Framovermeldingar i lys av læringsorientert vurdering. Knut Steinar Engelsen, HSH

Transkript

1 Framovermeldingar i lys av læringsorientert vurdering Knut Steinar Engelsen, HSH

2 : Opplegget for foredraget 1. Kvar er vi i landskapet? 2. Kva synes å virke? 3. Kva er læringsorientert vurdering? 4. Tilbakemelding framovermelding 5. Kven får framovermelding?

3 Identifying what matters (John Hattie) Lærarar Elevar Heime Medelevar Skulen Rektor John Hattie Oslo

4 PISA Math Science Reading

5 PISA

6 Basil Bernstein: Utdanning aukar sosiale forskjellar meir enn utjamnar Hamra & Pienta: Utdanning kan kompensere for sosiale forskjellar forutsatt at undervisninga har høg kvalitet

7 Sanders & Rivers (1996): Lavt ytande elevar tener mest på auka kvalitet i undervisninga Slater, Davies and Burges (2008): Lærarar med høg kvalitet i undervisninga er viktigast for lavt ytande og spesielt høgt ytdande elevar. Det synes ikkje å vere like viktig for elevar på gjennomsnittsnivået

8 I kva grad kan ein god lærar strekke eller løfte elevane? Kor viktig er læraren for elevane si læring? Table from Barber & Mourshed, th percentile percentile points 0 8 år 11 år 37th percentile Elev med "høgt presterande" lærar Elev med "lavt presterande" lærar Based on Dylan Wiliam, Bergen

9 Utdanning/erfaring (Leigh, 2010) No teacher is soo good or soo bad that he og she cannot improve. Thats why we need professional development

10 Aspekt som har effekt på læring (ifølgje metaforskinga)? God tilbakemelding (feedforward) Kvalitet på undervisning/instruksjon Godt klassemiljø forhold mellom elevar og lærar Samarbeidslæring (kvarandrevurdering) Feedback til lærarar (Feedback to teachers helps make learning visible, Hattie 09)

11 Aspekt som ikkje synes å ha særleg effekt på læring (ifølgje metaforskinga)? Bruk av karakterar og poenggiving Ros, belønning og straff Individualisering (læringsstilar) Klassestørrelse Uklar og for generell tilbakemelding Når tilbakemeldinga er retta mot eleven sjølv (elevens ego) og ikkje mot oppgåva som skal utførast

12 Black & Wiliam (1998): Learning is driven by what teacher and pupils do in classrooms - undervisning og læring må vere interaktiv

13 Black box Metode Klasserommet Det er her inne læringa føregår Læringsutbytte (Paul Black & Dylan Wiliam)

14 Læringsorientert vurdering - tre prosessar, tre agentar og fem nøkkelstrategiar Kor skal eleven? Kor står eleven no? Korleis skal eleven nå målet? Mål og planar Observasjon og bedømming Refleksjon og rettleiing Målavklaring Tilbakemelding Framovermelding Læraren 1. Klargjere læringsmål og suksesskriterier 2. Setje i gang effektive klassesamtalar og læringsaktivitetar elles som viser eleven si forståing 3. Gi tilbakemeldingar som hjelper eleven vidare Klassekameraten Forstå og dele læringsmål og suksesskriterier 4. Aktivisere elevar som undervisningsressursar for kvarandre Eleven Forstå læringsmål og suksesskriterier 5. Aktivisere eleven som eigar av eiga læring

15 Nokre råd til lærarane? Har eg hjelpt elevane til å kunne svare på følgjande spørsmål: 1. Kvar skal eg? (Feedup) 2. Kvar er eg? (Feedback) 3. Korleis går eg vidare? (Feedforward) (Hattie & Timperley 07)

16 Kva er så feedback??

17 Eit alternativ perspektiv? John Hattie: I discovered that feedback was most powerful when it is from the student to the teacher.. Feedback to teachers helps make learning visible (Hattie, 09 s. 173)

18 Gavin Brown (2008): The students want honest, comprehensible and constructive feedback The teachers emphasised praise and positive affect as the important response (sitat frå Pajares and Graham (1998) studie blant 8. klassinger) Browns oppsummering: The students wanted to improve The teachers wanted the students to feel good

19 Black & Wiliam (1998): Korleis kan så formativ vurdering forbetrast og aukast i omfang? Dette dreier seg i stor grad om å påvirke elevens eigen målsetting med læringsarbeidet

20 Sjølvregulert læring Forsking viser at: sjølvregulert læring heng nøye saman med faglege prestasjonar. Elevar og studentar som er sjølvregulerte skårer høgare enn andre som er meir avhengige av hjelp frå lærar og medelevar) sjølvregulert læring er mulig å lære. Elevar kan lære å kontrollere og regulere si eiga læring meir effektivt. Dette gjeld alle typar elevar.

21 Kva er sjølvregulert læring? Sjølvregulert læring dreier seg om: - Fleksibel mål-definering og planlegging. Innleiande aktivitetar som set scenen for innsats og læringsaktivitetetar. - Kontroll av læringsprosess og framgang. Involverer overvåking av eigen læringsprosess - Tilpassing av læringsstrategiar til oppgåva og krava som dei ulike oppgåvene set. Involverer vurdering av eiga læring og val av vidare læringsstrategiar

22 Sjølvregulert læring via Formativ vurdering Mestringsforventing Planlegge/bestemme mål Kvar skal eg? Kva er måla? Feed-up Utførelse og kontroll Kvar er eg? Feed back Refleksjon Korleis går eg vidare? Feed forward Sjølvvurdering (Andrade, 2010)

23 Mestringsforventing - Dreier seg om tru på eige læringspotensiale - Forsking viser at mestringsforventing: - influerer på motivasjon og kognitiv innsats gjennom auka interesse (vilje) knytt til læringsaktiviteten, utholdenhet, målretting og bruk av kognitive og metakognitive strategiar - korrelerer positivt med læringsutbytte og effektiv bruk av læringsstrategiar - virkar positivt inn på elevens evne til sjølvregulering. God feedback styrker elevens mestringsforventing

24 Mestringsforventing - Norsk forsking viser: - Foreldrefaktoren viktigare enn jamnaldringsfaktoren (Nova rapport 9/2011 T. Øia) - Elevar med utdanna foreldre har bedre prestasjonsutvikling gjennom ungdomsskulen (NOVA-A. Bakken) - Karakterforskjellane medllom elevar med ulik bakgrunn har blitt noko større dei siste åra (NOVA-A. Bakken) Internasjonal forsking viser: God feedback praksis styrker elevens mestringsforventing

25 Formativ vurdering / læringsorientert vurdering Rick Stiggins (2005): Formativ vurdering dreier seg om at læraren skaffar bevis på læring Læringsorientert vurdering dreier seg om å bruke bevisa til å hjelpe eleven vidare i læringa si

26 Black & Wiliam (1998): If formative assessment is to be productive, pupils should be trained in self-assessment so that they can understand the main purpose of their learning and thereby grasp what they need to do to achieve.

27 Kva er sjølvvurdering? Sjølvvurdering kan sjåast på som fasedelt: - Sjølv-observasjon. Innleiande aktivitetar som set scenen for innsats og læringsaktivitetetar. - Sjølv-bedømmelse. Involverer overvåking av eigen læringsprosess - Tilpassing av læringsstrategiar til oppgåva og krava som dei ulike oppgåvene set. Involverer vurdering av eiga læring og val av vidare læringsstrategiar

28 Det nye vurderingsparadigmet Vridning av vurderingstradisjonen frå ei summativ vektlegging til ei meir formativ, dvs. ein meir læringsfremjande tradisjon Frå vurdering av læring til vurdering for læring og vurdering som læring Også større vekt på eigenvurdering og kvarandre-vurdering (Engh m.fl. 07) Feedback er viktig, men denne bør meir vinklast mot feedforward ( framovermelding )

29 Utdanningsdirektoratet: Fokuset i dag er retta mot strategiar eller praksisar som går på korleis gi tilbakemelding, særleg slike som peikar framover ( framovermelding ) og stille gode spørsmål Kommentarar som gir informasjon som fører til framgang. Kva treng eg å vite for å bli betre? ( bra mindre bra har liten informasjonsverdi) Lærarrespons og respons frå medelevar på mappeprodukt ( responsgrupper ) Lærarrespons/kommentarar på heimearbeid Illustrasjonar på gode elevarbeid (Korleis ser ein god elevprestasjon ut?)

30 Framovermeldingar dreier seg om å bruke vurderingsinformasjon til å oppnå betre læring Kollektivt Individuelt

31 Korleis bruke vurderingsinformasjon for å betre undervisninga? Ekstra time på laurdag - vidaregåande: ein region innfører regulære testar. Elevar som skårer så lavt at det er stor risiko for at dei stryk blir tilbydd ekstraundervisning laurdag morgon Fysikk: i arbeidet med løftearm og trinser er det sett av 14 timar Heile pensum blir arbeidd med i løpet av dei første 11 timane. Den 12 timen er ein quizz. Læraren går deretter nøye gjennom elevane sine svar og planlegg aktiviteten i den 13. og 14. timen basert på dette. Historie: tre minutt før timen er slutt blir elevane bedt om å rydde pulten og dei får eit kort med eit spørsmål knytta til temaet for timen (f.eks: Kvifor er historikarar så opptatt av spenningar i historiske kjelder? ). Elevane skriv eit kort svar og gir dette til læraren. På basis av dette vurderer læraren om elevane har god nok forståing til at ho kan gå vidare til neste tema.

32 Korleis bruke vurderingsinformasjon for å betre undervisninga? Matematikk i ungdomsskulen : nasjonale prøver viser at skulen skårer på snittet i alle områder med unntak av områder der forhold og proporsjonar er involvert: fagleg veileder velger å legge hovudvekt på forhold og proporsjonar i etterutdanningsopplegga i området Matematikk: ei gruppe matematikklærarar går systematisk gjennom testresultat. Der dei finn markerte lave skårer går dei systematisk gjennom undervisningsmetodane som blir brukt på området og drøfter måter undervisninga kan styrkast på.

33 Den individuelle framovermeldinga Klare kriterium og vurderbare milepælar Lydhørhet responsivitet - refleksjonsfremjing Konkret råd i eit språk elevane skjønar Unngå kombinasjon av rangering og læringsfremjande tilbakemeldingar HSH Knut Steinar Engelsen

34 Finn me framovermeldingar her? (Figur: Utd.dir. 09) HSH Bjørn Meling

35 Refleksjonsfremmande spørsmål I arbeidet med å vri vektlegginga frå reproduktiv kunnskap til kompetanse framhevar den internasjonale Assessment for learning-forskinga ei kommunikasjonsform som fremjar refleksjon hos elevane HSH Knut Steinar Engelsen

36 Refleksjonsfremmande spørsmål I dette ligg å tone ned det som i forskingsspråket ofte blir kalla I-R-E formelen (Initiation-Response-Evaluation, eller, spørsmål-svarevaluering). I prøveoppgåver og i klassesamtalar bør ein følgjeleg redusere bruken av lukka spørsmål spørjeord som Kva? Kven? Kor? Når? Kor mange? I staden bør læraren i sin kommunikasjon med elevane invitere til resonnement, så kalla Good questioning, dvs. bruke meir opne spørsmål som Kvifor? Korleis? Kva forstår du med? Kva meiner du om? Kan du forklare eller utdjupe? HSH Knut Steinar Engelsen

37 Black & Wiliam (1998): Deira studier viser: at formativ vurdering hadde særlig stor betydning for svaktytande elevar og at dette gjaldt både elevar som var svaktytande på grunn av svake evnemessige forutsetningar og elevar frå understimulerande sosiale miljø

38 Kven er det som får framovermeldingar?

39 Kva kjenneteiknar normalundervisninga Klasseromsdialogen er dominerande i dei fleste kulturane (Seidel M fl: 65% i tyske mat/natf klasserom) Lærarar er veldig aktive og elevane bidrar ikkje med meir enn 12 % av orda i dialogen (Roth et a. 2006) Kvaliteten på læringsdialogen mellom lærar og elev er svært viktig for levens læring (Hattie 2009, Black & Wiliam 2009, Seidel & Prenzel 2006)

40 Ulike tiltak si innverknad på læring: 1. Self-grading > God feedback praksis > Etterutdanning av lærarar (professional development) > Vise eksempel på gode prestasjonar > Foreldre-involvering > Effekt av testing > Lekser > 0.30 Typisk snitteffekt Gi elevar ros > Nivåinndeling > Åpne vs lukka romløysing > Gå opp igjen eitt år > Skifte skule >-0,34 (Hattie, 2009)

41 (Henta frå Tina Seidels Keynote på EARLI 2013)

42 (Henta frå Tina Seidels Keynote på EARLI 2013)

43 (Henta frå Tina Seidels Keynote på EARLI 2013)

44 Elevskygginga - kategorisering Elevtype A: mykje merksemds- og tidkrevjande, middels til høg fagleg aktivitet. Elevtype B: lite merksemds- og tidkrevjande, generelt låg fagleg aktivitet. Elevtype C: middels til høg fagleg kompetanse Elevtype D: låg fagleg kompetanse (Engelsen & Smith 2010, Engelsen, Meling & Eide 2009)

45 Kategori 2 og 5, fagleg oppfølging K-2: aktiv observasjon av elev 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,8 4,5 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 C-elev D-elev K-5: faglige spørsmål til elev 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,2 3,00 2,00 1,25 1,00 0,00 C-elev D-elev I høve til fagleg oppfølging såg ein at lærar observerte dei to elevtypane like mykje. Men når ein såg på faglege spørsmål som vart stilt elevane, fekk dei fagleg svake elevane under halvparten så mange spørsmål som dei fagleg sterke.

46 Kategori 6 og 7, fagleg vurdering K-6: Feedforward 6 K-2: Feedback (positiv/negativ) 6 5 4,8 5 4, ,4 3 2, C-elev D-elev 0 C-elev D-elev Framover- og tilbakemeldingar var ujamt fordelt mellom elevtypane. Dei fagleg svake D- elevane fekk færre fagleg rettleiande framovermeldingar enn dei fagleg sterke elevane. Dette vart teke noko att på korte tilbakemeldings-kommentarar, der dei fagleg svake elevane fekk fleire enn dei fagleg sterke. Desse var nesten utelukka positive.

47 Feedback Observerbar kontakt Aktiv observasjon Fagleg spørsmål frå lærar Feedforward Åtferds/sosial kommentar Handsopprekking Annan henvendelse Teorifag Frekvens 4 A-elev B-elev Kategori

48 Fagleg spørsmål frå lærar Feedback Observerbar kontakt Aktiv observasjon Handsopprekking Feedforward Åtferds/sosial kommentar Annan henvend else Teorifag 5 4,5 4 3,5 Frekevens 3 2,5 2 C-elev D-elev 1,5 1 0, Kategori