Aktiv læring gjennom Newton

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktiv læring gjennom Newton"

Transkript

1 Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning

2 Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens og lærerens rolle ved aktiv læring Forutsetninger for å lykkes med Newtonrom og aktiv læring Erfaringer og tilrådinger etter arbeid med Newton i Salten

3 Aktiv læring hva og hvorfor? Aktiv læring Folkelig uttrykk for en læringsteori; ofte i motsetning til noe passivisering av elevene Elevaktive arbeidsmåter, frie arbeidsmåter, utforskende arbeidsmåte, vitenskapelig arbeidsmåte Mental aktivitet, men også fysisk Historisk perspektiv Sentralt i alle læreplaner siden Normalplanen av 1939 Demokratisk perspektiv Skape aktive, engasjerte unger som blir aktive, deltakende, nyskapende borgere i samfunnet Læringsteoretisk perspektiv Det er slik vi lærer best

4 Aktiv læring et læringsteoretisk utgangspunkt Elevens nærmeste utviklingssone (Vygotsky). Læring er avhengig av de begrepene og forestillingene ungene bringer med seg. Hvert individ har sine egne unike kunnskapsstrukturer, forestillinger og holdninger. Den lærende må selv, med hjelp og støtte, konstruere sin egen mening, sin egen kunnskap. Læring er kontekstuell og situert; vår forståelse er avhengig av den sammenhengen den ble utviklet i. Læring skjer bedre når vi, i forhandlinger med andre, utvikler en felles forståelse, felles kunnskap. Læring skjer når eleven får den nødvendige støtte og oppfølging/tilbakemelding i læringsprosessen stillasbygging (Bruner).

5 Aktiv læring i naturfag fire prinsipper Internasjonalt prosjekt (Hameyer et al 1995). Elevene utvikler sine egne ideer for utforsking, eksperimenter eller konstruksjonsarbeid. De søker etter utforskende metoder for å klargjøre og belyse de spørsmålene de finner meningsfulle. Elevene utforsker meningsfulle spørsmål eller problemer på grunnlag av sine egne ideer. De utforsker ideene og anvender ulike metoder. Elevene analyserer, diskuterer og evaluerer det de har funnet ut eller det de har konstruert; de stiller ut resultatene sine i klasserommet eller andre steder. Elevene får uttrykke sin forståelse av hva de har lært. De utveksler funn eller konstruktive resultater, og de trekker konklusjoner der det er mulig og passende. Prinsipper som deles av Newton-satsingen?

6 Newton-rom og aktiv læring Newton-rom gir mulighet for å kombinere teori og praksis; læringen skjer i en spennende, relevant kontekst for elevene. Jeg er fascinert av det tekniske, men ikke bare det tekniske, men også det praktiske. Vi blir veldig ofte farget av det teoretiske, det å lære den og den formelen, men kan vi egentlig bruke den når vi kommer ut i virkeligheten, kan vi bruke den når vi står der og skal felle det treet der, hvilken vinkel må vi ta? Jeg synes det er artig å kombinere praksis og teori, og jeg ser Newton som et sted der du kan kombinere disse tingene, mye mer enn det vi har mulighet for på skolene i dag.

7 Newton-rom og aktiv læring Newton-aktivitetene muliggjør differensiering tilpasning til den enkelte elev. Elevene blir nysgjerrige, motivert til å gå videre. Du kommer så nært på eleven, skjønner du? De var delt opp i grupper, og vi la opplegget opp slik at de skulle dra ut, og så komme tilbake, som stasjonsarbeid, du kunne gjøre det i ditt eget tempo, de kom tilbake og så tok vi en oppsummering av hva de hadde funnet ut av de forsøkene mine, hvordan gikk det, og så ei anna gruppa, hva fant dere ut, så det ble hele tiden en nysgjerrighet blant elevene som jeg synes bidro til at vi fikk lyst til å få dette til. Vi følte at de hadde faktisk lyst til å dra ut til det punktet der med den GPSen og se hva er det vi finner der

8 Newton-rom og aktiv læring Newton-aktivitetene muliggjør at elevene konstruerer sin egen mening, sin egen kunnskap. Jeg synes det er spennende det der at de oppdager ting selv, og så blir den der kunnskapen, den fester seg bedre, tror nå jeg, du må liksom reflektere selv. Da er den din, ikke sant, i stedet for at jeg gulper det opp for deg. Sånn sett er Newton veldig ålreit.

9 Aktiv læring gjennom Newton Lærerens rolle Lærer må være kreativ og tilpasse undervisning til elevenes ståsted den nærmeste utviklingssonen. Lærer må gjøre undervisningen unik. Man må være litt kreativ, litt åpen for hva som fenger elevene. En ting er hva som fenger en 4. klassing, noe annet er det med en 10. klassing, men vi visste jo at de som nå skulle komme, det var ungdomsskoleelever, og vi måtte sette det på deres nivå. De som skal lage Newton må ha glød og engasjement, de må synes at naturfag og matematikk er spennende. Og det må lages slik at man kan si at Nå får du være med på et tilbud som vi ikke har råd til på skolen vår; dere kan være med på å trigge elevene til å gjøre noe helt annet. I stedet for å bare sitte og se på video om noe, så får vi nå dra ut og gjøre det selv. Den der praktiske delen av Newton, jeg synes i hvert fall at den er ganske viktig

10 Aktiv læring gjennom Newton Lærerens rolle Lærer må støtte elevens læringsprosess stillasbygging. Når vi holdt på med de forsøkene, så ble det slik at hvordan fant du det, hvorfor ble det slik, få dem til å tenke etter hvorfor ting blir som de blir. Elevene selv skal lære seg til å tenke, at de selv må finne ut av løsningene, problemstillinger Jeg liker ikke det der å servere dem at sånn skal det være. Du må trigge dem litt, og plutselig så hører du de sier: tro om det kan være fordi Og så tenker du: Yes! Skjønner du? Da har du fått noen til å tenke, det blir litt annerledes, og ikke bare stå foran og presentere at sånn og sånn skal det være.

11 Aktiv læring gjennom Newton Lærerens rolle Lærer må være kompetent, kunne sitt fag, for å kunne fylle rollen sin ved elevaktive arbeidsmåter. Sånn sett er Newton veldig ålreit. når man er trygg på seg selv, så vet man hva man formidler til elevene. Når jeg føler meg trygg på det jeg gjør, og sikker og entusiastisk, da kan jeg leke med elevene, jeg kan vite om jeg skal hanke dem litt inn der, eller kanskje gi dem retning sånn at kanskje dere skal gå litt i den retningen og begynne å tenke litt slik. Fordi du vet at det finnes alternativer, og da er man som fagperson trygg på seg selv, og det er spennende og gir muligheter for elevene, men til syvende og sist må de finne retningen selv og spørre hvorfor tror dere det ble slik det ble.

12 Aktiv læring gjennom Newton Elevens rolle Læring skjer samhandling med alle; vi utvikler felles forståelse, felles kunnskap. Det ble liksom en god kombinasjon av det teoretiske og det praktiske, og jeg så jo at de som hadde gode kunnskaper på forhånd, de hekter ting veldig fort, og så ble det så bra at i stedet for at jeg sa det, så sa elevene det selv: Ja, men vet ikke du Øyvind, et det er jo fordi sånn og sånn Og dermed så får du en forsterkning av læringen, tror nå jeg, for da blir det elevene selv som på en måte formidler læringen til hverandre, og det synes jeg er viktig, jeg liker det.

13 Erfaringer fra arbeidet i Salten Newton ga oss muligheten til å være i en kreativ blomstringsfase en etterlengtet mulighet for de som brenner for faget. Stort engasjement og kreativitet på lærersiden. Tidkrevende å forankre arbeidet hos skoleeier. Interesse og engasjement fra deler av næringslivet; skaper nye og spennende relasjoner. Newton er et nybrottsarbeid på mange felt: Organisasjonen skole; tid, ressurser, planlegging og koordinering Innholdsmessig; kompetanse i fag, arbeidsmåter, bruk av teknologi/annet utstyr Finansiering Regionalt/interkommunalt samarbeid en forutseting i distrikts- Norge

14 Tilrådinger for videre arbeid Organisasjonsmodell må utvikles; klargjøring av roller og ansvar for First Scandinavia, skoleeier, skoleleder, involverte lærere, deltakere fra næringslivet, kompetansemiljø Fortsatt fokus på forankring hos skoleeier; skoleleder må motiveres og ansvarliggjøres; forankring på skolenivå. Tilrettelegging for interkommunalt/regionalt samarbeid muliggjør utnytting av ressursene. Systematisk utprøving og revidering av Newton-aktivitetene. Systematisk innsamling av gode eksempler. Utvikle finansielle løsninger som muliggjør realisering i alle kommuner/fylkeskommuner det likeverdige skoletilbudet. Involvere fylkeskommunene sterkt har ressurser (faglige og økonomiske), overtar Newton-elevene Newton-konseptet må ha bredde; elektroniske verktøy, mobile og faste Newton-rom, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling for lærere Newton-konseptet må være fleksibelt; skole-norge er mangfoldig likeverdig skoletilbud forutsetter tilpasninger lokalt.

15 Det mobile Newton-rommet Mobile lærere Newton-dag(er) for elever Newton lærernettverk Mulige tiltak innen et Newtonrammeverk Modellundervisning Newton-rom ute og inne Det virtuelle Newton-rommet Newton lærerkurs Lokale Newton-lærere

16 Forventninger til Newton Jeg synes ikke det skal bare være greit nok, det skal være litt supert, skjønner du? Sånn at vi må få det opp på det supre nivået der, utstyrsmessig, sånn jeg sa i sted, at det skal være litt forut, for jeg føler at skolen, den er ikke forut på det området, og Newton må på en måte være trekkplasteret. Kjempebra opplegg som ikke gjøres i skolen, og det må være utstyr som ikke brukes i skolene, for det er så mange tilbud om både det ene og det andre, så hvis vi skal prioritere Newton så må det være i første divisjon

17 Forventninger til Newton Mobilt Newton-rom: Noe mer mobilt, ja. Jeg ser jo for meg en sånn distré professor som kommer kjørende der med en bil, og inni der er det bare et sånn vanvittig galleri av de mest vidunderlige tekniske duppeditter, og så får vi kanskje noen gutter til å gå inn for å se, og litt sånn spennende ting som kan fenge jentene, det hadde vært spennende, ja hvorfor ikke? Et rullende teknisk laboratorium

18 Newton naturfag og teknologisekken? Mange sammenligner Newton med Den kulturelle Skolesekken; kan en lignende tilnærming benyttes? Hvis du ser på Den Kulturelle Skolesekken, så har jo det blitt halleluja for skolene, for det har jo vært en satsing på kulturelle opplevelser, for alle trinn, og det har også vært en pott du kunne søke om penger på, men det har aldri vært noe slikt i forhold til naturfag, ikke sant, og så plutselig så har du det, at kanskje Newton kunne bli et sted der du kan nappe ned i noe, du kan dypsøke litt mer for å lære noe mer enn bare det som står i boka. Forsøksrom, en blomstringsstue for naturfag, jeg synes det er en spennende og god ide.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag.

Newton. - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Newton - et landsdekkende samarbeid for å øke elevenes kompetanse i realfag. Nasjonalt forankret Utvikling av Newtonkonseptet er finansiert av Utdanningsdirektoratet, StatoilHydro og Tekna. Lokal prosjektgruppe...

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen Wenche Rønning Nordlandsforskning Oppdrag Forskning på Ny Giv - to overordnede problemstillinger: I hvilken grad fører deltakelse i intensivopplæringen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Elevenes egenvurdring,

Elevenes egenvurdring, Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende

Detaljer

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag Elever ved Elvebakken videregående skole omdanner energi ved hjelp av en peltonturbin. Trenger flere med energi Når dagens elever i videregående skole

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Invitasjon til Newton nettverksmøte Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverkssamling

Invitasjon til Newton nettverkssamling Invitasjon til Newton nettverkssamling BODØ 23. - 24. OKTOBER 2014 Vi ønsker hjertelig velkommen til den 9. nasjonale Newton nettverkssamling. Som tidligere legges det opp til to inspirerende dager med

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

Håndbok for prosjekteier

Håndbok for prosjekteier Denne håndboka inneholder alle elementer som er viktige i utviklingen av en Newton-modul. Noe av innholdet vil være standardisert av FIRST Scandinavia, mens andre elementer må utvikles av den enkelte prosjekteier.

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter

Detaljer

Sammen leker vi matematikk

Sammen leker vi matematikk Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Spørreskjema til elever med 2BI

Spørreskjema til elever med 2BI Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og

Detaljer

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv KONSTRUKTIVISME Hvordan lærer elever? Er noen arbeidsmåter mer effektive enn andre? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknikk Universitetet i Bergen 22. Februar 2007 Hvorfor skårer vi middelmådig

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer

Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Praksiseksempel fra Høgskolen i Lillehammer Berit Dahl Prosessveileder Senter for Livslang Læring Utdrag fra rammeverket: UH skal bidra med kompetanse og faglig veiledning i nettverkene. Det faglige bidraget

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Språk og skriveferdigheter

Språk og skriveferdigheter Språk og skriveferdigheter Barneskole 5 til 10 år Barneskole Vi gir deg løsninger innenfor alle fagområder som; leseferdighet, matematikk, naturfag, samfunnsfag og design og ingeniørfag. Alltid med fokus

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Spørreskjema til elever på VK1

Spørreskjema til elever på VK1 Spørreskjema til elever på VK1 F1. Kjønn: Jente Gutt F2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

«Det gjemmer seg i deg»

«Det gjemmer seg i deg» TITTEL «DET GJEMMMER SEG I DEG» En DKS-produksjon for 1. trinn, med Visuelle kunstfag og Drama som fagområde. Laget av kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik Lossius, Henriette Nilssen Bakken,

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1

Ditt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Ditt barn kan skrive Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Barn skriver fra de er små. Barn introduserer seg selv til skrivingen ved å være nysgjerrige, prøve seg fram og oppdage sammenhengene etter hvert.

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Entreprenørskap i Verranskolen

Entreprenørskap i Verranskolen VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

Sammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013

Sammen blir vi sterke! Prosjekt X. Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013 Sammen blir vi sterke! Prosjekt X Matematikksatsingen i Nord-Gudbrandsdalen Svein H. Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo 2.April 2013 Hvorfor kompetanseheving? Elevene synes matematikk er kjedelig Elevene tror

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA Realfagskommune - Nes Cato Tandberg HiOA Realfag for barn mellom 1 år og 8 år Barnehagen Natur, Helse og Bevegelse Turdag Språk, tekst og matematikk Rammeplan, temahefter Natur, miljø og teknikk Antall,

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer