Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011"

Transkript

1 Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011

2 Stor norsk studie: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, (Amotsbakken og Skjelbred, 2010) Mykje godt arbeid i å henta fram bakgrunnskunnskapar. Lite arbeid med tekstane, elevane er åleine med tekstane. Elevarbeid er knym Nl å svara på spørsmål. UtnyMar i lita grad den hjelpa som boka gir. OppfaMar leseopplæring som noko som høyrer norskfaget Nl.

3 Leseopplæring i alle fag er ikkje Å be elevane lesa Å gi leselekse Å snlla spørsmål Nl leseleksa Leseopplæring er langt meir grunnleggjande enn det.

4 Struktur: Lesing er å skapa engasjement og ambisjonar for lesing og tekst Lesing er å utvikla språklege dugleikar Lesing er å kunna koda om Lesing er å lesa med forståing Lesing er å kunna bruka det ein har lese, literacy

5 Lesing er å skapa engasjement og ambisjonar for lesing og tekst Kultur for lesing av fagtekstar Læraren sim engasjement skaper monvasjon Nokre eksempel: Forespeila kva som skal lærast- målrevng MoNvasjon (Gutherie, 2003, 2004) Førforståing skaper forventningar: Før- under- emer Gjenfortelja RekvisiM Drama Illustrasjonar/bilete

6 Lesing er å utvikla språklege dugleikar Utvikling av ordforråd- stor betydning for leseforståing (Pressley, 2006) Ikkje nok med kvardagsspråk- fagspråk! Arbeid med ord er arbeid med fag! Nokre eksempel: Ordbank Læresamtalar Setja strek under ord ein ikkje forstår Fagspesifikke ord: Resirkulerast, råstoff, miljøvenleg Emnenøytrale ord Løysingar, materiale, gevinst Arbeid med ord (Fagbok i bruk)

7 Lesing er å kunna koda om Å koda om Frå bokstav/teikn Nl lyd Frå ord Nl lydbilete Høgfrekvente ord Heile tekstar Figurar/tabellar/symbol Nokre eksempel: Gi hjelp Nl å avkoda vanskelege og nye fagord Setja strek under ord som er vanskelege å lesa

8 Stavingar Re- sir- ku- le- re Re- sir- ku- ler- ast Re- sir- ku- ler- t Morfem Miljø- vennlege Resirkuler- ast U- reining Ord som kan vera vanskelege å lesa: ureining, avfall, unnskyldning, inga

9 Lesing er å lesa med forståing Lesa mellom linjene og reflektera over tekst Testar leseforståing, må undervisa i leseforståing Eks. måltest Nokre eksempel: Arbeid med lesestrategiar Eksempelvis: oppsummera det leste, finna samanhengar, snlla spørsmål Nl seg sjølv (Roe, 2008:84) Tekstsamtalar: A. Ustrukturerte: læresamtalar B. Stukturerte: Rollekort Starter Leseprogram

10 Rollekort- de ulike rollene: Opplyseren Skal beskrive et avsnim i teksten som skaper bilder i leserens hode Kobleren - Skal koble den nye teksten opp mot noe han kjenner fra før Avsni0sguiden Skal finne et avsnim i teksten som han ønsker å framheve Ordkunstneren Skal finne ord som han mener må framheves, det kan være nye ord, vanskelige ord osv. Regissøren Skal hjelpe gruppa med å komme i gang, og å gjennomføre samtalen. Han har også ansvar for å oppsummere samtalen.

11

12 Starters - både Nl munnlege samtalar og Nl loggskriving Eg trur deme handlar om Eg har lest at Ordet trur eg betyr Eg trur hovedideen er Når eg las minna deme meg om Det var merkeleg at DeMe avsnimet handlar om Eg vart forundra meg over fordi Eg likte godt at fordi Eg skjøna ikkje kvifor/korleis

13 Felles for lesemodellar: Resiprok (1989), Mclaughlin og Allen (2002), Duke og Pearson (2002), Gutehrie (2003) Helgevold (2006) Læraren er aknv, instruerer og modellerer Set læringsmål Demonstrerer ulike strategiar ved å visa korleis det kan gjerast, tenkjer høgt, les høgt Elevane prøver ut Prøver ut strategiane, gjerne i grupper (lesesirkel) Les teksten høgt Elevane set ord på eiga læring Refleksjonsogg

14 Lesing er å kunna bruka det ein har lese på ein fagrelevant måte, literacy Reading literacy is understanding, using, reflec9on on and engaging with wri;en texts, in order to achieve one`s goals, to develop one`s knowledge and poten9al, and to par9cipate in society (OECD 2007:10) Nokre eksempel: Kommunisera kunnskapane med nokon: Diskusjonar Høg kvalitet på klasseromssamtalane (Allington og Johnstone, 2002) Skriva tekstar- transformasjon av kunnskap

15

16 Leselærar på to plan: A. Kva skal studentane mine kunna om lesing? B. Korleis er eg ein leselærar for mine studentar? monvasjon faglege ord og omgrep koding forståing bruk På forelesningen la jeg merke 9l at det ble brukt en masse fremmede fagu;rykk som: Semeo%ske ressurser, inferenser, mul%modalitet, redundans, nominaslisering og kausualitet. Jeg synes at fagli;eratur er full av fagu;rykk som jeg ikke har helt under huden, er tung og kjedelig å lese og forståelsen for det jeg leser blir borte.

17 Målet vårt må være å gjøre elevene %l bedre lesere av fagtekster slik at de si;er igjen med kunnskaper e;er at de har lest en tekst. (Student, 2010)

18 LiMeratur: Aamotsbakken, B. og Skjelbred, D. (red.) (2010): Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Novus Forlag. Allington, R.L. og Johnstone, P. H. (2002): Reading to learn: Lessons from exemplary fourth- grade classrooms. Guilford Press Gutherie, J. T. (2003): Concept- Oriented Reading InstrucNon. PracNces for Teaching Reading for understanding. I A. P: Sweet & C. E Snow (red.), Rethinking reading instruc9on (s ). Guildford Press Gutherie, J. T. (2004): DifferenNaNng InstrucNon for struggeling readers within the CORI classroom. I J: T: Guterie, A. Wigfield& K: C: Perencevich (red.) Mo9va9ng reading Comprehension: Concept_Oriented Reading Instruc9on (S ). Lawrence Earlbaum Associates Helgevold, L og Engen L. ( 2006): Fagbok i bruk. Lesesenteret. Håland, A. Helgevold, L. Hoel, T. ( 2008): Lesing er Lesesenteret. Løvland, A. (2010): På jakt e;er svar og forståing. Samanse;e tekstar i skulen. Fagbokforlaget. Pressley, M. (2006): Reading instruc9on that works: The case for balanced teaching. The Guilford Press