7 Metakognisjon At vide
|
|
- Alexandra Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 68 7 Metakognisjon At vide hvad man ikke ved er og en slags allvidenhet Metakognitive lesere kan kontrollere, regulere og justere egen forståelse og egen læringsprosess; De målretter lesingen sin og vet hvordan de kan lese og arbeide for å nå målene sine. De aktiverer bakgrunnskunnskaper, foregriper (predikerer) innholdet i en tekst, men de kan også justere hypotesene sine under og etter lesing. De har trygge kodingsferdigheter. De vet når de forstår innholdet i en tekst, når de ikke forstår, og hva de kan gjøre når forståelsen brister. De kan strukturere informasjon, stille spørsmål, gjengi, gjenkalle og reflektere over ordenes mening og tekstens innhold. Slik rommer begrepet metakognisjon alle områder i leselosdraftet. Alt vi tidligere har skrevet om hvordan vi kan støtte og følge utviklingen på de andre områdene, vil derfor bidra til å styrke utvikingen av metakognitive ferdigheter. Det forutsetter imidlertid at elevene også inviteres til metakognitive konferanser om hvorfor akkurat disse aktivitetene er nyttige og viktige for lesing og læring. Metakognitive konferanser i lesing er refleksjonssamtaler med et metaperspektiv på egen leseforståelse, læring og innsats. Slike refleksjoner kan knyttes til målretting, førlesing, koding, ordforråd og forståelse. Eksempelvis kan lærer og elever i felleskap ha bestemt at det skal arbeides selvstendig med en digital tekst og en bestemt omformingsstrategi for å nå et konkret læringsmål i naturfag. Så viser det seg at teksten inneholder så mange fagspesifikke ord og utrykk at den blir vanskelig å lese. Det viser seg også at den digitale strukturen gjør det problematisk å benytte den lineære lesemåte som elevene er mest vant til. Da er det nødvendig å endre, enten teksttype, lesemåte eller undervisningsform. Gjennom en metakognitiv konferanse kom Piet Hein lærer og elever fram til at den beste strategien for faglig måloppnåelse ville være at læreren denne gangen presenter fagstoffet muntlig på en inspirerende og engasjerende måte og at elevene arbeidet systematisk med kodingsstrategier og forståelse av de fagspesifikke ordene. Læreplanens krav om å kunne utforske, beskrive, analysere, vurdere og reflektere blir spesielt framtredende i Kunnskapsmålene på 7. og 10. trinn. Her illustrert med et par eksempler fra to av fagene: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker (naturfag 7. trinn) vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi (naturfag 10. trinn) beskrive roller i egen hverdag (samfunnsfag 7. trinn) analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg (samfunnsfag 10. trinn)
2 LESELOS 69 Å nå slike læringsmål forutsetter helt klart metakognitiv innsikt. Den utvikles gjennom individuelle og sosiale prosesser og vil for de aller fleste ta flere år. Nettopp derfor er det viktig å starte tidlig. Kanskje er det også naturlig å tenke at en ikke trenger stresse med dette området på leselosdraftet hos de uerfarne/svake leserne. Men undersøkelser blant elever på 5. trinn 118, viser at spiren til metakognitiv innsikt finnes hos elever på alle ferdighetsnivåer (inndelt etter nivåer fra nasjonale prøver). Helt fra første skoledag kan en venne elevene til metakognitive refleksjoner rundt tekst og illustrasjoner: I teksten står det mor ler hvorfor tror du mor ler? Hvordan kan du finne ut noe om det? Kanskje er det lurt å se på bildene? Hva får din mamma til å le? Etter hvert som tekstmengden øker, blir mer innholdsmettet og byr på større språklig motstand, må selvfølgelig de metakognitive læresamtalene bli mer fokusert på faglige læringsmål, kunnskap, eget arbeid med tekst og sammenhengen mellom det elevene gjør og det de har lært. andre områdene. Elever som justerer lesemåter (jf målområdet) viser metakognitiv innsikt. Det samme gjør elever som vurderer egne antakelser fra førlesingsfasen (jf førlesingsområdet). Elever som leser i samsvar med særtrekk ved ulike tekster (jf kodingsområdet) kan vurdere både forhold ved tekst og egen lesing Slik kan vi ta for oss område for område, komponent for komponent og vise eksempler på hvordan en innenfor hvert område/hver komponent må støtte utviklingen også av metakognitive ferdigheter. Når vi likevel har valgt å omtale metakognisjon som et eget område, er det å betrakte som en påminnelse om at dette området faktisk er av avgjørende betydning. Det må ikke drukne i alt det andre en arbeider med. Med dette kapitlet ønsker vi å understreke at også dette området skal støttes og observeres av hver enkelt (fag)lærer og vurderes av lærergruppen i fellesskap, men understreker at dette må gjøres i forlengelsen av arbeidet med de fem andre områdene. På alle årstrinn vil undervisningsformen være bestemmende for elevenes metakognitive utvikling. Hvis læreren hele tiden er den styrende, den som initierer og evaluerer, vil mange fratas muligheter til å reflektere over og respondere på tekstlige utfordringer. Legges det opp til varierte situasjoner med veksling mellom den lærerstyrte undervisningen og tekstarbeid i større og mindre grupper, får flere elever muligheter til å si fra både når de ikke forstår, hva de ikke forstår og om de når læringsmålene. Slik får en et bedre utgangspunkt for å støtte elevene i deres videre utvikling Metakognisjon Kontrollerer egen leseforståelse Reflekterer over anvendte lesestrategier Kontrollerer egen forståelse En liten sjuåring strevde seg gjennom en tekst som tydelig var noe krevende i forhold til kodingsferdighetene hans. Etter lesingen spurte læreren: Kan du fortelle meg hva teksten handler om? Leseren virket noe usikker og elevene på pulten ved siden av kom ham kjapt til unnsetning: Du må ikke spørre han om det. Det var jo han som leste. Leselosdraftet har to komponenter for metakognisjon, Kontrollere egen leseforståelse og Reflektere over anvendte lesestrategier. Egentlig er det feil å skille ut disse som egne komponenter. Både området og komponentene må selvfølgelig både støttes og observeres parallelt med de Hverdagsfortelling fra småskoletrinnet 118 Grastveit, 2009
3 70 Metakognisjon Det første steget mot å bli en metakognitiv leser, er å kontrollere egen leseforståelse. Som illustrert i hverdagsfortellingen kan dette være problematisk for uerfarne lesere. Mange av dem strever så mye med kodingsdelen av leseprosessen at de glemmer at teksten skal gi språklig mening. Slik kan det lett etableres en oppfatning av at lesing er et mekanisk omkodingsarbeid. Helt fra første skoledag må elevene etter vår oppfatning presenteres for et mantra: Du leser for å forstå. Du må ikke finne deg i å lese noe som ikke er meningsbærende for deg.. Fra første trinn, gjennom hele skoleløpet og i et lesende voksenliv må lesere venne seg til å stille metakognitive spørsmål til seg selv; Hva har jeg lest? Hva har jeg lært? Hva betyr? Utvikling av ferdigheter: Kontrollerer egen forståelse Lesing er en målrettet handlingsprosess som fordrer egenaktivitet og refleksjon både før, under og etter lesing. Før de begynner å lese må elevene velge lesemåte og lesestrategier ut fra egne eller lærerens/lærebokas læringsmål og reflektere over valgene: Hvorfor skal jeg lese denne teksten? Hvordan skal jeg lese den? Hvordan skal jeg arbeide for å nå læringsmålene? Når elevene leser må de venne seg til å skille ut det de forstår, det de nesten forstår og det de ikke får med seg i det hele tatt. De må stoppe opp på steder som føles naturlig, for å tenke og reflektere over det de har lest. Slike stoppunkter kan være ord og utrykk de ikke forstår, setninger som synes uklare, meninger/synspunkter de undrer seg over og/eller som engasjerer/provoserer og må selvfølgelig tilpasses årstrinn og teksttype: Stopp opp og tenk på det du leser, hva handler dette om? finn ut hva du forstår og hva du ikke forstår. tenk på hva dette minner deg om. lag spørsmål i hodet ditt. 119 tenk på hva du tror skjer videre. Metakognitiv innsikt utvikles også når elevene får anledning til å notere underveis når de leser, enten i loggform eller i ulike skjema, for å strukturere og bearbeide informasjon. På samme måte som gjennom samtalene, vil tankene klares og forståelsen utvides mens de skriver. Det er viktig å skille mellom slike uformelle loggnotater og skriveoppgaver en gjerne gir for å kontrollere kunnskap. Det vesentligste med metakognitiv loggskriving er læringsprosessen, ikke skriveproduktet. Uklart tenkt er uklart sagt heter det. De fleste av oss har vel erfart at det er vanskelig både å skrive og snakke om ting en ikke forstår. Derfor vil alltid refleksjonslogger eller samtaler elevene imellom være nyttige. Elevene utfordrer egen forståelse og får umiddelbar respons på egne tanker. Dermed kan forståelsen umiddelbart både utvides og justeres. Observasjon: Kontrollerer egen leseforståelse Tankeprosesser er som tidligere nevnt vanskelige å observere. Det som imidlertid kan observeres, er det elevene gjør for å kontrollere seg selv. Engasjerer elevene seg selvstendig i muntlig dialoger og/eller i skriving av refleksjonslogger før, under og etter en tekst, synes det rett å markere dette i rubrikken mestrer selvstendig. Hvis en registrerer at elevene trenger innspill fra medelever for å formulere tanker om egen forståelse muntlig eller skriftlig, krysses det av i kolonnen avhengig av støtte fra andre. Ser en elever som bare er i stand til å kontrollere leseforståelsen gjennom tydelig veiledning i undervisningen, hukes det av i rubrikken mestrer med modellering. Det indikerer at disse elevene er noe mindre selvstendige og har mer utrygg leseatferd enn dem som velger å søke støtte hos medelever. Hvis eleven ikke klarer å formulere noen tanker om innholdet i en tekst, verken muntlig eller skriftlig, selv ikke hvis læreren stiller 119 Punkter fra plakaten Lesehjelperen, en del av materiellet Bok og språk i bruk i SFO. (Helgevold, 2010)
4 LESELOS 71 støttespørsmål som: Hva tror du? Hva mener du? Hva tror du kan ha skjedd med? Husker du at vi snakket om? er det ikke grunnlag for å sette kryss i noen av de tre rubrikkene. Det er et signal om at denne eleven vil være avhengig av tett oppfølging for å igangsette metakognitive refleksjoner rundt egen lesing. læreren eller andre voksne. De får svaret og er for så vidt ute av knipa, men er fortsatt ikke i stand til å løse utfordringen neste gang forståelsen brister. Utfordringen for slike elever er å få dem til å reflektere over hvorfor de ikke har forstått en tekst, og gjøre dem bevisste på andre strategivalg gjennom hele leseprosessen. Læreren bør være aktivt lyttende og observerende mens elevene leser, snakker sammen og skriver. Oppgaven er å fange opp responsene deres. Disse gir viktige innspill til undervisningen. Er det flere elever som signaliserer mangel på forståelse ved det samme tekstavsnittet, kan det være et signal om at store deler av elevgruppen trenger mer støtte for å komme inn i og gjennom den delen av teksten. Uklarheter elevgruppen har merket seg, bør danne grunnlag for drøftinger etter lesing. Det samme kan punkter som tydelig har engasjert mange. Utvikle ferdighet: Reflekterer over anvendte lesestrategier For å utvikle den ferdigheten som løftes fram i skjemaets siste rubrikk må en ta i bruk alt som er omtalt i denne veilederen og lære elevene å reflektere over innsats og utbytte. Metakognitive samtaler er nødvendige hvis en ønsker at elevene skal utvikle gode leseferdigheter og best mulig læring: Hva har jeg lært? Har jeg lært det jeg skal? Hvordan har jeg arbeidet? Ville jeg kunne lært mer ved å arbeide på en annen måte? Spørsmålene kan presenteres i et flytdiagram som kan henges på veggen i klasserommet: Reflekterer over anvendte lesestrategier For å være gode lesere er det ikke nok å kunne kontrollere om en har forstått eller ikke. Det er bare første skrittet på vei til å bli en metakognitiv leser. Det neste steget er minst like viktig, nemlig å stille seg selv spørsmål som: Hva er det lurt at jeg gjør for å forstå? Hvilke strategier skal jeg velge for å forstå, for å nå læringsmålene osv? Dersom jeg ikke forstår; hva kan jeg gjøre annerledes for å forstå? Selv om de makter å reflektere over egen forståelse, vil uerfarne eller ubevisste lesere gjerne komme til kort her fordi de mangler hensiktsmessige reparasjonsstrategier. Ofte vil deres eneste valg være å lese teksten gang etter gang, med stadig minkende glød. En annen strategi er gjerne å spørre Jeg har lest teksten, men jeg forstår den ikke da kan jeg Sjekke målet hva var det egentlig jeg skulle se etter? Orientere meg i teksten en gang til; kan bilder, avsnittsoverskrifter, margtekster og lignende gi meg noen nye hint om hva teksten handler om Bla litt tilbake i læreboka, sjekke noe av det vi jobbet med sist uke, kanskje denne teksten blir enklere å forstå dersom jeg tenker litt mer på hva jeg kan fra før Sjekke betydningen av ukjente ord i teksten spørre medelever eller lærer. Kanskje blir teksten umulig å forstå fordi jeg har misforstått ett eller flere ord i teksten? Kan jeg ha lest ett eller flere ord feil, jeg prøver igjen kanskje dette er et ord jeg bør dele i stavelser eller kan oppbygningen av ordet hjelpe meg å forstå det bedre? Kanskje er det lurt å systematisere informasjon; både det jeg kan fra før og nye opplysninger. Lager jeg et tankekart, blir det muligens enklere å få oversikt? Det kan være lurt å snakke med en annen om det jeg har lest da kan vi utfylle hverandres kunnskaper.
5 72 Metakognisjon Observasjon: Reflekterer over anvendte lesestrategier Mennesker har mulighet for gleder uden tall, den viktigste av alle er at kunde når man skald, skriver Piet Hein. Med det minner han om at det området vi nå omtaler, kanskje lettest og best lar seg observere ved å se etter om elevene viser glød, engasjement og positiv holdning til det faglige arbeidet med ulike tekster. I norsk skole og i norsk samfunnsliv både skal og må elevene arbeide med tekst. Da er det viktig å sørge for at de kan det. Elever som har et stort repertoar av strategier på de ulike områdene i leselosdraftet, vil trygt og sikkert kunne korrigere seg selv og sin egen lesing underveis i leseprosessen. Er dette typisk vil en kunne hake av i kolonnen mestrer selvstendig. Elever som rekker opp hånden og/eller spør medelever viser at de er på vei mot metakognitiv innsikt. De har sjekket seg selv. De har kontrollert, men de er ikke helt i stand til å reflektere over egne strategiske valg. De velger en spørrestrategi. Det er ofte fornuftig. Litt avhengig av spørsmålene de stiller, hvem de spør og hvor mange hint de trenger for å bli satt på sporet, kan en velge å krysse av på mestrer med støtte eller mestrer med modellering. Lærergruppen må da vurdere spørsmål som; De metakognitive konferansene som følger, er hverdagsfortellinger samtaler mellom elever og lærere observert i vanlig undervisning. De viser hvordan refleksjon over egen læring eller lesing er knyttet til hvert sitt område i leselosdraftet. De gir også noen eksempler på spørsmål som kan stilles for å få mer utdypende informasjon om elevenes metakognitive innsikt på ulike områder. Kommer eleven i gang med selvstendig arbeid etter å ha fått svar på spørsmålet sitt? Mestrer eleven å reflektere over anvendte lesestrategier når hun/han får noen hint om hva det innebærer? Kommer eleven i gang med selvstendig arbeid etter litt modellering? Må eleven kontinuerlig følges opp? Hva er elevens læringsutbytte? Elever som ikke har velfungerende reparasjonsstrategier vil fort gi opp. Det er relativt lett å observere. Er dette et karakteristisk trekk ved elevenes lesing, er det naturlig å gi dem små hint om hensiktsmessige arbeids og tenkemåter og vurdere om noen av områdene i leselosdraftet med tilhørende strategier bør repeteres.
6 LESELOS 73 Metakognitive konferanser knyttet til målrettingsområdet Læreren ber elevene i lesegruppen svare på spørsmålet: Hvorfor skal dere lese denne teksten? Gjennom svarene synliggjør elevene om de er i stand til å reflektere rundt egne lesemål. Svar som Fordi jeg skal lære om, og Jeg trenger å lese dette fordi viser at elevene vet hvorfor de leser. Svar som Jeg vet ikke eller Jeg er ikke sikker, trenger oppfølgingsspørsmål, som for eksempel: Tror du det kan være fordi dere skal lære om? Elevene som i første omgang svarte Vet ikke, men som kommer på sporet etter mulige formål etter oppfølgingsspørsmål fra lærer/medelev synliggjør at de mestrer denne komponenten med støtte. Elever som etter oppfølgingsspørsmål fortsatt svarer Vet ikke, viser at de ennå ikke har utviklet ferdigheter på dette området. Kanskje trenger de mer modellering og tettere veiledning enn antatt? Samtalen kan gjerne utvides med flere spørsmål der eleven må reflektere enda mer rundt læringsmål: Hvorfor er det lurt å ha læringsmål? Da vet jeg hva jeg skal konsentrere meg om å lære når jeg leser Jeg klarer bedre å sorter innholdet i teksten Vet ikke Hva kan læringsmål hjelpe deg med når du leser? De hjelper meg til å se hva jeg skal lære Vet ikke Hva synes du om disse læringsmålene? Jeg synes det er mange andre opplysninger i teksten som er viktigere De viser det som er viktig å lære Vet ikke. Svarene viser at elevene har ulike metakognitive ferdigheter. Viser eleven trygge og selvstendige ferdigheter kan en huke av i rubrikken mestrer selvstendig. For elever som trenger ulike oppfølgingsspørsmål skal det hukes av i rubrikken mestrer sammen med andre. Elever som uansett hvor mange hint de får, svarer Vet ikke innehar ikke metakognitive ferdigheter. Da bør en la feltet stå umarkert. et
7 74 Metakognisjon Metakognitive konferanser knyttet til førforståelsesområde Hvorfor skal du alltid orientere deg i teksten før du leser? Fordi da vet jeg hva stykket kommer til å handle om og da blir jeg minnet på hva jeg kan om dette fra før. Hva gjør du når du orienterer deg i teksten? Jeg ser på bildene Hvorfor gjør du det på den måten? For det (Oppfølgingsspørsmål) Finnes det andre måter å finne ut hva teksten handler om? Ja, jeg kan se på overskriftene Hvordan hjelper bildene og overskriftene deg når du skal kalle fram bakgrunnskunnskaper? Jeg husker det vi hadde om dette.. Jeg får bilder i hodet og da tenker jeg på Denne metakognitive konferansen viser at eleven er på god vei. Han har noe innsikt om betydningen av å utnytte egen førforståelse, men trenger innspill fra læreren for å gi utdypende svar. Hva skal dette registreres som? Så lenge eleven må ha noen ledende spørsmål underveis i samtalen er det naturlig å huke av i rubrikken mestrer med støtte. Metakognitive konferanser knyttet til kodingsområdet Samtale nr 1: Teksten handler om fugler og eleven leser at fuglemor /rugger/ på eggene sine. Læreren sier: Se på ordet ruge en gang til tenk på hva teksten handler om. Eleven svarer: Å ja, det er jo bare en g i det ordet da skal det være /ruge/ ikke /rugge/ det må jo være rett fordi teksten handler om fugler som sitter på eggene sine. Her viser eleven tydelig at hun kan korrigere sin egen ordlesing, i alle fall når hun blir gjort oppmerksom på feilen sin. Denne teksten ble brukt i samfunnsfag og nå kan samfunnsfaglæreren krysse av i to rubrikker i leselosdraftet. Jenta kan både avkode på morfemnivå og kontrollere seg selv, men bare når hun får litt støtte.
8 LESELOS 75 Samtale nr 2: Hvordan dele ordet sommergjester? Jeg vil dele slik at hver stavelse får en vokal., Hvis to eller flere konsonanter kommer etter hverandre deler jeg et sted midt mellom: slik som merg jes ter Oppfølgingsspørsmål: Når du deler slik, synes jeg det er vanskelig å forstå ordet. Kan du gjøre det på en annen måte? Jeg kan dele det i ord og orddeler: sommergjest er. Da får hver del mening. Denne eleven viser at han har trygge og selvstendige kodingsferdigheter på morfemnivå. Det skal selvfølgelig hakes av i den aktuelle rubrikken i kodingsområdet. Samtalen viser også at eleven har evne til å reflektere over eget arbeid i alle fall med litt støtte. Det siste gjør det naturlig å hake av i rubrikken mestrer med støtte i kolonnen reflekterer over egne strategier. Metakognitive konferanser knyttet til ordforrådsområdet Samtale nr 1: Teksten handler om månefaser og hva de betyr, først vil jeg dere skal si hva dere tenker på når dere hører ordet måne Jeg tenker på måneskinnsturer med kjærester (oppfølgingsspørsmål) Er det tanker du kan utnytte når du skal lese denne fagteksten? Det er kanskje ikke så lett. Kanskje er det lurere å tenke på det jeg kan om ulike månefaser før jeg begynner å lese og mens jeg leser? Samtalen i seg selv sier lite om hvilke rubrikker en bør krysse av i leselosdraftets ordforrådsområde, men gir kanskje grunn til å se litt nøyere på om denne eleven virkelig har hensiktsmessige strategier for arbeide med ord i tekst. Samtalen viser imidlertid at hun kontrollerer og justerer egen forståelse i alle fall når noen tipser henne om at det er lurt. Etter denne samtalen kan naturfaglæreren sette kryss i rubrikken mestrer med støtte for komponenten kontrollere egen forståelse
9 76 Metakognisjon Samtale nr 2: Spørsmål fra lærer før lesing: I denne teksten møter dere ordet. hva vil dere gjøre for å finne ut hva det betyr? Vi vil slå opp ordet i en ordbok og finne forklaringen der. Etter lesing: Vil dere velge samme strategi når dere skal lese videre? Forklaringene i ordboka var litt vanskelige. Neste gang vil vi heller bruke teksten i læreboka og spørre deg eller andre elever. Etterlesingssamtalen viser at elevene er på god vei til å kunne foreta selvstendige strategivalg for læring av nye ord. Det tilsier at en kan krysse av i rubrikken mestrer med støtte for denne elevgruppen. Hvorvidt hver elev er i stand til å foreta selvstendige vurderinger må vurderes ved å studere dem enkeltvis enten når de arbeider individuelt eller når de deltar i en gruppe. Metakognitive konferanser knyttet til forståelsesområde Spørsmål fra lærer før lesing: Hvordan vil du strukturere informasjonen i dette tekstavsnittet? Jeg vil lage et tankekart fordi Etter lesing: Hva var bra med den måten du valgte å jobbe på? Er det noe du vil gjøre annerledes neste gang? Det var bra fordi men neste gang vil vi lese hele avsnittet før vi lager armer på tankekartet Etterlesingssamtalen viser at eleven er på god vei til å kunne foreta selvstendige strategivalg. Også her tilsier dette at en kan krysse av i rubrikken mestrer selvstendig.
10 LESELOS 77 Samtalene gir eksempler på hvordan en i den daglige undervisningen kan legge forholdene til rette for at elevene kan reflektere over eget forståelsesarbeid. Samtidig viser det også at lærerne må være aktive observatører for å klare å skaffe seg et bilde av elevenes ferdigheter. Trenger læreren mer informasjon enn det eleven klarer å gi utrykk for i den aktuelle situasjonen, er det bare for læreren å ta del i samtalen. En trenger ikke konstruere en ny situasjon for å få relevant informasjon. Lærers evne til å observere metakognitive ferdigheter vil være avhengig av den enkeltes kunnskaper og erfaringer. Kunnskap gir innsikt og trygghet, og forteller både hva en bør se etter og hvordan elevenes ferdigheter vil komme til uttrykk gjennom deres eget arbeid. Erfaring får en ved å gå inn i ulike undervisningssituasjoner med leselosdraftet som sjekkliste (enten en nå har den som en lapp i baklommen eller som en mental huskeliste). I tillegg er det mye læring i refleksjonssamtaler, også i lærerteam.
11 78 Metakognisjon Referanser med direkte tilknytning til kapitlet om metakognisjon: Grastveit, S. A. V. (2009). Hvilken betydning har metakognisjon for leseforståelse og hvordan kommer den til uttrykk hos elever på 5. trinn? Masteroppgave, Universitetet i Stavanger Helgevold, L. (2010). Bok og språk i bruk på SFO. Stavanger: Lesesenteret
3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring
24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerHva kjennetegner den gode leser?
Hva kjennetegner den gode leser? Lærer/elev observerer lesing Liv Engen, Lesesenteret, UiS Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstaver på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen.
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,
DetaljerLeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande
LeseLOS i Halden kommune NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande Leseveileder Leseveileder ble ansatt mai 2010 Skolepolitisk plattform med satsningsområder Ansatt for å finne et felles verktøy for kartlegging
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerÅ bygge stillaser rundt lesing av fagtekster
Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Lise Helgevold 12.02.14 lesesenteret.no Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerLæringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
Detaljer5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt
43 5 Ordforråd Sjølve ordet er å likne ein anonym tenar som til vanleg leverar sitt bidrag til bodskapen utan sjølv å gå gjennom medvitets port Rommetveit, 1972, side 55 Ord både i tale og i skrift er
DetaljerKjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden!
Lær mer effektivt! Et felles løft for studieteknikk ved Ole Vig vgs. Hvordan skal du som faglærer forholde deg til plakaten? I alle klasserom på Ole Vig henger det en plakat som setter fokus på viktigheten
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerHaukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland
Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6
DetaljerIdeer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme
Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerGjennomføring av elevintervju
Gjennomføring av elevintervju Mulige innfallsvinkler En kartleggingstest i form av en skriftlig prøve til klassen kan bidra til å gi læreren nyttig informasjon. En slik prøve kan bidra til å: Få klarhet
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerSvar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil
DetaljerÅ styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet
Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i Elektro
Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen
DetaljerSKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)
SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i
DetaljerGrunnleggende ferdighet i lesing
Grunnleggende ferdighet i lesing 1 Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
Detaljer«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,
DetaljerFokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok
Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerPIKEN I SPEILET. Tom Egeland
PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerJeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.
1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerMotivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark
Motivasjon og mestring Mette Bunting Høgskolen i Telemark Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Livslyst Tankestrøm Gå sammen to og to En er A og en er B A skal fortelle B i ett minutt om hva som er viktig
DetaljerOm grunnleggende ferdigheter
Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerL Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole
L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerInteraktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design
Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerStrategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen
Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert
DetaljerLesing i engelsk på ungdomstrinnet
Lesing i engelsk på ungdomstrinnet 1. Les gjennom følgende påstander og velg ett svaralternativ: Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene mine er generelt godt motivert for å lese på engelsk. 30,0%
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerMatematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen
Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerPlan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole!
Plan for lese- og læringsstrategier på Sokndal skole! Lære å lære! At vide hvad man ikke veder og en slags allvidenhed! Piet Hein Sammen skaper vi kunnskap for livet! 1 Innhold: Læreplanen -06 s.3 Lese-
DetaljerKrødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerOm kartlegging og vurdering
Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerPraksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet
Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerMålretta lesing Selektiv lesing
Målretta lesing Selektiv lesing Margunn Mossige og Ingeborg Margrete Berge Margunn Mossige og Å lese for å skrive Et eksempel fra norskfaget Målretting: Å gi skriveoppgave i det en begynner med et tema
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerDrop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune
Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,
DetaljerDen ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer
Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt
DetaljerFor lærere på 1. til 7. trinn
Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole For lærere på 1. til 7. trinn Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. 1 Forord Elever
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerUtforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra
Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerPeriodeevaluering 2014
Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne
Detaljer