Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no"

Transkript

1 Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no

2 Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske nivå og eit referansenivå Informasjonen kan verte kalla «feedback» berre når informasjonen er nytta til å endre gapet (Ramaprasad, 1983:8). «Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar, elev, forelder, seg sjølv/erfaring) angåande aspekt av yting eller forståing, som skal redusere avviket mellom kva som er forstått og kva som er mål å bli forstått» (Hattie& Timperley, 2007:81).

3 Tilbakemelding -definisjon Tilbakemelding kan bli forstått som informasjon om kvalitetenpå eit avgrensa arbeid. Tilbakemelding bør vere spesifikkved å relatere informasjon til arbeid som er gjort (retrospektiv) og generell med utgangspunkt i å peike på ei retning for vidare (prospektiv) (Sadler, 2010). Kvar er eg/du? Kvar skal eg/du? Korleis kome meg/deg vidare? (Ramaprasad, 1983; Sadler, 1989; Hattie& Timperley, 2007)

4 Summativ formativ tilbakemelding Effekt og verdi kan relaterast til formål; som gir føring for innhald og timing (Sadler, 1989; 2010) Summativ tilbakemelding er ei oppsummering av eleven sitt endelige bidrag (arbeid/framføring), inneheld ein karakter eller poeng Kan hjelpe til med å forme neste prestasjon eller prosess, men er gitt for seint til å kunne nyttast i høve til oppgåve som vert vurdert Formativ tilbakemelding informasjon om eleven sitt arbeid medan det er i prosess Identifiserer kvaliteter (sterke og svake sider) ved prestasjon, gir innspel til utvikling Er med på å forme eleven si oppgåve/forståing Målet er å få eleven til å yte best mulig vere til støtte for læring og utvikling

5 Med tanke på tilbakemelding Kva seier vi til elevar/studentar angåande deira arbeid / prestasjon? Korleis seier vi det? Ser dei ut til å bry seg om det vi seier? Kor mykje kan informasjonen hjelpe/støtte ein vidare læringsprosess? Veit elevane/studentane kva vi «vurderer» kva tilbakemeldingane våre er/vert basert på? I kva grad er det samsvar mellom læringsmål og det eleven får tilbakemelding på? (validitetskjede) (døme)

6 Tilbakemelding i klasserommet Forsking viser at tilbakemelding har ulik (effekt) påverknad på læring Over 1/3 av tilbakemeldingane hemma/verdilaus for læring (Kluger& DeNisi, 1996) God effektiv: info om kvalitet ved oppgåve og korleis forbetre Mindre effektiv: ros (egoinvolving feedback), karakterar (Black & Wiliam, 1998; Hattie& Timperley, 2007; Kluger& DeNisi, 1996)

7 «Student Perceptions of Classroom Feedback» Relasjonar og (u)ærlige tilbakemeldingar Medelevsvurdering (Peer feedback) «likar/ikkje likar» dersom objektive kriterium manglar - dilemma! «Lærar seier tilbakemelding skal vere positiv» (Gamlem & Smith, 2012)

8 Undervegsvurdering -tilbakemelding Skal tilbakemeldinga ha ein formativ funksjon må den kunne nyttast for vidare læring forme læring. embeddedand moments of contingencies (Black & Wiliam, 1998, 2009) «Gap» Målorientering (Black & Wiliam, 1998, 2009; Butler& Winne, 1995; Hattie& Gan, 2011; Hattie& Timperley, 2007; Kluger& DeNisi, 1996; Sadler, 1989.)

9 Tilbakemelding meir enn berre ei opplysning den assisterer læringsprosessen fordi elevane tek omsyn til den, da innhaldet påverkar deira kognisjon (Perrenoud, 1998) og epistemologiske syn på læring (Butler& Winne, 1995; Hattie& Gan, 2011). Oppgåvaer vanskelig vil eg klare dette? Motivasjon Attribusjon Domene kunnskap Sjølv-regulering Korleis skal eg gjere det? Kjenneteikn for eingod artikkel var Lærarsa eg måtte jobbe meir Sist fekk eg 3 Innsats eller unnvike?

10 Sadler Sadler(1989) identifiserer tre føresetnadar for at tilbakemelding skal vere nyttig for elevar

11 For at elevar skal kunne dra nytte av tilbakemeldingar må elev (Sadler, 1989) Ha ei forståing av målet eller referansenivået ein siktar mot (suksesskriterium) Kunne samanlikne det faktiske nivået av yting/prestasjon med dette «referansenivået» Engasjere seg i egna tiltak som fører til ei viss lukking av gapet (mellom kvar ein er kva sikte mot) ei utfordring er å gi tilbakemelding som peikar mot kvalitetsaspektdersom om ein ikkje har kunnskap om dette (Sadler, 2010). Modellering kan vere naudsynt

12 Oppgåve på teiknekurs: Teikn eit portrett av deg sjølv. - Lærar rettleiar elev og 5 dagar seinare Tilbakemelding - rettleiing - «Learnablecomponents» (skygge, lys, avstand/djupne, relasjon mellom element, heilheit) - eleven må få vite kva (aukar kvalitet) og korleis Døme henta frå Dweck, 2008

13 The poweroffeedback (Hattie& Timperley, 2007 modifisert modell) Tilbakemelding skal redusere skiljet mellom mestring og ønska mål Måtar å redusere skiljet Halde/auke innsats eller forlate/justere mål Kvar er eg/elev? Kvar skal eg/elev? Korleis komme meg/seg dit? Oppgåve - Prosess Sjølvregulering Individ ( Self )

14 Ulike tidsspenn: «Adjustment cycle» Justeringssyklus vil vere avgjerande for verdi av tilbakemelding (Wiliam & Leahy, 2007) Kort mellom langt langt tidsspenn Spesifikt innhald vs. fokus på læringsprosess

15 Tilbakemelding: målgruppe, kjelde og intensjon (Hattie& Timperley, 2007) Lærar Medelev Elev Heim Fig: ulike kjelde for tilbakemelding (Slemmen, 2009) - kva er innhaldet/fokuset i tilbakemeldinga?

16 Tilbakemelding for å fremme læring - Fokus på læringsprosess heller enn resultatoppnåing - Informasjon vere tilstrekkelig for å kome vidare (innhald og frekvens) - Gi meining for elevane (mål, intensjon, suksesskriteria) - Som ein integrert del i læringsprosess (timing /adjustment cycle) - Involvering/delaktig i vurdering og eigen læringsprosess (interaksjon dialog) - Gi muligheit for læring/ auke forståing / sjølvregulering Kva skal eg? Kvar er eg? Korleis kome vidare? Kvifor? Føresetnad: eit trygt læringsmiljø med gode relasjonar - rom for/kunnskap om å gi, søke, få, ta i mot og bruke tilbakemeldingar!

17 Kjelde Black, P., & Wiliam, D. (1998). Inside theblack Box. Raising Standards Through Classroom Assesment. Phi Delta Kappan, 80(2), p Black, P., & Wiliam, D. (2009). Developing the Theory of formative assessment. Educational assessment, evaluation and accountability, 21(1), p Butler, D.L., & Winne, P.H. (1995). Feedback and self-regulated learning: A theoretical synthesis. Review of Educational Research, 65, p Dweck, C.S., (1986). Motivational processes affecting learning. American Psychologist, 41(10), p Dweck, C. S. (2008). Mindset. The new psychology of sucess. New York: Ballantibe Books. Gamlem, S. & Smith, K. (2012- in print). Student Perceptionsof Classroom Feedback. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice. Hattie, J., & Gan, M. (2011). Instruction basedonfeedback. I: R.E. Mayer & P.A. Alexander (eds.), Handbook ofresearch on Learning and Instruction. New York: routhledge, p Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77 (1), p Kluger, A.N., & DeNisi, A. (1996). The Effects of Feedback Interventions on Performance: A Historical Review, a Meta- Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119, p Perrenoud, P. (1998). From formative evaluation to controlles regulation of learning prcesses: towards a wider conceptual field. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), p Ramaprasad, A. (1983). On the definition of feedback. Behavioral Science, 28, p Sadler, D.R., (1989).Formative assessment and the design of instructional systems. Instructional Science, 18, p Sadler, D.R., (2010). Beyond feedback: developingstudent capabilityin complexappraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education 35 (5), p Shute, V. J. (2008). Focus on Formative Feedback. Review of Educational Research, 78(1), p Slemmen, T. (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal. Wiliam, D: & Leany, S. (2007) A theorethical Foundation onformative Assessment. I: J. McMillan(Red.) Formative Classroom Assessment. Theory into Practice. New York: Teacher College Press. U.dir Brosjyre: «Undervegsvurdering i fag».

Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda

Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding - definisjon «Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar,

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling

Tilbakemelding for læring og utvikling Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 6 (VFL) Oslo, 1.desember 2015 sivmg@hivolda.no Dei fire prinsippa i «Vurdering for læring» Elevar lærer best når dei 1. forstår kva

Detaljer

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des 2015 Siv M. Gamlem Sivmg@hivolda.no Vår (for)forståing? Egenvurdering er (skriv ein definisjon ut frå di forståing om kva eigenvurdering

Detaljer

Vurdering for læring. Vurdering - Siv M. Gamlem Kunnskapsløftet eit paradigmeskifte

Vurdering for læring. Vurdering - Siv M. Gamlem Kunnskapsløftet eit paradigmeskifte for læring Studiedag 16.aug 2017 Volda kommune sivmg@hivolda.no Kunnskapsløftet eit paradigmeskifte «og tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis forstå vurdering og tilbakemelding?

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling

Tilbakemelding for læring og utvikling Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 7 (VFL) Oslo, 5.desember 2016 Siv Måseidvåg Gamlem sivmg@hivolda.no Innhald Teori og empirisk forsking Praktiske døme Mål - intensjon

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Vurdering for læring - opplæring for vaksne

Vurdering for læring - opplæring for vaksne Vurdering for læring - opplæring for vaksne Geiranger, 27.okt 2014 sivmg@hivolda.no Innhald Omgrepsavklaring Teori og empirisk forsking Praktiske døme Mål - intensjon: At tilhøyrarane etter presentasjonen

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Undervegsvurdering i fag

Undervegsvurdering i fag Undervegsvurdering i fag Lære meir og betre kva har vurderingspraksisen til lærarane å seie? Nynorsk Undervegsvurdering i fag Forsking viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen til lærarane har

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen www.hsh.no Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan

Detaljer

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø er en fortsettelse av fjorårets tema om RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste

Detaljer

Foto: Lars Teppan Johansen

Foto: Lars Teppan Johansen Foto: Lars Teppan Johansen Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Trondheim? Værnes? Stjørdal? Hell? Trøndelag? Midt-Norge? 27. september 2018 Egil Weider Hartberg,

Detaljer

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder Vurdering i Normprosjektet Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013 Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder We live in testing times, but we need not be at the mercy

Detaljer

Vurdering i Prosjekt til fordjuping

Vurdering i Prosjekt til fordjuping Vurdering i Prosjekt til fordjuping - i spenninga mellom opplæring i skulen og opplæring på arbeidsplassar Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga 22. april 2015 Ann Karin Sandal Læringsarenaer i

Detaljer

Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018

Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018 Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet Hvorfor

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk

Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Knut Steinar Engelsen, HSH - prosjektleiar Kari Smith, NTNU, UiB - forskingsleiar Frode Olav Haara, HiSF - intervensjonsleiar Siv M. Gamlem, HVO -

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft 20. september 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk

Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk K. Bjørkli, K. Arnesen, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Artikkelen framlegger resultater fra et undervisningsopplegg i matematikk for 1. års ingeniørstudenter

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger

Detaljer

v/ Line Tyrdal

v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere

Detaljer

MASTEROPPGÅVE. Elevperspektiv på faglege tilbakemeldingar i matematikk i vidaregåande skule

MASTEROPPGÅVE. Elevperspektiv på faglege tilbakemeldingar i matematikk i vidaregåande skule MASTEROPPGÅVE Elevperspektiv på faglege tilbakemeldingar i matematikk i vidaregåande skule Students perspective of feedback in mathematics in upper secondary school Ann Kristin Sperle Master i Læring og

Detaljer

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studieplan Vidareutdanning i vurdering Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studietype/nivå Delstudium. Vidareutdanning.

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Rogaland,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Rogaland, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Rogaland, 27.2.2013 Lærer, forfatter & skoleforsker Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger

Detaljer

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Feste blikket på formål

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

Strategiarbeid. Norske Landbrukstenester, oktober / november2009. Stjørdal / Gardermoen. Markeds perspektiv. Finansielt perspektiv. Internt perspektiv

Strategiarbeid. Norske Landbrukstenester, oktober / november2009. Stjørdal / Gardermoen. Markeds perspektiv. Finansielt perspektiv. Internt perspektiv Strategiarbeid Norske Landbrukstenester, oktober / november2009 Stjørdal / Gardermoen Til de av dere, som ikke kjenner meg fra tidligere: Jeg heter Per Torvild Aakvaag: Utdannet kokk og spesialpedagog

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

for at elevene skal lære

for at elevene skal lære Kilder: Black, P. & Dylan, W (1998): Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment, https://www.measuredprogress.org/documents/10157/15653/insideblac kbox.pdf Bråten, I. (2002):

Detaljer

Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?

Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn

Detaljer

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane

Dialog heim - skule. Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Volda Bratteberg skule Dialog heim - skule Tilrettelegging for aktiv dialog Mål og tiltak Utfordringar Informasjon Foreldreundersøking Korleis få informasjon frå heimane Hovudmål God kommunikasjon mellom

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Nynorskopplæring i/for framtida Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tema Nynorskopplæring: kva er det? Stoda: kva er skriveopplæring i dag? Skriving

Detaljer

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn?

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn? Vilkår for læring hos fosterborn Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Oppstartskonferanse Sammen for læring Bergen 14. Januar 2011 Problemstillingar

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Framovermeldingar i lys av læringsorientert vurdering. Knut Steinar Engelsen, HSH

Framovermeldingar i lys av læringsorientert vurdering. Knut Steinar Engelsen, HSH Framovermeldingar i lys av læringsorientert vurdering Knut Steinar Engelsen, HSH 10.03.14: Opplegget for foredraget 1. Kvar er vi i landskapet? 2. Kva synes å virke? 3. Kva er læringsorientert vurdering?

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING 1. 5.1 Sentrale forskningsfunn 1. 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING 1. 5.1 Sentrale forskningsfunn 1. 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5 SAK 3-4 UTKAST TIL KAPITTEL 5 5 ELEVENES LÆRING 1 5.1 Sentrale forskningsfunn 1 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5 5.3 Oppsummering og vurdering 5 Referanseliste 5 5 Elevenes læring De seneste tiårene

Detaljer

MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI

MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI BAKGRUNN OG KONTEKST Bakgrunn Studiebarometeret viser for

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 13. og 14. september 2011 Mål for samlingen Deltakerne skal få inspirasjon og ideer til gjennomføring av satsingen lokalt få inspirasjon

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis?

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis? Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis? 24. November 2015 Egil Weider Hartberg, Senter

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Motivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar. Tema for dagen. Bakgrunnslitteratur. Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning

Motivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar. Tema for dagen. Bakgrunnslitteratur. Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning Motivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning Gardermoen 10. september 2015 Tema for

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling (del 1)

Tilbakemelding for læring og utvikling (del 1) Tilbakemelding for læring og utvikling (del 1) Utdanningsdirektoratet, pulje 4 (VfL) Oslo, 16.september 2013 sivmg@hivolda.no Innhald Prinsipp 2 og 3 i satsinga VfL Omgrepsavklaring (tilbakemelding) Teori

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske.

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske. Alternativ kommunikasjon Menneske har en annen måte å kommunisere på

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Begrepsundervisning. bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring.

Begrepsundervisning. bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring. Begrepsundervisning bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring. Grunnleggjande begrep gir forutsetningar for å kode, klassifisere, forstå, sjå samanhengar. Ta vare på vik0ge

Detaljer