Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet."

Transkript

1 Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson

2 Sammenhengen mellom undervisning og læring SMUL Hovedfokus: hvordan lærere forstår, fortolker og omsetter i praksis læreplanens mål og intensjoner for fagene norsk, samfunnsfag og naturfag, og hvilke utslag lærernes tenkning og fortolkning gir i forhold til elevenes opplæringstilbud. Datagrunnlag: Dokumenter (læreplan, lokale læreplaner og læreverk) Intervju med lærere og elever Videoopptak av undervisning i alt 259 økter Lærere og deres elever fra alle hovedtrinn er fulgt (så langt som mulig) gjennom tre skoleår. 78 ulike lærere inngår i studien. Dokumentstudier (av LK06, lokale læreplaner og læremidler), intervju (med elever og lærere) og videoopptak (av undervisningsøkter). Tre fylkeskommuner og seks kommuner representert; 15 grunnskoler og 9 videregående skoler.

3 Tema og rapporter i SMUL-prosjektet Læremidler. Hvordan læremidler, slik som eksempelvis lærebøker og tilhørende ressurser, støtter lærerne i implementeringen av LK06 (Rønning et al. 2008, Delrapport 1). Planlegging. Hvordan beveger LK06 seg fra dokument til klasserom gjennom lærernes planlegging? Hvem har deltatt i denne prosessen og hvordan? Hvilke spørsmål og tema kom opp som del av denne prosessen (Hodgson et al. 2010a, Delrapport 2)? Vurdering. Hvordan fortolker lærerne Kunnskapsløftets bestemmelser om vurdering, og hvordan omsetter de disse i praksis? Hvilke former og systemer for vurdering er utviklet som del av arbeidet med implementering av LK06? Hvilke spørsmål og tema kom opp som del av denne prosessen? (Hodgson et al. 2010b, Delrapport 3)? Lærernes tenkning. Hvordan tenker lærere omkring undervisning? Og mer spesifikt, i hvor stor grad tenker de i form av hvordan de kan fremme læringsprosesser hos og blant elevene og i form av å kunne overvåke, vurdere og støtte elevenes læringsprosesser (Hodgson et al. 2012, Sluttrapport)? Læreres praksis/undervisningsaktivitet. Hvilke undervisningsstrategier tar lærerne faktisk i bruk, og hvordan organiseres elevene. I hvilke grad gir deres praksis faktisk rom for overvåking, vurdering av og støtte til elevenes læringsprosesser (Hodgson et al. 2012, Sluttrapport)? Elevenes opplevelse av undervisningen. Hvordan opplever elevene undervisningen, og i hvilken grad mener de at de valgte tilnærmingsmåtene støtter deres arbeid med å lære, og med å utvikle forståelse for og ivaretakelse av egen læring (Hodgson et al. 2012, Sluttrapport)?

4 Sluttrapporten disposisjon og innhold Tre hoveddeler: Del 1: Lærernes praksis Lærernes tenkning om og begrunnelser for praksis Elevperspektiver på undervisningen Del 2 Endring etter LK06: Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier Fritt metodevalg Vurdering Tilpasset opplæring Del 3 Oppsummering og drøfting; inkl. noen tilrådinger

5 Koding og analyse av lærers praksis og tenkning om praksis Praksis: Koding: Måten arbeidet er organisert på (helklasse, grupper, individuelt arbeid), Lærers involvering ved gruppe- og individuelt arbeid, Lærerens aktivitet, og innenfor dette: type samhandling med elevene og hvor lang tid lærer bruker på hver strategi/tilnærming, Elevenes aktivitet, og Læremidler i bruk. Analyser: Omfang, Endring over tid, og Utforsking av lærerprofiler. Tenking: Koding: Type begrunnelser som gis (læringsmål, prosessmål, produktmål), Innholdet i begrunnelsene, Lærers beskrivelse av egen rolle, Analyser: Forekomst av ulike begrunnelser og endring over tid.

6 Hovedfunn læreres praksis Organisering: Helklasseundervisning dominerer (>60 prosent av tiden) Vel 15 prosent av øktene kun helklasse. Øvrige økter: fra ett til 11 skifter. Læreraktiviteter: Tid til administrative gjøremål i helklasse øker med synkende andel tid til helklasseundervisning. Stor grad av muntlig samhandling lærer elev. Mangel på dybde i muntlig samhandling. Grunn til å stille spørsmål ved kvaliteten på samhandlingen. Elevaktiviteter: Fokus på relativt enkle oppgaver; identifisere/produsere og registrere ord, begreper, svar spesielt på lavere trinn. Læremidler: Lærebokas stilling bekreftet. Tavla sentral i helklassearbeid. Arbeidsark sentrale i gruppearbeid og individuelt arbeid. Datamaskin har fått innpass i alle typer organisering. Endring over tid ulike profiler: Lite/ingen endring i løpet av prosjektperioden mht. elev- og læreraktiviteter. Ikke mulig å avdekke lærerprofiler.

7 Oppsummering læreres tenkning om praksis Begrunnelser for praksis: Oftest knyttet til ILM Intenderte LæringsMål Fokus på elevenes læring - spesielt kognitive aspekter. Lite fokus på mål for motivasjon og holdninger. Gjelder på tvers av organiseringsformer, men: Lærere snakker sjeldnere om mål for elevenes læring ved gruppearbeid og individuelt arbeid. Innholdet i ILM: Fokus på mål for fagkunnskaper. Mindre oppmerksomhet mot grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier. Egen rolle som tilrettelegger: fokus på overvåking og mindre på det å assistere, følge opp det sistnevnte kan ligge implisitt. Endring gjennom perioden: Flere lærere begrunner praksis ut fra mål for elevenes læringsutbytte i slutten av prosjektperioden.

8 Elevperspektiver på undervisningen Datagrunnlag: intervju med elever ved caseskolene + data fra NIFUs survey (FII) Hovedfunn. Elevene: Er positive: Til undervisningen Til læremidlene Til lærers støtte og oppfølging Spesielt positive i de tilfellene undervisningen er praktisk rettet forsøk etc. Bekrefter at undervisningen i hovedsak er typisk for lærers arbeid. Er i stand til å uttrykke mål for læringsarbeidet og mener stort sett de lærte noe nytt i løpet av timen. Mener følgende vilkår styrker læringen: Utprøving/praktiske arbeidsmåter/demonstrasjon Lærer forklarer Dialog/snakke sammen Varierte arbeidsmåter Motivasjon Varierer hvorvidt de er i stand til å uttrykke/beskrive når de vet at de kan noe (metakognitiv bevissthet).

9 Syn på LK06 - Endring etter LK06 Datagrunnlag: intervju med lærere tidlig (07/08) og seint (09-10) i prosjektperioden + NIFUs lærersurvey Kompetansemål Tilslutning til læreplanmodellen, men enkelte kritiske røster spes. innen vgo. Har blitt mer målfokuserte etter LK06. Utfordringer: Omfattende læreplan Fordeling av mål over år Gjøre målene håndterlige for det daglige arbeidet Grunnleggende ferdigheter (GRF) og læringsstrategier Tilslutning til at dette er fokusert i LK06 Men: usikkerhet/ulik fortolkning av hva som ligger i begrepene. I noen tilfeller: Grunnleggende ferdigheter = elementære ferdigheter Læringsstrategier = læringsstiler Lærere på lavere trinn mener LK06 gir støtte til arbeidet med GRF og læringsstrategier lærere i vgo. mer skeptiske Mer fokus på digitale ferdigheter etter LK06

10 Syn på LK06 - Endring etter LK06, forts. Fritt metodevalg: Lite bevissthet om dette; positive når de blir stilt direkte spørsmål om det. Uklart om de opplever større metodefrihet nå, sammenlignet med foregående læreplaner. Fjerning av tidligere tilrådinger/krav om tema- og prosjektarbeid: Kan ha medført mindre tverrfaglig arbeid. Med fokus på enkeltfag og fagspesifikke arbeidsmåter. Delt i synet på hvilken støtte LK06 gir til valg av arbeidsmåter. Vurdering: Større fokus på vurdering nå. Enkelte hevder bedret vurderingspraksis. Mange er positive, men noen reiser spørsmål om mulige negative effekter fokus på det som enkelt kan testes. Tilpasset opplæring (TO): Klar individorientert forståelse av begrepet ser det som uoverkommelig i praksis. Beskriver ulike former for differensiering som tiltak for TO: organisatorisk, innhold og arbeidsoppgaver. Uklart om lærerne mener TO er styrket etter LK06. 25% ikke kjent og ikke tatt i bruk.

11 Konklusjoner/tilrådinger Problematisere tendensene til at en for sterk målorientering av undervisningen kan lede til performativity (fokus på overfladisk kunnskap, enkle læringsmål og rask og effektiv kontroll av om elevene har oppnådd målene) - bør drøftes på alle nivå av utdanningssystemet, for å motvirke slike uheldige effekter av Kunnskapsløftet. Begrepene grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier bør klargjøres bedre og kommuniseres på en god måte til lærerne, slik at lærerne blir stimulert til å ha større fokus på det i læringsarbeidet sitt. Lærerne bør gis mulighet, gjennom utviklingsarbeid, til å resonnere og reflektere over egen praksis, og derigjennom bli mer eksplisitte på de ulike funksjonene som undervisningen deres har. Dette er et viktig grunnlag for at de skal kunne utvikle og forbedre egen praksis. Et spørsmål som bør stå sentralt i det utviklingsarbeidet må være hvordan man skal kunne tilrettelegge for mer dybde i læringsaktivitetene.

Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Janet Hodgson Wenche Rønning Clara Luckner Strømsvik Peter Tomlinson

Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Janet Hodgson Wenche Rønning Clara Luckner Strømsvik Peter Tomlinson Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen Janet Hodgson Wenche Rønning Clara Luckner Strømsvik Peter Tomlinson Problemstillinger/fokusområder i prosjektet Planlegging: Valg av lærere, Informasjon

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen Wenche Rønning Nordlandsforskning Oppdrag Forskning på Ny Giv - to overordnede problemstillinger: I hvilken grad fører deltakelse i intensivopplæringen

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Samling for ressurspersoner pulje 2 28. og 29. mars 2011 Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse Mål for samlingen Få økt innsikt i forskning om vurdering

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet Sluttrapport av Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson NF-rapport nr. 4/2012 ISBN-nr.:

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner: Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo

Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt Petter de Presno Borthen Oslo 13.11.15 1 44 videregående skoler med nesten 18.000 elever + 11 private med ca. 2.500 elever

Detaljer

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling

ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler. skolelederkonferansen skolen i digital utvikling ARK eller APP? Forskningsbaserte valg av teknologi og læremidler skolelederkonferansen skolen i digital utvikling Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje Vurdere ulike ideologiers betydning

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer

Læremidler og ressurser for læring

Læremidler og ressurser for læring Illustrasjonsfoto: fotolia.com Læremidler og ressurser for læring betydningen av struktur og progresjon av øystein gilje Mange hevder at elever vil kunne lære både fortere, bedre og mer effektivt gjennom

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Helhetlig planlegging av undervisning fra A til Å NKUL2017

Helhetlig planlegging av undervisning fra A til Å NKUL2017 Helhetlig planlegging av undervisning fra A til Å NKUL2017 Mål med sesjonen Å vise lærere at, og hvordan, teknologien skal effektivisere arbeid og støtte undervisning gjennom å vise konkret eksempel knyttet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12

HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12 HANDLINGSPLAN FOR GRØDEM SKOLE 2011/12 Me kan få te det utroliga - i samen Elevsyn: Ved Grødem skole ønsker vi å gi elevene utfordringer som gjør dem robuste og gir dem: tro på egne evner og muligheter

Detaljer

Planlegge for læring

Planlegge for læring Planlegge for læring Lokalt arbeid med læreplaner Skoler og skoleeiere skal tilrettelegge for at elevene utvikler kompetanse i tråd med læreplanverket opplæringen er tilpasset progresjonen i læreplanene

Detaljer

Strategisk plan Hellen skole

Strategisk plan Hellen skole sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.

Detaljer

Skoleldere på sporet av digital utvikling noen bilder fra tre prosjekt. Skolen i digital utvikling Lillestrøm Nils Ole Nilsen nils.ole.nilsen@hibo.

Skoleldere på sporet av digital utvikling noen bilder fra tre prosjekt. Skolen i digital utvikling Lillestrøm Nils Ole Nilsen nils.ole.nilsen@hibo. Skoleldere på sporet av digital utvikling noen bilder fra tre prosjekt Skolen i digital utvikling Lillestrøm Nils Ole Nilsen nils.ole.nilsen@hibo.no Hvilke krav og forventninger stilles til våre skoleledere?

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Vurdering i skolen operasjonaliseringer og praksiser Funn fra FIVIS-prosjektet

Vurdering i skolen operasjonaliseringer og praksiser Funn fra FIVIS-prosjektet Vurdering i skolen operasjonaliseringer og praksiser Funn fra FIVIS-prosjektet Henning Fjørtoft Twitter: @hennif Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Problemstillinger

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

Hva er NDLA? Et innkjøpssamarbeid for fylkeskommuner

Hva er NDLA? Et innkjøpssamarbeid for fylkeskommuner Hva er NDLA? Et innkjøpssamarbeid for fylkeskommuner NDLAs visjon er å lage gode, åpne digitale læremidler for alle fag i videregående opplæring og støtte opp om elever og lærere i aktivt og deltakende

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Læring og kompetanse. Line Tyrdal Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring

Detaljer

Vurdering for læring i Osloskolen

Vurdering for læring i Osloskolen Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Gyldendals realfagsdager. 25. april 2017

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Gyldendals realfagsdager. 25. april 2017 Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Gyldendals realfagsdager 25. april 2017 Øystein Gilje Universitetet i Oslo #ark_app // @ogilje En kort oversikt over de

Detaljer

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering

Detaljer

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Læringsstrategier og tilpasset opplæring

Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læreren kan bruke læringsstrategier både for å styrke elevenes faglige utbytte og for å bevisstgjøre dem på hvordan de lærer å lære i faget. På den måten kan elevene

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Problemstillinger i FIVIS 1. Hvordan kommer skoleeieres,

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hallagerbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vadsø kommune - Vadsø barneskole 18.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn

Felles nasjonalt tilsyn Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Bakgrunn for tilsynet Kvalitet i skolen Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Perioden er 2014-2017. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner

Lokalt arbeid med læreplaner Lokalt arbeid med læreplaner Fagplanløftet Glåmdalsregionen 09.04.14 Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 4 prinsipper ( udir.no) Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får råd

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole

Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole Det skjeve tårnet i PISA: Morgendagens skole Synnøve H. Amdam, PhD-student Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda Email: sha@hivolda.no, Phone: +47 97070974 Stol på kunsten av Svenn G Hvor skal vi med

Detaljer

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 15. mars 2016

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 15. mars 2016 Vurdering for læring 6. samling for pulje 5 14. og 15. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 5. samling Dag 1 Kl. 10.00 11.00 Program mandag 14. mars Kl. 11.00 11.15 Kl. 11.15 13.00 Kl. 13.00 14.00 Videre spredning

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming

Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming -en kvalitativ studie av fagpersoners opplevelser Master i helsevitenskap Nina Mortensen, Ergoterapispesialist i barns helse

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

På vei fra læreplan til klasserom

På vei fra læreplan til klasserom NF-rapport nr. 3/2010 På vei fra læreplan til klasserom 20 Om læreres fortolkning, planlegging og syn på LK06 15 Janet Hodgson Wenche Rønning nne Sofie Skogvold Peter Tomlinson 10 5 På vei fra læreplan

Detaljer

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem Matematikkeksamen i grunnskolen Norsk matematikkråd 15.09.2016 Svein Anders Heggem Hva er målet for matematikkundervisningen i skolen? Hva fremmer en helhetlig matematikkompetanse? I hvor stor grad skal

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer