PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012"

Transkript

1 PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012

2 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier har vært på gang lenge, f.eks. TIMSS Bygger på samme/lik metodologi-sterkere tilknytning til policy utvikling enn før. Ikke individuelle prøver men en måling av hele systemet. (7 timers prøve tatt på to timer) Sammenlikning mellom land rangering Lesing, matematikk og naturfag i et nyt perspektiv. Ikke basert på læreplaner som TIMSS, måler ikke baklengs men de ferdigheter man antar at unge mennesker vil trenge i fremtiden (ikke lett altså).

3 Reading Literacy PISA 2009 Reading Framework-Bok på over 60 sider. PISA 2000 Reading literacy is understanding, using and reflecting on written texts, in order to achieve one s goals, to develop one s knowledge and potential, and to participate in society. PISA 2009 Reading literacy is understanding, using, reflecting on and engaging with written texts, in order to achieve one s goals, to develop one s knowledge and potential, and to participate in society. Endringen tar på elektroniske tester i PISA 2009 (ERA) men ferdigheten blir faktisk mye mer komplisert med elektroniske prøver. Nytt rammeverk blir nå utviklet som tar bedre hensyn til elektroniske prøver og nye definisjoner av de ferdighetene som skal måles. Kan bli problematisk siden trenden brytes.

4 Hva får man ut av dette? Retrieving information; Forming a broad understanding; Developing an interpretation; Reflecting on and evaluating the content of a text; Reflecting on and evaluating the form of a text.

5 Blir redusert til tre skalaer Access and retrieve; Integrate and interpret; Reflect and evaluate Ikke mange nok items til å lage fem skalaer. Man kan tenke på at disse parrene av begrep kanskje ikke passer helt sammen selvom man lager en skala av hvert par.

6 Relationship between the reading framework and the aspect subscales Dette blir sikkert veldig mye endret for PISA 2015 som blir en elektronisk prøve.

7 Hvor kommer studiene fra? Hvordan kan man vite hvilke ferdigheter trenges etter ti år eller lengere tid? UMULIG eller hva? Filmskole på Island! Absurd eller ikke? Vi kan ikke engang med sikkerhet si hva skjer etter ti år. Men man gjetter og teoriserer og man skriver ned et nøyaktig rammeverk som beskriver ferdighetene og deres sammenheng og hvordan de skal måles. Og lager en test som måler dette eller hva? Men politisk ledelse har oppdaget at evidence based policy making er et kraftig verktøy. (OECD-IEA representasjon) Den gamle situasjonen hvor man brukte milljoner på studier og de ble stilt opp ved siden av personlige historier er sannsynligvis over nå. Evidence based policy er nøkkelordet nå. PISA resultater kommer hvert tredje år. TIMSS hvert fjerde år, PIRLS hvert femte år. Og hva har vi lært av alt det? Og hva opplever man som de viktigste resultatene.

8 Kausalitet- et problem eller ikke? Alle nåværende internasjonale studier er korrelasjonelle av natur. Og kross-seksjonelle hvis man ser på dem over tid. Nye elever og nye oppgaver hver gang. Sier egentlig ingenting om kausalitet selvom de veldig ofte blir tolket slik, spesielt av politikere. Samme resultater blir brukt på forskjellig måte, ofte nesten paradoksalt. Eksempel: variabilitet mellom skoler.-politiske tolkninger. Men hvor ofte trenger man å se en korrelasjon til å kunne si noe om kausalitet? Det som blir kalt trend i PISA er det egentlig ikke, utifra en korrekt forståelse av begrepet. Hvordan kan man da si noe bestemt om endring over tid? When measuring change, don t change the measure.

9 Hvordan blir resultatene brukt?

10 Rangering hva sier den?

11 Forandring over tid

12 Over tid-antall land

13 Proporsjon elever på hvert trinn PISA diskriminerer dårlig mellom de beste og mellom de dårligste. Best på midten. Forbedres med adaptive prøver, forhåpentligvis!

14 Variabilitet mellom og innen for skoler

15 Regioner

16 Nordiske land-lesing

17 Nordiske land-matematikk

18 Nordiske land-naturfag

19 Økonomi-GDP

20 Sammenlikne skoler

21 Hvilken nytte er av dette? Prestisje å være høyt i tabellene? Er det å være høyt i tabellene tegn på et godt utdanningssystem? Hvorfor blir de nordiske land mer og mer like? Nytten er sannsynligvis en grundig kritisk analyse innen for hvert land, basert på egne premisser og forhold. Spørsmålstegn ved internasjonelle sammenlikninger.

22 Hva trenger vi nå?

23 Hva vet vi nå? Vi har rikelig med korrelasjonelle data på hvordan utdanningssystemene fungerer. Egentlig så mye at vi har problemer med å tolke motstridende resultater. (f.eks. PISA og TIMSS) Vi vet veldig lite om kausalitet. Vi vet at ingenting i dette er enkelt, multidimensjonelle sammenhenger. Multinivåanalyser (Multilevel) blir brukt-men ikke alle forstår dem.

24 Sammenhenger Vi vet at sammenhenger mellom variabler er ikke de samme i alle land. I Danmark spiller f.eks. Socioøkonomisk status en dobbelt så stor rolle som på Island. Men vi er enige om at en variabel er kanskje den aller viktigste og det er: Læreren og hva han gjør. Men det finnes ikke nokk data på det.

25 Dokumentasjon Våre utdanningssystemer har aldri vært så godt dokumentert. Vi trenger kanskje ikke mer data, men vi trenger brukbare forklaringer på hva virker og hvorfor. Og jeg tror vi er på vei dit. Men: Vi vet alt for lite om hva som foregår i klassene. Vi kjenner litt til læreres holdninger og til hva de sier at de gjør. Men ingenting sier at de gjør som de sier. (TALIS) Eksempel med Direct tranmission vs. Constructivism

26 Hva mangler vi? Hva gjør en effektiv lærer? Ikke enkelt på noen måte, samspill av utallige variabler. Hva er kausale sammenhenger? Det samme virker sannsynligvis ikke i ulike land og kulturer. Det nytter ikke at alle lærere reiser til Singapore! Og det nytter ikke å stirre på hva man gjør i Finland. Vi må alle gjøre våre egne analyser, i vår egen sammenheng. Og de må bygge på best mulige målinger. PISA har fordeler og ulemper men gjør sammenlikninger mulige selvom man kan spørre seg om nytten av dem. Og i noen tilfeller er ulikheter mellom land noe som hjelper. Men først og fremst er PISA basert på et solid grunnlag som naturligvis er ikke hevet over kritikk og som man må være våken overfor. Dette er ikke den endelige metoden til å måle utdanningssystemets prestasjon men en av dem.

27 Hvilken effekt har PISA hatt? Økt vekt på tester og målinger. Nye definisjoner av grunnleggende ferdigheter. Kanskje en innsnevring av det skolen lærer elevene sine og i noen tilfeller et bredere grunnlag. Men stor effekt likevel på mange nivåer. På:Lærere, kommuner, ministerier, læreplaner o.s.v. Og mange av dem veldig positive.

28 Et Islandsk eksempel Ny læreplan for grunnskolen Begrepet LÆSI Literacy for første gang systematisk brukt og for mer enn bare lesing.

29 Konklusjon 1 Har vi svart på noen av spørsmålene om hva virker i utdanning med PISA eller andre internasjonelle studier? Noen spørsmål har vi svaret, men vi har reist veldig mange andre spørsmål som vi ikke kan finne svar på andre steder enn hjemme hos oss selv. Vi kan alle lære en del fra andre land, men sjeldent eller aldri kan vi applisere det direkte hjemme hos oss.

30 Konklusjon 2 Derfor trenger vi en kritisk gjennomgang av både metoder og resultater fra internasjonelle studier, ikke bare om hvordan de fungerer i sin helhet men også i ulike land. Vi skal ikke fristes til å tro at en høy rangering garanterer et godt resultatprøv å snakke med Finske lærere og høre hva de sier! Og vi må fortsette å være kritiske og stille vanskelige spørsmål om utdanningen. PISA gjør det ikke for oss. Og vi må bygge dem på data men ikke på tro eller holdninger bare. Jeg tror vi må være litt gammeldags og positivistiske.

31 Og ikke glemme hva som er viktigst. Ministerium Distrikt Skole Foreldre Lærere Hva skal de alle sammen gjøre?

Hvordan står det til med lesingen?

Hvordan står det til med lesingen? Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende

Detaljer

Skole og velferd: Hvordan vet vi hva som gir fremgang? Evalueringskonferansen 2014

Skole og velferd: Hvordan vet vi hva som gir fremgang? Evalueringskonferansen 2014 Skole og velferd: Hvordan vet vi hva som gir fremgang? Evalueringskonferansen 2014 Utvikling i norsk skole hvordan måles den? Noen kritiske påstander og kommentarer PISA og øvrige undersøkelser måler

Detaljer

Oppfølging etter PISA

Oppfølging etter PISA Oppfølging etter PISA Hva viser PISA og hva fører det til? Kunnskapsgrunnlaget Norsk deltakelse i internasjonale studier Hovedfunn fra PISA PISA Problem Solving Hvor står vi hvor går vi? Noen kritiske

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Forskning på voksnes leseferdigheter

Forskning på voksnes leseferdigheter Forskning på voksnes leseferdigheter Nasjonal lesekonferanse Stavanger 27.05.10 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger av voksnes

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn

Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Denne presentasjonen bygger på kapittel 4 i boka L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.

Detaljer

Forskning på voksnes leseferdigheter

Forskning på voksnes leseferdigheter Forskning på voksnes leseferdigheter Seminar Nasjonalt Leseløft 2010 2014 Hamar 18.03.2010 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater PISA og PIRLS Om norske elevers leseresultater av Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Programme

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen

Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen Resultatene fra IALS, ALL og PIAAC sett i et norsk og et internasjonalt perspektiv Egil Gabrielsen Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Nasjonalt leseår og bibliotekene

Nasjonalt leseår og bibliotekene 18.03.2010 Nasjonalt leseår og bibliotekene Leikny Haga Indergaard ABM-utvikling Bakgrunn for satsingen St. meld 35 (2207-2008) Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk St,meld 23 (2008-2009)

Detaljer

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007.

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007. PIRLS 2006 Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Oslo, 10 desember 2007 Lesing i PIRLS PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at det er to grunner

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,

Detaljer

Meldingen sett med forskerblikk

Meldingen sett med forskerblikk «Fra utenforskap til ny sjanse» Meldingen sett med forskerblikk med bakgrunn i de norske resultatene fra IALS, ALL og PIAAC Egil Gabrielsen Lesesenteret, UiS 1 Innhold De siste årenes målinger av basisferdigheter

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science

Detaljer

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl 27.03.14 Innhold Kort innføring i statistikk Forskjeller og likheter mellom barnehager og skoler - Kristiansand

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Nea. 13. Mars Tore Skandsen, IMTEC

Nea. 13. Mars Tore Skandsen, IMTEC Nea 13. Mars 2012 Tema for dagen Hvor er norsk skole i de neste 10 årene? Eleven OECD Hvilke systemer lykkes Krav fra omgivelsene Arbeidstidsavtalen Skolen framover Eleven Ungdommen nå for tiden foretrekker

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for skolene Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Spørreskjema for skolene

Detaljer

Analysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver.

Analysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver. Nasjonale prøver 2013 - fagmiljøenes analyse av prøvene Dette er et sammendrag av analyserapportene etter gjennomføring av nasjonale prøver 2013. Analysene er gjort av fagmiljøene som har laget prøvene,

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Kongsvinger Plan dag 2 Vi skal blant annet se på Sammenhengen mellom lesing og skriving for å forstå

Detaljer

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Akademikernes inntektspolitiske konferanse Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Kongsvinger Plan 08.30-14.00 Vi skal blant annet se på Sammenhengen mellom lesing og skriving for å

Detaljer

Nummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no

Nummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400 www.aschehoug.no Hvorfor styrker man algebra i skolen? Det klages over at begynnerstudenter ved ulike høgskoler/universiteter har

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor?

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor? Guri A. Nortvedt, ILS/UiO Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor? 28. oktober 2014 Forforståelse Hva forstår du med «regning»? Tallregning Brøk Prosent Praktiske oppgaver

Detaljer

Kartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdighet

Kartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdighet Kartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdighet Margunn Mossige LYF Spørsmål Hva må du kunne for å bruke kartleggingsprøvene som grunnlag for tiltak for dine elever? Hva tester kartleggingsprøvene?

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Motivasjon Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) Oktober 2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget.. med ny kurs for ungdomstrinnet Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Kreiners kritikk av PISA - en sammenfatning av kritikken og svarene på den

Kreiners kritikk av PISA - en sammenfatning av kritikken og svarene på den November 2013 Kreiners kritikk av PISA - en sammenfatning av kritikken og svarene på den Kreiner og Christensen har i artikkelen "Analyses of model fit and robustness: A new look at the PISA scaling model

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Bjørnar Alseth. Hvorfor vurdere Hvordan vurdere. Multi Smart Vurdering. Lærere overøses av forventninger, tips, krav

Bjørnar Alseth. Hvorfor vurdere Hvordan vurdere. Multi Smart Vurdering. Lærere overøses av forventninger, tips, krav Hvorfor vurdere Hvordan vurdere Styrker og svakheter ved ulike vurderingsformer Multi Smart Vurdering Bjørnar Alseth Lærere overøses av forventninger, tips, krav Opplæringsloven 3-13 Halvårsvurdering i

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Kan elevene mindre enn før? Naturfagkompetanse i Norden i perioden 1995 2003

Kan elevene mindre enn før? Naturfagkompetanse i Norden i perioden 1995 2003 Marit Kjærnsli (f. 1955) er cand.scient. med hovedfag i realfagdidaktikk fra Universitetet i Oslo. Hun er norsk prosjektleder for PISA 2003 og PISA 2006. Siden 1990 har hun vært ansatt ved Institutt for

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING Svein H. Torkildsen Ny GIV 2012-13 Dette har vi fokus på God regning effektiv undervisning 10. trinn underyterne Elevers tenking Grunnleggende

Detaljer

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv

Detaljer

Hva er elevene opptatt av?

Hva er elevene opptatt av? Hva er elevene opptatt av? Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

1 HVA I ALL VERDEN HAR

1 HVA I ALL VERDEN HAR 1 HVA I ALL VERDEN HAR SKJEDD I REALFAGENE? I dette første kapitlet vil vi gå rett på sak og gi noen data om elevprestasjoner fra TIMSS-undersøkelsen i 2003. Vi vil vise hvordan norske elever presterer

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Plan 1. GSI Et eget system, brukt i mange andre sammenhenger 2. Den nye rapportbyggeren Skoleporten Funksjonalitet og oppgaver 3. Statistikkportalen status nå og veien videre Kobling

Detaljer

FAGSKÅRE. 10.1 Økonomisk, kulturell og sosial kapital

FAGSKÅRE. 10.1 Økonomisk, kulturell og sosial kapital 10 HJEMMEBAKGRUNN OG FAGSKÅRE Dette kapitlet tar for seg sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og deres faglige prestasjoner i matematikk og naturfag. Vi stiller også spørsmålet: Har betydningen

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i 5-årig lærerutdanning: Grunnleggende ferdigheter for hvem? GFU-personalmøte Jannike Hegdal Nilssen

Grunnleggende ferdigheter i 5-årig lærerutdanning: Grunnleggende ferdigheter for hvem? GFU-personalmøte Jannike Hegdal Nilssen Grunnleggende ferdigheter i 5-årig lærerutdanning: Grunnleggende ferdigheter for hvem? GFU-personalmøte - Jannike Hegdal Nilssen Hva er grunnleggende ferdigheter i lærerutdanningen (og hva skal det bli?)?

Detaljer

Leseferdigheten til minoritetsspråklige elever

Leseferdigheten til minoritetsspråklige elever Leseferdigheten til minoritetsspråklige elever Egil Gabrielsen Innledning I alle de 48 landene som har deltatt i PIRLS 2011, er gjennomsnittsskåren på leseskalaen for elever med minoritetsspråklig bakgrunn

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Mona Røsseland Doktorstipendiat Universitetet i Agder Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode

Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene. Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode Nasjonale retningslinjer for karaktersetting i matematikk i GLUutdanningene Andreas Christiansen Ole Enge Beate Lode Retningslinjer for karaktersetting Vi prøver å finne svar på to utfordringer: - Hva

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag:

Detaljer

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret Undervisning ved Universitetet i Stavanger Lærerutdanning Master- og doktorgradsprogrammer Videreutdanning

Detaljer

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ENDRINGER I NASJONALE PRØVER Ny skala og måling av utvikling over tid Birgitte Arctander Stub Vurdering 2 ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen Elevers

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Introduction to the Practice of Statistics

Introduction to the Practice of Statistics David S. Moore George P. McCabe Introduction to the Practice of Statistics Fifth Edition Chapter 3: Producing Data Copyright 2005 by W. H. Freeman and Company Produsere data Kap 1: Utforske gitte data

Detaljer