Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta

Transkript

1 Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Bodø, Utdanningens funksjoner (Biesta 1. Kvalifisering (ekstern validitet) Biesta,, 2009) 2.Sosialisering (innarbeide samfunnets normer og regler) 3.Subjektifisering Subjektifisering (uavhengig av normer, fremmer individets utvikling) Konflikt: klare mål m l som fremmer funksjon 1 og 2, hemmer funksjon 3. Utdanning Styrt av standardiserte mål m l = sterk form for utdanningssystem Rom for den individuelle egenhet = svak form for utdanningssystem Biesta hevder: Dagens sterke systemer er i bunn og grunn svake. De fører f til stagnasjon og liten kreativitet. Bygger utdanningen kun på forutbestemte mål, og sluttresultatet handler om å måle i hvilken grad disse er oppnådd, vil ikke samfunnet utvikle seg (McKernan,2010). Vurderingens funksjoner Vurderingslinjen Accountability (ofte overfladisk, ekstern) Sertifisering (Ekstern og intern, mer omfattend Evaluering Psykometrisk Ekstern Vurdering Personlig Indre Støtte læring og undervisning (Intern, omfattende) Vedvarende vurdering Utvikle evnen til selvregulering hos elevene internasjonale nasjonale regionale skole Evaluering av systemet klasse prøver prosjekt mappe mappe indv. frem- over- melding Vurdering av og for læring 1

2 Vurdering er prosessen som informerer bestemmelser påp et: Eksternt nivå (internasjonalt/ nasjonalt) Regionalt nivå Skolenivå Klassenivå Individuelt nivå Personlig nivå Læringens møteplass m (The instructional encounter) vurdering læring tilbake og fremovermelding undervisning Vurdering for læring (VfL) er en del av den daglige virksomheten elever, lærere og medelever gjør ved at de søker, reflekterer over og responderer til informasjon samlet inn ved hjelp av dialoger, presentasjoner og observasjoner på måter som fremmer kontinuerlig læring. Utvikling av vedvarende vurdering og læring kartlegger eget kunnskapsnivå og eventuelle gap. føler de har en aktiv rolle og kan påvirke læringsdialogen deltar i planlegging av undervisnings og vurderings prosesser utvikler tro på egen vurdering, kunnskapsproduksjon innarbeider en kritisk holdning til ekstern informasjon og egen kunnskapsproduksjon Sterkt omarbeidet fra Boud & Falchikov, 2005 Assessment (vurdering) er en gruppe prosesser vi bruker når n r vi prøver å forstå og trekker slutninger om elevenes læringsprosesser, l fremgang og læringsutbytte l (Smith, 2001). vurderingspraksis praksis Kommunikasjon mellom lærer og elev Det er påp grasrotnivået i møtet m mellom lærer og elev at endringer kan skje og at motivasjon for læring l kan styrkes. Vurdering av elevenes læring forskning forskrifter Tilbakemelding: informasjon som gies til eleven om læring som har funnet sted inntil nå, altså vurdering av læring (Smith,( 2009). 2

3 Fremovermelding Fremovermelding: informasjon eleven får om prosesser og fokus for fremtidig læring i lys av analyse av dokumentasjon om tidligere læring. Informasjonen blir brukt til å forme fremtidig læring i arbeidet med å nærme seg et klart definert mål (Smith, 2009). Det er her kjernen i formativ vurdering ligger Fremovermelding Effektive fremovermelding: Hvor går g r jeg? Feed up Hvordan gjør r jeg det? Feed back Hva er neste steg? Feed forward Hattie & Timperley, 2007 Litt mer om fremovermelding Hovedpunkter i formativ vurdering så fort som mulig ros, deretter detaljert korrigerende informasjon plan for videre arbeid fremovermelding er mer avhengig av kvalitet enn av kvantitet - tydelig Black & Wiliam, 1998 karakterer Lepper & Greene, 1975 tegninger Dele suksess kriterier med elevene Tenkespørsmål, ikke retoriske spørsm rsmål Tydelige kommentarer, ingen karakterer Medelev og egen vurdering (tilbake og fremovermelding) Formativ bruk av summative prøver ( Omarbeidet fra Black & Wiliam,, 2009) s bruk av avhenger av: Forståelsen av tilbakemeldingen/fremovermeldingen Den forventete nyttigheten av tilbakemeldingen/fremovermeldingen Sin egen mestringsfølelse, klarer jeg dette? Relasjonen med læreren, tillit, trygghet It is just-in in-time, just-for for-me information delivered when and where it can do the most good. Brookhart,,

4 Equity Balansen mellom fairness og justice. fairness justice Dynamisk vurdering Hva er mulig fremgang med voksen hjelp? Evnen til å lære og til å assimilere undervisningen. Alle kan lære om de får nok tid og hjelp! Reuben Feuerstein Samspillet mellom vurdering og motivasjon Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende n ståsted sted og ønsket ståsted sted som oppleves som en positiv utilfredshet: Dette er noe jeg kan klare. Om eleven føler f at Dette klarer jeg ikke, har det en negativ virking påp motivasjon for læring, og der er fare for at eleven velger å gi opp. Sesjon for grunnskolelærere Litt mer om vurdering og noen praktiske ideer 16:15-18:00 Alle kan lære Ydmykhet Noen praktiske eksempler Jazz Vurdering Varder Læreren må ha en verktøykasse som er innholdsrik. Det er målet med vurderingen som bestemmer verktøyet. Forskjellig mål, forskjellig verktøy. Vurdere læring Chagall 4

5 Så er spørsmålet, hvordan gjør vi dette? Hvilke verktøy? Todimisjonert karaktersetting Medelevvurdering Egenvurdering Vurderingsrubrikker Mappevurdering Alternative prøveformater Elevsamtaler bestemmer vurderingsfokus Report cards in classes with diversity Måloppnåelse 1 (over) 2(ved) 3 (under) fremgang A Tim Jane B Phil C D E Jim F Sue (Tomlinson 2001) Tim A1 Jane A3 Phil B2 Jim E1 Sue F3 Medelevvurdering Medelevvurdering, lite (eller ingen) medelev karaktersetting Fremovermelding på prestasjon (skriftlig, muntlig eller annen) Hvorfor? Utenfor klassen 2. lager et utkast av oppgaven Medelevvurdering 4. reviderer for innlevering 5. Læreren vurderer og forbereder Elever er mer åpne for fremovermelding fra likestilte Fremovermeldingen er mindre formell Mye læring finner sted ved å gi fremovermelding til andre I klassen 1. Diskusjon om kriterier og 3. diskuterer hverandres utkast 6. får oppgaven, læreren leder diskusjon om Handley, Price & Millar, 2008 Egenvurdering av prøver tar prøven Læreren samler inn prøvene, retter dem, men skriver ingenting på prøvepapirene. Læreren gir prøvene tilbake til elevene. tar prøven en gang til i grupper og rapporterer gruppeløsningen til klassen. Hver elev retter sin prøve, setter karakter og gir den til læreren. Læreren setter den endelige karakteren. 5