Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING Sentrale forskningsfunn Forskningsfunn fra norsk skole 5

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING 1. 5.1 Sentrale forskningsfunn 1. 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5"

Transkript

1 SAK 3-4 UTKAST TIL KAPITTEL 5 5 ELEVENES LÆRING Sentrale forskningsfunn Forskningsfunn fra norsk skole Oppsummering og vurdering 5 Referanseliste 5 5 Elevenes læring De seneste tiårene er det forsket mye på hvordan elever lærer i skolen og på ulike andre læringsarenaer og dette har implikasjoner for skolen. Dagens læringsforskning gir økte muligheter for å gi elevene gode læringsstrategier og verktøy for læring som kan bidra i utviklingen deres mot å bli selvstendige og lærende gjennom hele livet. Vi vet også mer om på hvilke måter og med hvilket omfang elever bør jobbe med fag- eller kompetanseområder for å lære dem grundig. Samlet sett kaster forskningen lys over bredden i skolens og fagenes innhold, sett i forhold til elevenes mulighet for dybdelæring. 5.1 Sentrale forskningsfunn Her presenteres noen sentrale funn fra forskning på hvordan elever lærer og hva som kjennetegner god opplæring. 1 Funnene er hentet fra noen sentrale forskningsoppsummeringer og de har sterk støtte på tvers av undersøkelser. 2 Elevene lærer gjennom aktiv deltakelse i egne læringsprosesser: God opplæring setter eleven i sentrum, stimulerer til aktiv deltakelse og bidrar til at elevene utvikler en forståelse av egne læringsprosesser. Læring er noe som skjer hos eleven i møte med et sosialt miljø og et faglig innhold. For å lære noe må eleven delta aktivt selv. Derfor er det viktig at opplæringen setter elevens læring i sentrum og legger til rette for aktiv deltakelse fra den enkelte elev, for eksempel i arbeidet med et kunnskapsstoff. Samarbeid med andre elever, problembasert læring og læring i samarbeid med miljøer utenfor skolen er måter å legge til rette for læring på. 1 God opplæring forstås som en opplæring som bidrar til å fremme læring ut fra intenderte mål, og at den er etisk forsvarlig, blant annet ved at den tar sikte på å minske utilsiktede effekter av opplæringen. 2 I hovedsak er funnene hentet fra forskningsoppsummeringen Nature of Learning, Dumont m. fl. 2010, men inkluderer også funn fra andre synteser, spesielt National Research Council (2006): How People learn. Brain, Mind, Experience, and School., Håkansson, J. og D. Sundberg (2012) Utmärkt undervisning. Framgångsfaktorer i svensk og internationell og John Hattie (2009) Visible learning. 1

2 For å utvikle kompetanse på et kunnskapsområde må elevene forstå fakta, ideer og begreper innenfor området og organisere kunnskapen på en måte som gjør at den kan hentes frem og brukes i konkrete situasjoner. 3 Innsikt i egne lære- og tankeprosesser og ferdigheter i å styre dem (metakognisjon, selvregulert læring) har mange positive effekter på læring, blant annet ved å bidra til utholdenhet og planmessighet i læringsarbeidet. En metakognitiv tilnærming i opplæringen kan hjelpe elevene å lære hvordan de kan drive egen læring fremover gjennom å definere læringsmål og følge med på egen utvikling på vei mot målene. 4 Egenvurdering og vurdering av andre elevers arbeid bidrar til læring og utvikling av selvregulering. 5 Elevene må få trening i å ta en mer selvstendig rolle i læringsarbeidet slik at de gradvis kan ta et økt ansvar for egen læring. Elevene lærer gjennom kommunikasjon og samarbeid: God opplæring tar utgangspunkt i at mye læring skjer i fellesskap og legger til rette for aktiv, velorganisert, samarbeidsorientert læring. Læring er i hovedsak ikke en individuell aktivitet, men en sosial aktivitet som er distribuert og situasjonsavhengig. 6 Menneskehjernen er predisponert for samhandling. Elevens læring og bevissthet om egne læringsprosesser blir formet i et sosialt miljø. 7 Det er aktiv, deltakende kommunikasjon som fremmer læring, og ikke passiv mottaking av kunnskap og informasjon. Kunnskap bygges opp gjennom kommunikasjon, forhandling og samarbeid. Samspill og samarbeid betyr ikke bare ansikt-til-ansikt-kommunikasjon, men inkluderer også samarbeid ved bruk av digitale kommunikasjonsteknologier. Samarbeidslæring og undersøkende læringsformer, både med og uten bruk digital teknologi, kan være læringsfremmende fordi de har evnen til å motivere, aktivere og engasjere elevene. Et klasserom preget av aktivitet, undersøkelse og eksperimentering i fellesskap fremmer læring, både fordi elevene ofte vil lære effektivt gjennom deltakelse i praksis, og fordi de da samtidig vil lære seg å samarbeide. 8 Lærernes funksjon er å bidra med faglig innhold, god strukturering, støtte og veileding som guider elevene til å bli stadig mer selvstendige lærende, med ulike læringsforløp der elevenes progresjonen varierer. 9 Elevenes læring påvirkes av relasjoner, motivasjon og følelser: God opplæring er innrettet mot elevenes motivasjon og anerkjenner at elevenes følelser påvirker læringen. Gode og støttende relasjoner mellom lærere og elever er med på å fremme læring. 3 National Research Council National Research Council 2004 og Dumont m.fl Eppi Centre 2008, Håkansson og Sundberg 2012, s Jf. et situert læringsteoretisk perspektiv, se for eksempel Greeno et.al Håkansson. og Sundberg Greeno Jf. Greeno et. al

3 Både motivasjon, følelser og kognisjon er sentrale faktorer for læring og de er nært forbundet med hverandre. Et læringsfremmende miljø bør være rettet mot hvilke faktorer som motiverer elevene og hva som gir dem mestringsfølelse. Dybdelæring og dybdeforståelse, så vel som læring av generelle kompetanser, spiller en rolle for elevers tro på egen mestring. Motivasjon henger også sammen med hvilke framgangsmåter elevene bruker for å organisere (planlegge, gjennomføre og vurdere) egen læring. Elever trenger et repertoar av ulike læringsstrategier for fullt ut å kunne utvikle seg som lærende individer. Når de utfordres til å utvikle sine læringsstrategier vil motivasjonen for videre læring sannsynligvis øke. På denne måten er motivasjon noe som kan utvikles, altså en kontekstbundet og foranderlig kapasitet snarere enn noe generaliserbart og stabilt. 10 Forskning viser dessuten at en opplæring som er rettet mot sosial og emosjonell læring bidrar til at elevene utvikler ferdigheter og holdninger. Det er også en tendens til at læring på dette området påvirker elevenes akademiske resultater i positiv retning. 11 Opplæringen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer: God opplæring er sensitiv overfor forskjeller mellom enkeltelever og elevgrupper og bygger på elevenes forkunnskaper og tidligere erfaringer. Elever er forskjellige når det gjelder en rekke områder som har betydning for læring: Forkunnskaper, evner, tanker og forestillinger om egen læring, læringsstrategier, interesser, motivasjon, ambisjoner, følelser, selvtillit, samt oppvekstmiljø og ulikheter i sosial, kulturell og språklig bakgrunn. De enkelte elevenes læringsforløp vil også være forskjellige og ha ulik progresjon. 12 Sentralt for å fremme god læring er at individuelle forskjeller blir håndtert innenfor rammene av en felles utdanning. Individuelle forskjeller handler om et komplekst samspill mellom arvelige faktorer og kapasitet og erfaringer knyttet til det å lære og å organisere det en har lært. Elevenes møte med skolen er forskjellig og det varierer i hvilken grad det som skjer i skolen samsvarer med kunnskaper, verdier og handlemåter de er vant til hjemmefra. Dette påvirker hva og hvordan elevene lærer. Det er foreldrenes utdanningsnivå og økonomi som har størst sammenheng med forskjeller i læringsresultater, selv om også elevenes kjønn og minoritets- /majoritetsbakgrunn har betydning. Barnehager kan ha en positiv effekt på barns språkutvikling og læring og trening av ferdigheter i lesing, regning og problemløsning. 13 Kunnskap om og forståelse av elevenes forskjellighet i bakgrunn og utgangspunkt for læring er viktig for å kunne tilrettelegge læringen både for enkeltelever og elevgrupper. Sterk kobling til elevenes tidligere kunnskaper fremmer læring og kan bygge bro mellom formell og uformell læring, i og utenfor skolen. 10 Håkansson og Sundberg 2012, s Durlak m.fl Referanse kommer. 13 Utdanningsdirektoratet

4 Elevene får ufordringer som gjør at de strekker seg: God opplæring stiller høye forventninger til og utfordrer alle elever, krever hardt arbeid, men virker samtidig ikke uoverkommelig for elevene. En lang rekke forskningsfunn sier at det å bli utfordret til å prestere like over sin kapasitet og sitt eksisterende nivå bidrar til læring (jf. den nærmeste utviklingssonen). Det handler om å få utfordringer som gjør at en gradvis øker sin læring og kompetanse og får mulighet til dybdelæring. Alle elever bør derfor møte forventninger om innsats og hardt arbeid og bli utfordret til å utvikle seg videre. Samtidig er det uheldig med overbelastning. For stort trykk bør unngås, ikke bare av menneskelige hensyn, men også fordi det ikke er i samsvar med hva lærings- og motivasjonsforskning sier om hva som fremmer læring. Det er viktig at også elever som viser svake prestasjoner opplever at lærerne har forventninger til at de skal mestre. Elevene jobber mot mål og får tilbakemeldinger som fremmer læring: God opplæring er orientert mot formålet med læringsarbeidet og lærere og elever følger kontinuerlig med på progresjonen i læringen. Faglig relevante tilbakemeldinger underveis i læringsprosessene og mulighet for å følge dem opp, er en sentral del av dette. Forskning viser at elevene lærer bedre når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem, får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet og får råd som danner utgangspunkt for videre læring. 14 Dette forutsetter at det er synlig for elevene hva som er mål og forventninger, det vil si at mål og hensikt blir kommunisert og at elevene får mulighet til å relatere målene til egen læringsprosess. 15 Når elevene vet hvor de er i sin læring, hvor de skal og hva de bør gjøre for å komme dit, fremmer det selvregulering og selvstendighet i læringen. En praksis hvor kartlegging og oppfølging av elevenes læringsprogresjon er en integrert del av opplæringen virker også læringsfremmende. Dette innebærer diagnostisk vurdering av elevens nåværende ståsted og videre læringsbehov både i forkant av og underveis i et læringsforløp. Slik vurdering fremmer læring når den blir formativ, det vil si når elevene får tilbakemeldinger som er rettet mot oppgaven de jobber med, når de forstår tilbakemeldingen og når tilbakemeldingen gir retning for videre læring. 16 Tett oppfølging av elevenes læringsprogresjon krever at lærer/lærerkollegiet har vurderingskompetanse og kunnskap om hva som kjennetegner læringsforløp i det faget elevene jobber med. 17 Trygghet i klasserommet er viktig for å fremme gode læringsprosesser, blant annet ved at elevene opplever det som trygt å prøve seg fram og gjøre feil. 18 Dette blir omtalt som en kultur for måloppnåelse framfor en kultur for belønning OECD/CERI 2008, OECD/CERI 2005, Perry m.fl Håkansson og Sundberg 2012, s Hattie og Timperley Heritage Hattie 2009, Flõrez og Sammons Black og Wiliam

5 Eleven får hjelp til å erfare og forstå sammenhenger: God opplæring fremmer sammenhenger på tvers av fagområder og temaer, og mellom skoler og lokalsamfunnet og resten av verden. En sentral funksjon læringen har er å organisere kunnskapsstrukturer, som ofte kan være komplekse, på systematiske og forståelige måter. Ny kunnskap må settes inn i en større sammenheng, og på den måten kan elevene overføre det de har lært til andre områder. Forskning viser at mange elever synes det er utfordrende å forstå samme prinsipp på tvers av områder og se sammenhengen mellom ulike kunnskapsfelt. Læringsforskningen legger vekt på at elevene bør møte konkret fagkunnskap, men samtidig også utvikle fagovergripende kompetanser. Slik vil de lære seg å gå i dybden i det emnespesifikke og i tillegg lære seg å arbeide i henhold til tematisk overgripende kunnskap. Kognitive utfordringer både når det gjelder det å gå i dybden i fag og det å tilegne seg kompetanse på tvers av fag er viktig for elevenes læring. 20 Familien er en viktig læringsarena for elevene, både før de starter på skolen og gjennom skoleløpet. Elever kommer til klasserommet med en forforståelse av hvordan verden henger sammen og fungerer. Hvis måten de ser verden på ikke settes i sammenheng med den virkeligheten de presenteres for på skolen, kan elevene mislykkes i å forstå begreper og informasjon i sin rette sammenheng. 21 Læringskontekster som kobler det skolen ønsker at eleven skal lære med andre deler av samfunnet ved for eksempel å ta utgangspunkt i reelle, virkelighetsnære problemstillinger, kan gjøre at læringsarbeidet oppleves som meningsfullt for eleven. Lærernes kompetanse i formativ vurdering spiller en rolle for hvor godt skolen evner å aktivt utnytte elevenes erfaringer på tvers av kontekster i og utenfor skolen som ressurs i læringen. 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole Funn fra nyere forskning om kvaliteten på opplæring og læring i norsk skole. Tekst kommer senere. 5.3 Oppsummering og vurdering Anbefalinger om skolens innhold må ta utgangspunkt i veldokumentert kunnskap om hvordan elever lærer og hva slags opplæring som bidrar til å fremme læring. Det er også viktig å ta i betraktning det vi vet om elevers læring og opplæringspraksis i dagens norske skole. Tekst vil bygges ut. Referanseliste Black, P. og Wiliam, D. (1998): Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment. Phi Delta Kappa International. 20 Håkansson og Sundberg 2012, s National Research Council

6 Dumont, H., Istance, D. og Benavides, F. (2010): The Nature of Learning. Using Research to Inspire Practice. Paris: OECD/CERI. Durlak, J, Weissberg, R., Dymnicki, A., Taylor R. og Schellinger, K. (2011) The impact of enhancing students' social and emotional learning: a meta-analysis of school-based universal interventions. Child Development. Eppi Centre (2008): A systematic review of research evidence of the impact on students in secondary schools of self and peer assessment. London: Eppi Centre. Flórez, M. T. og Sammons, P. (2013): Assessment for learing. Effects and impact. Oxford University Department of Education. Greeno, J.G., A.M. Collins and L.B Resnick (1996): Cognition and Learning. Greeno, J. G. (2006): Learning in activity. In K. Sawyer (ed.) Handbook of the Learning Sciences (pp ), Cambridge, MA: Cambridge University Press. Hattie, J. (2009): Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routeledge Hattie, J. og Timperley, H. (2007): The Power of Feedback, I: Review of Educational Research March 2007, Vol. 77, No. 1, pp Heritage, M. (2008): Learning progressions: Supporting instruction and formative assessment. Paper prepared for the Formative Assessment for Teachers and Students (FAST).State Collaborative on Assessment and Student Standards (SCASS) of the Council of Chief State School Officers (CCSSO). Håkansson og Sundberg 2012: Håkansson, J., Sundberg, D. (2012). Utmärkt undervisning: Framgångsfaktorer i svensk och internationell belysning. Stockholm, Natur och kultur. National Research Council (2004): How people learn. Brain, mind, experience and school. Washington: National Academy Press. OECD/CERI (2005): Formative Assessment. Improving learning in secondary classrooms. Paris: OECD. OECD/CERI (Looney, J.) (2008): Learning and Assessment for Adults. Improving foundation skills. Paris: OECD. Perry, K.E., Donohue, K.M., Weinstein, R.S. (2007): Teaching practices and the promotion of achievement and adjustment in first grade. I: Journal of School Psychology, 45 (3), s Utdanningsdirektoratet (2014): Notat med oppsummering av relevant nasjonal og internasjonal forskning innenfor barnehagefeltet, datert Saksnummer: 2014/

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 3 ELEVENES LÆRING 1

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 3 ELEVENES LÆRING 1 Innhold 3 ELEVENES LÆRING 1 3.1 Forskningsbaserte prinsipper for læring 1 3.1.2 Gjennomgang av prinsippene 2 3.1.3 Læring og undervisning i Norge 6 3.2 Kompetanse for livslang læring 8 3.2.1 Læringsstrategier

Detaljer

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Læring og kompetanse. Line Tyrdal Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

for at elevene skal lære

for at elevene skal lære Kilder: Black, P. & Dylan, W (1998): Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment, https://www.measuredprogress.org/documents/10157/15653/insideblac kbox.pdf Bråten, I. (2002):

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen www.hsh.no Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Kompetanse for omstilling

Kompetanse for omstilling Kompetanse for omstilling Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Omstillingskompetanse tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver appetitt

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Detaljer

Undervegsvurdering i fag

Undervegsvurdering i fag Undervegsvurdering i fag Lære meir og betre kva har vurderingspraksisen til lærarane å seie? Nynorsk Undervegsvurdering i fag Forsking viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen til lærarane har

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo

Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver Anne-Gunn Svorkmo Novemberkonferansen 2016 Dybdelæring Dybdelæring innebærer at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo

Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver. Anne-Gunn Svorkmo Dybdelæring med temabaserte problemløsingsoppgaver Anne-Gunn Svorkmo Realfagskonferansen 2017 Dybdelæring Dybdelæring innebærer at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger

Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Lærer, forfatter & skoleforsker Hvordan kan vi observere forståelse? Vi kan snakke med elevene Brevik & Gunnulfsen

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Hvordan lykkes som lektorstudent?

Hvordan lykkes som lektorstudent? Hvordan lykkes som lektorstudent? - Hva forventes og hvordan få mest mulig læring ut av undervisningstilbudet Ida Hatlevik, postdoktor ved ILS Plan for dobbelttimen Hva kjennetegner læreres profesjonskompetanse?

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15 Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl 10.09.15 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Eli Gundersen og Sten Ludvigsen Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige

Detaljer

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jordal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

v/ Line Tyrdal

v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland http://jao.typepad.com/masterstudiet/masteroppgaven.html Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 1 Blir du klokere lille venn? Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 2 Presentasjonens

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO

Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole Sten Ludvigsen UiO Kunnskapsgrunnlaget Utvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra: Ulike typer av studier Evalueringen av Kunnskapsløftet Synteserapporter

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø er en fortsettelse av fjorårets tema om RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Utdanningsforbundet Østfold Lederkurs 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Bærekraftig utdanningsledelse Profesjonsforankring Opprettholde tradisjonell skoleledelse gjennom

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018

Vurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018 Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer

Detaljer

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode

Detaljer

Vurdering og selvregulert læring

Vurdering og selvregulert læring Vurdering og selvregulert læring n av therese nerheim hopfenbeck Opplæringslova sier at elever skal involveres i eget vurderingsarbeid. Det pekes på at elevenes deltakelse kan fremme både motivasjon og

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

God opplæring for alle. Thomas Nordahl

God opplæring for alle. Thomas Nordahl God opplæring for alle Thomas Nordahl 03.10.17 Innhold Kjennetegn ved et godt læringsmiljø i skolen Faktorer med god effekt på elevenes sosiale og faglige læring Tilpasset opplæring og mestring Samarbeid

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer