Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

Transkript

1 Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen

2 Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan skal eleven nå målet? Mål og planer Observasjon og bedømming Refleksjon og veiledning Målavklaring Tilbakemelding Framovermelding Lærer 1. Klargjøre læringsmål og suksesskriterier 2. Sette i gang effektive klassesamtaler og læringsaktiviteter ellers som viser eleven si forståing 3. Gi tilbakemeldinger som hjelper eleven videre Klassekameraten Forstå og dele læringsmål og suksesskriterier 4. Aktivisere elever som undervisningsressurser for hverandre Eleven Forstå læringsmål og suksesskriterier 5. Aktivisere eleven som eier av sin egen læring

3 Hva er egenvurdering? Egenvurdering kan ses på som fasedelt: - Observasjon. Innledende aktiviteter som setter scenen for innsats og læringsaktiviteter. - Bedømmelse. Involverer overvåking av egen læringsprosess - Tilpasning av læringsstrategier til oppgaven og kravene som de ulike oppgavene setter. Involverer vurdering av egen læring og valg av videre læringsstrategier

4 Black & Wiliam (1998): If formative assessment is to be productive, pupils should be trained in self-assessment so that they can understand the main purpose of their learning and thereby grasp what they need to do to achieve.

5 IP-modellen en kognitiv modell Overvåkingsstrategier Metakognitive prosesser Repetisjonsstrategier INPUT SR Sensomotorisk register KTM Korttidsminne Arbeidsminne OUTPUT Elaboreringsstrategier Organiseringsstrategier Koding Gjenkalling LMT Langtidsminne

6 Den nærmeste utviklingssonen en sosiokulturell modell Metakognisjon handler her om elevens bevissthet omkring de seks ulike momentenes innvirkning på egen læring Læring er situert Læring er grunnleggende sosial Læring er distribuert Læring er mediert Språket er sentralt i læringsprosessen Læring er deltagelse i praksisfellesskap (Dysthe, 2001)

7 Egenvurdering i skolesammenheng skjer ikke nødvendigvis av seg selv! Barna er ikke naturlig dyktige i å vurdere seg selv, og det tar tid å lære det. Jeg så at denne prosessen ble effektiv på lang sikt. Hvis du investerer i dette, vil det betale seg mangedobbelt tilbake. Du vil få elever som både er selvstendige i eget læringsarbeid og ansvarlige i forhold til egen kompetanseutvikling. (Lærer på 4.trinn)

8 Peter Tillberg, Blir du lönsam, lille vän? ( ) Tilrettelegger vi for trening av metakognitive ferdigheter?

9 Teknikker Trafikklys Rubrikkvurdering Loggbok Mappevurdering Selvintervju Jeg kan-tankekart

10 Å oppfatte måloppnåelse Elev: -Jeg fikk rett på alle regnestykkene! Da har jeg nådd målet «å gange med tosifrede tall» Lærer: -Så bra! Elev: -Men hvordan løser jeg denne oppgaven? (tekstoppgave med multiplikasjon av tosifrede tall) Lærer forklarer og spør: -Har du egentlig nådd målet da, når du ikke klarte tekstoppgaven ennå? Elev: -Det sto det ikke noe om i målet, så det så!

11 Sjølregulert læring via Formativ vurdering Planlegge/bestemme mål Hvor skal jeg? Hva er målet? Feed-up Utførelse og kontroll Hvor er jeg? Feed back Refleksjon Hvordan går jeg videre? Feed forward Sjølvurdering (Andrade, 2010)

12 Selvregulert læring Forsking viser at: selvregulert læring henger nøye sammen med faglige prestasjoner. Elever og studenter som er selvregulerte skårer høyere enn andre som er mer avhengige av hjelp fra lærer og medelever) selvregulert læring er mulig å lære. Elever kan lære å kontrollere og regulere sin eigen læring mer effektivt. Dette gjelder alle typer elever.

13 Kva er selvregulert læring? Selvregulert læring dreier seg om: - Fleksibel mål-definering og planlegging. Innledende aktiviteter som setter scenen for innsats og læringsaktiviteter. - Kontroll av læringsprosess og framgang. Involverer overvåking av eigen læringsprosess - Tilpasning av læringsstrategier til oppgaven og kravene som de ulike oppgavene settter. Involverer vurdering av eigen læring og valg av videre læringsstrategier

14 Egenvurdering kan ses på som fasedelt: - Observasjon. Innledende aktiviteter som setter scenen for innsats og læringsaktiviteter. - Bedømmelse. Involverer overvåking av egen læringsprosess - Tilpasning av læringsstrategier til oppgaven og kravene som de ulike oppgavene setter. Involverer vurdering av egen læring og valg av videre læringsstrategier Selvregulert læring dreier seg om: - Fleksibel mål-definering og planlegging. Innledende aktiviteter som setter scenen for innsats og læringsaktiviteter. - Kontroll av læringsprosess og framgang. Involverer overvåking av eigen læringsprosess - Tilpasning av læringsstrategier til oppgaven og kravene som de ulike oppgavene setter. Involverer vurdering av eigen læring og valg av videre læringsstrategier

15 Selvregulert læring via Formativ vurdering Mestringsforventing Planlegge/bestemme mål Hvor skal jeg? Hva er målet? Feed-up Utførelse og kontroll Hvor er jeg? Feed back Refleksjon Hvordan går jeg videre? Feed forward Egenvurdering (Andrade, 2010)

16 Mestringsforventing - Dreier seg om tro på eget læringspotensial - Forskning viser at mestringsforventning: - influerer på motivasjon og kognitiv innsats gjennom økt interesse (vilje) relatert til læringsaktiviteten, utholdenhet, målorientering og bruk av kognitive og metakognitive strategier - korrelerer positivt med læringsutbytte og effektiv bruk av læringsstrategier - virker positivt inn på elevens evne til selvregulering.

17 Mestringsforventing - Norsk forsking viser: - Foreldrefaktoren viktigere enn jevnaldringsfaktoren (Nova rapport 9/2011 T. Øia) - Elever med utdanna foreldre har bedre prestasjonsutvikling gjennom ungdomsskolen (NOVA, A. Bakken) - Karakterforskjellene mellom elever med ulik bakgrunn har blitt noe større de siste åra (NOVA, A. Bakken) Internasjonal forsking viser: God tilbakemeldingspraksispraksis styrker elevens mestringsforventning

18 Kilder Andrade, H. L. & Cizek, G. J. (Eds.). (2010). Handbook of formative assessment. Routledge. Bakken, A., Elstad, J.I. (2012). Sosial ulikhet og eksamensresultater i Oslo-skolen. Trender i perioden Tidsskrift for ungdomsforskning, 12(2):67-88 Black, P., & Wiliam, D. (1998). Inside the black box. Phi Delta Kappan, 80(2), 139. Hentet fra -live Dysthe, O. (Red.). (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Slemmen, T. (2009). I Davies A. (Red.), Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal akademisk. Øia, T., (2011). Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater. NOVA Rapport 9/11