Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Transkript

1 Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning

2 Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet - lærer elevene mer? De endringene som eventuelt har kommet i forhold til elevenes læring kan ikke med sikkerhet knyttes til Kunnskapsløftet. Jeg vil se på noen av du utviklingstendenser vi har sett under Kunnskapsløftet, og vurdere de opp mot nasjonal og internasjonal forskning tilknyttet elevenes læringsutbytte. Videre vil jeg presentere noe fra evalueringer jeg har deltatt i under Kunnskapsløftet.

3 Forståelse av pedagogisk praksis Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Læringsutbytte

4 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring ,19 ingen effekt liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt

5 Noen tiltak med lav eller ingen effekt Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt 121 Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen effekt 131 Individualisert undervisning 0,22 Liten effekt 100 Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt 106 Lærernes fagkunnskaper 0.09 Ingen effekt 125 Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt 132

6 Noen faktorer med middels effekt på læring Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Foreldre med realistiske forventninger og som aktivt støtter sine barns læring og skolegang 0,53 Middels effekt 0,51 Middels effekt 41 45

7 Strategier med stor effekt Område Formativ evaluering der læreren vektlegger det som gir læring Lærerens tilbakemelding til elevene (støttende og konstruktiv) Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Klare standarder for god undervisning Håndtering av bråk og uro i undervisningen Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler 0.90 Stor effekt 3 0,73 Stor effekt 10 0,75 Stor effekt 8 0,72 Stor effekt 11 0,88 Stor effekt Stor effekt 6

8 Selvregulert læring/individualisert undervisning Mange elevers og læreres fokus ved selvstendig arbeider rettes mot å bli ferdig med aktivitetene. Dermed blir fokuset på selve læringsprosessene lite presist (Klette og Lie 2006) Veiledningen fra lærer blir ofte resultatorientert med lite fokus på strategier og refleksjon hos eleven (Østerlind 2005) Ved mye individualisert arbeid blir lærerens veiledning mer kontrollerende på atferd enn støttende i forhold til læring og autonomi (Olaussen 2009) Elever uten støtte vil lett bli værende i sin egen sosiokulturelle bakgrunn. Paradoksalt nok kan mye individualisert undervisning hemme mer enn å fremme autonomi og selvregulering.

9

10 Evaluering av spesialundervisning under Kunnskapsløftet Evaluering utført i et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og NIFU-Step. Rapport levert Utdanningsdirektoratet sommeren 2009 Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold, ressurser, læringsmiljø samt forutsetninger og begrunnelser), og resultatet av spesialundervisning i grunnskolen?

11

12

13

14

15 Spesialundervisning under Kunnskapsløftet og effektundersøkelse i Danmark Spesialundervisning under Kunnskapsløftet Spesialundervisning iverksettes sent, mest på ungdomsskolen Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres Økning i segregering og omfang av spesialundervisning Lite systematisk vurderinger av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen Rigide prosedyrer, stabile opplegg, spesialundervisning uten forklaringsbidrag til læringsutbytte, Effektundersøkelse i Danmark Tidlig innsats og forebygging av problemer Lærere med høy kompetanse avgjørende for læringsutbytte Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible og individuelle strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov gir godt læringsutbytte

16 Kunnskapsløftets mål om tilpasset opplæring og inkludering Kunnskapsløftets mål om at omfanget av spesialundervisningen skal reduseres til fordel for tilpasset opplæring er ikke nådd. Kunnskapsløftet kan ha legitimert en forsterket bruk av spesialundervisning i integrerte og segregerte settinger. Segregering har økt til tross for målet om inkludering. Kunnskapsløftet som desentralisert styringsreform kan innebære at det på lokalt nivå mangler kunnskap og strategier for å løse oppgavene.

17 Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Det er på nasjonalt plan i liten grad blitt satset på de pedagogiske strategiene og tilnærmingene som ut fra forskning har stor effekt på læring Tendensene tilknyttet mye individualisert undervisning kan ha bidratt til mer bruk av ansvar for egen læring, nivådifferensiering, spesialundervisning, og segregering av elever. Internasjonal forskning dokumenter at dette ikke har noen effekt på læring Samtidig er Kunnskapsløftet også en styringsreform som gjør at skoleeier har relativt stor frihet. Derfor kan det lokalt være iverksatt en rekke tiltak med god effekt på elevenes læring. Men siden det har vært lite nasjonal styring på innholdet i den pedagogiske praksis under Kunnskapsløftet, vil utvikling lokalt lett bli tilfeldig.

18 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forsknings- og utviklingsarbeid, evalueringer og annen type praktisk orientert forskning.