Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Transkript

1 Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen Wenche Rønning Nordlandsforskning

2 Oppdrag Forskning på Ny Giv - to overordnede problemstillinger: I hvilken grad fører deltakelse i intensivopplæringen til at elevene blir mer motivert for opplæring, oppnår bedre grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter og i større grad gjennomfører videregående opplæring? Hvordan kan resultatene under punkt 1. forstås og forklares? Prosjektet Klasseromsobservasjoner skal gi dybdebeskrivelser av intensivopplæringen og framskaffe kunnskap om: Planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen, herunder kunnskap om: Innholdselementer i undervisningen, Undervisningsstrategier, Vurderingsformer, og Klasseledelse. Kvaliteten på intensivopplæringen, herunder Hva som kan bidra til at målene med Overgangsprosjektet nås.

3 Metoder og utvalg Metodisk tilnærming: Intervju med rektor (tilrettelegging på skolenivå evt. spredningstiltak- og effekter) Video- og lydopptak av undervisningsøkter. Før- og etterintervju med lærer. Elevintervju. Dokumentstudier (planer, læremidler ) Utvalg og omfang på datainnsamling: Våren 2012: 20 skoler (Fase 1 og Fase 2) besøkes 2 ganger (før og etter påske) Våren 2013: 12 skoler; 8 gamle skoler - 4 fra Fase 1 og 4 fra Fase 2 pluss 4 nye Fase 3 skoler besøkes 2 ganger.

4 Teoretisk bakgrunn LPP Learning Promotion Potential (Tomlinson 2008) En effektiv undervisningsstrategi må ha: En læringsfunksjon stimulere nødvendige kognitive prosesser. En assisteringsfunksjon læreren må kunne gi eleven den nødvendige støtte i læringsprosessen. En overvåkingsfunksjon gi læreren mulighet til å følge elevens læringsprosess. Et motivasjonspotensial eleven må ønske å engasjere seg i læringsarbeidet. LPP i teorien eller i praksis? Når undervisning vurderes, må man også ta hensyn til innhold, tilpasning og kvaliteten på gjennomføring.

5 Fokusområder i studien Utvikling av grunnleggende ferdigheter Ferdighetssyklus plan, forsøk, vurdering, ny plan, forsøk etc. Ferdigheter nedbryting i delferdigheter og deretter sammenkobling; undervisning i ferdigheter en kompleks oppgave Vedvarende trening en utfordring i forhold til motivasjon. Motivasjon Attribusjonsteori: menneskers valg og anstrengelser influeres av deres mentale konstruksjoner synet på egne evner er regulert av hvorvidt vi tror en situasjon/et resultat kan påvirkes eller er gitt, og hvorvidt vi tror årsakene ligger innenfor eller utenfor oss selv. Våre attributional beliefs kan påvirkes Selvregulering/metakognisjon Metakognisjon: Kunnskap og bevissthet om egne kognitive prosesser og ressurser, Kontroll over prosessene

6 Elevenes motivational beliefs Motivational beliefs (Boekaerts 2002): Elevens oppfatninger om: Skolens ulike fagområder ( Hva skal vi med? ), Undervisningsmetoder ( Hvorfor gruppe jeg lærer best alene ) Egen effektivitet og måloppnåelse. Retningen på elevenes motivational beliefs positiv eller negativ - påvirker læringsarbeidet. Lærerne må derfor kjenne elevenes motivational beliefs

7 Boekaerts (2002) 8 prinsipper for motivasjonsarbeid: Lærer må ha kunnskap om elevenes motivational beliefs. Elever må få lykkes og hjelpes til å forstå hvorfor de lykkes og hva de kan gjøre videre. Meningsfulle læringsaktiviteter også utenfor skolens sfære. Elever må stimuleres til å ha fokus på mestring (mastery oriented) i stedet for å vise seg fram (ego-oriented). Elevene må bli bevisst egne motivational beliefs og hvordan det påvirker deres læringsarbeid; utvikling av metakognitive ferdigheter sentralt. Lærer og elev bør samarbeide om utvikling av læringsmål bidrar til elevens bevisstgjøring. Elever må trenes opp i et repertoar av strategier som kan anvendes for å nå målet og bevisstgjøres om hva som bør styre valgene. Lærere må være bevisst mulige målkonflikter for elevene og opptre fleksibelt.

8 Sentrale spørsmål Kartlegging av ferdigheter og motivational beliefs? Hva gjøres og hvordan? Planlegging og gjennomføring av systematisk arbeid med ferdigheter? Hva styrer lærernes planlegging og gjennomføring; valg av innhold, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer? Intensivopplæringens LPP? Hva skjer i klasserommet?

9 Områder, spørsmål og kilder Tema Forskningsspørsmål/-fokus Metode Forberedelse av lærerne for Hvordan ble lærerne valgt ut? Rektorintervju intensivopplæringen Planlegging av intensivopplæringen Innhold, metoder og nivå på opplæringen? Tilrettelegging ved skolen, spredning, foreldrekontakt etc. Vurdering av kompetanseutviklingen, og hva gjør lærerne bruk av fra kompetanseutviklingen. Dybdebeskrivelser av intensivopplæringen, slik den er planlagt, inkludert: Hvem planla/planlegger? Hvordan organiseres den? Hvordan kartlegges elevenes ferdigheter og motivasjon? Gjøres det bruk av verktøy fra de nasjonale sentrene? Utvalg av mål, innhold og metoder, og hva valgene baseres på? Evaluering av kvaliteten på intensivopplæringen, slik den er planlagt, etc. Dokumentasjon fra kompetanseutviklingen, sentrenes hjemmesider. Intervju med prosjektledere. Rektorintervju Lærerintervju (besøk 1). Lærerintervju Lærerintervju (besøk 1)

10 Områder, spørsmål og kilder forts. Elevenes perspektiver og forventninger Implementering av intensivopplæringen Kvalitet/effekt av intensivopplæringen Begrunnelser for deltakelse. Ønsker og forventninger til deltakelsen Dybdebeskrivelser av intensivopplæringen, inkludert: Lærernes planer for øktene som observeres, inkludert mål, strategier, og begrunnelser for valg. Lærernes beskrivelse av intensivopplæringen gjennom hele perioden. Undervisningsstrategier i bruk, vurderingsformer, klasseledelse I hvilken grad er intensivopplæringen forskjellig fra annen opplæring? Vurdering av kvaliteten på intensivopplæringen slik den er implementert, med fokus på hvilke elementer som bidrar til måloppnåelse for Ny Giv. Elevintervju (besøk 1) Dokumentasjon fra lærerne Lærerintervju etter øktene (besøk 1 og 2) Lærerintervju (besøk 2) Videoopptak av økter Sammenligning med funn fra SMULprosjektet. Lærerintervju (besøk 2) Elevintervju (besøk 2) LPP-analyser av opptak. Elevintervju (besøk2) Lærerintervju (besøk 2) Elevdata karakterer etc.

11 Har vært i kontakt med en del prosjektledere ift utvalg av skoler. Besøk 1 ved 19 av 20 skoler ferdig denne uka. Besøk 2: arbeidet starter etter påske. Har oppnådd god balanse mellom: Store og små skoler Fase 1 og Fase 2 skoler Utfordringer så langt: Rekruttering mange skoler har takket nei. Ikke mulighet til motivasjonsrunde. Frykt for at vi kommer for tett på? Manglende informasjon fra rektor til lærere.