Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen"

Transkript

1 Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015

2 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting

3 Overordnet budskap The biggest effects on student learning occur when teachers become learners of their own teaching, and when students become their own teachers. J. Hattie

4 Hva gir læring? Elever som blir motivert og engasjert og at fagstoff bygger på videre på elevenes forkunnskaper Elever som får mulighet å utforske, forklare og utvide sin kunnskap og forståelse. At vurdering er integrert i undervisningen og at det stilles forventninger og krav til elevene («læringstrykk») At det er variasjon i undervisningsmetoder 4

5 Positivt og støttende læringsmiljø Holdninger Vurderingspraksis Organisering og innhold

6 Noen utfordringer for norsk undervisning? Fortsatt mye aktivitet og engasjement, men trenger et sterkere søkelys på læringsmål? Større repertoar i bruk av læringsstrategier, særlig det metakognitive aspektet ved læringen (f eks. Hva er det jeg ikke forstår nå? )? Mer faglig oppsummering og tilbakemelding? Sterkere læringstrykk gjennom høyere forventning om mestring av høye og klare mål

7 Flere utfordringer? Gjøre elevenes læring mer visible. Øke samarbeid i læringsarbeidet. Klasserommet er viktig som felles læringsarena. Passivitet er særlig et problem i forhold til svake elever for ikke å bli overlatt til seg selv og sin egen selvregulering Elevene opplever ikke relevans og de mangler motivasjon

8 Hørt det før? Hvor sant??? Læreplanene er for omfattende Læreplanene er for upresise Læreplanene gir for lite hjelp til lærere i planlegging av undervisning/læring Læreplanene er for teoretiske

9 Husk: Læreboka er ikke læreplanen og den er for omfattende

10 HVILKE KONSEKVENSER HAR DETTE FOR MIN UNDERVISNING? 10

11 5E-modellen Engage Explore Explain Elaborate - Evaluate Oversatt og tilpasset til norsk fra Bybee mfl. Se 11

12 Hvordan knytter vi miljø og energiforsyning?

13

14

15

16 Miljø og energiforsyning

17 5E-modellen kort oppsummert Engasjere: Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper Utforske: Legge til rette for å undersøke, samle informasjon, ta beslutninger Forklare: Fra «hverdagsspråk» til faglige begreper og forklaringer Utvide: Anvende fagkunnskap i nye kontekster Vurdere: Egenvurdering (elev), underveisvurdering og sluttvurdering

18

19 Verktøykasse Vi trenger en verktøykasse som kan skape variasjon i undervisningen Forsøk Grubleoppgaver/grubletegning Diskusjonsoppgaver/argumentering Korte skriveoppgaver: hva vet jeg om. Ekskursjoner Hva betyr dette temaet for meg, i mitt liv, i mitt yrkesvalg?

20 Variasjon er grunnlag for tilpasset opplæring Variasjon i bruk av lærestoff Variasjon i bruk av arbeidsmåter Variasjon i bruk av læremidler Variasjon i organisering Variasjon i intensitet Variasjon i bruk av læringsarenaer 20

21 Muntlige ferdigheter Snakke fag argumentere diskutere bruke fagbegreper Grubletegninger (naturfag) (eks:vedfyring, Varm sol) Grubleoppgaver (fysikk og naturfag)

22 Grubletegninger Grubletegninger er tegninger med personer som diskuterer en naturfaglige problemstilling fra dagliglivet. Personene på tegningene kommer med flere alternative synspunkter. Elevene kan ta tak i de ulike synspunktene, argumentere for hvorfor de er riktige eller ikke og utvikle ideene videre. Grubletegningene skal skape diskusjoner og stimulere til naturfaglig tenkning. Grubletegningene har ikke nødvendigvis ett riktig svar. I flere tilfeller blir det eneste fornuftige svaret: Det er avhengig av. Selv tilsynelatende enkle situasjoner kan vise seg å ha flere mulig kompliserende faktorer når de blir gått litt etter i sømmene.

23

24 Veiledning til læreplanen Vise eksempler på hvordan læreplanen kan forstås og settes ut i praksis i hovedområdene Fenomener og stoffer og Forskerspiren Her finnes tips og råd om innhold, arbeidsmåter, tilpasset opplæring, arbeid med grunnleggende ferdigheter og vurdering Veiledning til læreplan i naturfag Støttemateriell til veiledningen

25 Kognitive mål: Både kognitive mål og ferdighetsmål Spesielt innenfor bærekraftig utvikling og Ernæring og helse Ferdighetsmål: Finner vi i Forskerspiren og i Energi for framtiden

26 Den kognitive grøfta «Grøftene» Aktivitetsgrøfta

27 Tredelt taksonomi som er brukt i læreplanarbeidet for fag (Blooms taksonomi): Kompetansenivå Kompetansekrav Lavt nivå: Middels nivå: Høyt nivå: Reprodusere, gjengi Anvende Analyse og vurdering 27

28 Tredelt ferdighetsstige Kompetansenivå Lavt nivå Kompetansekrav Delta, gjenkjenne, oppfatte Middels nivå Høyt nivå Etterligne, justere, beherske Komplekse, sammensatte ferdigheter, utvikle, produsere, fornye

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering 5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest

Detaljer

Ny veiledning til læreplanen i naturfag

Ny veiledning til læreplanen i naturfag Ny veiledning til læreplanen i naturfag «Hva har du lært på skolen i dag?» Lillestrøm 14. oktober 2013 Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Overordnet budskap ord for timen The biggest effects on student learning

Detaljer

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge»

Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Bodø 24. oktober 2014 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Grunnskolen Arbeidet med revisjon av læreplaner er avsluttet Grunnleggende ferdigheter har

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate 5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

FYR-samling Gardermoen april. Kompetanser i FYR og framtid

FYR-samling Gardermoen april. Kompetanser i FYR og framtid FYR-samling Gardermoen 21.-22.april Kompetanser i FYR og framtid Jon-Edvard Uleberg ved Charlottenlund videregående skole, knutepunktskole i Sør-Trøndelag FYR-prosjektet: En storstilt investering i kunnskap

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner: Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen Wenche Rønning Nordlandsforskning Oppdrag Forskning på Ny Giv - to overordnede problemstillinger: I hvilken grad fører deltakelse i intensivopplæringen

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG 14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson Sammenhengen mellom undervisning og

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1 Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/

Detaljer

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Læring og kompetanse. Line Tyrdal Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet

Detaljer

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan? Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan? trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering FYR Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering Hvorfor FYR? - Elevene ser ikke nytten av fellesfagene - Fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram - Ønsket resultat: Øke andelen som består

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar. 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 ÅRSPLAN Fag: Engelsk fordypning Lærer: Lise Maria Flåm/Ina Hernar 10. trinn 2016/2017 Læreverk: On the Move 3 FORDYPNING I ENGELSK Formål med faget Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E.

Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E. Oslo VO Sinsen Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF Oslo VO Sinsen Ranveig E. Prøven Eksempel på RKV Top / Down Oslo VO Sinsen Rammene rundt

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING

VURDERING FOR LÆRING VURDERING FOR LÆRING 1 Du som foresatt og elev skal kjenne til skolens satsing på vurdering for læring slik at du kan støtte opp om ditt barns læring. Alle skolene i Tinn Kommune er i disse dager i gang

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

What does it mean to be a good mathematics teacher? Tor Arne Mjølund

What does it mean to be a good mathematics teacher? Tor Arne Mjølund What does it mean to be a good mathematics teacher? Tor Arne Mjølund 10.10. 2016 Hva gir god matematikklæring? Læreren er god til å lære fra seg Læreren er god til å forklare eller (svar fra elevundersøkelse

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/

Detaljer

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato: Sosial kompetanse/ psykososialt læringsmiljø (O) Lesing (S) Skolen utvikler elevenes sosiale kompetanse gjennom - en felles strategi i den sosialpedagogiske planen, programmet ART (for enkelte elevgrupper

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Planlegge for læring

Planlegge for læring Planlegge for læring Lokalt arbeid med læreplaner Skoler og skoleeiere skal tilrettelegge for at elevene utvikler kompetanse i tråd med læreplanverket opplæringen er tilpasset progresjonen i læreplanene

Detaljer

Praktisk arbeid gir læring

Praktisk arbeid gir læring Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag

Detaljer

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere

Detaljer

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Lesing i yrkesfag LYF Modulplan for hele kurset Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Generell kompetanse: Deltakerne skal få økt kompetanse på områdene lesing, læring og vurdering for å kunne

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte 2014. John Donne, fotball og matematikklæring. Tor Arne Mjølund

Norsk matematikkråd Årsmøte 2014. John Donne, fotball og matematikklæring. Tor Arne Mjølund Norsk matematikkråd Årsmøte 2014 John Donne, fotball og matematikklæring Tor Arne Mjølund Our work is driven by the desire to transform classrooms into communities of mathematicians: places where students

Detaljer

GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN.

GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN. GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ 8.- 10 TRINN. Innholdsfortegnelse Formål Fagets egenart Vurdering Kompetansemål Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer