til eksamen i faget det opplæringsåret faget blir avslutta. Om eleven blir trekt til eksamen etter første punktum, kjem denne eksamen i tillegg til dei eksamenar som departementet har fastsett at eleven skal ha på 10. årstrinn Merknader til forslag til endringer Merknad til 1-14: Bestemmelsen foreslås endret. Det foreslås en annen oppbygging av bestemmelsen. Innholdsmessig åpner bestemmelsen for en utvidet adgang for skolen til å tilby fag fra videregående opplæring til elevene på ungdomstrinnet. Ordningen er fortsatt et tilbud som kan gis, og ikke en rettighet for den enkelte elev. I første ledd er rammene for ordningen fastsatt. Første ledd første punktum viderefører hovedregelen om at elevene i grunnskolen skal følge opplæringen i alle fag slik den er fastsatt i læreplanverket. Dette er en videreføring av gjeldende første ledd første punktum. Den eneste endringen som foreslås her er at Læreplanverket for Kunnskapsløftet er endret til læreplanverket. Læreplanverket vil være dekkende for både Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk. Endring av ordlyden innebærer ingen realitetsendring. Endringen foreslås for å harmonisere begrepsbruken her og i forskriften kapittel 3 om individuell vurdering. I første ledd annet og tredje punktum reguleres rammene for ordningen. Her foreslås det at elever som har tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefagene til å følge opplæringen i et eller flere fag på videregående nivå, kan følge opplæringen på videregående nivå. Dette innebærer at det kun er elever som har tilstrekkelig kompetanse i faget som ordningen gjelder for. Når det skal vurderes om eleven har tilstrekkelig kompetanse til å avslutte et grunnskolefag tidligere enn det som følger av læreplanverket, og ta fag fra videregående opplæring må skolen vurdere om eleven har tilstrekkelig kompetanse til å avslutte faget etter læreplanen for faget på 10. årstrinn og om hun eller han har tilstrekkelig kompetanse i faget til følge dette på videregående nivå. Ordningen gjelder for alle fag på ungdomstrinnet. I første ledd tredje punktum går det frem at på videregående nivå kan

9 ordningen knyttes til alle fellesfagene og til programfag med sluttvurdering etter ett år. Programfaget må bygge på hele eller deler av et fag i grunnskolen. Bygger på må ikke forstås så strengt som at det må være en gjennomgående læreplan. Bygger på betyr at fagene må være like eller ha vesentlig de samme elementene i seg. Ordlyden «bygge på» indikerer at det ikke er et krav om at det må være det samme faget. I første ledd fjerde punktum er det fastsatt at avgjørelsen om at en elev skal ta fag fra videregående opplæring er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det vil også være klageadgang til Fylkesmannen, jf. opplæringsloven Merk likevel at et enkeltvedtak om å ta fag i videregående opplæring ikke er bindende for den videregående skolen. Skolen må sikre at tiltaket kan gjennomføres før det fattes et enkeltvedtak. Første ledd femte punktum slår fast at eleven eller foreldrene skal gi sitt samtykke før et enkeltvedtak treffes. Det er lite sannsynlig at en beslutning om å forsere et fag tas uten at både eleven og foreldrene samtykker til det. Det betyr at eleven, foreldrene og skolen er enige om at eleven har kompetanse og ambisjoner til å ta et fag på videregående nivå og at de må være kjent med hva det innebærer for eleven å avslutte et fag tidligere og følge opplæring i videregående opplæring. Annet ledd regulerer individuell vurdering for elever som følger ordningen i bestemmelsen. Annet ledd første punktum er en presisering av gjeldende rett. Elevene skal ha underveisvurdering og sluttvurdering i faget som avsluttes tidligere på ungdomstrinnet og i faget fra videregående opplæring i samsvar med bestemmelsene i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. I annet ledd annet punktum vises det til et nytt tredje ledd i 3-25 som regulerer trekk til eksamen for elever som avslutter et grunnskolefag tidligere enn det som følger av den lokale fag- og timefordelingen. Se nedenfor for mer om denne. Tredje ledd omhandler omdisponering av timer for å ta fag fra videregående opplæring. Første punktum er en videreføring av gjeldende 1-14 siste punktum som sier at elevene kan omdisponere inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg. I tredje ledd annet punktum er det foreslått at også timene til valgfag på ungdomstrinnet kan omdisponeres til å ta fag i videregående opplæring 5. Merknad til 3-25: Det er foreslått et nytt tredje ledd i Nytt tredje ledd i 3-25 vil føre til en forskyvning av de øvrige leddene. Bestemmelsens gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Fjerde ledd blir nytt femte ledd og så videre. Paragraf 3-25 tredje ledd regulerer trekk til eksamen for elever i grunnskolen som avslutter et fag tidligere enn 10. årstrinn fordi han eller hun tar fag fra videregående opplæring, jf I tredje ledd første punktum er det foreslått at en elev som følger opplæringen på et høyere nivå og som vil avslutte et trekkfag før 10. årstrinn, må regnes som avgangselev det året faget avsluttes og skal være med i eksamenstrekket i faget. Dette er nytt. I tredje ledd annet punktum klargjøres det at en elev på 10. årstrinn, uavhengig av om han eller hun har blitt trukket til eksamen i tidligere avsluttede fag, fortsatt må være med i trekket i de andre fagene på 10. årstrinn. Det betyr at elever som avlegger eksamen i ett eller flere fag før 10. årstrinn kan bli trukket ut til eksamen i flere fag enn det som er kravet for elever på ordinært løp. Alle eksamener eleven trekkes til skal føres på elevens vitnemål. 5 Dette fremkommer av oppdragsbrev nr fra Kunnskapsdepartementet der Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til læreplaner i valgfag. Bakgrunn for oppdraget er Meld. St 22 ( )der det fremmes forslag om innføring av tverrfaglige valgfag på ungdomstrinnet basert på læreplanene i fag for Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet - Samisk. Valgfagene skal innføres trinnvis, med oppstart høsten 2012 for 8. trinn.

10 4. Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven 4.1 Innledning og bakgrunn Utdanningsdirektoratet ble i oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet, også bedt om å vurdere om en tilsvarende ordning skal innføres for private skoler med rett til statstilskudd, jf. privatskoleloven 2-1. Det er per i dag ikke hjemmel for elever ved private grunnskoler til å ta fag fra videregående opplæring. 4.2 Vurderinger og forslag Utdanningsdirektoratet mener elever i private skoler med rett til statstilskudd bør ha samme mulighet som elever i offentlige skoler til å ta fag i videregående opplæring på ungdomstrinnet. Det bør derfor foreslås en hjemmel for en slik ordning også i forskrift til privatskoleloven. Ordningen bør omfatte de samme fagene som for den offentlige skolen. Det vises til vurderinger i punkt 3.2. over. Direktoratet foreslår derfor en egen paragraf i forskrift til privatskoleloven. Vi mener denne bør plasseres i kapittel 2A som blant annet omhandler krav til læreplanen, dette er en tilsvarende plassering som i forskrift til opplæringsloven. Det er imidlertid visse utfordringer her som er spesifikke for privatskolefeltet. Vi vil for det første påpeke at det kan være noen utfordringer knyttet til at læreplanene i videregående opplæring må bygge på fag i grunnskolen. Dette har sammenheng med at private skoler kan få godkjent læreplaner etter privatskoleloven 2-3. I privatskoleloven må skolene som hovedregel drive på et særskilt grunnlag, for eksempel religiøst eller som anerkjent pedagogisk retning. Spørsmålet blir her om det skal åpnes for at enhver grunnskoleelev fritt skal kunne ta fag fra hvilken som helst videregående skole; vil eksempelvis en elev fra en grunnskole som driver etter Steinerskoleforbundets godkjente læreplaner kunne ta fag fra en videregående skole som driver etter Kunnskapsløftets læreplaner eller omvendt? Direktoratet ser ikke for seg at det er formålstjenlig å detaljregulere dette, men at den enkelte skolen må vurdere i hvilken grad det er ønskelig og mulig for en elev å avslutte et fag tidligere for å ta et fag fra videregående nivå som bygger på grunnskolefaget. Det gjøres i denne sammenheng oppmerksom på at det i første rekke er for de skolene som driver etter læreplaner som i sin helhet skiller seg fra de offentlige dette vil være en relevant problemstilling, dvs. steinerskoler, montessoriskoler og internasjonale skoler. Forslaget innebærer videre en utfordring når det gjelder privatskolelovens krav til skolens virksomhet; i lovens 2-2 heter det i første ledd: Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i samsvar med denne lova. Skolen kan likevel drive slik anna verksemd knytt til den enkelte skolen: skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Departementet kan gjere unntak frå første punktum for verksemd som er nært knytt til skoleverksemda og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda. Dersom en privat grunnskole må betale for å la en av sine elever gå på en videregående skole eller en privat videregående skole tar betaling for å la grunnskoleelever gå der, kan en se for seg at dette kan medføre brudd på paragrafens første ledd første punktum. Direktoratet mener at tiltak som ligger innenfor 2A-10 bør defineres som skolevirksomhet etter loven og vil dermed ikke være i strid med første ledd første punktum. Skolene må derfor ikke søke om unntak etter tredje punktum for at elever skal kunne dra nytte av omtalte forskriftsendring. Direktoratet legger til grunn at dette også vil gjelde private videregående skoler som samarbeider med offentlige grunnskoler eller private grunnskoler med rett til statstilskudd.

11 4.3 Forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven Ny 2A-10 skal lyde: 2A-10 Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova 2-3. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskolefaga til å følgje opplæringa i eit eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med dei læreplanane skolen har fått godkjend etter privatskolelova 2-3. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag med sluttvurdering etter eit år, som byggjer på fag i grunnskolen. Dagleg leiar gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eit eller fleire fag i vidaregåande opplæring. Fylkesmannen er klageinstans. Før dagleg leiar gjer enkeltvedtaket, skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Eleven skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering etter kapittel 3 i faget både på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. For trekk til eksamen i grunnskolen gjeld 3-24 tredje ledd. Elevar som følgjer opplæring på vidaregåande nivå etter første ledd, kan også ta i bruk timane til valfag og inntil 60 % av timane i faget utdanningsval til denne opplæringa. Nytt tredje ledd i 3-24 skal lyde: Elevar på ungdomstrinnet som avsluttar eit fag tidlegare enn det som følgjar av den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova 2-3, jf. 2A-10, skal vere med i trekket til eksamen i faget det opplæringsåret faget blir avslutta. Om eleven blir trekt til eksamen etter første punktum, kjem denne eksamen i tillegg til dei eksamenar som departementet har fastsett at eleven skal ha på 10. årstrinn Merknader til forslag til endringer i privatskoleloven Merknad til 2A-10 Paragraf 2A-10 er ny. Paragrafen gir elever i private grunnskoler med rett til statstilskudd samme mulighet til å ta fag på videregående nivå som elever ved offentlige skoler. Ordningen vil være et tilbud som skolene kan gi, og ikke en rettighet for den enkelte elev. Det stilles ikke statlige midler til disposisjon for ordningen. Bestemmelsen er tilnærmet lik forskrift til opplæringsloven 1-14, men myndighet til å treffe enkeltvedtak er her gitt til daglig leder. Enkeltvedtaket kan påklages til Fylkesmannen. For øvrig vises det til merknadene til forskrift til opplæringsloven Merknad til 3-24 tredje ledd Paragraf 3-24 tredje ledd er nytt. Nytt tredje ledd i 3-24 vil føre til en forskyvning av de øvrige leddene. Bestemmelsens tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Fjerde ledd blir nytt femte ledd. Femte ledd blir nytt sjette ledd. Det vises til merknader til forskrift til opplæringsloven 3-25 tredje ledd over. Paragraf 3-24 gjelder ikke for skoler som er godkjent på grunnlag av en annen anerkjent pedagogisk retning, og som bruker alternative vurderingsformer godkjent av Utdanningsdirektoratet, jf. 3-1 annet ledd. Det samme gjelder internasjonale skoler. Trekk til eksamen vil derfor ikke være en problemstilling ved disse skolene.

Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Udir

Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Udir Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Udir-4-2013 I dette rundskrivet informerer vi om ordningen med å tilby fag fra videregående opplæring til elever på ungdomstrinnet. RUNDSKRIV

Detaljer

Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Udir

Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Udir Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Udir-4-2013 3.1 Rammene for å ta fag fra videregående 3.1.1 Omfang, vilkår og saksbehandling Forskrift til opplæringsloven 1-15 første ledd

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og

Detaljer

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (04.02.2015) Gjennom hele skrivet er rundskriv Udir1-3013 endret til Udir-1-2014.

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering

Høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering Høring -forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgre... Side 1 av 3 FRIST FOR UTTALELSE 27.0.2015 PUBLISERT DATO 25.02.2015 VÅR REFERANSE 2015/1395 Høringsnotat om øvrige

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Høringsnotat om innføring av valgfag på ungdomstrinnet

Høringsnotat om innføring av valgfag på ungdomstrinnet Vår saksbehandler: Maj-Liss Mydske Tlf: 23301200 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 19.12.2011 Deres dato: Vår referanse: 2011/5444 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om innføring av

Detaljer

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011 Høgskolen i Oslo Oslo 6. mai 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter (2009) Rundskriv Udir-4-2009 Rett til inntak til videregående opplæring

Detaljer

Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir

Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-4-2016 Rundskrivet omhandler trekk for grunnskole og grunnskoleopplæring for voksne og videregående opplæring med studiespesialiserende

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2014

Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2014 Føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen i Kunnskapsløftet 2014 Det har kommet nye retningslinjer for 2015. Artikkel Publisert: 14.01.2014 Her finner dere retningslinjene for 2015. Innhold

Detaljer

Forslag til forskriftsendringer med merknader

Forslag til forskriftsendringer med merknader Forslag til forskriftsendringer med merknader Forslag til endring i forskrift til opplæringsloven I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven foreslås følgende endringer: 1-12 skal lyde: 1-12

Detaljer

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler Side 1 av 8 Private skoler med rett til statstilskudd Privatskoleorganisasjonene Fylkesmennene Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for private skoler Dette rundskrivet omhandler regelverket for

Detaljer

Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser

Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet

Detaljer

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Privatskoleorganisasjonene Universitet og høyskoler Vox Udir 08 2012 - Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting av timer... 2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem

forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen...2 1.1 Fastsetting av timer...2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Finn regelverk - skole og opplæring Sortert etter tema Innhold i opplæringen Fag- og timefordeling og tilbuds... Innhold Udir--205: Endringer Endringer

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Høring - endringer i forskrift til privatskolelova

Høring - endringer i forskrift til privatskolelova Side 1 av 12 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling 2 26.06.2015 15.05.2015 2015/3340 Høring - endringer i forskrift til privatskolelova INGEN MERKNADER TIL

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven med merknader

Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven med merknader Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven med merknader Utdanningsdirektoratet foreslår følgende alternative endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven (endringene

Detaljer

Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir 1 2015 Gyldig Erstatter: Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir 1 2014 Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006

Detaljer

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Vår dato: 08.04 2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6124 Deres referanse: Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Fastsatt som

Detaljer

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Saksbehandler: Ingrid Stark Husby Vår dato: 14.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/4032 Deres referanse: Jf. liste over høringsinstanser Høringsbrev - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø. Fag på videregående nivå. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/9193-2 Ark.nr. A52 Saksbehandler: Kristin Flesjø Fag på videregående nivå Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet ønsker å sette i gang

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 2. Grunnskoleopplæring etter 4A-1 For at kommunen skal kunne vurdere om den voksne har rett til grunnskoleopplæring etter

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn

Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn Organisering av ungdomstrinnet Sammenslåing i grupper Sammenslåing i fag Vurdering karakterer Språkdag, språkvalg, valgfag

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE Revidert januar 2012 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 1 Ansvarsfordeling 1 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir- - 205 Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006 i grunnskole og i videregående opplæring. Bestemmelser om fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10 Våre saksbehandlere: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 10.04.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/2762 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Utdanningsdirektoratets anbefalinger

Detaljer

Forskrift til opplæringslova

Forskrift til opplæringslova Forskrift til opplæringslova Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring V. Eksamen 3-25.Generelle føresegner Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. Læreplanen

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Rettigheter og plikter. Alle elever har rett til. Rett og plikt til grunnskole. Har du spørsmål? Å gå på en skole i nærmiljøet

Rettigheter og plikter. Alle elever har rett til. Rett og plikt til grunnskole. Har du spørsmål? Å gå på en skole i nærmiljøet Rettigheter og plikter Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene og pliktene er hentet fra opplæringsloven. Opplæringsloven

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer:

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven og forskrift om endringer i forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskoleloven I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 10.01.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/4975 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående

Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående Kommunene i Telemark /Seksjon for drift Vår dato 05.10.2016 Deres dato Vår referanse 16/12549-1 Deres referanse Vår saksbehandler Jan Gullik Sørbø Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid

Detaljer

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen

Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger. Avdelingsdirektør Hege Johansen Overgangsprosjektet juridiske problemstillinger Avdelingsdirektør Hege Johansen Juridiske rammer Handlingsrommet i gjeldende regelverk - Tilpasset opplæring - 8-2 - Bruk av 25 % - Læreplanverket Forholdet

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING Skoleåret 2011-12 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra

Detaljer

X - NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen. Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune

X - NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen. Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune X - NOTAT Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Janne B. Sørensen 23.01.2013 2012/15952-32 EMNE B65 Telefon 22055468 Deres dato Deres referanse Til: Alle videregående skoler og veiledningssentrene i

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole Informasjon - ST Plan for eksamen Plan for eksamen finner du på skolens hjemmeside. Plan for eksamen våren 2015 Trekkordning 1ST og 2ST Vg1 Ca. 20 % av elevene

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram

Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven og fag- og timefordelingen Organisering av skoleåret på tredje trinn studieforberedende utdanningsprogram Innhold

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Valgfag på Kautokeino ungdomsskole. Tilsyn med Kautokeino kommune

TILSYNSRAPPORT. Valgfag på Kautokeino ungdomsskole. Tilsyn med Kautokeino kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Valgfag på Kautokeino ungdomsskole Tilsyn med Kautokeino kommune 1 Innhold 1. Tema for tilsynet s. 3 2. Gjennomføring av tilsynet s. 3 3. Kontrollområde

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Høsten 2013: Udir Føring av VM/KB (Brev av 14.12.2012, rev. 14.05.2013) 1. Innledningen eksempel på VM og KB på hjemmesiden. Kommentar/spørsmål

Høsten 2013: Udir Føring av VM/KB (Brev av 14.12.2012, rev. 14.05.2013) 1. Innledningen eksempel på VM og KB på hjemmesiden. Kommentar/spørsmål Høsten 2013: Kommentarer og spørsmål til brev om «Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet», datert 14.12.2012 (sist oppdatert 14.05.2013) Udir Føring av VM/KB

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO. Oversendelse av vedtak om endring av forskrift

Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO. Oversendelse av vedtak om endring av forskrift Postadresse Kontoradresse Telefon 22 24 90 90* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Pnethnlrc Al 1Q rlan Alna, AA.l-- -- 'Po1eF..., 9 )A 7c ni n:,..., ^:,.r,... l s rrf DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Saksframlegg. Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr. Saksframlegg Høring - endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4, og privatskoleloven kapittel 3 og 4 Arkivsaksnr.: 08/46049 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet støtter ikke forslaget om

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune

Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/6649-3 Saksbehandler: Willy Kroken Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Føring av vitnemål for videregående opplæring steinerskolene i Norge

Føring av vitnemål for videregående opplæring steinerskolene i Norge Føring av vitnemål for videregående opplæring 2015 steinerskolene i Norge Her finner du reglene for føring av vitnemål i videregående opplæring som gjelder for Rudolf Steinerskolene (steinerskolene) i

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer

I kapittel 2 skal hjemmelshenvisningen endres til friskolelova 7-2 tredje ledd.

I kapittel 2 skal hjemmelshenvisningen endres til friskolelova 7-2 tredje ledd. Endringer i forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova Nytt navn på forskriften skal være: Forskrift til friskolelova I 1-1 skal lyde: Denne forskrifta gjeld skolar som driv verksemd etter friskolelova.

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer